Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

fluks

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

5 oppgaver i OsloMet Matte 3000 om fluks

Oppgavene

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 5

Betrakt vektorfeltet F⃗(x,y,z)=(0,0,z2) {\vec{F}(x, y, z) = (0, 0, z^2)} og boksen
B={(x,y,z): −1≤x≤1,−1≤y≤1,−2≤z≤2} \begin{aligned} B = \{(x, y, z) :\ &-1 \le x \le 1, \\ &-1 \le y \le 1, \\ &-2 \le z \le 2\} \end{aligned}
La S S være randflaten til B. B\text{.}

Oppgave 5a)

Regn ut fluksen ΦS=∬SF⃗⋅n⃗ dS, {\Phi_S = \iint_S \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS}\text{,} der n⃗ \vec{n} er utgående.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
ΦS=0‾‾ \underline{\underline{\Phi_S = 0}}
\( S \) er en lukket flate rundt boksen. Vi bruker derfor divergenssetningen og regner ut ett trippelintegral i stedet for seks flateintegraler.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Boksen går fra \( {-1} \) til \( 1 \) i \( x \) og \( y\text{,} \) og fra \( {-2} \) til \( 2 \) i \( z\text{.} \) Den utgående normalvektoren peker ut av hver sideflate:
2. Skriv opp divergenssetningen Divergenssetningen forteller oss at når \( \vec{n} \) peker ut av en lukket flate \( S \) rundt et område \( B\text{,} \) er: \[ \iint_S \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \iiint_B \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på setningen, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Finn divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte av komponentene, som i videoen Utregning av divergens: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{F_1}}{\partial x} + \dfrac{\partial \textcolor{red}{F_2}}{\partial y} + \dfrac{\partial \textcolor{green}{F_3}}{\partial z} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{F_1} = \textcolor{blue}{0}, \quad \textcolor{red}{F_2} = \textcolor{red}{0}, \quad \textcolor{green}{F_3} = \textcolor{green}{z^2} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{0} + \textcolor{green}{2z} = 2z \]
4. Regn ut trippelintegralet Plugger vi divergensen inn i divergenssetningen, får vi: \[ \Phi_S = \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} \int_{-2}^{2} 2z\,dz\,dy\,dx \]
Det innerste integralet er: \[ \int_{-2}^{2} 2z\,dz = \Big[ z^2 \Big]_{-2}^{2} = 4 - 4 = 0 \]
Da blir hele integralet: \[ \Phi_S = \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} 0\,dy\,dx = 0 \]

Oppgave 5b)

La n⃗ \vec{n} være som i a). Regn ut fluksen ΦSt=∬StF⃗⋅n⃗ dS, {\Phi_{S_t} = \iint_{S_t} \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS}\text{,} der St S_t er toppflaten av boksen, gitt eksplisitt ved
St={(x,y,z): −1≤x≤1,−1≤y≤1,z=2} \begin{aligned} S_t = \{(x, y, z) :\ &-1 \le x \le 1, \\ &-1 \le y \le 1, \\ &z = 2\} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
ΦSt=16‾‾ \underline{\underline{\Phi_{S_t} = 16}}
Toppflaten ligger i planet \( {z = 2}\text{,} \) og den utgående normalvektoren peker rett opp. Vi finner \( {\vec{F} \cdot \vec{n}} \) der og integrerer over kvadratet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( S_t \) er toppen av boksen, og \( \vec{n} \) peker rett opp ut av den:
2. Finn skalarproduktet på toppen På toppen peker \( \vec{n} \) rett opp, som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE: \[ \vec{n} = (0, 0, 1) \]
Der er \( {z = 2}\text{,} \) så skalarproduktet blir: \[ \vec{F} \cdot \vec{n} = (0, 0, \textcolor{green}{z^2}) \cdot (0, 0, 1) = \textcolor{green}{z^2} = \textcolor{green}{4} \]
3. Regn ut fluksen Toppflaten er et kvadrat i planet \( {z = 2}\text{,} \) så \( {dS = dx\,dy}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \Phi_{S_t} &= \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} \textcolor{green}{4}\,dy\,dx \\ &= \textcolor{green}{4} \cdot 2 \cdot 2 = 16 \end{aligned} \]Integranden er konstant, så integralet er \( 4 \) ganger arealet av kvadratet, som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
Kontroll: Bunnen har \( {\vec{n} = (0, 0, -1)} \) og \( {z = -2}\text{,} \) så den gir \( {-16}\text{.} \) Sidene gir \( 0\text{.} \) Summen er \( 0\text{,} \) som i a).

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 5

Se på det tredimensjonale området
T={(x,y,z): x2+y2+z2≤4,x≥0, y≥0, z≥0} \begin{aligned} T = \{ (x, y, z) :\ & x^2 + y^2 + z^2 \le 4, \\ & x \ge 0,\ y \ge 0,\ z \ge 0 \} \end{aligned}

Oppgave 5a)

Beskriv området T T i kulekoordinater (ρ,ϕ,θ). (\rho, \phi, \theta)\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
T T er gitt ved:
0≤ρ≤20≤ϕ≤π20≤θ≤π2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} 0 &\le \rho \le 2 \\ 0 &\le \phi \le \dfrac{\pi}{2} \\ 0 &\le \theta \le \dfrac{\pi}{2} \end{aligned}}}
\( T \) er den delen av kula med radius \( 2 \) som ligger i første oktant. Vi finner grensene for \( \rho\text{,} \) \( \phi \) og \( \theta \) hver for seg.
1. Tegn området \( {x^2 + y^2 + z^2 \le 4} \) er kula med sentrum i origo og radius \( 2\text{.} \) Siden \( x\text{,} \) \( y \) og \( z \) ikke er negative, er \( T \) åttendedelen av kula i første oktant:
2. Finn grensene I kulekoordinater er \( \textcolor{blue}{\rho} \) avstanden til origo, \( \textcolor{red}{\phi} \) vinkelen fra den positive \( {z\text{-aksen}} \) og \( \textcolor{green}{\theta} \) vinkelen i \( {xy\text{-planet}} \) fra den positive \( {x\text{-aksen,}} \) som i videoen Kulekoordinater: \[ \begin{aligned} x &= \textcolor{blue}{\rho}\sin\textcolor{red}{\phi}\cos\textcolor{green}{\theta} \\ y &= \textcolor{blue}{\rho}\sin\textcolor{red}{\phi}\sin\textcolor{green}{\theta} \\ z &= \textcolor{blue}{\rho}\cos\textcolor{red}{\phi} \end{aligned} \]
\( {x^2 + y^2 + z^2 = \textcolor{blue}{\rho}^2}\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{\rho}^2 \le 4} \) gir: \[ 0 \le \textcolor{blue}{\rho} \le 2 \]
\( {z \ge 0} \) betyr at \( {\cos\textcolor{red}{\phi} \ge 0}\text{.} \) Siden \( \textcolor{red}{\phi} \) ligger mellom \( 0 \) og \( \pi\text{,} \) gir det: \[ 0 \le \textcolor{red}{\phi} \le \dfrac{\pi}{2} \]
\( {x \ge 0} \) og \( {y \ge 0} \) er første kvadrant i \( {xy\text{-planet:}} \) \[ 0 \le \textcolor{green}{\theta} \le \dfrac{\pi}{2} \]

Oppgave 5b)

La B B være randen til det lukkede området T. T\text{.} Med n⃗ \vec{n} som den utadrettede normalvektoren, regn ut fluksen
∬BF⃗⋅n⃗ dS \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS
av vektorfeltet
F⃗(x,y,z)=(xyz,2y+12y2z,−yz2) \begin{aligned} &\vec{F}(x, y, z) \\ &= \left( xyz, 2y + \dfrac{1}{2}y^2 z, -yz^2 \right) \end{aligned}
(Hint: volumet av en kule med radius R R er gitt ved 43πR3. \dfrac{4}{3}\pi R^3\text{.} Hva med volumet av T? T\text{?} ).
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
∬BF⃗⋅n⃗ dS=8π3‾‾ \underline{\underline{\iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \dfrac{8\pi}{3}}}
\( B \) er en lukket flate, så vi bruker divergenssetningen og regner ut et trippelintegral over \( T \) i stedet.
1. Bruk divergenssetningen Randen \( B \) er åttendedelen av kuleflaten og de tre kvartsirkelskivene i koordinatplanene, så den er lukket:
Divergenssetningen gjelder for en lukket flate med normalvektoren rettet utover, som i videoen Regn ut fluksen ut av kulen ved å bruke divergenssetningen. Den forteller oss at: \[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \iiint_T \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]
2. Regn ut divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte av hver komponent med hensyn på sin egen variabel, som i videoen Utregning av divergens: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{F_1}}{\partial x} + \dfrac{\partial \textcolor{red}{F_2}}{\partial y} + \dfrac{\partial \textcolor{green}{F_3}}{\partial z} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial}{\partial x}(\textcolor{blue}{xyz}) &= \textcolor{blue}{yz} \\ \dfrac{\partial}{\partial y}\left(\textcolor{red}{2y + \dfrac{1}{2}y^2 z}\right) &= \textcolor{red}{2 + yz} \\ \dfrac{\partial}{\partial z}(\textcolor{green}{-yz^2}) &= \textcolor{green}{-2yz} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{yz} + \textcolor{red}{2 + yz} \textcolor{green}{- 2yz} = 2 \]
3. Regn ut volumet Plugger vi dette inn i divergenssetningen, får vi: \[ \begin{aligned} \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS &= \iiint_T 2\,dV \\ &= 2 \cdot V(T) \end{aligned} \]
\( T \) er en åttendedel av kula med radius \( 2\text{,} \) så vi tar en åttendedel av formelen i hintet, slik videoen Eksempel oppgave om kulekoordinater tar halvparten for en halv kule: \[ V(T) = \dfrac{1}{8} \cdot \dfrac{4}{3}\pi \cdot 2^3 = \dfrac{4\pi}{3} \]
Dermed er fluksen: \[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = 2 \cdot \dfrac{4\pi}{3} = \dfrac{8\pi}{3} \]

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 5

La H H være halvkula med radius 1 1 der y≥0. {y \ge 0}\text{.} Med andre ord har vi
H={(x,y,z):x2+y2+z2≤1,y≥0} \begin{aligned} H = \{(x, y, z) :{} & x^2 + y^2 + z^2 \le 1, \\ & y \ge 0\} \end{aligned}

Oppgave 5a)

Regn ut trippelintegralet ∭Hy dV \iiint_H y\,dV av funksjonen y y over H. H\text{.}
Vink: du kan bruke integralet
∫(sin⁡u)2 du=u2−14sin⁡(2u)+c \int (\sin u)^2\,du = \dfrac{u}{2} - \dfrac{1}{4}\sin(2u) + c
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
∭Hy dV=π4‾‾ \underline{\underline{\iiint_H y\,dV = \dfrac{\pi}{4}}}
Området er en halvkule, så vi bytter til kulekoordinater. Da får alle tre variablene faste grenser.
1. Bytt til kulekoordinater I kulekoordinater er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{y} &= \textcolor{blue}{\rho\sin\varphi\sin\theta} \\ \textcolor{red}{dV} &= \textcolor{red}{\rho^2\sin\varphi\,d\rho\,d\varphi\,d\theta} \end{aligned} \]Uttrykket for \( y \) står i videoen Kulekoordinater, og \( dV \) i videoen Kulekoordinater & Trippelintegraler.
2. Finn grensene Halvkula har radius \( 1\text{,} \) og den går fra toppen til bunnen av kula. Vinkelen \( \varphi \) måles fra den positive \( {z\text{-aksen}}\text{,} \) så: \[ 0 \le \rho \le 1, \qquad 0 \le \varphi \le \pi \]
For \( \theta \) bruker vi at \( {y \ge 0}\text{.} \) Siden \( {\rho \ge 0} \) og \( {\sin\varphi \ge 0}\text{,} \) gir det: \[ \rho\sin\varphi\sin\theta \ge 0 \quad \Rightarrow \quad \sin\theta \ge 0 \]
Det betyr at: \[ 0 \le \theta \le \pi \]Hvis du er usikker på grensene, kan du se videoen Eksempel oppgave.
3. Sett opp integralet Plugger vi dette inn, blir integranden: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{y} \cdot \textcolor{red}{\rho^2\sin\varphi} &= \textcolor{blue}{\rho\sin\varphi\sin\theta} \cdot \textcolor{red}{\rho^2\sin\varphi} \\ &= \rho^3\sin^2\varphi\sin\theta \end{aligned} \]
Det gir oss integralet: \[ \int_0^{\pi}\!\!\int_0^{\pi}\!\!\int_0^1 \rho^3\sin^2\varphi\sin\theta\,d\rho\,d\varphi\,d\theta \]
4. Regn ut det indre integralet Vi integrerer med hensyn på \( \rho \) først, som i videoen Eksempel oppgave. Her er \( \varphi \) og \( \theta \) konstanter: \[ \begin{aligned} & \int_0^1 \rho^3\sin^2\varphi\sin\theta\,d\rho \\ &= \left[\dfrac{\rho^4}{4}\right]_0^1 \sin^2\varphi\sin\theta \\ &= \dfrac{1}{4}\sin^2\varphi\sin\theta \end{aligned} \]
5. Regn ut det midterste integralet Med hensyn på \( \varphi \) bruker vi integralet fra vinket: \[ \int (\sin u)^2\,du = \dfrac{u}{2} - \dfrac{1}{4}\sin(2u) + c \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \int_0^{\pi} \sin^2\varphi\,d\varphi &= \left[\dfrac{\varphi}{2} - \dfrac{1}{4}\sin(2\varphi)\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{\pi}{2} - \dfrac{1}{4}\sin(2\pi) - 0 \\ &= \dfrac{\pi}{2} \end{aligned} \]
Her er \( \sin\theta \) en konstant, så det midterste integralet blir: \[ \begin{aligned} \int_0^{\pi} \dfrac{1}{4}\sin^2\varphi\sin\theta\,d\varphi &= \dfrac{1}{4}\sin\theta \cdot \dfrac{\pi}{2} \\ &= \dfrac{\pi}{8}\sin\theta \end{aligned} \]
6. Regn ut det ytre integralet Sinus integrerer vi slik, som i videoen Eksempel oppgave: \[ \int \sin\theta\,d\theta = -\cos\theta + C \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \iiint_H y\,dV &= \int_0^{\pi} \dfrac{\pi}{8}\sin\theta\,d\theta \\ &= \dfrac{\pi}{8}\Big[-\cos\theta\Big]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{\pi}{8}\big(-\cos\pi + \cos 0\big) \\ &= \dfrac{\pi}{8}(1 + 1) = \dfrac{\pi}{4} \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

La B B være randen til halvkula H. H\text{.} Er B B en lukket flate? Hva er arealet? (Vink: arealet av en kuleflate med radius r r er 4πr2). 4\pi r^2\text{).}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
B B er en lukket flate, og arealet er:
3π‾‾ \underline{\underline{3\pi}}
Randen består av den buede halvkuleflaten og den flate sirkelskiva. Vi ser om de lukker \( H\text{,} \) og legger sammen arealene.
1. Del opp randen Randen \( B \) består av to deler, halvkuleflaten \( \textcolor{blue}{S} \) og sirkelskiva \( \textcolor{red}{D} \) i \( {xz\text{-planet}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{S} &= \{x^2 + y^2 + z^2 = 1,\ y \ge 0\} \\ \textcolor{red}{D} &= \{x^2 + z^2 \le 1,\ y = 0\} \end{aligned} \]
2. Avgjør om flaten er lukket De to delene møtes langs den samme sirkelen: \[ x^2 + z^2 = 1, \qquad y = 0 \]
Der skjøtes de sammen, så \( B \) har ingen kant og omslutter hele \( H\text{:} \) \[ B = \textcolor{blue}{S} \cup \textcolor{red}{D} \]Det betyr at \( B \) er en lukket flate, som flaten i videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Regn ut arealet Halvkuleflaten \( \textcolor{blue}{S} \) er halvparten av en kuleflate med radius \( 1\text{.} \) Formelen fra vinket gir: \[ A_{\textcolor{blue}{S}} = \dfrac{1}{2} \cdot 4\pi \cdot 1^2 = 2\pi \]
Sirkelskiva \( \textcolor{red}{D} \) har radius \( 1\text{,} \) og arealet av en sirkel er \( \pi r^2\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral: \[ A_{\textcolor{red}{D}} = \pi \cdot 1^2 = \pi \]
Til sammen får vi: \[ A_B = A_{\textcolor{blue}{S}} + A_{\textcolor{red}{D}} = 2\pi + \pi = 3\pi \]

Oppgave 5c)

La n⃗ \vec{n} være den utgående normalvektoren til randen B. B\text{.} Regn ut fluksen ∬BF⃗⋅n⃗ dS {\iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS} av vektorfeltet F⃗ \vec{F} gjennom B, B\text{,} der
F⃗(x,y,z)=(xy,y,−yz) \vec{F}(x, y, z) = (xy, y, -yz)
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
∬BF⃗⋅n⃗ dS=2π3‾‾ \underline{\underline{\iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \dfrac{2\pi}{3}}}
Fra b) vet vi at \( B \) er en lukket flate.
Da kan vi bruke divergenssetningen og regne ut et trippelintegral over \( H \) i stedet.
1. Skriv opp divergenssetningen Når \( B \) er en lukket flate rundt \( H \) og \( \vec{n} \) peker ut, forteller divergenssetningen oss at: \[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \iiint_H \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på divergenssetningen, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
2. Regn ut divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte, som i den samme videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{F_1}}{\partial x} + \dfrac{\partial \textcolor{red}{F_2}}{\partial y} + \dfrac{\partial \textcolor{green}{F_3}}{\partial z} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{F_1} = \textcolor{blue}{xy}, \quad \textcolor{red}{F_2} = \textcolor{red}{y}, \quad \textcolor{green}{F_3} = \textcolor{green}{-yz} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{y} + \textcolor{red}{1} + (\textcolor{green}{-y}) = 1 \]
3. Regn ut trippelintegralet Divergensen er \( 1\text{,} \) så trippelintegralet er volumet av \( H\text{:} \) \[ \iiint_H 1\,dV = V_H \]
Volumet av en kule med radius \( r \) er: \[ V = \dfrac{4}{3}\pi r^3 \]
\( H \) er en halv kule med radius \( 1\text{,} \) som i videoen Eksempel oppgave: \[ V_H = \dfrac{1}{2} \cdot \dfrac{4}{3}\pi \cdot 1^3 = \dfrac{2\pi}{3} \]
Det gir oss: \[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \dfrac{2\pi}{3} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Betrakt vektorfeltene
F⃗(x,y,z)=(0,x,z2)G⃗(x,y,z)=(0,0,1) \begin{aligned} \vec{F}(x, y, z) &= (0, x, z^2) \\ \vec{G}(x, y, z) &= (0, 0, 1) \end{aligned}

Oppgave 5a)

La C C være sirkelen x2+y2=1 {x^2 + y^2 = 1} med positiv orientering (mot klokken). Regn ut linjeintegralet av F⃗ \vec{F} langs C, C\text{,} altså
W=∮CF⃗⋅dr⃗ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
W=π‾‾ \underline{\underline{W = \pi}}
Vi parametriserer sirkelen mot klokken og bruker formelen for linjeintegralet. Sirkelen ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) der \( {z = 0}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C \) er enhetssirkelen i \( {xy\text{-planet,}} \) og et punkt på den har vinkelen \( t \) fra \( {x\text{-aksen:}} \)
2. Parametriser sirkelen Punktet er \( (\cos t, \sin t)\text{,} \) og sirkelen ligger i planet \( {z = 0}\text{.} \) Mot klokken går \( t \) fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{.} \) Det gir parameterframstillingen, som i videoen Sirkel - Parametrisering - Eksempel oppgave 2: \[ \vec{r}(t) = (\cos t, \sin t, 0), \quad 0 \le t \le 2\pi \]
3. Skriv opp linjeintegralet Formelen for linjeintegralet forteller oss at: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid - Teori m eksempel.
Her er, med de første komponentene i blått, de andre i rødt og de tredje i grønt: \[ \begin{aligned} \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) &= (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0^2}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{-\sin t},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0}) \end{aligned} \]
Prikkproduktet er: \[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \vec{r}\,' &= \textcolor{blue}{0 \cdot (-\sin t)} + \textcolor{red}{\cos t \cdot \cos t} \\ &\quad + \textcolor{green}{0 \cdot 0} \\ &= \cos^2 t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ W = \int_0^{2\pi} \cos^2 t\,dt \]
4. Regn ut integralet Integralet av \( \cos^2 t \) er det samme som i vinket i oppgave 2a. Det kommer fra identiteten \( {\cos^2 t = \dfrac{1 + \cos(2t)}{2}}\text{,} \) som i videoen Eksempel - Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid: \[ \int \cos^2 t\,dt = \dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t) + c \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} W &= \left[\dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t)\right]_0^{2\pi} \\ &= \left(\pi + \dfrac{1}{4}\sin(4\pi)\right) - (0 + 0) \\ &= \pi \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

La D D være sirkelskiven i xy-planet {xy\text{-planet}} gitt ved x2+y2≤1. {x^2 + y^2 \le 1}\text{.} Bestem først enhetsnormalvektoren n⃗ \vec{n} til D D som peker i positiv z-retning. {z\text{-retning.}} Bruk så denne normalvektoren til å regne ut fluksen av G⃗ \vec{G} gjennom D, D\text{,} altså
Φ=∬DG⃗⋅n⃗ dS \Phi = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Enhetsnormalvektoren og fluksen er:
n⃗=(0, 0, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n} = (0,\ 0,\ 1)}}
Φ=π‾‾ \underline{\underline{\Phi = \pi}}
\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så normalvektoren peker rett opp, og \( dS \) er bare \( dA\text{.} \) Fluksen blir da et arealintegral.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( D \) er sirkelskiven med radius \( 1 \) i planet \( {z = 0}\text{,} \) og normalvektoren står vinkelrett på den:
2. Finn enhetsnormalvektoren En vektor som står vinkelrett på \( {xy\text{-planet}} \) og peker i positiv \( {z\text{-retning,}} \) har bare en \( {z\text{-komponent,}} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3. Med lengde \( 1 \) er den: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ |\vec{n}| &= \sqrt{0^2 + 0^2 + 1^2} = 1 \end{aligned} \]
3. Regn ut fluksen Fluksen er flateintegralet i oppgaven: \[ \Phi = \iint_D \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}}\,dS \]
Her er prikkproduktet: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{blue}{(0, 0, 1)} \cdot \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ &= 0 + 0 + 1 = 1 \end{aligned} \]\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så et lite flatestykke er et lite arealstykke, \( {dS = dA}\text{.} \)
Plugger vi dette inn, står vi igjen med arealet av \( D\text{,} \) en sirkelskive med radius \( 1\text{,} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3: \[ \Phi = \iint_D 1\,dA = \pi \cdot 1^2 = \pi \]

Oppgave 5c)

Kan du forklare hvorfor vi har likheten W=Φ? {W = \Phi}\text{?} (Vink: se på ∇×F⃗ \nabla \times \vec{F} ).
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Curlen til F⃗ \vec{F} er G⃗, \vec{G}\text{,} og Stokes' teorem gir:
∇×F⃗=G⃗‾‾ \underline{\underline{\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}}
W=∬D(∇×F⃗)⋅n⃗ dS=Φ‾‾ \underline{\underline{W = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS = \Phi}}
Vi bruker \( W \) fra a) og \( \Phi \) og \( \vec{n} \) fra b).
\( C \) er randen til \( D\text{.} \) Stokes' teorem gjør linjeintegralet rundt \( C \) om til fluksen av curlen gjennom \( D\text{,} \) og vi viser at curlen er \( \vec{G}\text{.} \)
1. Regn ut curlen Curlen er determinanten der radene er enhetsvektorene, \( \nabla \) og komponentene til \( \vec{F}\text{,} \) som i videoen Finn et generelt uttrykk for curlen til vektorfeltet - Eksempel 2: \[ \nabla \times \vec{F} = \begin{vmatrix} \vec{i} & \vec{j} & \vec{k} \\ \dfrac{\partial}{\partial x} & \dfrac{\partial}{\partial y} & \dfrac{\partial}{\partial z} \\ 0 & x & z^2 \end{vmatrix} \]
Utvikler vi langs første rad, får vi en komponent om gangen: \[ \begin{aligned} \vec{i}\text{:} \quad & \dfrac{\partial (z^2)}{\partial y} - \dfrac{\partial x}{\partial z} = \textcolor{blue}{0} \\ \vec{j}\text{:} \quad & -\left(\dfrac{\partial (z^2)}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial z}\right) = \textcolor{red}{0} \\ \vec{k}\text{:} \quad & \dfrac{\partial x}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial y} = \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \nabla \times \vec{F} = (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{0},\ \textcolor{green}{1}) = \vec{G} \]
2. Bruk Stokes' teorem Stokes' teorem forteller oss at når \( C \) er randen til flaten \( D \) og går mot klokken sett fra spissen av \( \vec{n}\text{,} \) er: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS \]
Her er \( C \) randen til \( D\text{,} \) \( {\vec{n} = (0, 0, 1)} \) peker opp, og \( C \) går mot klokken sett ovenfra:
Siden \( D \) ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) er dette det samme som Greens setning, som i videoen Greens setning - Intro.
Plugger vi inn \( {\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}\text{,} \) får vi: \[ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS = \Phi \]Det stemmer med a) og b), der begge ble \( \pi\text{.} \)

DAVE3700 konteeksamen 2023

Oppgave 5

Betrakt det tredimensjonale vektorfeltet
F⃗(x,y,z)=(x,−y,x2) \vec{F}(x, y, z) = (x, -y, x^2)

Oppgave 5a)

Bestem en enhetsnormalvektor til planet
z=x+2y z = x + 2y
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Planet har to enhetsnormalvektorer, og den som peker nedover, er:
n^=16(1,2,−1)‾‾ \underline{\underline{\hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(1, 2, -1)}}
Vi skriver planet som \( {g(x, y, z) = 0} \) og finner en normalvektor som gradienten til \( g\text{.} \) Så deler vi den på lengden sin.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Her er delen av planet over kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{:} \)
2. Finn en normalvektor Vi flytter \( z \) over og kaller uttrykket \( g\text{,} \) som i videoen Normalvektor: \[ g(x, y, z) = x + 2y - z = 0 \]
Gradienten til \( g \) står vinkelrett på planet. Den består av de partielle deriverte, med hensyn på \( x \) i blått, \( y \) i rødt og \( z \) i grønt: \[ \begin{aligned} \vec{n} = \nabla g &= \left( \textcolor{blue}{\dfrac{\partial g}{\partial x}}, \textcolor{red}{\dfrac{\partial g}{\partial y}}, \textcolor{green}{\dfrac{\partial g}{\partial z}} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \end{aligned} \]
3. Del på lengden En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \hat{n} = \dfrac{\vec{n}}{|\vec{n}|} \]
Lengden er: \[ |\vec{n}| = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + \textcolor{red}{2}^2 + (\textcolor{green}{-1})^2} = \sqrt{6} \]
Det gir oss: \[ \hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \]Denne peker nedover, siden \( {z\text{-koordinaten}} \) er negativ. Vektoren \( {-\hat{n}} \) peker oppover og er også en enhetsnormalvektor.

Oppgave 5b)

Regn ut fluksen av F⃗ \vec{F} gjennom delen av planet gitt ved
z=x+2y,med 0≤x≤1 og 0≤y≤1 \begin{aligned} &z = x + 2y, \\ &\text{med } 0 \le x \le 1 \text{ og } 0 \le y \le 1 \end{aligned}
Bruk enhetsnormalvektoren fra a).
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Med n^ \hat{n} fra a), som peker nedover, og med −n^ {-\hat{n}} er fluksen:
n^:Φ=−56−n^:Φ=56‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} \hat{n}\text{:}\quad \Phi &= -\dfrac{5}{6} \\ -\hat{n}\text{:}\quad \Phi &= \dfrac{5}{6} \end{aligned}}}
Vi bruker enhetsnormalvektoren fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Fluksen er flateintegralet av \( {\vec{F} \cdot \hat{n}}\text{.} \) Flaten ligger over enhetskvadratet, så vi skriver \( dS \) med \( dA \) og regner et dobbeltintegral over kvadratet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Flaten er delen av planet over kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{:} \)
2. Skriv opp fluksen Formelen for fluks forteller oss at: \[ \Phi = \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
I a) fant vi: \[ \hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \]
3. Regn ut integranden \( \vec{F} \) har ingen \( z\text{,} \) så vi trenger ikke sette inn \( {z = x + 2y}\text{.} \) Vi tar skalarproduktet koordinat for koordinat: \[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \hat{n} &= \dfrac{\textcolor{blue}{x \cdot 1} + \textcolor{red}{(-y) \cdot 2} + \textcolor{green}{x^2 \cdot (-1)}}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \\ &= \dfrac{x - 2y - x^2}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \end{aligned} \]
For en flate \( {g(x, y, z) = f(x, y) - z = 0} \) har flateelementet de partielle deriverte av \( g \) under rottegnet: \[ dS = \sqrt{g_x^2 + g_y^2 + g_z^2}\,dA \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
Med \( {g = x + 2y - z} \) fra a) er de partielle deriverte \( \textcolor{blue}{1}\text{,} \) \( \textcolor{red}{2} \) og \( {\textcolor{green}{-1}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} dS &= \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + \textcolor{red}{2}^2 + (\textcolor{green}{-1})^2}\,dA \\ &= \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\,dA \end{aligned} \]
4. Regn ut dobbeltintegralet Plugger vi dette inn, forsvinner \( \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \Phi &= \iint_D \dfrac{x - 2y - x^2}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \cdot \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\,dA \\ &= \int_0^1 \int_0^1 (x - 2y - x^2)\,dx\,dy \end{aligned} \]der \( D \) er kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{.} \)
Vi tar det indre integralet først: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 (x - 2y - x^2)\,dx \\ &= \left[ \dfrac{x^2}{2} - 2yx - \dfrac{x^3}{3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{2} - 2y - \dfrac{1}{3} = \dfrac{1}{6} - 2y \end{aligned} \]
Så det ytre: \[ \begin{aligned} \Phi &= \int_0^1 \left( \dfrac{1}{6} - 2y \right)dy \\ &= \left[ \dfrac{y}{6} - y^2 \right]_0^1 = \dfrac{1}{6} - 1 = -\dfrac{5}{6} \end{aligned} \]Fortegnet følger normalen: med \( {-\hat{n}}\text{,} \) som peker oppover, skifter integranden fortegn, og fluksen blir \( \dfrac{5}{6}\text{.} \)

Oppgave 5c)

Regn ut fluksen av F⃗ \vec{F} gjennom overflaten S S til området
C=[0,1]×[0,1]×[0,1] C = [0, 1] \times [0, 1] \times [0, 1]
som svarer til en kube med kantlengde 1. 1\text{.}
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Divergensen til F⃗ \vec{F} er 0, 0\text{,} så fluksen ut av kuben er:
Φ=0‾‾ \underline{\underline{\Phi = 0}}
Overflaten \( S \) er lukket. Vi bruker derfor divergenssetningen, så vi slipper å regne ut fluksen gjennom hver av de seks sideflatene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C \) er kuben med kantlengde \( 1\text{,} \) og \( S \) er de seks sideflatene. Normalvektoren peker ut av kuben:
2. Bruk divergenssetningen Divergenssetningen forteller oss at fluksen ut av en lukket flate er: \[ \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS = \iiint_C \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Regn ut divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte, hver koordinat derivert med hensyn på sin variabel, som i videoen Utregning av divergens: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{\dfrac{\partial F_1}{\partial x}} + \textcolor{red}{\dfrac{\partial F_2}{\partial y}} + \textcolor{green}{\dfrac{\partial F_3}{\partial z}} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{F_1 = x}, \quad \textcolor{red}{F_2 = -y}, \quad \textcolor{green}{F_3 = x^2} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{(-1)} + \textcolor{green}{0} = 0 \]\( x^2 \) har ingen \( z\text{,} \) så den deriverte med hensyn på \( z \) er \( 0\text{.} \) Det gir oss: \[ \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS = \iiint_C 0\,dV = 0 \]