Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

25 oppgaver i OsloMet Matte 3000 · viser 11–20

Oppgavene

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 1

Se på funksjonen f(x,y)=2x+y2. {f(x, y) = 2x + y^2}\text{.} Vi vil finne maksimum og minimum til denne funksjonen begrenset til ellipsen 2x2+y2=2. {2x^2 + y^2 = 2}\text{.}

Oppgave 1a)

Skriv opp Lagrange-likningene for dette problemet.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
2=4λx2y=2λy2x2+y2=2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} 2 &= 4\lambda x \\ 2y &= 2\lambda y \\ 2x^2 + y^2 &= 2 \end{aligned}}}
Vi skriver bibetingelsen som \( {g(x, y) = 0}\text{,} \) finner gradientene til \( f \) og \( g\text{,} \) og setter dem inn i Lagranges metode.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Punktene vi leter etter, ligger på ellipsen:
2. Skriv opp Lagranges metode Lagranges metode forteller oss at i de kritiske punktene er: \[ \nabla f = \lambda \nabla g, \qquad g(x, y) = 0 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Lagranges metode.
Vi flytter alt over på én side i bibetingelsen: \[ g(x, y) = 2x^2 + y^2 - 2 \]
3. Finn gradientene Gradienten består av de partielle deriverte, som i videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode: \[ \begin{aligned} \nabla f &= \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) = (\textcolor{blue}{2},\ \textcolor{red}{2y}) \\ \nabla g &= \left(\dfrac{\partial g}{\partial x},\ \dfrac{\partial g}{\partial y}\right) = (\textcolor{blue}{4x},\ \textcolor{red}{2y}) \end{aligned} \]
4. Sett opp likningene Plugger vi dette inn i \( {\nabla f = \lambda \nabla g}\text{,} \) får vi én likning for hver koordinat. Den tredje likningen er bibetingelsen: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{4x} \\ \textcolor{red}{2y} &= \lambda \cdot \textcolor{red}{2y} \\ 2x^2 + y^2 &= 2 \end{aligned} \]

Oppgave 1b)

Finn alle løsningene (x,y) (x, y) av Lagrange-likningene.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Lagrange-likningene har fire løsninger:
(1,0),(−1,0),(12,±62)‾‾ \underline{\underline{(1, 0), \quad (-1, 0), \quad \left(\dfrac{1}{2}, \pm\dfrac{\sqrt{6}}{2}\right)}}
Vi bruker likningene fra a).
Den andre likningen kan vi faktorisere. Da får vi to tilfeller, og bibetingelsen gir punktene i hvert av dem.
1. Faktoriser den andre likningen I a) fant vi Lagrange-likningene: \[ \begin{aligned} 2 &= 4\lambda x \\ 2y &= 2\lambda y \\ 2x^2 + y^2 &= 2 \end{aligned} \]Det er tre likninger med tre ukjente, \( x\text{,} \) \( y \) og \( \lambda\text{,} \) som i videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode.
Vi flytter alt over på venstre side i den andre likningen og setter \( 2y \) utenfor parentes: \[ \begin{aligned} 2y - 2\lambda y &= 0 \\ \textcolor{darkorange}{2y}\,\textcolor{magenta}{(1 - \lambda)} &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null: \[ \textcolor{darkorange}{y = 0} \quad \text{eller} \quad \textcolor{magenta}{\lambda = 1} \]
2. Løs det første tilfellet Setter vi \( {\textcolor{darkorange}{y = 0}} \) inn i bibetingelsen, får vi: \[ \begin{aligned} 2x^2 + 0 &= 2 \\ x^2 &= 1 \\ x &= \pm 1 \end{aligned} \]
Den første likningen gir en \( \lambda \) til hver av dem: \[ \lambda = \dfrac{2}{4x} = \pm\dfrac{1}{2} \]Det gir punktene \( (1, 0) \) og \( {(-1, 0)}\text{.} \)
3. Løs det andre tilfellet Setter vi \( {\textcolor{magenta}{\lambda = 1}} \) inn i den første likningen, får vi: \[ 2 = 4x \quad \Rightarrow \quad x = \dfrac{1}{2} \]
Bibetingelsen gir \( y\text{:} \) \[ \begin{aligned} 2 \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^2 + y^2 &= 2 \\ y^2 &= \dfrac{3}{2} \\ y &= \pm\sqrt{\dfrac{3}{2}} = \pm\dfrac{\sqrt{6}}{2} \end{aligned} \]Det gir punktene \( {\left(\dfrac{1}{2}, \dfrac{\sqrt{6}}{2}\right)} \) og \( {\left(\dfrac{1}{2}, -\dfrac{\sqrt{6}}{2}\right)}\text{.} \)
4. Finn største og minste verdi Ellipsen er lukket og begrenset, så \( f \) har en største og en minste verdi på den, og de ligger i disse punktene. Vi setter inn i \( {f(x, y) = 2x + y^2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(1, 0) &= 2 \\ f(-1, 0) &= -2 \\ f\left(\dfrac{1}{2}, \pm\dfrac{\sqrt{6}}{2}\right) &= 1 + \dfrac{3}{2} = \dfrac{5}{2} \end{aligned} \]
Det betyr at: \[ \begin{aligned} f_{\text{maks}} &= f\left(\dfrac{1}{2}, \pm\dfrac{\sqrt{6}}{2}\right) = \dfrac{5}{2} \\ f_{\text{min}} &= f(-1, 0) = -2 \end{aligned} \]

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 2

Se på kurven C C parametrisert ved
r⃗(t)=(t,et),0≤t≤1 \vec{r}(t) = (t, e^t), \quad 0 \le t \le 1

Oppgave 2a)

Bestem en enhetstangentvektor T⃗(t) \vec{T}(t) til kurven C. C\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
T⃗(t)=11+e2t (1, et)‾‾ \underline{\underline{\vec{T}(t) = \dfrac{1}{\sqrt{1 + e^{2t}}}\,(1,\ e^t)}}
Den deriverte \( \vec{r}\,'(t) \) er en tangentvektor. Vi deler den på lengden sin, så den får lengde \( 1\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kurven er grafen til \( {y = e^x} \) fra \( (0, 1) \) til \( (1, e)\text{:} \)
2. Finn en tangentvektor Vi deriverer hver koordinat for seg og får en tangentvektor, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
3. Del på lengden En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i den samme videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{\textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|}} \]
Lengden finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ \textcolor{green}{|\vec{r}\,'(t)|} = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]

Oppgave 2b)

Bestem en enhetsnormalvektor n⃗(t) \vec{n}(t) til kurven C. C\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Én enhetsnormalvektor er:
n⃗(t)=11+e2t (−et, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n}(t) = \dfrac{1}{\sqrt{1 + e^{2t}}}\,(-e^t,\ 1)}}
Vi bruker tangentvektoren fra a).
En normalvektor står vinkelrett på tangentvektoren. I planet får vi en slik vektor ved å bytte plass på koordinatene og skifte fortegn på den ene.
1. Finn en normalvektor I a) fant vi tangentvektoren: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \]
Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen bytter vi plass på koordinatene og skifter fortegn på den første: \[ (\textcolor{blue}{a},\ \textcolor{red}{b}) \;\Rightarrow\; (-\textcolor{red}{b},\ \textcolor{blue}{a}) \]
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{e^t}}\text{,} \) så vi får: \[ (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]
Skalarproduktet med tangentvektoren er \( 0\text{,} \) så de står vinkelrett på hverandre: \[ (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{e^t}) \cdot (-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) = -e^t + e^t = 0 \]
2. Del på lengden Den nye vektoren har samme lengde som tangentvektoren: \[ \textcolor{green}{|(-e^t,\ 1)|} = \sqrt{e^{2t} + 1} = \textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}} \]
Vi deler på lengden, som i a): \[ \vec{n}(t) = \dfrac{1}{\textcolor{green}{\sqrt{1 + e^{2t}}}}\,(-\textcolor{red}{e^t},\ \textcolor{blue}{1}) \]Vektoren \( {-\vec{n}(t)} \) peker motsatt vei og er også en enhetsnormalvektor.

Oppgave 2c)

Skriv opp integralet som regner ut lengden av C C ved hjelp av parametriseringen r⃗(t). \vec{r}(t)\text{.} Regn ut en tilnærmet verdi for integralet ved å bruke tilnærmingen
1+u≈1+u2 \sqrt{1 + u} \approx 1 + \dfrac{u}{2}
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Lengden L L av C, C\text{,} og verdien med tilnærmingen, avrundet til to desimaler:
L=∫011+e2t dt‾‾ \underline{\underline{L = \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt}}
L≈e2+34≈2,60‾‾ \underline{\underline{L \approx \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60}}
Lengden er integralet av farten \( |\vec{r}\,'(t)|\text{.} \) Oppgaven ber om en tilnærmet verdi, så vi bruker tilnærmingen med \( {u = e^{2t}}\text{.} \)
1. Skriv opp integralet Buelengden til en parametrisert kurve er: \[ L = \int_a^b \sqrt{\left(\textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}}\right)^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}}\right)^2}\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Regn ut buelengden.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\dfrac{dx}{dt}} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{\dfrac{dy}{dt}} &= \textcolor{red}{e^t} \\ a &= 0 & b &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} L &= \int_0^1 \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{e^t})^2}\,dt \\ &= \int_0^1 \sqrt{1 + e^{2t}}\,dt \end{aligned} \]
2. Bruk tilnærmingen Vi setter \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{e^{2t}}} \) inn i tilnærmingen: \[ \sqrt{1 + \textcolor{green}{e^{2t}}} \approx 1 + \dfrac{\textcolor{green}{e^{2t}}}{2} \]
En eksponentialfunksjon integrerer vi slik, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ \int e^{nt}\,dt = \dfrac{1}{n}e^{nt} + C \]
Med \( {n = 2} \) får vi: \[ \begin{aligned} L &\approx \int_0^1 \left(1 + \dfrac{e^{2t}}{2}\right) dt \\ &= \left[t + \dfrac{e^{2t}}{4}\right]_0^1 \\ &= 1 + \dfrac{e^2}{4} - \dfrac{1}{4} \\ &= \dfrac{e^2 + 3}{4} \approx 2{,}60 \end{aligned} \]
Merk – Tilnærmingen er grov her: Tilnærmingen er god når \( u \) er nær \( 0\text{.} \) Her går \( {u = e^{2t}} \) fra \( 1 \) til \( e^2\text{,} \) så den gir for mye: den virkelige lengden er omtrent \( 2{,}00\text{.} \)

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 3

Se på det todimensjonale vektorfeltet F⃗ \vec{F} gitt ved
F⃗(x,y)=(−y,x+y) \vec{F}(x, y) = (-y, x + y)

Oppgave 3a)

Regn ut linjeintegralet ∫CF⃗⋅dr⃗, {\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er det (orienterte) linjestykket fra punktet A=(1,0) {A = (1, 0)} til punktet B=(2,2). {B = (2, 2)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=4‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 4}}
Vi parametriserer linjestykket fra \( A \) til \( B \) og setter inn i formelen for linjeintegralet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først:
2. Parametriser linjestykket Vi starter i \( A \) og går langs vektoren fra \( A \) til \( B\text{:} \) \[ \overrightarrow{AB} = (2 - 1,\ 2 - 0) = (1,\ 2) \]
Det gir parametriseringen: \[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= A + t \cdot \overrightarrow{AB} \\ &= (1 + t,\ 2t), \quad 0 \le t \le 1 \end{aligned} \]Vi sjekker endepunktene som i videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025: \( {t = 0} \) gir \( A\text{,} \) og \( {t = 1} \) gir \( B\text{.} \)
3. Skriv opp formelen Linjeintegralet av et vektorfelt er: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}(\vec{r}(t)) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
Her er \( {x = 1 + t} \) og \( {y = 2t}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \vec{F}(\vec{r}(t)) &= (\textcolor{blue}{-2t},\ \textcolor{red}{1 + t + 2t}) \\ &= (\textcolor{blue}{-2t},\ \textcolor{red}{1 + 3t}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{1},\ \textcolor{red}{2}) \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet Skalarproduktet får vi ved å gange koordinatene parvis og legge sammen: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{-2t}, \textcolor{red}{1 + 3t}) \cdot (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}) &= \textcolor{blue}{-2t} + \textcolor{red}{2 + 6t} \\ &= 2 + 4t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_0^1 (2 + 4t)\,dt \]
Potensregelen forteller oss at: \[ \int t^n\,dt = \dfrac{t^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Vi integrerer ledd for ledd: \[ \int_0^1 (2 + 4t)\,dt = \Big[2t + 2t^2\Big]_0^1 = 4 \]

Oppgave 3b)

Regn ut linjeintegralet ∮CF⃗⋅dr⃗, {\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er sirkelen x2+y2=4 {x^2 + y^2 = 4} med positiv orientering.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=8π‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 8\pi}}
Kurven er lukket og går mot klokka. Da kan vi bruke Greens setning og regne ut et dobbeltintegral over sirkelskiva i stedet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Positiv orientering betyr mot klokka, og \( D \) er sirkelskiva innenfor:
2. Skriv opp Greens setning Når \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P},\ \textcolor{red}{Q})} \) og \( C \) går mot klokka rundt \( D\text{,} \) forteller Greens setning oss at: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \left(\dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y}\right) dA \]Hvis du er usikker på Greens setning, kan du se videoen Greens setning.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{-y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x + y} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
3. Regn ut dobbeltintegralet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \iint_D \big(\textcolor{red}{1} - (\textcolor{blue}{-1})\big)\,dA \\ &= 2 \iint_D dA \end{aligned} \]
Integralet \( \iint_D dA \) er arealet av sirkelskiva, og radiusen er \( 2\text{.} \) Arealet av en sirkel er \( \pi r^2\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral: \[ \iint_D dA = \pi \cdot 2^2 = 4\pi \]
Det gir oss: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 2 \cdot 4\pi = 8\pi \]

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 4

Oppgave 4a)

La H H være halvsirkelskiva
H={(x,y):x2+y2≤4, y≥0} H = \{(x, y) : x^2 + y^2 \le 4,\ y \ge 0\}
Regn ut dobbeltintegralet ∬Hy dA. \iint_H y\,dA\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
∬Hy dA=163‾‾ \underline{\underline{\iint_H y\,dA = \dfrac{16}{3}}}
Området er en halv sirkelskive, så vi bytter til polarkoordinater. Da får både \( r \) og \( \theta \) faste grenser.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( H \) er den øvre halvdelen av sirkelskiva med radius \( 2\text{:} \)
2. Bytt til polarkoordinater I polarkoordinater er: \[ \textcolor{blue}{y} = \textcolor{blue}{r\sin\theta}, \qquad \textcolor{red}{dA} = \textcolor{red}{r\,dr\,d\theta} \]Hvis du er usikker på byttet, kan du se videoen Dobbelt integral.
Radiusen går fra sentrum ut til buen, og vinkelen fra den positive til den negative \( {x\text{-aksen}}\text{:} \) \[ 0 \le r \le 2, \qquad 0 \le \theta \le \pi \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \iint_H \textcolor{blue}{y}\,\textcolor{red}{dA} &= \int_0^{\pi}\!\!\int_0^2 \textcolor{blue}{r\sin\theta} \cdot \textcolor{red}{r\,dr\,d\theta} \\ &= \int_0^{\pi}\!\!\int_0^2 r^2\sin\theta\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
3. Regn ut det indre integralet Vi integrerer med hensyn på \( r \) først. Potensregelen forteller oss at: \[ \int r^n\,dr = \dfrac{r^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Her er \( {n = 2}\text{,} \) og \( \sin\theta \) er en konstant: \[ \begin{aligned} \int_0^2 r^2\sin\theta\,dr &= \left[\dfrac{r^3}{3}\right]_0^2 \sin\theta \\ &= \dfrac{8}{3}\sin\theta \end{aligned} \]
4. Regn ut det ytre integralet En sinusfunksjon integrerer vi slik, som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler: \[ \int \sin\theta\,d\theta = -\cos\theta + C \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \int_0^{\pi} \dfrac{8}{3}\sin\theta\,d\theta &= \dfrac{8}{3}\Big[-\cos\theta\Big]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{8}{3}\big(-\cos\pi + \cos 0\big) \\ &= \dfrac{8}{3}(1 + 1) = \dfrac{16}{3} \end{aligned} \]

Oppgave 4b)

Se på koordinatene (u,v) (u, v) definert ved
x=u2−v2,y=2uv x = u^2 - v^2, \quad y = 2uv
La R R være området beskrevet i (u,v)-koordinater {(u, v)\text{-koordinater}} ved
0≤u≤1,0≤v≤1 0 \le u \le 1, \quad 0 \le v \le 1
Regn ut arealet av området R. R\text{.} (Vink: ikke glem Jacobi-determinanten!)
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Arealet av R R er:
83‾‾ \underline{\underline{\dfrac{8}{3}}}
I \( {uv\text{-planet}} \) er \( R \) et kvadrat. Arealet er derfor integralet av \( |J| \) over kvadratet, der \( J \) er Jacobi-determinanten.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kvadratet i \( {uv\text{-planet}} \) blir området \( R \) i \( {xy\text{-planet}}\text{,} \) og sidene i kvadratet blir kantene til \( R\text{:} \) \[ \begin{aligned} v &= 0\text{:} & (x, y) &= (u^2,\ 0) \\ u &= 0\text{:} & (x, y) &= (-v^2,\ 0) \\ u &= 1\text{:} & (x, y) &= (1 - v^2,\ 2v) \\ v &= 1\text{:} & (x, y) &= (u^2 - 1,\ 2u) \end{aligned} \]
2. Skriv opp variabelskiftet Variabelskiftet forteller oss at arealet er: \[ A = \iint_R dx\,dy = \int_0^1\!\!\int_0^1 |J|\,du\,dv \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Hvor kommer r fra?.
Jacobi-determinanten er, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet: \[ J = \begin{vmatrix} \dfrac{\partial x}{\partial u} & \dfrac{\partial y}{\partial u} \\ \dfrac{\partial x}{\partial v} & \dfrac{\partial y}{\partial v} \end{vmatrix} \]
3. Regn ut Jacobi-determinanten En \( {2 \times 2\text{-determinant}} \) regner vi ut slik, som i videoen Hvor kommer r fra?: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{ad} - \textcolor{red}{bc} \]
Her er de partielle deriverte av \( {x = u^2 - v^2} \) og \( {y = 2uv}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \dfrac{\partial x}{\partial u} = \textcolor{blue}{2u} & \textcolor{red}{b} &= \dfrac{\partial y}{\partial u} = \textcolor{red}{2v} \\ \textcolor{red}{c} &= \dfrac{\partial x}{\partial v} = \textcolor{red}{-2v} & \textcolor{blue}{d} &= \dfrac{\partial y}{\partial v} = \textcolor{blue}{2u} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} J &= \textcolor{blue}{2u \cdot 2u} - \textcolor{red}{2v \cdot (-2v)} \\ &= 4u^2 + 4v^2 \end{aligned} \]
Kvadrater er aldri negative, så: \[ |J| = |4u^2 + 4v^2| = 4u^2 + 4v^2 \]
4. Regn ut arealet Potensregelen forteller oss at: \[ \int u^n\,du = \dfrac{u^{n+1}}{n+1} + C, \quad n \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Vi integrerer med hensyn på \( u \) først, ledd for ledd. Her er \( v \) en konstant: \[ \begin{aligned} \int_0^1 (4u^2 + 4v^2)\,du &= \left[\dfrac{4u^3}{3} + 4v^2u\right]_0^1 \\ &= \dfrac{4}{3} + 4v^2 \end{aligned} \]
Så med hensyn på \( v\text{:} \) \[ \begin{aligned} A &= \int_0^1 \left(\dfrac{4}{3} + 4v^2\right) dv \\ &= \left[\dfrac{4v}{3} + \dfrac{4v^3}{3}\right]_0^1 = \dfrac{8}{3} \end{aligned} \]

DAVE3700 konteeksamen 2024

Oppgave 5

La H H være halvkula med radius 1 1 der y≥0. {y \ge 0}\text{.} Med andre ord har vi
H={(x,y,z):x2+y2+z2≤1,y≥0} \begin{aligned} H = \{(x, y, z) :{} & x^2 + y^2 + z^2 \le 1, \\ & y \ge 0\} \end{aligned}

Oppgave 5a)

Regn ut trippelintegralet ∭Hy dV \iiint_H y\,dV av funksjonen y y over H. H\text{.}
Vink: du kan bruke integralet
∫(sin⁡u)2 du=u2−14sin⁡(2u)+c \int (\sin u)^2\,du = \dfrac{u}{2} - \dfrac{1}{4}\sin(2u) + c
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
∭Hy dV=π4‾‾ \underline{\underline{\iiint_H y\,dV = \dfrac{\pi}{4}}}
Området er en halvkule, så vi bytter til kulekoordinater. Da får alle tre variablene faste grenser.
1. Bytt til kulekoordinater I kulekoordinater er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{y} &= \textcolor{blue}{\rho\sin\varphi\sin\theta} \\ \textcolor{red}{dV} &= \textcolor{red}{\rho^2\sin\varphi\,d\rho\,d\varphi\,d\theta} \end{aligned} \]Uttrykket for \( y \) står i videoen Kulekoordinater, og \( dV \) i videoen Kulekoordinater & Trippelintegraler.
2. Finn grensene Halvkula har radius \( 1\text{,} \) og den går fra toppen til bunnen av kula. Vinkelen \( \varphi \) måles fra den positive \( {z\text{-aksen}}\text{,} \) så: \[ 0 \le \rho \le 1, \qquad 0 \le \varphi \le \pi \]
For \( \theta \) bruker vi at \( {y \ge 0}\text{.} \) Siden \( {\rho \ge 0} \) og \( {\sin\varphi \ge 0}\text{,} \) gir det: \[ \rho\sin\varphi\sin\theta \ge 0 \quad \Rightarrow \quad \sin\theta \ge 0 \]
Det betyr at: \[ 0 \le \theta \le \pi \]Hvis du er usikker på grensene, kan du se videoen Eksempel oppgave.
3. Sett opp integralet Plugger vi dette inn, blir integranden: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{y} \cdot \textcolor{red}{\rho^2\sin\varphi} &= \textcolor{blue}{\rho\sin\varphi\sin\theta} \cdot \textcolor{red}{\rho^2\sin\varphi} \\ &= \rho^3\sin^2\varphi\sin\theta \end{aligned} \]
Det gir oss integralet: \[ \int_0^{\pi}\!\!\int_0^{\pi}\!\!\int_0^1 \rho^3\sin^2\varphi\sin\theta\,d\rho\,d\varphi\,d\theta \]
4. Regn ut det indre integralet Vi integrerer med hensyn på \( \rho \) først, som i videoen Eksempel oppgave. Her er \( \varphi \) og \( \theta \) konstanter: \[ \begin{aligned} & \int_0^1 \rho^3\sin^2\varphi\sin\theta\,d\rho \\ &= \left[\dfrac{\rho^4}{4}\right]_0^1 \sin^2\varphi\sin\theta \\ &= \dfrac{1}{4}\sin^2\varphi\sin\theta \end{aligned} \]
5. Regn ut det midterste integralet Med hensyn på \( \varphi \) bruker vi integralet fra vinket: \[ \int (\sin u)^2\,du = \dfrac{u}{2} - \dfrac{1}{4}\sin(2u) + c \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \int_0^{\pi} \sin^2\varphi\,d\varphi &= \left[\dfrac{\varphi}{2} - \dfrac{1}{4}\sin(2\varphi)\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{\pi}{2} - \dfrac{1}{4}\sin(2\pi) - 0 \\ &= \dfrac{\pi}{2} \end{aligned} \]
Her er \( \sin\theta \) en konstant, så det midterste integralet blir: \[ \begin{aligned} \int_0^{\pi} \dfrac{1}{4}\sin^2\varphi\sin\theta\,d\varphi &= \dfrac{1}{4}\sin\theta \cdot \dfrac{\pi}{2} \\ &= \dfrac{\pi}{8}\sin\theta \end{aligned} \]
6. Regn ut det ytre integralet Sinus integrerer vi slik, som i videoen Eksempel oppgave: \[ \int \sin\theta\,d\theta = -\cos\theta + C \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \iiint_H y\,dV &= \int_0^{\pi} \dfrac{\pi}{8}\sin\theta\,d\theta \\ &= \dfrac{\pi}{8}\Big[-\cos\theta\Big]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{\pi}{8}\big(-\cos\pi + \cos 0\big) \\ &= \dfrac{\pi}{8}(1 + 1) = \dfrac{\pi}{4} \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

La B B være randen til halvkula H. H\text{.} Er B B en lukket flate? Hva er arealet? (Vink: arealet av en kuleflate med radius r r er 4πr2). 4\pi r^2\text{).}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
B B er en lukket flate, og arealet er:
3π‾‾ \underline{\underline{3\pi}}
Randen består av den buede halvkuleflaten og den flate sirkelskiva. Vi ser om de lukker \( H\text{,} \) og legger sammen arealene.
1. Del opp randen Randen \( B \) består av to deler, halvkuleflaten \( \textcolor{blue}{S} \) og sirkelskiva \( \textcolor{red}{D} \) i \( {xz\text{-planet}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{S} &= \{x^2 + y^2 + z^2 = 1,\ y \ge 0\} \\ \textcolor{red}{D} &= \{x^2 + z^2 \le 1,\ y = 0\} \end{aligned} \]
2. Avgjør om flaten er lukket De to delene møtes langs den samme sirkelen: \[ x^2 + z^2 = 1, \qquad y = 0 \]
Der skjøtes de sammen, så \( B \) har ingen kant og omslutter hele \( H\text{:} \) \[ B = \textcolor{blue}{S} \cup \textcolor{red}{D} \]Det betyr at \( B \) er en lukket flate, som flaten i videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Regn ut arealet Halvkuleflaten \( \textcolor{blue}{S} \) er halvparten av en kuleflate med radius \( 1\text{.} \) Formelen fra vinket gir: \[ A_{\textcolor{blue}{S}} = \dfrac{1}{2} \cdot 4\pi \cdot 1^2 = 2\pi \]
Sirkelskiva \( \textcolor{red}{D} \) har radius \( 1\text{,} \) og arealet av en sirkel er \( \pi r^2\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral: \[ A_{\textcolor{red}{D}} = \pi \cdot 1^2 = \pi \]
Til sammen får vi: \[ A_B = A_{\textcolor{blue}{S}} + A_{\textcolor{red}{D}} = 2\pi + \pi = 3\pi \]

Oppgave 5c)

La n⃗ \vec{n} være den utgående normalvektoren til randen B. B\text{.} Regn ut fluksen ∬BF⃗⋅n⃗ dS {\iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS} av vektorfeltet F⃗ \vec{F} gjennom B, B\text{,} der
F⃗(x,y,z)=(xy,y,−yz) \vec{F}(x, y, z) = (xy, y, -yz)
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
∬BF⃗⋅n⃗ dS=2π3‾‾ \underline{\underline{\iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \dfrac{2\pi}{3}}}
Fra b) vet vi at \( B \) er en lukket flate.
Da kan vi bruke divergenssetningen og regne ut et trippelintegral over \( H \) i stedet.
1. Skriv opp divergenssetningen Når \( B \) er en lukket flate rundt \( H \) og \( \vec{n} \) peker ut, forteller divergenssetningen oss at: \[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \iiint_H \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på divergenssetningen, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
2. Regn ut divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte, som i den samme videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{F_1}}{\partial x} + \dfrac{\partial \textcolor{red}{F_2}}{\partial y} + \dfrac{\partial \textcolor{green}{F_3}}{\partial z} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{F_1} = \textcolor{blue}{xy}, \quad \textcolor{red}{F_2} = \textcolor{red}{y}, \quad \textcolor{green}{F_3} = \textcolor{green}{-yz} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{y} + \textcolor{red}{1} + (\textcolor{green}{-y}) = 1 \]
3. Regn ut trippelintegralet Divergensen er \( 1\text{,} \) så trippelintegralet er volumet av \( H\text{:} \) \[ \iiint_H 1\,dV = V_H \]
Volumet av en kule med radius \( r \) er: \[ V = \dfrac{4}{3}\pi r^3 \]
\( H \) er en halv kule med radius \( 1\text{,} \) som i videoen Eksempel oppgave: \[ V_H = \dfrac{1}{2} \cdot \dfrac{4}{3}\pi \cdot 1^3 = \dfrac{2\pi}{3} \]
Det gir oss: \[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \dfrac{2\pi}{3} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 1

Betrakt ellipsen E E som er gitt ved likningen
(x−1)2+2y2=1 (x - 1)^2 + 2y^2 = 1
Målet er å finne punktet på E E som har størst avstand fra origo.

Oppgave 1a)

Formuler problemet med Lagranges metode, og skriv opp likningene som hører til. (Vink: bruk funksjonen for avstanden i andre, f(x,y)=x2+y2 {f(x, y) = x^2 + y^2} ).
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Vi maksimerer f(x,y)=x2+y2 {f(x, y) = x^2 + y^2} med ellipsen som bibetingelse, og med multiplikatoren λ \lambda er likningene:
x=λ(x−1)y=2λy(x−1)2+2y2=1‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} x &= \lambda(x - 1) \\ y &= 2\lambda y \\ (x - 1)^2 + 2y^2 &= 1 \end{aligned}}}
Vi skal finne størst avstand fra origo når punktet må ligge på ellipsen. Ellipsen blir bibetingelsen, og Lagranges metode gir oss likningene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Ellipsen har sentrum i \( (1, 0)\text{,} \) og vi ser etter punktet \( (x, y) \) på \( E \) som ligger lengst fra origo:
2. Velg funksjon og bibetingelse Avstanden fra origo til punktet \( (x, y) \) er: \[ d = \sqrt{x^2 + y^2} = \sqrt{f(x, y)} \]Roten er voksende, så \( d \) er størst der \( f \) er størst. Vi maksimerer derfor \( f \) og slipper roten.
Punktet må ligge på \( E\text{.} \) Vi flytter \( 1 \) over og får bibetingelsen: \[ g(x, y) = (x - 1)^2 + 2y^2 - 1 = 0 \]
3. Sett opp Lagrange-likningene Lagranges metode forteller oss at i punktet vi leter etter, er: \[ \nabla f = \lambda \nabla g \quad \text{og} \quad g(x, y) = 0 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode - Eksempel.
Her er gradientene, med \( {x\text{-komponentene}} \) i blått og \( {y\text{-komponentene}} \) i rødt: \[ \begin{aligned} \nabla f &= \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) = (\textcolor{blue}{2x},\ \textcolor{red}{2y}) \\ \nabla g &= \left(\dfrac{\partial g}{\partial x},\ \dfrac{\partial g}{\partial y}\right) = \big(\textcolor{blue}{2(x - 1)},\ \textcolor{red}{4y}\big) \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi én likning for hver komponent, og bibetingelsen er den tredje: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2x} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{2(x - 1)} \\ \textcolor{red}{2y} &= \lambda \cdot \textcolor{red}{4y} \\ (x - 1)^2 + 2y^2 &= 1 \end{aligned} \]
Vi deler de to første likningene på \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} x &= \lambda(x - 1) \\ y &= 2\lambda y \\ (x - 1)^2 + 2y^2 &= 1 \end{aligned} \]

Oppgave 1b)

Finn alle løsningene av likningene. Hvilken av dem svarer til størst avstand?
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Likningene har to løsninger, og den største avstanden er 2: 2\text{:}
(x,y,λ)=(0,0,0)(x,y,λ)=(2,0,2)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} (x, y, \lambda) &= (0, 0, 0) \\ (x, y, \lambda) &= (2, 0, 2) \end{aligned}}}
Lengst fra origo: (2,0)‾‾ \underline{\underline{\text{Lengst fra origo: } (2, 0)}}
Vi bruker likningene fra a).
Den andre likningen kan vi faktorisere. Det gir to tilfeller, og i hvert av dem finner vi punktene med bibetingelsen.
1. Faktoriser den andre likningen I a) fant vi likningene: \[ \begin{aligned} x &= \lambda(x - 1) \\ y &= 2\lambda y \\ (x - 1)^2 + 2y^2 &= 1 \end{aligned} \]
Vi deler ikke på \( y\text{,} \) for da mister vi løsningen \( {y = 0}\text{.} \) Vi flytter alt over på én side og faktoriserer ut \( y \) i stedet: \[ \begin{aligned} y - 2\lambda y &= 0 \\ \textcolor{darkorange}{y}(\textcolor{magenta}{1 - 2\lambda}) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null, så vi får to tilfeller: \[ \textcolor{darkorange}{y = 0} \quad \text{eller} \quad \textcolor{magenta}{\lambda = \dfrac{1}{2}} \]
2. Løs det første tilfellet Med \( {\textcolor{darkorange}{y = 0}} \) gir bibetingelsen: \[ \begin{aligned} (x - 1)^2 + 2 \cdot \textcolor{darkorange}{0}^2 &= 1 \\ (x - 1)^2 &= 1 \\ x - 1 &= \pm 1 \\ x &= 0 \quad \text{eller} \quad x = 2 \end{aligned} \]
Den første likningen gir \( \lambda \) i hvert punkt: \[ \begin{aligned} x = 0&: \quad 0 = \lambda(0 - 1), \quad \lambda = 0 \\ x = 2&: \quad 2 = \lambda(2 - 1), \quad \lambda = 2 \end{aligned} \]
3. Løs det andre tilfellet Med \( {\textcolor{magenta}{\lambda = \dfrac{1}{2}}} \) gir den første likningen: \[ \begin{aligned} x &= \textcolor{magenta}{\dfrac{1}{2}}(x - 1) \\ 2x &= x - 1 \\ x &= -1 \end{aligned} \]
Bibetingelsen gir da: \[ \begin{aligned} (-1 - 1)^2 + 2y^2 &= 1 \\ 2y^2 &= -3 \end{aligned} \]
Venstresiden er aldri negativ, så dette tilfellet gir ingen løsning: \[ 2y^2 \ge 0 > -3 \]
4. Sammenlign avstandene Likningene har altså to løsninger: \[ (x, y, \lambda) = (0, 0, 0) \quad \text{og} \quad (2, 0, 2) \]
Lagranges metode gir bare kandidatene, ikke hvilken som er størst, som videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode - Eksempel sier helt til slutt. Vi setter dem inn i \( f\text{:} \) \[ \begin{aligned} f(0, 0) &= 0^2 + 0^2 = 0 \\ f(2, 0) &= 2^2 + 0^2 = 4 \end{aligned} \]
Ellipsen er lukket og begrenset, så \( f \) har en største verdi på \( E\text{,} \) og den må ligge i en av kandidatene. Den største er \( {f(2, 0) = 4}\text{,} \) så avstanden er: \[ d = \sqrt{4} = 2 \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Oppgave 2a)

Betrakt det todimensjonale området R R som i polarkoordinater er gitt ved
R={(r,θ):0≤r≤cos⁡θ,−π2≤θ≤π2} R = \left\{ (r, \theta) : \begin{aligned} &0 \le r \le \cos\theta, \\ &-\dfrac{\pi}{2} \le \theta \le \dfrac{\pi}{2} \end{aligned} \right\}
Regn ut arealet av R R med et dobbeltintegral. Vink: du kan bruke det ubestemte integralet
∫(cos⁡θ)2 dθ=θ2+14sin⁡(2θ)+c \int (\cos\theta)^2\,d\theta = \dfrac{\theta}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2\theta) + c
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Arealet av R R er:
π4‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\pi}{4}}}
Området er gitt i polarkoordinater, så vi integrerer i polarkoordinater, der \( {dA = r\,dr\,d\theta}\text{.} \) Grensene står rett i beskrivelsen av \( R\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. For hver vinkel \( \theta \) går \( r \) fra \( 0 \) ut til \( \cos\theta\text{.} \) Ganger vi \( {r = \cos\theta} \) med \( r \) og bruker \( {r^2 = x^2 + y^2} \) og \( {x = r\cos\theta}\text{,} \) ser vi at randen er en sirkel: \[ \begin{aligned} r^2 &= r\cos\theta \\ x^2 + y^2 &= x \\ \left(x - \dfrac{1}{2}\right)^2 + y^2 &= \dfrac{1}{4} \end{aligned} \]Det er det samme som i videoen Fra vanlige koordinater til polar - Del 2 - Eksempel, bare baklengs.
Sirkelen har sentrum i \( {\left(\dfrac{1}{2}, 0\right)} \) og radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og \( R \) er sirkelskiven innenfor randen \( C\text{:} \)
2. Sett opp dobbeltintegralet Arealet av et område er dobbeltintegralet av \( 1\text{,} \) som i videoen Ekstra kunnskap. I polarkoordinater er \( {dA = r\,dr\,d\theta}\text{:} \) \[ A = \iint_R 1\,dA = \int_{\theta_1}^{\theta_2} \int_{\textcolor{blue}{r_1}}^{\textcolor{red}{r_2}} r\,dr\,d\theta \]Hvis du lurer på hvor \( r \) kommer fra, kan du se videoen Hvor kommer r fra?.
Her er grensene fra beskrivelsen av \( R\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r_1} &= \textcolor{blue}{0}, & \textcolor{red}{r_2} &= \textcolor{red}{\cos\theta} \\ \theta_1 &= -\dfrac{\pi}{2}, & \theta_2 &= \dfrac{\pi}{2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ A = \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} r\,dr\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Vi starter med det indre integralet, med hensyn på \( r\text{:} \) \[ \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} r\,dr = \left[\dfrac{1}{2}r^2\right]_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{red}{\cos\theta}} = \dfrac{1}{2}(\textcolor{red}{\cos\theta})^2 \]
Det ytre integralet regner vi ut med vinket: \[ \begin{aligned} A &= \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \dfrac{1}{2}(\cos\theta)^2\,d\theta \\ &= \dfrac{1}{2}\left[\dfrac{\theta}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2\theta)\right]_{-\pi/2}^{\pi/2} \end{aligned} \]
Vi setter inn grensene. Begge sinusleddene blir null, siden \( {\sin\pi = \sin(-\pi) = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A &= \dfrac{1}{2}\left(\dfrac{\pi}{4} + 0 - \left(-\dfrac{\pi}{4} + 0\right)\right) \\ &= \dfrac{1}{2} \cdot \dfrac{\pi}{2} = \dfrac{\pi}{4} \end{aligned} \]
Kontroll: Sirkelen har radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og arealet er \( {\pi \cdot \left(\dfrac{1}{2}\right)^2 = \dfrac{\pi}{4}}\text{.} \)

Oppgave 2b)

La C C være randen til området R R ovenfor. Denne kurven kan beskrives i polarkoordinater ved
r=cos⁡θ,−π2≤θ≤π2 r = \cos\theta, \quad -\dfrac{\pi}{2} \le \theta \le \dfrac{\pi}{2}
Regn ut lengden av kurven C C (med den formelen som passer i polarkoordinater).
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Lengden av C C er:
π‾‾ \underline{\underline{\pi}}
Kurven er gitt med \( r \) uttrykt ved \( \theta\text{,} \) så vi bruker formelen for buelengde i polarkoordinater.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Ganger vi \( {r = \cos\theta} \) med \( r \) og bruker \( {r^2 = x^2 + y^2} \) og \( {x = r\cos\theta}\text{,} \) får vi likningen til en sirkel: \[ \begin{aligned} x^2 + y^2 &= x \\ \left(x - \dfrac{1}{2}\right)^2 + y^2 &= \dfrac{1}{4} \end{aligned} \]
\( C \) er sirkelen med sentrum i \( {\left(\dfrac{1}{2}, 0\right)} \) og radius \( \dfrac{1}{2}\text{.} \) Når \( \theta \) går fra \( {-\dfrac{\pi}{2}} \) til \( \dfrac{\pi}{2}\text{,} \) går punktet én gang rundt:
2. Skriv opp formelen Formelen for buelengden til en kurve \( {r = r(\theta)} \) i polarkoordinater forteller oss at: \[ L = \int_{\alpha}^{\beta} \sqrt{\textcolor{blue}{r}^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{dr}{d\theta}}\right)^2}\,d\theta \]Den kommer fra buelengden til en parameterframstilling, som i videoen Regn ut buelengden - opg2b, med \( {x = r\cos\theta} \) og \( {y = r\sin\theta}\text{.} \)
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{r} &= \textcolor{blue}{\cos\theta} \\ \textcolor{red}{\dfrac{dr}{d\theta}} &= \textcolor{red}{-\sin\theta} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ L = \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \sqrt{(\textcolor{blue}{\cos\theta})^2 + (\textcolor{red}{-\sin\theta})^2}\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Under roten står \( {\cos^2\theta + \sin^2\theta}\text{,} \) som er \( 1 \) for alle vinkler, som i videoen Fra vanlige koordinater til polar - Del 2 - Eksempel: \[ \begin{aligned} L &= \int_{-\pi/2}^{\pi/2} \sqrt{1}\,d\theta \\ &= \Big[\theta\Big]_{-\pi/2}^{\pi/2} \\ &= \dfrac{\pi}{2} - \left(-\dfrac{\pi}{2}\right) = \pi \end{aligned} \]
Kontroll: Sirkelen har radius \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og omkretsen er \( {2\pi \cdot \dfrac{1}{2} = \pi}\text{.} \)

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 3

Betrakt vektorfeltet
F⃗(x,y)=(2x+yexy, xexy) \vec{F}(x, y) = \left(2x + ye^{xy},\ xe^{xy}\right)

Oppgave 3a)

Vis at dette vektorfeltet er konservativt.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Curlen er null i hele planet, så F⃗ \vec{F} er konservativt:
∇×F⃗=0⃗‾‾ \underline{\underline{\nabla \times \vec{F} = \vec{0}}}
Feltet ligger i planet og er definert overalt. Det er konservativt når curlen er null, og for et felt i planet betyr det at to partielle deriverte er like.
1. Skriv opp kriteriet Et vektorfelt som er definert i hele planet, er konservativt når curlen er null: \[ \nabla \times \vec{F} = \vec{0} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Hva er et konservativt vektorfelt - Teori.
For et felt i planet, \( {\vec{F} = (P, Q, 0)}\text{,} \) kan bare den tredje komponenten av curlen være ulik null, som i videoen Finn ut om vektorfeltet er konservativt - Konservativt vektorfelt - 3b: \[ \nabla \times \vec{F} = \left(0,\ 0,\ \dfrac{\partial Q}{\partial x} - \dfrac{\partial P}{\partial y}\right) \]
Vi må altså vise at \( {\dfrac{\partial Q}{\partial x} = \dfrac{\partial P}{\partial y}}\text{.} \) Her er: \[ P = 2x + ye^{xy}, \quad Q = xe^{xy} \]
2. Deriver med produktregelen Leddene \( ye^{xy} \) og \( xe^{xy} \) er produkter, så vi bruker produktregelen: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Produktregelen.
Med kjerneregelen er \( e^{xy} \) derivert med hensyn på \( y \) lik \( xe^{xy}\text{,} \) som i videoen Kjerneregelen. For \( ye^{xy} \) derivert med hensyn på \( y \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{y} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{xy}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{xe^{xy}} \end{aligned} \]
Leddet \( 2x \) er en konstant når vi deriverer med hensyn på \( y\text{.} \) Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial P}{\partial y} &= 0 + \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{xy}} + \textcolor{red}{y} \cdot \textcolor{blue}{xe^{xy}} \\ &= (1 + xy)e^{xy} \end{aligned} \]
På samme måte er \( e^{xy} \) derivert med hensyn på \( x \) lik \( ye^{xy}\text{.} \) For \( xe^{xy} \) derivert med hensyn på \( x \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{xy}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{ye^{xy}} \end{aligned} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial Q}{\partial x} &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{e^{xy}} + \textcolor{red}{x} \cdot \textcolor{blue}{ye^{xy}} \\ &= (1 + xy)e^{xy} \end{aligned} \]
3. Konkluder De to er like, så den tredje komponenten av curlen er null: \[ \dfrac{\partial Q}{\partial x} - \dfrac{\partial P}{\partial y} = 0 \]\( \vec{F} \) er definert i hele planet, så feltet er konservativt.

Oppgave 3b)

Finn et potensial f f som hører til F⃗. \vec{F}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Et potensial til F⃗ \vec{F} er:
f(x,y)=x2+exy‾‾ \underline{\underline{f(x, y) = x^2 + e^{xy}}}
Et potensial er en funksjon med \( {\nabla f = \vec{F}}\text{.} \) Vi integrerer hver komponent med hensyn på sin variabel og setter resultatene sammen.
1. Skriv opp hva potensialet er At \( f \) er et potensial til \( \vec{F}\text{,} \) betyr at gradienten til \( f \) er feltet: \[ \nabla f = \left(\dfrac{\partial f}{\partial x},\ \dfrac{\partial f}{\partial y}\right) = \vec{F} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial f}{\partial x} &= \textcolor{blue}{2x + ye^{xy}} \\ \dfrac{\partial f}{\partial y} &= \textcolor{red}{xe^{xy}} \end{aligned} \]
2. Integrer hver komponent Vi integrerer hver komponent med hensyn på sin variabel, som i videoen La c = 1 Finn et skalarfelt f slik at gradienten til f = F vektor - 3b.
Med hensyn på \( x \) er \( y \) en konstant, så integrasjonskonstanten kan avhenge av \( y\text{.} \) Siden \( e^{xy} \) derivert med hensyn på \( x \) er \( ye^{xy}\text{,} \) får vi: \[ \int (\textcolor{blue}{2x + ye^{xy}})\,dx = x^2 + e^{xy} + C(y) \]
Med hensyn på \( y \) er \( x \) en konstant, og \( e^{xy} \) derivert med hensyn på \( y \) er \( xe^{xy}\text{:} \) \[ \int \textcolor{red}{xe^{xy}}\,dy = e^{xy} + C(x) \]
3. Sett sammen potensialet De to uttrykkene er den samme funksjonen \( f\text{.} \) Det andre mangler \( x^2\text{,} \) og det første mangler ingenting, så for en konstant \( K \) er: \[ C(x) = x^2 + K, \quad C(y) = K \]
Oppgaven ber om ett potensial, så vi velger \( {K = 0}\text{:} \) \[ f(x, y) = x^2 + e^{xy} \]
Kontroll: \( {\dfrac{\partial f}{\partial x} = 2x + ye^{xy}} \) og \( {\dfrac{\partial f}{\partial y} = xe^{xy}}\text{,} \) som er komponentene til \( \vec{F}\text{.} \)

Oppgave 3c)

Regn ut linjeintegralet ∫CF⃗⋅dr⃗, {\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der kurven C C er gitt ved
r⃗(t)=(cos⁡(2πt)+t2,sin⁡(2πt)+2t),0≤t≤1 \begin{aligned} \vec{r}(t) = \big(&\cos(2\pi t) + t^2, \\ &\sin(2\pi t) + 2t\big), \quad 0 \le t \le 1 \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=e4+2‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = e^4 + 2}}
Vi bruker potensialet fra b).
Feltet er konservativt, så linjeintegralet avhenger bare av start- og sluttpunktet. Vi setter endepunktene inn i potensialet i stedet for å integrere langs kurven.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kurven går fra \( {t = 0} \) til \( {t = 1}\text{,} \) og veien imellom er krokete:
2. Skriv opp regelen Fundamentalteoremet for linjeintegraler forteller oss at for et felt \( {\vec{F} = \nabla f} \) er: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = f\big(\vec{r}(\textcolor{red}{b})\big) - f\big(\vec{r}(\textcolor{blue}{a})\big) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen La c = 1 Regn ut linjeintegralet til Fdr langs kurven C - 3c.
I b) fant vi potensialet: \[ f(x, y) = x^2 + e^{xy} \]
3. Finn endepunktene Her er \( {\textcolor{blue}{a = 0}} \) og \( {\textcolor{red}{b = 1}}\text{,} \) så kurven starter og slutter i: \[ \begin{aligned} \vec{r}(\textcolor{blue}{0}) &= (\cos 0 + 0^2,\ \sin 0 + 0) \\ &= \textcolor{blue}{(1, 0)} \\ \vec{r}(\textcolor{red}{1}) &= (\cos 2\pi + 1^2,\ \sin 2\pi + 2) \\ &= \textcolor{red}{(2, 2)} \end{aligned} \]
4. Sett inn i potensialet Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= f(\textcolor{red}{2, 2}) - f(\textcolor{blue}{1, 0}) \\ &= \left(2^2 + e^{2 \cdot 2}\right) - \left(1^2 + e^{1 \cdot 0}\right) \\ &= 4 + e^4 - 2 \\ &= e^4 + 2 \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Bruk et trippelintegral til å regne ut volumet av området
T={(x,y,z):0≤x≤1,0≤y≤x,0≤z≤2} T = \left\{ (x, y, z) : \begin{aligned} &0 \le x \le 1, \\ &0 \le y \le x, \\ &0 \le z \le 2 \end{aligned} \right\}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Volumet av T T er:
1‾‾ \underline{\underline{1}}
Volumet er trippelintegralet av \( 1 \) over \( T\text{.} \) Grensene står i beskrivelsen av \( T\text{,} \) og vi integrerer innenfra og ut.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Grunnflaten i \( {xy\text{-planet}} \) er trekanten under linja \( {y = x} \) for \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) og \( T \) går fra \( {z = 0} \) opp til \( {z = 2}\text{:} \)
2. Sett opp trippelintegralet Volumet er trippelintegralet av \( 1 \) over området, som i videoen Ekstra kunnskap: \[ V = \iiint_T 1\,dV \]
Her er grensene. Grensen for \( y \) avhenger av \( x\text{,} \) så vi integrerer med hensyn på \( y \) før \( x\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{0} &\le z \le \textcolor{green}{2} \\ \textcolor{red}{0} &\le y \le \textcolor{red}{x} \\ \textcolor{blue}{0} &\le x \le \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ V = \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{1}} \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{x}} \int_{\textcolor{green}{0}}^{\textcolor{green}{2}} 1\,dz\,dy\,dx \]
3. Integrer innenfra og ut Vi starter med det innerste integralet, med hensyn på \( z\text{:} \) \[ \int_{\textcolor{green}{0}}^{\textcolor{green}{2}} 1\,dz = \Big[z\Big]_{0}^{2} = 2 \]
Så integrerer vi med hensyn på \( y\text{.} \) Den øvre grensen er variabelen \( x\text{,} \) som i videoen Eksempel oppgave - Triple integraler: \[ \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{x}} 2\,dy = \Big[2y\Big]_{0}^{x} = 2x \]
Til slutt integrerer vi med hensyn på \( x\text{:} \) \[ V = \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{1}} 2x\,dx = \Big[x^2\Big]_{0}^{1} = 1 \]
Kontroll: Grunnflaten er en trekant med areal \( {\dfrac{1}{2} \cdot 1 \cdot 1 = \dfrac{1}{2}}\text{,} \) og høyden er \( 2\text{,} \) så prismet har volum \( {\dfrac{1}{2} \cdot 2 = 1}\text{.} \)

Oppgave 4b)

Betrakt området som i sylinderkoordinater er gitt ved
R={(r,θ,z):0≤r≤1,0≤θ≤π,0≤z≤1} R = \left\{ (r, \theta, z) : \begin{aligned} &0 \le r \le 1, \\ &0 \le \theta \le \pi, \\ &0 \le z \le 1 \end{aligned} \right\}
Regn ut trippelintegralet
∭Rz(x+y) dV \iiint_R z(x + y)\,dV
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
∭Rz(x+y) dV=13‾‾ \underline{\underline{\iiint_R z(x + y)\,dV = \dfrac{1}{3}}}
Området er gitt i sylinderkoordinater, så vi skriver \( x \) og \( y \) med \( r \) og \( \theta \) og bruker \( {dV = r\,dz\,dr\,d\theta}\text{.} \) Alle grensene er tall.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( r \) fra \( 0 \) til \( 1 \) og \( \theta \) fra \( 0 \) til \( \pi \) gir den halve sirkelskiven der \( {y \ge 0}\text{,} \) og \( z \) fra \( 0 \) til \( 1 \) gjør den til en halv sylinder:
2. Skriv om til sylinderkoordinater I sylinderkoordinater er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x} &= \textcolor{blue}{r\cos\theta} \\ \textcolor{red}{y} &= \textcolor{red}{r\sin\theta} \\ dV &= \textcolor{green}{r}\,dz\,dr\,d\theta \end{aligned} \]Den ekstra faktoren \( \textcolor{green}{r} \) er den samme som i polarkoordinater, og \( dz \) blir stående, som i videoen Eksempel - Sylinderkoordinater.
Vi kaller integralet \( I\text{.} \) Med grensene fra beskrivelsen av \( R \) blir det: \[ I = \int_0^{\pi} \int_0^1 \int_0^1 z(x + y)\,\textcolor{green}{r}\,dz\,dr\,d\theta \]
Plugger vi inn \( \textcolor{blue}{x} \) og \( \textcolor{red}{y}\text{,} \) blir integranden: \[ \begin{aligned} z(x + y)\,\textcolor{green}{r} &= z(\textcolor{blue}{r\cos\theta} + \textcolor{red}{r\sin\theta})\,\textcolor{green}{r} \\ &= zr^2(\cos\theta + \sin\theta) \end{aligned} \]
3. Integrer innenfra og ut Vi starter innerst, med hensyn på \( z\text{.} \) Der er \( {r^2(\cos\theta + \sin\theta)} \) en konstant, så vi trenger bare integralet av \( z\text{:} \) \[ \int_0^1 z\,dz = \left[\dfrac{z^2}{2}\right]_0^1 = \dfrac{1}{2} \]
Det gir oss: \[ I = \int_0^{\pi} \int_0^1 \dfrac{1}{2}r^2(\cos\theta + \sin\theta)\,dr\,d\theta \]
Så integrerer vi med hensyn på \( r\text{.} \) Der er \( {\cos\theta + \sin\theta} \) en konstant: \[ \int_0^1 \dfrac{1}{2}r^2\,dr = \left[\dfrac{r^3}{6}\right]_0^1 = \dfrac{1}{6} \]
Til slutt integrerer vi med hensyn på \( \theta\text{,} \) der \( {\sin\theta - \cos\theta} \) er en antiderivert: \[ \begin{aligned} I &= \int_0^{\pi} \dfrac{1}{6}(\cos\theta + \sin\theta)\,d\theta \\ &= \dfrac{1}{6}\Big[\sin\theta - \cos\theta\Big]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{1}{6}\big((0 + 1) - (0 - 1)\big) \\ &= \dfrac{1}{6} \cdot 2 = \dfrac{1}{3} \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Betrakt vektorfeltene
F⃗(x,y,z)=(0,x,z2)G⃗(x,y,z)=(0,0,1) \begin{aligned} \vec{F}(x, y, z) &= (0, x, z^2) \\ \vec{G}(x, y, z) &= (0, 0, 1) \end{aligned}

Oppgave 5a)

La C C være sirkelen x2+y2=1 {x^2 + y^2 = 1} med positiv orientering (mot klokken). Regn ut linjeintegralet av F⃗ \vec{F} langs C, C\text{,} altså
W=∮CF⃗⋅dr⃗ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
W=π‾‾ \underline{\underline{W = \pi}}
Vi parametriserer sirkelen mot klokken og bruker formelen for linjeintegralet. Sirkelen ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) der \( {z = 0}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C \) er enhetssirkelen i \( {xy\text{-planet,}} \) og et punkt på den har vinkelen \( t \) fra \( {x\text{-aksen:}} \)
2. Parametriser sirkelen Punktet er \( (\cos t, \sin t)\text{,} \) og sirkelen ligger i planet \( {z = 0}\text{.} \) Mot klokken går \( t \) fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{.} \) Det gir parameterframstillingen, som i videoen Sirkel - Parametrisering - Eksempel oppgave 2: \[ \vec{r}(t) = (\cos t, \sin t, 0), \quad 0 \le t \le 2\pi \]
3. Skriv opp linjeintegralet Formelen for linjeintegralet forteller oss at: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid - Teori m eksempel.
Her er, med de første komponentene i blått, de andre i rødt og de tredje i grønt: \[ \begin{aligned} \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) &= (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0^2}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{-\sin t},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0}) \end{aligned} \]
Prikkproduktet er: \[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \vec{r}\,' &= \textcolor{blue}{0 \cdot (-\sin t)} + \textcolor{red}{\cos t \cdot \cos t} \\ &\quad + \textcolor{green}{0 \cdot 0} \\ &= \cos^2 t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ W = \int_0^{2\pi} \cos^2 t\,dt \]
4. Regn ut integralet Integralet av \( \cos^2 t \) er det samme som i vinket i oppgave 2a. Det kommer fra identiteten \( {\cos^2 t = \dfrac{1 + \cos(2t)}{2}}\text{,} \) som i videoen Eksempel - Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid: \[ \int \cos^2 t\,dt = \dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t) + c \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} W &= \left[\dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t)\right]_0^{2\pi} \\ &= \left(\pi + \dfrac{1}{4}\sin(4\pi)\right) - (0 + 0) \\ &= \pi \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

La D D være sirkelskiven i xy-planet {xy\text{-planet}} gitt ved x2+y2≤1. {x^2 + y^2 \le 1}\text{.} Bestem først enhetsnormalvektoren n⃗ \vec{n} til D D som peker i positiv z-retning. {z\text{-retning.}} Bruk så denne normalvektoren til å regne ut fluksen av G⃗ \vec{G} gjennom D, D\text{,} altså
Φ=∬DG⃗⋅n⃗ dS \Phi = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Enhetsnormalvektoren og fluksen er:
n⃗=(0, 0, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n} = (0,\ 0,\ 1)}}
Φ=π‾‾ \underline{\underline{\Phi = \pi}}
\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så normalvektoren peker rett opp, og \( dS \) er bare \( dA\text{.} \) Fluksen blir da et arealintegral.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( D \) er sirkelskiven med radius \( 1 \) i planet \( {z = 0}\text{,} \) og normalvektoren står vinkelrett på den:
2. Finn enhetsnormalvektoren En vektor som står vinkelrett på \( {xy\text{-planet}} \) og peker i positiv \( {z\text{-retning,}} \) har bare en \( {z\text{-komponent,}} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3. Med lengde \( 1 \) er den: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ |\vec{n}| &= \sqrt{0^2 + 0^2 + 1^2} = 1 \end{aligned} \]
3. Regn ut fluksen Fluksen er flateintegralet i oppgaven: \[ \Phi = \iint_D \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}}\,dS \]
Her er prikkproduktet: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{blue}{(0, 0, 1)} \cdot \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ &= 0 + 0 + 1 = 1 \end{aligned} \]\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så et lite flatestykke er et lite arealstykke, \( {dS = dA}\text{.} \)
Plugger vi dette inn, står vi igjen med arealet av \( D\text{,} \) en sirkelskive med radius \( 1\text{,} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3: \[ \Phi = \iint_D 1\,dA = \pi \cdot 1^2 = \pi \]

Oppgave 5c)

Kan du forklare hvorfor vi har likheten W=Φ? {W = \Phi}\text{?} (Vink: se på ∇×F⃗ \nabla \times \vec{F} ).
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Curlen til F⃗ \vec{F} er G⃗, \vec{G}\text{,} og Stokes' teorem gir:
∇×F⃗=G⃗‾‾ \underline{\underline{\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}}
W=∬D(∇×F⃗)⋅n⃗ dS=Φ‾‾ \underline{\underline{W = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS = \Phi}}
Vi bruker \( W \) fra a) og \( \Phi \) og \( \vec{n} \) fra b).
\( C \) er randen til \( D\text{.} \) Stokes' teorem gjør linjeintegralet rundt \( C \) om til fluksen av curlen gjennom \( D\text{,} \) og vi viser at curlen er \( \vec{G}\text{.} \)
1. Regn ut curlen Curlen er determinanten der radene er enhetsvektorene, \( \nabla \) og komponentene til \( \vec{F}\text{,} \) som i videoen Finn et generelt uttrykk for curlen til vektorfeltet - Eksempel 2: \[ \nabla \times \vec{F} = \begin{vmatrix} \vec{i} & \vec{j} & \vec{k} \\ \dfrac{\partial}{\partial x} & \dfrac{\partial}{\partial y} & \dfrac{\partial}{\partial z} \\ 0 & x & z^2 \end{vmatrix} \]
Utvikler vi langs første rad, får vi en komponent om gangen: \[ \begin{aligned} \vec{i}\text{:} \quad & \dfrac{\partial (z^2)}{\partial y} - \dfrac{\partial x}{\partial z} = \textcolor{blue}{0} \\ \vec{j}\text{:} \quad & -\left(\dfrac{\partial (z^2)}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial z}\right) = \textcolor{red}{0} \\ \vec{k}\text{:} \quad & \dfrac{\partial x}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial y} = \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \nabla \times \vec{F} = (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{0},\ \textcolor{green}{1}) = \vec{G} \]
2. Bruk Stokes' teorem Stokes' teorem forteller oss at når \( C \) er randen til flaten \( D \) og går mot klokken sett fra spissen av \( \vec{n}\text{,} \) er: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS \]
Her er \( C \) randen til \( D\text{,} \) \( {\vec{n} = (0, 0, 1)} \) peker opp, og \( C \) går mot klokken sett ovenfra:
Siden \( D \) ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) er dette det samme som Greens setning, som i videoen Greens setning - Intro.
Plugger vi inn \( {\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}\text{,} \) får vi: \[ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS = \Phi \]Det stemmer med a) og b), der begge ble \( \pi\text{.} \)