Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

linjeintegraler

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

7 oppgaver i OsloMet Matte 3000 om linjeintegraler

Oppgavene

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 2

Betrakt vektorfeltet F⃗(x,y)=(y,x2). {\vec{F}(x, y) = (y, x^2)}\text{.}

Oppgave 2a)

Regn ut linjeintegralet ∫CF⃗⋅dr⃗, {\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er parabelen med parametriseringen
r⃗(t)=(t,t2),0≤t≤1 \vec{r}(t) = (t, t^2), \quad 0 \le t \le 1
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=56‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \dfrac{5}{6}}}
Kurven er gitt med en parametrisering. Vi skriver derfor \( \vec{F} \) og \( d\vec{r} \) med \( t \) og integrerer fra \( {t = 0} \) til \( {t = 1}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Parabelen går fra \( (0, 0) \) ved \( {t = 0} \) til \( (1, 1) \) ved \( {t = 1}\text{:} \)
2. Skriv opp formelen Linjeintegralet av et vektorfelt langs en parametrisert kurve er: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}(\vec{r}(t)) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Det er formelen i videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
3. Sett inn parametriseringen Her er \( {x = \textcolor{blue}{t}} \) og \( {y = \textcolor{red}{t^2}}\text{.} \) Vi bytter ut \( x \) og \( y \) i \( \vec{F}\text{:} \) \[ \vec{F}(\vec{r}(t)) = \left( \textcolor{red}{t^2}, (\textcolor{blue}{t})^2 \right) = (t^2, t^2) \]
Vi deriverer parametriseringen komponent for komponent: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2t}) \]
4. Regn ut integralet Skalarproduktet ganger komponentene parvis og legger sammen: \[ (t^2, t^2) \cdot (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2t}) = t^2 + 2t^3 \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \int_0^1 (t^2 + 2t^3)\,dt \\ &= \left[ \dfrac{t^3}{3} + \dfrac{t^4}{2} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{3} + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{6} \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Regn ut linjeintegralet ∮CF⃗⋅dr⃗, {\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er sirkelen x2+y2=1 {x^2 + y^2 = 1} med positiv orientering.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=−π‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = -\pi}}
Kurven er lukket og går mot klokka. Vi bruker derfor Greens setning og regner ut et dobbeltintegral over disken innenfor sirkelen.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Positiv orientering betyr mot klokka, og \( C \) går rundt disken \( D\text{:} \)
2. Skriv opp Greens setning Greens setning forteller oss at når \( C \) går mot klokka rundt \( D\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} &\oint_C \textcolor{blue}{P}\,dx + \textcolor{red}{Q}\,dy \\ &= \iint_D \left( \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) dA \end{aligned} \]Hvis du er usikker på setningen, kan du se videoen Greens setning.
Her er \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^2} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{2x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\textcolor{red}{2x} - \textcolor{blue}{1})\,dA \]
3. Bytt til polarkoordinater Over en disk regner vi i polarkoordinater, som i videoen Eksempel oppgave 1, Greens setning: \[ x = r\cos\theta, \qquad dA = r\,dr\,d\theta \]
Disken har \( {0 \le r \le 1} \) og \( {0 \le \theta \le 2\pi}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} &\iint_D (2x - 1)\,dA \\ &= \int_0^{2\pi} \int_0^1 (2r\cos\theta - 1)\,r\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet Vi regner ut det innerste integralet først: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 (2r^2\cos\theta - r)\,dr \\ &= \left[ \dfrac{2r^3}{3}\cos\theta - \dfrac{r^2}{2} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{2}{3}\cos\theta - \dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Så det ytterste: \[ \begin{aligned} &\int_0^{2\pi} \left( \dfrac{2}{3}\cos\theta - \dfrac{1}{2} \right) d\theta \\ &= \left[ \dfrac{2}{3}\sin\theta - \dfrac{\theta}{2} \right]_0^{2\pi} \\ &= 0 - \pi = -\pi \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 2

Se på vektorfeltet
F⃗(x,y)=(2xy+y2,x2+2xy) \vec{F}(x, y) = (2xy + y^2, x^2 + 2xy)

Oppgave 2a)

Vis at dette vektorfeltet er konservativt, og bestem et potensial f(x,y). f(x, y)\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
F⃗ \vec{F} er konservativt, med potensialet:
f(x,y)=x2y+xy2‾‾ \underline{\underline{f(x, y) = x^2 y + xy^2}}
Et felt som er definert i hele planet, er konservativt når de to kryssderiverte er like. Potensialet finner vi ved å integrere hver komponent og sammenligne.
1. Vis at feltet er konservativt Et vektorfelt \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) som er definert i hele planet, er konservativt når curl er null, som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt. I planet forteller det oss at: \[ \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{2xy + y^2} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^2 + 2xy} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= 2x + 2y \\ \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= 2x + 2y \end{aligned} \]
De er like, og \( \vec{F} \) er definert i hele planet. Feltet er derfor konservativt.
2. Finn potensialet Et potensial er en funksjon \( f \) med \( {\nabla f = \vec{F}}\text{:} \) \[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = \textcolor{blue}{P}, \quad \dfrac{\partial f}{\partial y} = \textcolor{red}{Q} \]
Vi integrerer hver komponent med hensyn på sin egen variabel, som i videoen La c = 1 Finn et skalarfelt f slik at gradienten til f = F vektor. Konstanten kan da avhenge av den andre variabelen: \[ \begin{aligned} f &= \int (\textcolor{blue}{2xy + y^2})\,dx \\ &= x^2 y + xy^2 + \textcolor{darkorange}{g(y)} \\ f &= \int (\textcolor{red}{x^2 + 2xy})\,dy \\ &= x^2 y + xy^2 + \textcolor{magenta}{h(x)} \end{aligned} \]
Begge skal være \( f\text{,} \) og leddene \( {x^2 y + xy^2} \) står i begge. Det betyr at: \[ \textcolor{darkorange}{g(y)} = \textcolor{magenta}{h(x)} \]
Det går bare når begge er den samme konstanten. Vi velger \( 0 \) og får: \[ f(x, y) = x^2 y + xy^2 \]
Kontroll: Gradienten til \( f \) er \( {(2xy + y^2, x^2 + 2xy) = \vec{F}}\text{.} \)

Oppgave 2b)

Regn ut linjeintegralet
∫CF⃗⋅dr⃗ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
langs kurven parametrisert ved
r⃗(t)=(et2,cos⁡(2πt)),0≤t≤1 \vec{r}(t) = \left(e^{t^2}, \cos(2\pi t)\right), \quad 0 \le t \le 1
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=e2+e−2‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = e^2 + e - 2}}
Vi bruker potensialet \( f \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Feltet er konservativt, så linjeintegralet avhenger bare av start- og sluttpunktet. Vi slipper derfor å integrere langs kurven.
1. Finn endepunktene Vi setter inn \( {t = 0} \) og \( {t = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (e^0, \cos 0) = \textcolor{blue}{(1, 1)} \\ \vec{r}(1) &= (e^1, \cos 2\pi) = \textcolor{red}{(e, 1)} \end{aligned} \]
Kurven går fra \( \textcolor{blue}{(1, 1)} \) ned til \( {y = -1} \) og opp igjen til \( \textcolor{red}{(e, 1)}\text{:} \)
2. Bruk potensialet Som i videoen La c = 1 Regn ut linjeintegralet til Fdr langs kurven C forteller fundamentalteoremet for linjeintegraler oss at: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = f(\textcolor{red}{\vec{r}(1)}) - f(\textcolor{blue}{\vec{r}(0)}) \]
I a) fant vi: \[ f(x, y) = x^2 y + xy^2 \]
Plugger vi inn endepunktene, får vi: \[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= f(\textcolor{red}{e, 1}) - f(\textcolor{blue}{1, 1}) \\ &= (e^2 + e) - (1 + 1) \\ &= e^2 + e - 2 \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 4

Se på halvsirkelskiva
D={(x,y):x2+y2≤R2, y≥0} D = \{ (x, y) : x^2 + y^2 \le R^2,\ y \ge 0 \}
der R R er et positivt reelt tall.

Oppgave 4a)

Regn ut eksplisitt arealet av D D ved hjelp av dobbeltintegralet
∬DdA \iint_D dA
med polarkoordinatene (r,θ). (r, \theta)\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Arealet av D D er:
∬DdA=πR22‾‾ \underline{\underline{\iint_D dA = \dfrac{\pi R^2}{2}}}
Halvsirkelskiva er enkel å beskrive i polarkoordinater: både radien og vinkelen går mellom faste grenser.
1. Beskriv området i polarkoordinater Vi tegner \( D\text{:} \)
Et punkt i \( D \) har avstand \( \textcolor{blue}{r} \) til origo og vinkel \( \textcolor{red}{\theta} \) med \( {x\text{-aksen.}} \) Kravet \( {y \ge 0} \) gir den øvre halvdelen: \[ 0 \le \textcolor{blue}{r} \le \textcolor{blue}{R}, \quad 0 \le \textcolor{red}{\theta} \le \textcolor{red}{\pi} \]
2. Sett opp integralet Som i videoen Dobbelt integral blir arealelementet i polarkoordinater: \[ dA = r\,dr\,d\theta \]
Plugger vi inn grensene, får vi: \[ \iint_D dA = \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{\pi}} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{R}} r\,dr\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Vi regner ut det indre integralet først: \[ \int_0^R r\,dr = \left[ \dfrac{r^2}{2} \right]_0^R = \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}} \]
Så det ytre: \[ \int_0^{\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}}\,d\theta = \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}} \cdot \pi = \dfrac{\pi R^2}{2} \]
Kontroll: Det er halvparten av arealet \( \pi R^2 \) av hele sirkelskiva.

Oppgave 4b)

La C C være randen til D, D\text{,} med positiv orientering. Se på vektorfeltet
F⃗(x,y)=(ex−y3,x3+y3) \vec{F}(x, y) = (e^x - y^3, x^3 + y^3)
Regn ut linjeintegralet
∮CF⃗⋅dr⃗ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=3πR44‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \dfrac{3\pi R^4}{4}}}
\( C \) er en lukket kurve med positiv orientering. Vi bruker derfor Greens setning og regner ut et dobbeltintegral over \( D \) i stedet.
1. Tegn randen Randen \( C \) er halvsirkelbuen og linjestykket på \( {x\text{-aksen.}} \) Positiv orientering er mot klokka, med \( D \) på venstre side:
2. Bruk Greens setning Greens setning gjelder for en lukket kurve mot klokka, som i videoen Greens setning. For \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) forteller den oss at: \[ \begin{aligned} &\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ &= \iint_D \left( \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) dA \end{aligned} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{e^x - y^3} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{-3y^2} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^3 + y^3} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{3x^2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i parentesen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{red}{3x^2} - (\textcolor{blue}{-3y^2}) \\ &= 3(x^2 + y^2) \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D 3(x^2 + y^2)\,dA \]
3. Regn ut i polarkoordinater Med \( {x^2 + y^2} \) i integranden og en halvsirkelskive som område bytter vi til polarkoordinater, som i videoen Regn ut arbeidet utført av F ved hjelp av Greens Setning: \[ x^2 + y^2 = r^2, \quad dA = r\,dr\,d\theta \]
Halvsirkelskiva er \( {0 \le r \le R} \) og \( {0 \le \theta \le \pi}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_0^{\pi} \int_0^R 3r^2 \cdot r\,dr\,d\theta \]
Vi regner ut det indre integralet først: \[ \int_0^R 3r^3\,dr = \left[ \dfrac{3r^4}{4} \right]_0^R = \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}} \]
Så det ytre: \[ \int_0^{\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}}\,d\theta = \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}} \cdot \pi = \dfrac{3\pi R^4}{4} \]

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 3

Se på det todimensjonale vektorfeltet F⃗ \vec{F} gitt ved
F⃗(x,y)=(−y,x+y) \vec{F}(x, y) = (-y, x + y)

Oppgave 3a)

Regn ut linjeintegralet ∫CF⃗⋅dr⃗, {\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er det (orienterte) linjestykket fra punktet A=(1,0) {A = (1, 0)} til punktet B=(2,2). {B = (2, 2)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=4‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 4}}
Vi parametriserer linjestykket fra \( A \) til \( B \) og setter inn i formelen for linjeintegralet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først:
2. Parametriser linjestykket Vi starter i \( A \) og går langs vektoren fra \( A \) til \( B\text{:} \) \[ \overrightarrow{AB} = (2 - 1,\ 2 - 0) = (1,\ 2) \]
Det gir parametriseringen: \[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= A + t \cdot \overrightarrow{AB} \\ &= (1 + t,\ 2t), \quad 0 \le t \le 1 \end{aligned} \]Vi sjekker endepunktene som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025: \( {t = 0} \) gir \( A\text{,} \) og \( {t = 1} \) gir \( B\text{.} \)
3. Skriv opp formelen Linjeintegralet av et vektorfelt er: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}(\vec{r}(t)) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
Her er \( {x = 1 + t} \) og \( {y = 2t}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \vec{F}(\vec{r}(t)) &= (\textcolor{blue}{-2t},\ \textcolor{red}{1 + t + 2t}) \\ &= (\textcolor{blue}{-2t},\ \textcolor{red}{1 + 3t}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{2}) \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet Skalarproduktet får vi ved å gange koordinatene parvis og legge sammen: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{-2t}, \textcolor{red}{1 + 3t}) \cdot (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}) &= \textcolor{blue}{-2t} + \textcolor{red}{2 + 6t} \\ &= 2 + 4t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_0^1 (2 + 4t)\,dt \]
Potensregelen forteller oss at: \[ \int t^n\,dt = \dfrac{t^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Vi integrerer ledd for ledd: \[ \int_0^1 (2 + 4t)\,dt = \Big[2t + 2t^2\Big]_0^1 = 4 \]

Oppgave 3b)

Regn ut linjeintegralet ∮CF⃗⋅dr⃗, {\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er sirkelen x2+y2=4 {x^2 + y^2 = 4} med positiv orientering.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=8π‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 8\pi}}
Kurven er lukket og går mot klokka. Da kan vi bruke Greens setning og regne ut et dobbeltintegral over sirkelskiva i stedet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Positiv orientering betyr mot klokka, og \( D \) er sirkelskiva innenfor:
2. Skriv opp Greens setning Når \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P},\ \textcolor{red}{Q})} \) og \( C \) går mot klokka rundt \( D\text{,} \) forteller Greens setning oss at: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \left(\dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y}\right) dA \]Hvis du er usikker på Greens setning, kan du se videoen Greens setning.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{-y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x + y} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
3. Regn ut dobbeltintegralet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \iint_D \big(\textcolor{red}{1} - (\textcolor{blue}{-1})\big)\,dA \\ &= 2 \iint_D dA \end{aligned} \]
Integralet \( \iint_D dA \) er arealet av sirkelskiva, og radiusen er \( 2\text{.} \) Arealet av en sirkel er \( \pi r^2\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral: \[ \iint_D dA = \pi \cdot 2^2 = 4\pi \]
Det gir oss: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 2 \cdot 4\pi = 8\pi \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 3

Betrakt vektorfeltet
F⃗(x,y)=(2x+yexy, xexy) \vec{F}(x, y) = \left(2x + ye^{xy},\ xe^{xy}\right)

Oppgave 3a)

Vis at dette vektorfeltet er konservativt.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Curlen er null i hele planet, så F⃗ \vec{F} er konservativt:
∇×F⃗=0⃗‾‾ \underline{\underline{\nabla \times \vec{F} = \vec{0}}}
Feltet ligger i planet og er definert overalt. Det er konservativt når curlen er null, og for et felt i planet betyr det at to partielle deriverte er like.
1. Skriv opp kriteriet Et vektorfelt som er definert i hele planet, er konservativt når curlen er null: \[ \nabla \times \vec{F} = \vec{0} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Hva er et konservativt vektorfelt - Teori.
For et felt i planet, \( {\vec{F} = (P, Q, 0)}\text{,} \) kan bare den tredje komponenten av curlen være ulik null, som i videoen Finn ut om vektorfeltet er konservativt - Konservativt vektorfelt - 3b: \[ \nabla \times \vec{F} = \left(0,\ 0,\ \dfrac{\partial Q}{\partial x} - \dfrac{\partial P}{\partial y}\right) \]
Vi må altså vise at \( {\dfrac{\partial Q}{\partial x} = \dfrac{\partial P}{\partial y}}\text{.} \) Her er: \[ P = 2x + ye^{xy}, \quad Q = xe^{xy} \]
2. Deriver med produktregelen Leddene \( ye^{xy} \) og \( xe^{xy} \) er produkter, så vi bruker produktregelen: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Produktregelen.
Med kjerneregelen er \( e^{xy} \) derivert med hensyn på \( y \) lik \( xe^{xy}\text{,} \) som i videoen Kjerneregelen. For \( ye^{xy} \) derivert med hensyn på \( y \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{xy}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{xe^{xy}} \end{aligned} \]
Leddet \( 2x \) er en konstant når vi deriverer med hensyn på \( y\text{.} \) Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial P}{\partial y} &= 0 + \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{xy}} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{xe^{xy}} \\ &= (1 + xy)e^{xy} \end{aligned} \]
På samme måte er \( e^{xy} \) derivert med hensyn på \( x \) lik \( ye^{xy}\text{.} \) For \( xe^{xy} \) derivert med hensyn på \( x \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{xy}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{ye^{xy}} \end{aligned} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial Q}{\partial x} &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{xy}} + \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{ye^{xy}} \\ &= (1 + xy)e^{xy} \end{aligned} \]
3. Konkluder De to er like, så den tredje komponenten av curlen er null: \[ \dfrac{\partial Q}{\partial x} - \dfrac{\partial P}{\partial y} = 0 \]\( \vec{F} \) er definert i hele planet, så feltet er konservativt.

Oppgave 3b)

Finn et potensial f f som hører til F⃗. \vec{F}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Et potensial til F⃗ \vec{F} er:
f(x,y)=x2+exy‾‾ \underline{\underline{f(x, y) = x^2 + e^{xy}}}
Et potensial er en funksjon med \( {\nabla f = \vec{F}}\text{.} \) Vi integrerer hver komponent med hensyn på sin variabel og setter resultatene sammen.
1. Skriv opp hva potensialet er At \( f \) er et potensial til \( \vec{F}\text{,} \) betyr at gradienten til \( f \) er feltet: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) = \vec{F} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= \textcolor{blue}{2x + ye^{xy}} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= \textcolor{red}{xe^{xy}} \end{aligned} \]
2. Integrer hver komponent Vi integrerer hver komponent med hensyn på sin variabel, som i videoen La c = 1 Finn et skalarfelt f slik at gradienten til f = F vektor - 3b.
Med hensyn på \( x \) er \( y \) en konstant, så integrasjonskonstanten kan avhenge av \( y\text{.} \) Siden \( e^{xy} \) derivert med hensyn på \( x \) er \( ye^{xy}\text{,} \) får vi: \[ \int (\textcolor{blue}{2x + ye^{xy}})\,dx = x^2 + e^{xy} + C(y) \]
Med hensyn på \( y \) er \( x \) en konstant, og \( e^{xy} \) derivert med hensyn på \( y \) er \( xe^{xy}\text{:} \) \[ \int \textcolor{red}{xe^{xy}}\,dy = e^{xy} + C(x) \]
3. Sett sammen potensialet De to uttrykkene er den samme funksjonen \( f\text{.} \) Det andre mangler \( x^2\text{,} \) og det første mangler ingenting, så for en konstant \( K \) er: \[ C(x) = x^2 + K, \quad C(y) = K \]
Oppgaven ber om ett potensial, så vi velger \( {K = 0}\text{:} \) \[ f(x, y) = x^2 + e^{xy} \]
Kontroll: \( {\dfrac{\partial f}{\partial x} = 2x + ye^{xy}} \) og \( {\dfrac{\partial f}{\partial y} = xe^{xy}}\text{,} \) som er komponentene til \( \vec{F}\text{.} \)

Oppgave 3c)

Regn ut linjeintegralet ∫CF⃗⋅dr⃗, {\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der kurven C C er gitt ved
r⃗(t)=(cos⁡(2πt)+t2,sin⁡(2πt)+2t),0≤t≤1 \begin{aligned} \vec{r}(t) = \big(&\cos(2\pi t) + t^2, \\ &\sin(2\pi t) + 2t\big), \quad 0 \le t \le 1 \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=e4+2‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = e^4 + 2}}
Vi bruker potensialet fra b).
Feltet er konservativt, så linjeintegralet avhenger bare av start- og sluttpunktet. Vi setter endepunktene inn i potensialet i stedet for å integrere langs kurven.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kurven går fra \( {t = 0} \) til \( {t = 1}\text{,} \) og veien imellom er krokete:
2. Skriv opp regelen Fundamentalteoremet for linjeintegraler forteller oss at for et felt \( {\vec{F} = \nabla f} \) er: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = f\big(\vec{r}(\textcolor{red}{b})\big) - f\big(\vec{r}(\textcolor{blue}{a})\big) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen La c = 1 Regn ut linjeintegralet til Fdr langs kurven C - 3c.
I b) fant vi potensialet: \[ f(x, y) = x^2 + e^{xy} \]
3. Finn endepunktene Her er \( {\textcolor{blue}{a = 0}} \) og \( {\textcolor{red}{b = 1}}\text{,} \) så kurven starter og slutter i: \[ \begin{aligned} \vec{r}(\textcolor{blue}{0}) &= (\cos 0 + 0^2,\ \sin 0 + 0) \\ &= \textcolor{blue}{(1, 0)} \\ \vec{r}(\textcolor{red}{1}) &= (\cos 2\pi + 1^2,\ \sin 2\pi + 2) \\ &= \textcolor{red}{(2, 2)} \end{aligned} \]
4. Sett inn i potensialet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= f(\textcolor{red}{2, 2}) - f(\textcolor{blue}{1, 0}) \\ &= \left(2^2 + e^{2 \cdot 2}\right) - \left(1^2 + e^{1 \cdot 0}\right) \\ &= 4 + e^4 - 2 \\ &= e^4 + 2 \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Betrakt vektorfeltene
F⃗(x,y,z)=(0,x,z2)G⃗(x,y,z)=(0,0,1) \begin{aligned} \vec{F}(x, y, z) &= (0, x, z^2) \\ \vec{G}(x, y, z) &= (0, 0, 1) \end{aligned}

Oppgave 5a)

La C C være sirkelen x2+y2=1 {x^2 + y^2 = 1} med positiv orientering (mot klokken). Regn ut linjeintegralet av F⃗ \vec{F} langs C, C\text{,} altså
W=∮CF⃗⋅dr⃗ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
W=π‾‾ \underline{\underline{W = \pi}}
Vi parametriserer sirkelen mot klokken og bruker formelen for linjeintegralet. Sirkelen ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) der \( {z = 0}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C \) er enhetssirkelen i \( {xy\text{-planet,}} \) og et punkt på den har vinkelen \( t \) fra \( {x\text{-aksen:}} \)
2. Parametriser sirkelen Punktet er \( (\cos t, \sin t)\text{,} \) og sirkelen ligger i planet \( {z = 0}\text{.} \) Mot klokken går \( t \) fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{.} \) Det gir parameterframstillingen, som i videoen Sirkel - Parametrisering - Eksempel oppgave 2: \[ \vec{r}(t) = (\cos t, \sin t, 0), \quad 0 \le t \le 2\pi \]
3. Skriv opp linjeintegralet Formelen for linjeintegralet forteller oss at: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid - Teori m eksempel.
Her er, med de første komponentene i blått, de andre i rødt og de tredje i grønt: \[ \begin{aligned} \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) &= (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0^2}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{-\sin t},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0}) \end{aligned} \]
Prikkproduktet er: \[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \vec{r}\,' &= \textcolor{blue}{0 \cdot (-\sin t)} + \textcolor{red}{\cos t \cdot \cos t} \\ &\quad + \textcolor{green}{0 \cdot 0} \\ &= \cos^2 t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ W = \int_0^{2\pi} \cos^2 t\,dt \]
4. Regn ut integralet Integralet av \( \cos^2 t \) er det samme som i vinket i oppgave 2a. Det kommer fra identiteten \( {\cos^2 t = \dfrac{1 + \cos(2t)}{2}}\text{,} \) som i videoen Eksempel - Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid: \[ \int \cos^2 t\,dt = \dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t) + c \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} W &= \left[\dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t)\right]_0^{2\pi} \\ &= \left(\pi + \dfrac{1}{4}\sin(4\pi)\right) - (0 + 0) \\ &= \pi \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

La D D være sirkelskiven i xy-planet {xy\text{-planet}} gitt ved x2+y2≤1. {x^2 + y^2 \le 1}\text{.} Bestem først enhetsnormalvektoren n⃗ \vec{n} til D D som peker i positiv z-retning. {z\text{-retning.}} Bruk så denne normalvektoren til å regne ut fluksen av G⃗ \vec{G} gjennom D, D\text{,} altså
Φ=∬DG⃗⋅n⃗ dS \Phi = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Enhetsnormalvektoren og fluksen er:
n⃗=(0, 0, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n} = (0,\ 0,\ 1)}}
Φ=π‾‾ \underline{\underline{\Phi = \pi}}
\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så normalvektoren peker rett opp, og \( dS \) er bare \( dA\text{.} \) Fluksen blir da et arealintegral.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( D \) er sirkelskiven med radius \( 1 \) i planet \( {z = 0}\text{,} \) og normalvektoren står vinkelrett på den:
2. Finn enhetsnormalvektoren En vektor som står vinkelrett på \( {xy\text{-planet}} \) og peker i positiv \( {z\text{-retning,}} \) har bare en \( {z\text{-komponent,}} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3. Med lengde \( 1 \) er den: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ |\vec{n}| &= \sqrt{0^2 + 0^2 + 1^2} = 1 \end{aligned} \]
3. Regn ut fluksen Fluksen er flateintegralet i oppgaven: \[ \Phi = \iint_D \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}}\,dS \]
Her er prikkproduktet: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{blue}{(0, 0, 1)} \cdot \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ &= 0 + 0 + 1 = 1 \end{aligned} \]\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så et lite flatestykke er et lite arealstykke, \( {dS = dA}\text{.} \)
Plugger vi dette inn, står vi igjen med arealet av \( D\text{,} \) en sirkelskive med radius \( 1\text{,} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3: \[ \Phi = \iint_D 1\,dA = \pi \cdot 1^2 = \pi \]

Oppgave 5c)

Kan du forklare hvorfor vi har likheten W=Φ? {W = \Phi}\text{?} (Vink: se på ∇×F⃗ \nabla \times \vec{F} ).
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Curlen til F⃗ \vec{F} er G⃗, \vec{G}\text{,} og Stokes' teorem gir:
∇×F⃗=G⃗‾‾ \underline{\underline{\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}}
W=∬D(∇×F⃗)⋅n⃗ dS=Φ‾‾ \underline{\underline{W = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS = \Phi}}
Vi bruker \( W \) fra a) og \( \Phi \) og \( \vec{n} \) fra b).
\( C \) er randen til \( D\text{.} \) Stokes' teorem gjør linjeintegralet rundt \( C \) om til fluksen av curlen gjennom \( D\text{,} \) og vi viser at curlen er \( \vec{G}\text{.} \)
1. Regn ut curlen Curlen er determinanten der radene er enhetsvektorene, \( \nabla \) og komponentene til \( \vec{F}\text{,} \) som i videoen Finn et generelt uttrykk for curlen til vektorfeltet - Eksempel 2: \[ \nabla \times \vec{F} = \begin{vmatrix} \vec{i} & \vec{j} & \vec{k} \\ \dfrac{\partial}{\partial x} & \dfrac{\partial}{\partial y} & \dfrac{\partial}{\partial z} \\ 0 & x & z^2 \end{vmatrix} \]
Utvikler vi langs første rad, får vi en komponent om gangen: \[ \begin{aligned} \vec{i}\text{:} \quad & \dfrac{\partial (z^2)}{\partial y} - \dfrac{\partial x}{\partial z} = \textcolor{blue}{0} \\ \vec{j}\text{:} \quad & -\left(\dfrac{\partial (z^2)}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial z}\right) = \textcolor{red}{0} \\ \vec{k}\text{:} \quad & \dfrac{\partial x}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial y} = \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \nabla \times \vec{F} = (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{0},\ \textcolor{green}{1}) = \vec{G} \]
2. Bruk Stokes' teorem Stokes' teorem forteller oss at når \( C \) er randen til flaten \( D \) og går mot klokken sett fra spissen av \( \vec{n}\text{,} \) er: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS \]
Her er \( C \) randen til \( D\text{,} \) \( {\vec{n} = (0, 0, 1)} \) peker opp, og \( C \) går mot klokken sett ovenfra:
Siden \( D \) ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) er dette det samme som Greens setning, som i videoen Greens setning - Intro.
Plugger vi inn \( {\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}\text{,} \) får vi: \[ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS = \Phi \]Det stemmer med a) og b), der begge ble \( \pi\text{.} \)

DAVE3700 konteeksamen 2023

Oppgave 3

Betrakt de to kurvene:
• C1 C_1 er delen av linjen y=x {y = x} fra (0,0) (0, 0) til (1,1), (1, 1)\text{,} • C2 C_2 er delen av kurven y=13(x7+x4+x2) {y = \tfrac{1}{3}(x^7 + x^4 + x^2)} fra (1,1) (1, 1) til (0,0). (0, 0)\text{.}
Betrakt dessuten vektorfeltet
F⃗(x,y)=(2x+y,x+3y2) \vec{F}(x, y) = (2x + y, x + 3y^2)

Oppgave 3a)

Regn ut linjeintegralet ∫C1F⃗⋅dr⃗ {\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r}} langs C1. C_1\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
∫C1F⃗⋅dr⃗=3‾‾ \underline{\underline{\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r} = 3}}
\( C_1 \) er et linjestykke. Vi parametriserer det og setter inn i formelen for linjeintegralet, så vi får et vanlig integral i \( t\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C_1 \) går rett fra \( (0, 0) \) til \( (1, 1)\text{,} \) og \( C_2 \) går tilbake under linjen:
2. Parametriser kurven Langs \( C_1 \) er \( {y = x}\text{,} \) så vi kan bruke \( {x = t} \) og \( {y = t}\text{:} \) \[ \vec{r}(t) = (t, t), \quad 0 \le t \le 1 \]
3. Sett opp linjeintegralet Formelen for linjeintegralet forteller oss at: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \textcolor{blue}{\vec{F}(\vec{r}(t))} \cdot \textcolor{red}{\vec{r}\,'(t)}\,dt \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{F}(\vec{r}(t))} &= \textcolor{blue}{(2t + t,\ t + 3t^2)} \\ &= \textcolor{blue}{(3t,\ t + 3t^2)} \\ \textcolor{red}{\vec{r}\,'(t)} &= \textcolor{red}{(1, 1)} \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ &= \int_0^1 \textcolor{blue}{(3t,\ t + 3t^2)} \cdot \textcolor{red}{(1, 1)}\,dt \\ &= \int_0^1 (3t + t + 3t^2)\,dt \\ &= \Big[ 2t^2 + t^3 \Big]_0^1 = 2 + 1 = 3 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Regn ut linjeintegralet ∫C2F⃗⋅dr⃗ {\int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r}} langs C2. C_2\text{.} (Hint: betrakt kurven C=C1∪C2 {C = C_1 \cup C_2} og sjekk om F⃗ \vec{F} er konservativt).
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
F⃗ \vec{F} er konservativt, så integralet langs C2 C_2 er det motsatte av integralet langs C1: C_1\text{:}
∫C2F⃗⋅dr⃗=−3‾‾ \underline{\underline{\int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} = -3}}
Vi bruker svaret fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi sjekker først om \( \vec{F} \) er konservativt. I så fall er linjeintegralet rundt den lukkede kurven \( {C = C_1 \cup C_2} \) lik \( 0\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Sammen danner \( C_1 \) og \( C_2 \) den lukkede kurven \( C\text{,} \) som starter og slutter i origo:
2. Sjekk om feltet er konservativt Et vektorfelt som er definert i hele planet, er konservativt når curlen er null, som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt: \[ \nabla \times \vec{F} = \vec{0} \]
For \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) skriver vi \( 0 \) som tredje koordinat, som i videoen Finn ut om vektorfeltet er konservativt. Da blir curlen: \[ \nabla \times \vec{F} = \left( 0, 0, \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= 1 \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x + 3y^2} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \times \vec{F} = (0, 0, 1 - 1) = \vec{0} \]Curlen er null, og \( \vec{F} \) er definert i hele planet, så \( \vec{F} \) er konservativt.
3. Bruk den lukkede kurven I et konservativt felt er linjeintegralet rundt en lukket kurve lik \( 0\text{,} \) som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 0 \]
I a) fant vi at integralet langs \( C_1 \) er \( \textcolor{green}{3}\text{.} \) Det gir oss: \[ \begin{aligned} \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \textcolor{green}{\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r}} + \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ 0 &= \textcolor{green}{3} + \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} \end{aligned} \]
Løser vi for integralet langs \( C_2\text{,} \) får vi: \[ \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} = -3 \]
Kontroll: \( {\varphi = x^2 + xy + y^3} \) har \( {\nabla \varphi = \vec{F}}\text{,} \) og \( C_2 \) går fra \( (1, 1) \) til \( (0, 0)\text{,} \) så integralet er \( {\varphi(0, 0) - \varphi(1, 1) = -3}\text{.} \)