Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

integrasjon

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

3 oppgaver i OsloMet Matte 3000 om integrasjon

Oppgavene

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 2

Se på kurven C C parametrisert ved
r⃗(t)=(t,et),0≤t≤1 \vec{r}(t) = (t, e^t), \quad 0 \le t \le 1

Oppgave 2a)

Bestem en enhetstangentvektor T⃗(t) \vec{T}(t) til kurven C. C\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
T⃗(t)=11+e2t (1, et)‾‾ \underline{\underline{\vec{T}(t) = \dfrac{1}{\sqrt{1 + e^{2t}}}\,(1,\ e^t)}}
Den deriverte \( \vec{r}\,'(t) \) er en tangentvektor. Vi deler den på lengden sin, så den får lengde \( 1\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kurven er grafen til \( {y = e^x} \) fra \( (0, 1) \) til \( (1, e)\text{:} \)
2. Finn en tangentvektor Vi deriverer hver koordinat for seg og får en tangentvektor, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
3. Del på lengden En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i den samme videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{\textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|}} \]
Lengden finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ \textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|} = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]

Oppgave 2b)

Bestem en enhetsnormalvektor n⃗(t) \vec{n}(t) til kurven C. C\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Én enhetsnormalvektor er:
n⃗(t)=11+e2t (−et, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n}(t) = \dfrac{1}{\sqrt{1 + e^{2t}}}\,(-e^t,\ 1)}}
Vi bruker tangentvektoren fra a).
En normalvektor står vinkelrett på tangentvektoren. I planet får vi en slik vektor ved å bytte plass på koordinatene og skifte fortegn på den ene.
1. Finn en normalvektor I a) fant vi tangentvektoren: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen bytter vi plass på koordinatene og skifter fortegn på den første: \[ (\textcolor{blue}{a},\ \textcolor{red}{b}) \;\Rightarrow\; (-\textcolor{red}{b},\ \textcolor{blue}{a}) \]
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{e^t}}\text{,} \) så vi får: \[ (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]
Skalarproduktet med tangentvektoren er \( 0\text{,} \) så de står vinkelrett på hverandre: \[ (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \cdot (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) = -e^t + e^t = 0 \]
2. Del på lengden Den nye vektoren har samme lengde som tangentvektoren: \[ \textcolor{green}{|(-e^t,\ 1)|} = \sqrt{e^{2t} + 1} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Vi deler på lengden, som i a): \[ \vec{n}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]Vektoren \( {-\vec{n}(t)} \) peker motsatt vei og er også en enhetsnormalvektor.

Oppgave 2c)

Skriv opp integralet som regner ut lengden av C C ved hjelp av parametriseringen r⃗(t). \vec{r}(t)\text{.} Regn ut en tilnærmet verdi for integralet ved å bruke tilnærmingen
1+u≈1+u2 \sqrt{1 + u} \approx 1 + \dfrac{u}{2}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Lengden L L av C, C\text{,} og verdien med tilnærmingen, avrundet til to desimaler:
L=∫011+e2t dt‾‾ \underline{\underline{L = \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt}}
L≈e2+34≈2,60‾‾ \underline{\underline{L \approx \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60}}
Lengden er integralet av farten \( |\vec{r}\,'(t)|\text{.} \) Oppgaven ber om en tilnærmet verdi, så vi bruker tilnærmingen med \( {u = e^{2t}}\text{.} \)
1. Skriv opp integralet Buelengden til en parametrisert kurve er: \[ L = \int_a^b \sqrt{\left(\textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}}\right)^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}}\right)^2}\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Regn ut buelengden.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}} &= \textcolor{red}{e^t} \\ a &= 0 & b &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} L &= \int_0^1 \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2}\,dt \\ &= \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt \end{aligned} \]
2. Bruk tilnærmingen Vi setter \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{e^{2t}}} \) inn i tilnærmingen: \[ \sqrt{1 + \textcolor{green}{e^{2t}}} \approx 1 + \dfrac{\textcolor{green}{e^{2t}}}{2} \]
En eksponentialfunksjon integrerer vi slik, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ \int e^{nt}\,dt = \dfrac{1}{n}e^{nt} + C \]
Med \( {n = 2} \) får vi: \[ \begin{aligned} L &\approx \int_0^1 \left(1 + \dfrac{e^{2t}}{2}\right) dt \\ &= \left[t + \dfrac{e^{2t}}{4}\right]_0^1 \\ &= 1 + \dfrac{e^2}{4} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60 \end{aligned} \]
Merk – Tilnærmingen er grov her: Tilnærmingen er god når \( u \) er nær \( 0\text{.} \) Her går \( {u = e^{2t}} \) fra \( 1 \) til \( e^2\text{,} \) så den gir for mye: den virkelige lengden er omtrent \( 2{,}00\text{.} \)

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Oppgave 2a)

Betrakt det todimensjonale området R R som i polarkoordinater er gitt ved
R={(r,θ):0≤r≤cos⁡θ,−π2≤θ≤π2} R = \left\{ (r, \theta) : \begin{aligned} &0 \le r \le \cos\theta, \\ &-\dfrac{\pi}{2} \le \theta \le \dfrac{\pi}{2} \end{aligned} \right\}
Regn ut arealet av R R med et dobbeltintegral. Vink: du kan bruke det ubestemte integralet
∫(cos⁡θ)2 dθ=θ2+14sin⁡(2θ)+c \int (\cos\theta)^2\,d\theta = \dfrac{\theta}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2\theta) + c
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Arealet av R R er:
π4‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\pi}{4}}}
Området er gitt i polarkoordinater, så vi integrerer i polarkoordinater, der \( {dA = r\,dr\,d\theta}\text{.} \) Grensene står rett i beskrivelsen av \( R\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. For hver vinkel \( \theta \) går \( r \) fra \( 0 \) ut til \( \cos\theta\text{.} \) Ganger vi \( {r = \cos\theta} \) med \( r \) og bruker \( {r^2 = x^2 + y^2} \) og \( {x = r\cos\theta}\text{,} \) ser vi at randen er en sirkel: \[ \begin{aligned} r^2 &= r\cos\theta \\ x^2 + y^2 &= x \\ \left(x - \dfrac{1}{2}\right)^2 + y^2 &= \dfrac{1}{4} \end{aligned} \]Det er det samme som i videoen Fra vanlige koordinater til polar - Del 2 - Eksempel, bare baklengs.
Sirkelen har sentrum i \( {\left(\dfrac{1}{2}, 0\right)} \) og radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og \( R \) er sirkelskiven innenfor randen \( C\text{:} \)
2. Sett opp dobbeltintegralet Arealet av et område er dobbeltintegralet av \( 1\text{,} \) som i videoen Ekstra kunnskap. I polarkoordinater er \( {dA = r\,dr\,d\theta}\text{:} \) \[ A = \iint_R 1\,dA = \int_{\theta_1}^{\theta_2} \int_{\textcolor{blue}{r_1}}^{\textcolor{red}{r_2}} r\,dr\,d\theta \]Hvis du lurer på hvor \( r \) kommer fra, kan du se videoen Hvor kommer r fra?.
Her er grensene fra beskrivelsen av \( R\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r_1} &= \textcolor{blue}{0}, & \textcolor{red}{r_2} &= \textcolor{red}{\cos\theta} \\ \theta_1 &= -\dfrac{\pi}{2}, & \theta_2 &= \dfrac{\pi}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ A = \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} r\,dr\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Vi starter med det indre integralet, med hensyn på \( r\text{:} \) \[ \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} r\,dr = \left[\dfrac{1}{2}r^2\right]_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} = \dfrac{1}{2}(\textcolor{red}{\cos\theta})^2 \]
Det ytre integralet regner vi ut med vinket: \[ \begin{aligned} A &= \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \dfrac{1}{2}(\cos\theta)^2\,d\theta \\ &= \dfrac{1}{2}\left[\dfrac{\theta}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2\theta)\right]_{-\pi/2}^{\pi/2} \end{aligned} \]
Vi setter inn grensene. Begge sinusleddene blir null, siden \( {\sin\pi = \sin(-\pi) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A &= \dfrac{1}{2}\left(\dfrac{\pi}{4} + 0 - \left(-\dfrac{\pi}{4} + 0\right)\right) \\ &= \dfrac{1}{2} \cdot \dfrac{\pi}{2} = \dfrac{\pi}{4} \end{aligned} \]
Kontroll: Sirkelen har radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og arealet er \( {\pi \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^2 = \dfrac{\pi}{4}}\text{.} \)

Oppgave 2b)

La C C være randen til området R R ovenfor. Denne kurven kan beskrives i polarkoordinater ved
r=cos⁡θ,−π2≤θ≤π2 r = \cos\theta, \quad -\dfrac{\pi}{2} \le \theta \le \dfrac{\pi}{2}
Regn ut lengden av kurven C C (med den formelen som passer i polarkoordinater).
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Lengden av C C er:
π‾‾ \underline{\underline{\pi}}
Kurven er gitt med \( r \) uttrykt ved \( \theta\text{,} \) så vi bruker formelen for buelengde i polarkoordinater.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Ganger vi \( {r = \cos\theta} \) med \( r \) og bruker \( {r^2 = x^2 + y^2} \) og \( {x = r\cos\theta}\text{,} \) får vi likningen til en sirkel: \[ \begin{aligned} x^2 + y^2 &= x \\ \left(x - \dfrac{1}{2}\right)^2 + y^2 &= \dfrac{1}{4} \end{aligned} \]
\( C \) er sirkelen med sentrum i \( {\left(\dfrac{1}{2}, 0\right)} \) og radius \( \dfrac{1}{2}\text{.} \) Når \( \theta \) går fra \( {-\dfrac{\pi}{2}} \) til \( \dfrac{\pi}{2}\text{,} \) går punktet én gang rundt:
2. Skriv opp formelen Formelen for buelengden til en kurve \( {r = r(\theta)} \) i polarkoordinater forteller oss at: \[ L = \int_{\alpha}^{\beta} \sqrt{\textcolor{blue}{r}^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{dr}{d\theta}}\right)^2}\,d\theta \]Den kommer fra buelengden til en parameterframstilling, som i videoen Regn ut buelengden - opg2b, med \( {x = r\cos\theta} \) og \( {y = r\sin\theta}\text{.} \)
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r} &= \textcolor{blue}{\cos\theta} \\ \textcolor{red}{\dfrac{dr}{d\theta}} &= \textcolor{red}{-\sin\theta} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ L = \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \sqrt{(\textcolor{blue}{\cos\theta})^2 + (\textcolor{red}{-\sin\theta})^2}\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Under roten står \( {\cos^2\theta + \sin^2\theta}\text{,} \) som er \( 1 \) for alle vinkler, som i videoen Fra vanlige koordinater til polar - Del 2 - Eksempel: \[ \begin{aligned} L &= \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \sqrt{1}\,d\theta \\ &= \Big[\theta\Big]_{-\pi/2}^{\pi/2} \\ &= \dfrac{\pi}{2} - \left(-\dfrac{\pi}{2}\right) = \pi \end{aligned} \]
Kontroll: Sirkelen har radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og omkretsen er \( {2\pi \cdot \dfrac{1}{2} = \pi}\text{.} \)

DAVE3700 konteeksamen 2023

Oppgave 2

Betrakt bevegelsen til en gjenstand som har en viss startfart og faller under tyngdekraften. Her betyr det at vi har en konstant akselerasjon
a⃗(t)=(0,−1) \vec{a}(t) = (0, -1)
der x x er den vannrette retningen og y y er den loddrette retningen.

Oppgave 2a)

Finn posisjonen r⃗(t) \vec{r}(t) til gjenstanden ved et vilkårlig tidspunkt t t med initialbetingelsene
v⃗(0)=(1,5),r⃗(0)=(2,0) \vec{v}(0) = (1, 5), \quad \vec{r}(0) = (2, 0)
Det betyr at den starter på bakken y=0 {y = 0} og skytes opp i lufta med startfarten v⃗(0). \vec{v}(0)\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
r⃗(t)=(t+2, 5t−12t2)‾‾ \underline{\underline{\vec{r}(t) = \left( t + 2,\ 5t - \dfrac{1}{2}t^2 \right)}}
Akselerasjonen er den deriverte av farten, og farten er den deriverte av posisjonen. Vi integrerer derfor to ganger og finner konstantene med initialbetingelsene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Gjenstanden starter i \( (2, 0) \) med startfarten \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{,} \) og akselerasjonen peker rett ned:
2. Integrer akselerasjonen Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon forteller oss at: \[ \vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t), \qquad \vec{a}(t) = \vec{v}\,'(t) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Regn ut farten med initialbetingelsene.
Vi integrerer \( \vec{a}(t) \) koordinat for koordinat, hver med sin konstant. Førstekoordinatene er blå og andrekoordinatene røde: \[ \begin{aligned} \vec{v}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 0\,dt}, \textcolor{red}{\int (-1)\,dt} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{-t + C_2}) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \vec{v}(0) &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{C_2}) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5}) \\ \vec{v}(t) &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5 - t}) \end{aligned} \]
3. Integrer farten Vi integrerer farten på samme måte, som i videoen Regn ut posisjonen med initialbetingelsene: \[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 1\,dt}, \textcolor{red}{\int (5 - t)\,dt} \right) \\ &= \left( \textcolor{blue}{t + C_3}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2 + C_4} \right) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{r}(0) = (2, 0)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (\textcolor{blue}{C_3}, \textcolor{red}{C_4}) = (\textcolor{blue}{2}, \textcolor{red}{0}) \\ \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{t + 2}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Finn tidspunktet tf t_f da gjenstanden faller ned på bakken igjen.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
tf=10‾‾ \underline{\underline{t_f = 10}}
Vi bruker posisjonen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Bakken er \( {y = 0}\text{.} \) Vi setter derfor andrekoordinaten til \( \vec{r}(t) \) lik \( 0 \) og løser for \( t\text{.} \)
1. Sett høyden lik null I a) fant vi: \[ \vec{r}(t) = \left( t + 2,\ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \]
Høyden over bakken er andrekoordinaten, i rødt. Gjenstanden er på bakken når den er \( 0\text{:} \) \[ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} = 0 \]
2. Løs likningen Begge leddene har \( t\text{,} \) så vi faktoriserer ut \( \textcolor{darkorange}{t}\text{,} \) som i videoen Oppgave 4 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023: \[ \textcolor{darkorange}{t}\left( 5 - \dfrac{1}{2}t \right) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( \textcolor{darkorange}{t} \) gir \( {t = 0}\text{,} \) som er starten. Den andre faktoren gir: \[ \begin{aligned} 5 - \dfrac{1}{2}t &= 0 \\ t &= 10 \end{aligned} \]