Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
integrasjon
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i OsloMet Matte 2000 om integrasjon · viser 11–12
Oppgavene
Oppgave 4
Oppgave 4a)
Vi vet at
Bruk dette til å bestemme maclaurinrekka til funksjonen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Maclaurinrekka til er, for alle
Vi bytter ut \( x \) med \( {-x^2} \) i rekka til \( e^x\text{.} \)
1. Sett inn i den kjente rekka
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{:} \)
\[ e^{\textcolor{blue}{x}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{\textcolor{blue}{x}^n}{n!} \]
Vi bytter ut \( \textcolor{blue}{x} \) med \( {\textcolor{blue}{-x^2}}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke:
\[ e^{\textcolor{blue}{-x^2}} = \sum_{n=0}^{\infty} \dfrac{(\textcolor{blue}{-x^2})^n}{n!} \]
2. Skriv om potensen
En potens av et produkt er produktet av potensene, og \( {(x^2)^n = x^{2n}}\text{:} \)
\[ (\textcolor{blue}{-x^2})^n = (-1)^n (x^2)^n = (-1)^n x^{2n} \]
Det gir oss:
\[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Med \( {0! = 1}\text{,} \) \( {1! = 1}\text{,} \) \( {2! = 2} \) og \( {3! = 6} \) blir de første leddene:
\[ e^{-x^2} = 1 - x^2 + \dfrac{x^4}{2} - \dfrac{x^6}{6} + \cdots \]
Rekka til \( e^x \) gjelder for alle \( x\text{,} \) så denne gjør det også.
Funksjonen har ingen antiderivert. Når vi skal regne ut bestemte integraler av må vi derfor beregne tilnærmede verdier. Vi kan bruke maclaurinrekka til det:
Oppgave 4b)
Ta utgangspunkt i maclaurinrekka til og vis at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Vi integrerer maclaurinrekka ledd for ledd fra til
Vi bruker maclaurinrekka fra a).
En potensrekke kan integreres ledd for ledd der den konvergerer. Vi integrerer derfor hvert ledd i rekka fra a) fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \)
1. Integrer rekka ledd for ledd
I a) fant vi:
\[ e^{-x^2} = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{x^{2n}}{n!} \]
Rekka konvergerer for alle \( x\text{,} \) så vi kan integrere den ledd for ledd, som i videoen Oppgave 2c - Integral ved hjelp av potensrekke. Konstanten i hvert ledd setter vi utenfor integralet:
\[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \int_0^1 x^{2n}\,dx \]
2. Regn ut integralet av hvert ledd
Potensregelen for integraler forteller oss at:
\[ \int x^{\textcolor{blue}{k}}\,dx = \dfrac{x^{\textcolor{blue}{k} + 1}}{\textcolor{blue}{k} + 1} + C, \quad \textcolor{blue}{k} \neq -1 \]Hvis du er usikker på regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/formler.
Her er \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{2n} \ge 0}\text{,} \) så:
\[ \int_0^1 x^{\textcolor{blue}{2n}}\,dx = \left[\dfrac{x^{\textcolor{blue}{2n} + 1}}{\textcolor{blue}{2n} + 1}\right]_0^1 = \dfrac{1}{2n + 1} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 e^{-x^2}\,dx \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} \textcolor{darkorange}{\dfrac{(-1)^n}{n!}} \cdot \dfrac{1}{2n + 1} \\ &= \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \end{aligned} \]
Oppgave 4c)
Hvor stor er den største feilen vi gjør dersom vi setter
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Den største feilen er størrelsen på det første leddet vi tar bort, avrundet til to gjeldende siffer:
Vi bruker rekka fra b).
Rekka i b) er alternerende, og leddene blir mindre og går mot \( 0\text{.} \) Da er feilen høyst like stor som det første leddet vi tar bort.
1. Skriv opp feilestimatet
I b) viste vi at integralet er summen av en alternerende rekke:
\[ \int_0^1 e^{-x^2}\,dx = \sum_{n=0}^{\infty} (-1)^n \textcolor{blue}{b_n} \]
Her er:
\[ \textcolor{blue}{b_n} = \dfrac{1}{n! \cdot (2n + 1)} \]
Feilestimatet for alternerende rekker forteller oss at summen \( S \) og delsummen \( S_N \) av leddene til og med \( {n = N} \) skiller seg med høyst det neste leddet:
\[ |S - S_N| \le \textcolor{blue}{b_{N+1}} \]Det gjelder når \( \textcolor{blue}{b_n} \) blir mindre for hver \( n \) og går mot \( 0\text{,} \) de to kriteriene i videoen Alternerende rekker med eksempler!.
Her holder vilkårene, for både \( n! \) og \( {2n + 1} \) vokser. Vi har tatt med leddene til og med \( {n = 4}\text{,} \) så \( {N = 4}\text{.} \)
2. Regn ut det neste leddet
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} |S - S_4| \le \textcolor{blue}{b_5} &= \dfrac{1}{5! \cdot (2 \cdot 5 + 1)} \\ &= \dfrac{1}{120 \cdot 11} = \dfrac{1}{1320} \end{aligned} \]
Avrundet til to gjeldende siffer er det:
\[ \dfrac{1}{1320} \approx 0{,}00076 \]
Oppgave 5
Den periodiske funksjonen er definert ved uttrykket
Oppgave 5a)
Regn ut summen av fourierrekka til for og for
Tegn grafen til i intervallet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Summen er der er kontinuerlig og i sprangene:
Vi trenger ikke koeffisientene. Konvergenssetningen sier hva fourierrekka summerer til: \( f(t) \) der \( f \) er kontinuerlig, og midtpunktet i hvert sprang.
1. Skriv opp konvergenssetningen
Konvergenssetningen for fourierrekker forteller oss at når \( f \) er stykkevis glatt, som her, er summen lik \( f \) der \( f \) er kontinuerlig:
\[ S(t) = f(t) \]
I et sprang er summen midtpunktet mellom grenseverdien \( {\textcolor{blue}{f(t^-)}} \) fra venstre og \( {\textcolor{red}{f(t^+)}} \) fra høyre:
\[ S(t) = \dfrac{\textcolor{blue}{f(t^-)} + \textcolor{red}{f(t^+)}}{2} \]
\( f \) skifter mellom \( 1 \) og \( {-1} \) i \( {t = 0} \) og \( {t = \pm\pi}\text{,} \) og med perioden \( 2\pi \) i alle multipler av \( \pi\text{.} \) Der har \( f \) sprang og er ikke kontinuerlig, som i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon.
I hvert sprang er midtpunktet:
\[ \dfrac{1 + (-1)}{2} = 0 \]
2. Regn ut summen i punktene
\( {-\dfrac{3\pi}{2}} \) er ikke et multiplum av \( \pi\text{,} \) så der er \( f \) kontinuerlig. Vi legger til én periode for å komme inn i \( {[-\pi, \pi)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S\left(-\dfrac{3\pi}{2}\right) &= f\left(-\dfrac{3\pi}{2} + 2\pi\right) \\ &= f\left(\dfrac{\pi}{2}\right) = -1 \end{aligned} \]
Her er \( {0 \le \dfrac{\pi}{2} < \pi}\text{,} \) der \( {f = -1}\text{.} \)
\( {5\pi = \pi + 2 \cdot 2\pi}\text{,} \) så \( 5\pi \) er et sprang. Rett før \( \pi \) er \( {f = -1}\text{,} \) og rett etter er vi én periode etter \( {(-\pi, 0)}\text{,} \) der \( {f = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S(5\pi) = S(\pi) &= \dfrac{\textcolor{blue}{f(\pi^-)} + \textcolor{red}{f(\pi^+)}}{2} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{-1} + \textcolor{red}{1}}{2} = 0 \end{aligned} \]
3. Tegn grafen
Mellom sprangene er \( {S = f}\text{,} \) og i hvert multiplum av \( \pi \) er \( {S = 0}\text{:} \)
\[ S(t) = \begin{cases} -1 & -2\pi < t < -\pi \\ 1 & -\pi < t < 0 \\ -1 & 0 < t < \pi \\ 1 & \pi < t < 2\pi \\ 0 & t = 0, \pm\pi, \pm 2\pi \end{cases} \]
De åpne ringene viser at endene av linjestykkene ikke er med, og de fylte punktene er verdien \( 0 \) i sprangene.
Oppgave 5b)
Bestem fourierrekka til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Fourierrekka til har bare sinusledd med odde
\( f \) er odde, så konstantleddet og alle cosinusleddene blir \( 0\text{.} \) Vi regner bare ut sinuskoeffisientene.
1. Skriv opp fourierrekka
En funksjon med perioden \( 2\pi \) har fourierrekka:
\[ \begin{aligned} S(t) = a_0 &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{blue}{a_n}\cos(nt) \\ &+ \sum_{n=1}^{\infty} \textcolor{red}{b_n}\sin(nt) \end{aligned} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} a_0 &= \dfrac{1}{2\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\,dt \\ \textcolor{blue}{a_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\cos(nt)\,dt \\ \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{1}{\pi}\int_{-\pi}^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
2. Se at funksjonen er odde
Vi tegner \( f \) over én periode:
Grafen er symmetrisk om origo. For \( {0 < t < \pi} \) er \( {f(t) = -1} \) og \( {f(-t) = 1}\text{,} \) så:
\[ f(-t) = -f(t) \]
Det holder overalt unntatt i sprangene, og enkeltpunkter endrer ikke et integral. \( f \) er altså odde.
For en odde funksjon \( h \) og en jevn funksjon \( g \) er:
\[ \begin{aligned} \int_{-\pi}^{\pi} h(t)\,dt &= 0 \\ \int_{-\pi}^{\pi} g(t)\,dt &= 2\int_0^{\pi} g(t)\,dt \end{aligned} \]
En odde funksjon ganget med en jevn er odde, og \( 1 \) og \( \cos(nt) \) er jevne, så:
\[ a_0 = 0, \quad \textcolor{blue}{a_n} = 0 \]
En odde funksjon ganget med en odde er jevn. \( \sin(nt) \) er odde, og \( {f = -1} \) på \( (0, \pi)\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= \dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} f(t)\sin(nt)\,dt \\ &= -\dfrac{2}{\pi}\int_0^{\pi} \sin(nt)\,dt \end{aligned} \]
3. Regn ut sinuskoeffisientene
Integralet av \( \sin(nt) \) er, som i videoen Basic integrasjonsregler/formler:
\[ \int \sin(nt)\,dt = -\dfrac{\cos(nt)}{n} + C \]
Det gir oss, siden \( {\cos(n\pi) = (-1)^n} \) og \( {\cos 0 = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{b_n} &= -\dfrac{2}{\pi}\left[-\dfrac{\cos(nt)}{n}\right]_0^{\pi} \\ &= \dfrac{2}{n\pi}\big(\cos(n\pi) - \cos 0\big) \\ &= \dfrac{2}{n\pi}\big((-1)^n - 1\big) \end{aligned} \]
\( {(-1)^n} \) er \( 1 \) når \( n \) er et partall, og \( {-1} \) når \( n \) er et oddetall:
\[ \textcolor{red}{b_n} = \begin{cases} 0 & n \text{ partall} \\ -\dfrac{4}{n\pi} & n \text{ oddetall} \end{cases} \]
Plugger vi dette inn, står bare sinusleddene med oddetall igjen. Oddetallene er \( {2k - 1} \) for \( {k = 1, 2, 3, \ldots}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} S(t) &= -\dfrac{4}{\pi}\left(\sin t + \dfrac{\sin 3t}{3} + \cdots\right) \\ &= -\dfrac{4}{\pi}\sum_{k=1}^{\infty} \dfrac{\sin\big((2k - 1)t\big)}{2k - 1} \end{aligned} \]