Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
51 oppgaver i OsloMet Matte 2000 · viser 51–51
Oppgavene
Oppgave 5
Den periodiske funksjonen er definert ved uttrykket
Oppgave 5a)
Regn ut summen av fourierrekka til for og for
Tegn grafen til i intervallet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Summen er der er kontinuerlig og i sprangene:
Vi trenger ikke koeffisientene. Konvergenssetningen sier hva fourierrekka summerer til: \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig, og midtpunktet i hvert sprang.
1. Skriv opp konvergenssetningen
Konvergenssetningen for fourierrekker forteller oss at når \( f \) er stykkevis glatt, som her, er summen lik \( f \) der \( f \) er kontinuerlig:
\[ S(t) = f(t) \]
I et sprang er summen midtpunktet mellom grenseverdien \( {\textcolor{blue}{f(t^-)}} \) fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(t^+)}} \) fra høyre:
\[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(t^-)} + \textcolor{red}{f(t^+)}}{2} \]
\( f \) skifter mellom \( 1 \) og \( {-1} \) i \( {t = 0} \) og \( {t = \pm\pi}\text{,} \) og med perioden \( 2\pi \) i alle multipler av \( \pi\text{.} \) Der har \( f \) sprang og er ikke kontinuerlig, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
I hvert sprang er midtpunktet:
\[ \dfrac{1 + (-1)}{2} = 0 \]
2. Regn ut summen i punktene
\( {-\dfrac{3\pi}{2}} \) er ikke et multiplum av \( \pi\text{,} \) så der er \( f \) kontinuerlig. Vi legger til én periode for å komme inn i \( {[-\pi, \pi)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S\left(-\dfrac{3\pi}{2}\right) &= f\left(-\dfrac{3\pi}{2} + 2\pi\right) \\ &= f\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = -1 \end{aligned} \]
Her er \( {0 \le \dfrac{\pi}{2} < \pi}\text{,} \) der \( {f = -1}\text{.} \)
\( {5\pi = \pi + 2 \cdot 2\pi}\text{,} \) så \( 5\pi \) er et sprang. Rett før \( \pi \) er \( {f = -1}\text{,} \) og rett etter er vi én periode etter \( {(-\pi, 0)}\text{,} \) der \( {f = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S(5\pi) = S(\pi) &= \dfrac{\textcolor{blue}{f(\pi^-)} + \textcolor{red}{f(\pi^+)}}{2} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{-1} + \textcolor{red}{1}}{2} = 0 \end{aligned} \]
3. Tegn grafen
Mellom sprangene er \( {S = f}\text{,} \) og i hvert multiplum av \( \pi \) er \( {S = 0}\text{:} \)
\[ S(t) = \begin{cases} -1 & -2\pi < t < -\pi \\ 1 & -\pi < t < 0 \\ -1 & 0 < t < \pi \\ 1 & \pi < t < 2\pi \\ 0 & t = 0, \pm\pi, \pm 2\pi \end{cases} \]
De åpne ringene viser at endene av linjestykkene ikke er med, og de fylte punktene er verdien \( 0 \) i sprangene.
Oppgave 5b)
Bestem fourierrekka til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Fourierrekka til har bare sinusledd med odde
\( f \) er odde, så konstantleddet og alle cosinusleddene blir \( 0\text{.} \) Vi regner bare ut sinuskoeffisientene.
1. Skriv opp fourierrekka
En funksjon med perioden \( 2\pi \) har fourierrekka:
\[ \begin{aligned} S(t) = a_0 &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{b_n}\sin(nt) \end{aligned} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\,dt \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
2. Se at funksjonen er odde
Vi tegner \( f \) over én periode:
Grafen er symmetrisk om origo. For \( {0 < t < \pi} \) er \( {f(t) = -1} \) og \( {f(-t) = 1}\text{,} \) så:
\[ f(-t) = -f(t) \]
Det holder overalt unntatt i sprangene, og enkeltpunkter endrer ikke et integral. \( f \) er altså odde.
For en odde funksjon \( h \) og en jevn funksjon \( g \) er:
\[ \begin{aligned} \int_{-\pi}^{\pi} h(t)\,dt &= 0 \\ \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_0^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
En odde funksjon ganget med en jevn er odde, og \( 1 \) og \( \cos(nt) \) er jevne, så:
\[ a_0 = 0, \quad \textcolor{blue}{a_n} = 0 \]
En odde funksjon ganget med en odde er jevn. \( \sin(nt) \) er odde, og \( {f = -1} \) på \( (0, \pi)\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} \sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
3. Regn ut sinuskoeffisientene
Integralet av \( \sin(nt) \) er, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler:
\[ \int \sin(nt)\,dt = -\dfrac{\cos(nt)}{n} + C \]
Det gir oss, siden \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) og \( {\cos 0 = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= -\dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{n\pi}\big(\cos(n\pi) - \cos 0\big) \\ &= \dfrac{2}{n\pi}\big((-1)^n - 1\big) \end{aligned} \]
\( {(-1)^n} \) er \( 1 \) når \( n \) er et partall, og \( {-1} \) når \( n \) er et oddetall:
\[ \textcolor{red}{b_n} = \begin{cases} 0 & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{n\pi} & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
Plugger vi dette inn, står bare sinusleddene med oddetall igjen. Oddetallene er \( {2k - 1} \) for \( {k = 1, 2, 3, \ldots}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S(t) &= -\dfrac{4}{\pi}\left(\sin t + \dfrac{\sin 3t}{3} + \cdots\right) \\ &= -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty} \dfrac{\sin\big((2k - 1)t\big)}{2k - 1} \end{aligned} \]