Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

systemer av differensiallikninger

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

8 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om systemer av differensiallikninger

Oppgavene

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 7

Løs initialverdiproblemet
y′(t)=[−3−246]y(t),y(0)=[4−2]. \begin{aligned} \mathbf{y}'(t) &= \begin{bmatrix} -3 & -2 \\ 4 & 6 \end{bmatrix}\mathbf{y}(t), \\ \mathbf{y}(0) &= \begin{bmatrix} 4 \\ -2 \end{bmatrix}\text{.} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 7

Svar

y(t)=[4e−2t−2e−2t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4e^{-2t} \\ -2e^{-2t} \end{bmatrix}}}
Dette er et system av differensiallikninger. Vi finner derfor egenverdiene og egenvektorene til matrisen, skriver opp den generelle løsningen og bruker startverdien til å finne konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen Med to ulike egenverdier \( \lambda_1, \lambda_2 \) og egenvektorer \( \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \) er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{y}(t) = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
2. Finn egenverdiene Vi kaller matrisen \( A \) og setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} -3 - \lambda & -2 \\ 4 & 6 - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (-3 - \lambda)(6 - \lambda) + 8 &= 0 \\ \lambda^2 - 3\lambda - 10 &= 0 \\ (\lambda - 5)(\lambda + 2) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = -2} \]
3. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -8 & -2 \\ 4 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Andre rad gir: \[ 4a + b = 0 \quad \Rightarrow \quad b = -4a \]Vi velger \( {a = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -2}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -1 & -2 \\ 4 & 8 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad gir: \[ -a - 2b = 0 \quad \Rightarrow \quad a = -2b \]Vi velger \( {b = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
Plugger vi dette inn, er den generelle løsningen: \[ \mathbf{y}(t) = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{5}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{-2}t} \]
4. Bruk startverdien Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{,} \) som i videoen System av differensiallikninger, partikulær løsning: \[ C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 4 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Det gir to likninger: \[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 4 \\ -4C_1 - C_2 &= -2 \end{aligned} \]
Vi ganger den første med \( 4 \) og legger til den andre: \[ 7C_2 = 14 \quad \Rightarrow \quad C_2 = 2 \]Da gir den første likningen: \[ C_1 = 4 - 2 \cdot 2 = 0 \]
Startvektoren er altså selv en egenvektor for \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -2}}\text{,} \) så bare det ene leddet blir igjen: \[ \mathbf{y}(t) = 2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}}e^{-2t} = \begin{bmatrix} 4e^{-2t} \\ -2e^{-2t} \end{bmatrix} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 7

La
A=[ab−a0b] A = \begin{bmatrix} a & b - a \\ 0 & b \end{bmatrix}
hvor a,b∈R a, b \in \mathbb{R} og a≠b. {a \neq b}\text{.}

Oppgave 7a)

Finn en inverterbar matrise P P og en diagonalmatrise D D slik at A=PDP−1 {A = PDP^{-1}} og bestem et uttrykk for Ak, A^k\text{,} der k k er et vilkårlig positivt heltall.
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
P=[1101],D=[a00b]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix}, \quad D = \begin{bmatrix} a & 0 \\ 0 & b \end{bmatrix}}}
Ak=[akbk−ak0bk]‾‾ \underline{\underline{A^k = \begin{bmatrix} a^k & b^k - a^k \\ 0 & b^k \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene og egenvektorene til \( A\text{.} \) Egenvektorene blir kolonnene i \( P\text{,} \) egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{,} \) og da er \( {A^k = PD^kP^{-1}}\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Vi setter \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} a - \lambda & b - a \\ 0 & b - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (a - \lambda)(b - \lambda) - (b - a) \cdot 0 &= 0 \\ (a - \lambda)(b - \lambda) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss to ulike egenverdier, siden \( {a \neq b}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = a}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = b} \]
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = a}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 0 & b - a \\ 0 & b - a \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {(b - a)y = 0}\text{,} \) og siden \( {b - a \neq 0}\text{,} \) er \( {y = 0}\text{.} \) Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = b}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} a - b & b - a \\ 0 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {(a - b)(x - y) = 0}\text{,} \) og siden \( {a - b \neq 0}\text{,} \) er \( {x = y}\text{.} \) Vi velger \( {y = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D \) i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} \end{bmatrix}, \quad D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b} \end{bmatrix} \]
Formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise forteller oss at: \[ \begin{bmatrix} p & q \\ r & s \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ps - qr}\begin{bmatrix} s & -q \\ -r & p \end{bmatrix} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er: \[ \begin{aligned} p &= 1 & q &= 1 \\ r &= 0 & s &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{1 \cdot 1 - 1 \cdot 0}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Finn uttrykket for potensen Ganger vi \( {PDP^{-1}} \) med seg selv \( k \) ganger, blir hver \( {P^{-1}P} \) til \( I\text{,} \) og en diagonalmatrise opphøyes tall for tall, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ A^k = PD^kP^{-1}, \quad D^k = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} A^k &= \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & \textcolor{red}{b^k} \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} a^k & b^k - a^k \\ 0 & b^k \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {k = 1} \) får vi tilbake matrisen \( A\text{.} \)

Oppgave 7b)

Finn den generelle løsningen av følgende system av differensialligninger
y′=[−2503]y \mathbf{y}' = \begin{bmatrix} -2 & 5 \\ 0 & 3 \end{bmatrix}\mathbf{y}
og finn så løsningen av systemet som tilfredsstiller y1(0)=2 {y_1(0) = 2} og y2(0)=−4. {y_2(0) = -4}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
Generell løsning, og løsningen med startverdiene:
y=C1[10]e−2t+C2[11]e3t‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y} = C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{-2t} + C_2\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}e^{3t}}}
y1=6e−2t−4e3t,y2=−4e3t‾‾ \underline{\underline{y_1 = 6e^{-2t} - 4e^{3t}, \quad y_2 = -4e^{3t}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a).
Den generelle løsningen er bygd av egenverdiene og egenvektorene til matrisen. Startverdiene bestemmer konstantene.
1. Finn egenverdiene og egenvektorene Med \( {a = -2} \) og \( {b = 3} \) er \( {b - a = 5}\text{,} \) så matrisen er \( A \) fra a): \[ \begin{bmatrix} -2 & 5 \\ 0 & 3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} a & b - a \\ 0 & b \end{bmatrix} \]
I a) fant vi egenverdiene \( a \) og \( b \) med egenvektorene \( (1, 0) \) og \( (1, 1)\text{.} \) Her blir det: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-2}, & \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{3}, & \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen av \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}} \) er, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{y} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \mathbf{y} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-2}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{3}t} \]
3. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 \\ -4 \end{bmatrix} \]
Rad for rad gir det: \[ \begin{aligned} C_1 + C_2 &= 2 \\ C_2 &= -4 \end{aligned} \]Altså er \( {C_2 = -4} \) og \( {C_1 = 2 - (-4) = 6}\text{.} \)
Plugger vi inn konstantene, får vi: \[ \begin{aligned} y_1 &= 6e^{-2t} - 4e^{3t} \\ y_2 &= -4e^{3t} \end{aligned} \]

TMA4115 konteeksamen 2024

Oppgave 9

Løs initialverdiproblemet
y′(t)=[58−1−1]y(t), \mathbf{y}'(t) = \begin{bmatrix} 5 & 8 \\ -1 & -1 \end{bmatrix}\mathbf{y}(t),
y(0)=[1−1]. \mathbf{y}(0) = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

y(t)=[3et−2e3t−32et+12e3t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 3e^{t} - 2e^{3t} \\ -\dfrac{3}{2}e^{t} + \dfrac{1}{2}e^{3t} \end{bmatrix}}}
Systemet er \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}}\text{.} \) Vi finner egenverdiene og egenvektorene til \( A\text{,} \) skriver opp den generelle løsningen og bruker startverdien til å finne konstantene.
1. Finn egenverdiene Systemet er \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}} \) med: \[ A = \begin{bmatrix} 5 & 8 \\ -1 & -1 \end{bmatrix} \]
Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} \\ \textcolor{green}{r} & \textcolor{magenta}{s} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{p}\textcolor{magenta}{s} - \textcolor{red}{q}\textcolor{green}{r} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 2x2 matrise.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p} &= \textcolor{blue}{5 - \lambda} & \textcolor{red}{q} &= \textcolor{red}{8} \\ \textcolor{green}{r} &= \textcolor{green}{-1} & \textcolor{magenta}{s} &= \textcolor{magenta}{-1 - \lambda} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{5 - \lambda})(\textcolor{magenta}{-1 - \lambda}) - \textcolor{red}{8} \cdot (\textcolor{green}{-1}) &= 0 \\ \lambda^2 - 4\lambda + 3 &= 0 \\ (\lambda - 1)(\lambda - 3) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss egenverdiene, nå med \( \lambda_1 \) i blått og \( \lambda_2 \) i rødt: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 1}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = 3} \]
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 4 & 8 \\ -1 & -2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} p \\ q \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {p = -2q}\text{.} \) Vi velger \( {q = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 3}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 2 & 8 \\ -1 & -4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} p \\ q \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {p = -4q}\text{.} \) Vi velger \( {q = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 4 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen er, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{y}(t) = C_1e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t}\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} + C_2e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t}\textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi: \[ \mathbf{y}(t) = C_1e^{\textcolor{blue}{t}}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} + C_2e^{\textcolor{red}{3t}}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 4 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
4. Bruk startverdien Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) som i videoen System av differensiallikninger, partikulær løsning. Da er \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 4 \\ -1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Det gir to likninger: \[ \begin{aligned} 2C_1 + 4C_2 &= 1 \\ -C_1 - C_2 &= -1 \end{aligned} \]
Den andre gir \( {C_1 = 1 - C_2}\text{.} \) Setter vi dette inn i den første, får vi: \[ \begin{aligned} 2(1 - C_2) + 4C_2 &= 1 \\ 2C_2 &= -1 \\ C_2 &= -\dfrac{1}{2} \end{aligned} \]Da er \( {C_1 = 1 - \left(-\dfrac{1}{2}\right) = \dfrac{3}{2}}\text{.} \)
Plugger vi konstantene inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) &= \dfrac{3}{2}e^{t}\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix} - \dfrac{1}{2}e^{3t}\begin{bmatrix} 4 \\ -1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 3e^{t} - 2e^{3t} \\ -\dfrac{3}{2}e^{t} + \dfrac{1}{2}e^{3t} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {t = 0} \) gir koordinatene \( {3 - 2 = 1} \) og \( {-\dfrac{3}{2} + \dfrac{1}{2} = -1}\text{.} \)

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 9

La
A=[120210003] A = \begin{bmatrix} 1 & 2 & 0 \\ 2 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & 3 \end{bmatrix}

Oppgave 9a)

Finn en inverterbar matrise P P og en diagonalmatrise D D slik at A=PDP−1. {A = PDP^{-1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 9a
Svar
P=[10110−1010]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 1 \\ 1 & 0 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \end{bmatrix}}}
D=[30003000−1]‾‾ \underline{\underline{D = \begin{bmatrix} 3 & 0 & 0 \\ 0 & 3 & 0 \\ 0 & 0 & -1 \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene og egenvektorene til \( A\text{.} \) Egenvektorene blir kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Egenverdiene er der \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant forteller oss at: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1 - \lambda}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{2}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} 1 - \lambda & 2 & 0 \\ 2 & 1 - \lambda & 0 \\ 0 & 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &= (\textcolor{blue}{1 - \lambda})\begin{vmatrix} 1 - \lambda & 0 \\ 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &\quad - \textcolor{red}{2}\begin{vmatrix} 2 & 0 \\ 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &= (1 - \lambda)^2(3 - \lambda) - 4(3 - \lambda) \\ &= (3 - \lambda)\big((1 - \lambda)^2 - 4\big) \end{aligned} \]
Konjugatsetningen \( {x^2 - 4 = (x - 2)(x + 2)} \) med \( {x = 1 - \lambda} \) gir: \[ \begin{aligned} (1 - \lambda)^2 - 4 &= (-1 - \lambda)(3 - \lambda) \\ &= (\lambda + 1)(\lambda - 3) \end{aligned} \]
Setter vi determinanten lik \( 0\text{,} \) får vi: \[ (3 - \lambda)(\lambda + 1)(\lambda - 3) = 0 \]
Det gir egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda = 3}}\text{,} \) som er en dobbel rot, og \( {\textcolor{red}{\lambda = -1}}\text{.} \) Fra nå av står \( {\lambda = 3} \) og vektorene som hører til, i blått, og \( {\lambda = -1} \) i rødt.
2. Finn egenvektorene Vi løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}} \) for hver egenverdi, som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda = 3}} \) er: \[ A - 3I = \begin{bmatrix} -2 & 2 & 0 \\ 2 & -2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} -2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
Bare første rad er igjen: \[ -2v_1 + 2v_2 = 0 \quad \Rightarrow \quad v_1 = v_2 \]Både \( v_2 \) og \( v_3 \) er frie. Med \( {v_2 = s} \) og \( {v_3 = t} \) får vi: \[ \mathbf{v} = s\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}} + t\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \]Den doble egenverdien gir altså to uavhengige egenvektorer.
For \( {\textcolor{red}{\lambda = -1}} \) er: \[ A + I = \begin{bmatrix} 2 & 2 & 0 \\ 2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 4 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 - R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 4 \end{bmatrix} \]
De to andre radene sier: \[ 2v_1 + 2v_2 = 0, \quad 4v_3 = 0 \]Det gir \( {v_1 = -v_2} \) og \( {v_3 = 0}\text{.} \) Vi velger \( {v_2 = -1}\text{:} \) \[ \mathbf{v} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står i samme rekkefølge på diagonalen i \( D\text{,} \) som i videoen Intro diagonalisering: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} \end{bmatrix} \]\[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{3} & 0 & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{3} & 0 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]
\( P \) er inverterbar, for med formelen langs første rad er: \[ \begin{aligned} \det P &= 1 \cdot (0 \cdot 0 - (-1) \cdot 1) - 0 \\ &\quad + 1 \cdot (1 \cdot 1 - 0 \cdot 0) \\ &= 2 \neq 0 \end{aligned} \]
Andre valg av egenvektorer, og en annen rekkefølge, er like riktige så lenge \( P \) og \( D \) følger hverandre.

Oppgave 9b)

Finn løsningen av initialverdiproblemet
y′(t)=Ay(t),y(0)=[201] \mathbf{y}'(t) = A\mathbf{y}(t), \qquad \mathbf{y}(0) = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 9b
Svar
y(t)=[e3t+e−te3t−e−te3t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} e^{3t} + e^{-t} \\ e^{3t} - e^{-t} \\ e^{3t} \end{bmatrix}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med tre uavhengige egenvektorer kan vi skrive opp den generelle løsningen direkte. Startverdien bestemmer så konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen av \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}} \) er, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\mathbf{v}_1e^{\lambda_1t} + C_2\mathbf{v}_2e^{\lambda_2t} \\ & + C_3\mathbf{v}_3e^{\lambda_3t} \end{aligned} \]
I a) fant vi: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 3}, \quad \mathbf{v}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \]\[ \textcolor{blue}{\lambda_2 = 3}, \quad \mathbf{v}_2 = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \]\[ \textcolor{red}{\lambda_3 = -1}, \quad \mathbf{v}_3 = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{\textcolor{blue}{3}t} + C_2\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}e^{\textcolor{blue}{3}t} \\ & + C_3\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{(\textcolor{red}{-1})t} \end{aligned} \]
2. Bruk startverdien Med \( {t = 0} \) er alle eksponentialfaktorene \( 1\text{:} \) \[ \begin{aligned} & C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} + C_3\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix} \\ & = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Rad for rad gir det: \[ \begin{aligned} C_1 + C_3 &= 2 \\ C_1 - C_3 &= 0 \\ C_2 &= 1 \end{aligned} \]
Legger vi sammen de to første, får vi \( {2C_1 = 2}\text{,} \) så: \[ C_1 = 1, \quad C_2 = 1, \quad C_3 = 1 \]
3. Skriv ut løsningen Plugger vi konstantene inn og legger sammen komponent for komponent, får vi: \[ \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} e^{3t} + e^{-t} \\ e^{3t} - e^{-t} \\ e^{3t} \end{bmatrix} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Finn løsningen av systemet
x1′=x1+2x2x2′=4x1+3x2 \begin{aligned} x_1' &= x_1 + 2x_2 \\ x_2' &= 4x_1 + 3x_2 \end{aligned}
som oppfyller betingelsene x1(0)=1 {x_1(0) = 1} og x2(0)=5. {x_2(0) = 5}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

x1(t)=2e5t−e−t‾‾ \underline{\underline{x_1(t) = 2e^{5t} - e^{-t}}}
x2(t)=4e5t+e−t‾‾ \underline{\underline{x_2(t) = 4e^{5t} + e^{-t}}}
Vi skriver systemet på matriseform og finner egenverdiene og egenvektorene til matrisen. De gir den generelle løsningen, og startverdiene gir konstantene.
1. Skriv systemet på matriseform Systemet er \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}}\text{,} \) med: \[ A = \begin{bmatrix} 1 & 2 \\ 4 & 3 \end{bmatrix} \]
Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
2. Finn egenverdiene Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er, som i videoen Determinanter 2x2 matrise: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{green}{a} & \textcolor{magenta}{b} \\ \textcolor{magenta}{c} & \textcolor{green}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{green}{a}\textcolor{green}{d} - \textcolor{magenta}{b}\textcolor{magenta}{c} \]
Her er \( {\textcolor{green}{a} = \textcolor{green}{1 - \lambda}}\text{,} \) \( {\textcolor{magenta}{b} = \textcolor{magenta}{2}}\text{,} \) \( {\textcolor{magenta}{c} = \textcolor{magenta}{4}} \) og \( {\textcolor{green}{d} = \textcolor{green}{3 - \lambda}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{green}{1 - \lambda})(\textcolor{green}{3 - \lambda}) - \textcolor{magenta}{2} \cdot \textcolor{magenta}{4} &= 0 \\ 3 - 4\lambda + \lambda^2 - 8 &= 0 \\ \lambda^2 - 4\lambda - 5 &= 0 \end{aligned} \]
To tall med produkt \( {-5} \) og sum \( {-4} \) er \( {-5} \) og \( 1\text{,} \) så: \[ (\lambda - 5)(\lambda + 1) = 0 \]
Det gir oss: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}, \qquad \textcolor{red}{\lambda_2 = -1} \]
3. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -4 & 2 \\ 4 & -2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir \( {y = 2x}\text{.} \) Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 2 & 2 \\ 4 & 4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir \( {y = -x}\text{.} \) Vi velger \( {x = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
Plugger vi dette inn i den generelle løsningen, får vi: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{5}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{-t}} \]
4. Bruk startverdiene Med \( {t = 0} \) er begge eksponentialfaktorene \( 1\text{,} \) så: \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ 5 \end{bmatrix} \]
Det gir likningene: \[ \begin{aligned} C_1 - C_2 &= 1 \\ 2C_1 + C_2 &= 5 \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen, får vi: \[ \begin{aligned} 3C_1 &= 6 \\ C_1 &= 2 \\ C_2 &= C_1 - 1 = 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} x_1 &= 2e^{5t} - e^{-t} \\ x_2 &= 4e^{5t} + e^{-t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x_1' = 10e^{5t} + e^{-t}} \) og \( {x_1 + 2x_2 = 10e^{5t} + e^{-t}}\text{,} \) så første likning stemmer.

TMA4115 konteeksamen 2023

Oppgave 7

La A A være matrisen
[0−1−10100−2−1]. \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}\text{.}

Oppgave 7a)

Finn alle egenverdiene til A A og regn ut A31. A^{31}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
λ=0,λ=1,λ=−1‾‾ \underline{\underline{\lambda = 0, \quad \lambda = 1, \quad \lambda = -1}}
A31=A=[0−1−10100−2−1]‾‾ \underline{\underline{A^{31} = A = \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene med \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{.} \) Med tre ulike egenverdier kan \( A \) diagonaliseres, og da er \( {A^{31} = PD^{31}P^{-1}}\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer: \[ \begin{vmatrix} -\lambda & -1 & -1 \\ 0 & 1 - \lambda & 0 \\ 0 & -2 & -1 - \lambda \end{vmatrix} = 0 \]
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(ek - fh) - \textcolor{red}{q}(dk - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{-\lambda}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{-1} \]
Plugger vi dette inn, får vi, siden \( {d = g = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} & \textcolor{blue}{-\lambda}\big((1 - \lambda)(-1 - \lambda) - 0 \cdot (-2)\big) \\ & - (\textcolor{red}{-1})(0 - 0) + (\textcolor{green}{-1})(0 - 0) \\ &= -\lambda(1 - \lambda)(-1 - \lambda) = 0 \end{aligned} \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir oss tre egenverdier: \[ \lambda_1 = 0, \quad \lambda_2 = 1, \quad \lambda_3 = -1 \]
2. Diagonaliser matrisen De tre egenverdiene er ulike, så de tre egenvektorene er lineært uavhengige, og \( A \) kan diagonaliseres, som i videoen Intro diagonalisering: \[ A = PDP^{-1}, \quad D = \begin{bmatrix} 0 & 0 & 0 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & -1 \end{bmatrix} \]der \( P \) har egenvektorene som kolonner.
3. Regn ut potensen Ganger vi \( {PDP^{-1}} \) med seg selv, blir hver \( {P^{-1}P} \) i midten lik \( I\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ A^{31} = PD^{31}P^{-1} \]
En diagonalmatrise opphøyer vi ved å opphøye tallene på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering. Siden \( 31 \) er et oddetall, er \( {(-1)^{31} = -1}\text{:} \) \[ D^{31} = \begin{bmatrix} 0^{31} & 0 & 0 \\ 0 & 1^{31} & 0 \\ 0 & 0 & (-1)^{31} \end{bmatrix} = D \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ A^{31} = PD^{31}P^{-1} = PDP^{-1} = A \]
Vi trenger altså ikke regne ut \( P \) og \( {P^{-1}}\text{.} \)

Oppgave 7b)

Løs initialverdiproblemet
y′(t)=Ay(t),y(0)=[703] \mathbf{y}'(t) = A\mathbf{y}(t), \qquad \mathbf{y}(0) = \begin{bmatrix} 7 \\ 0 \\ 3 \end{bmatrix}
og bestem lim⁡t→∞y(t) \displaystyle\lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) hvis grensen eksisterer.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
y(t)=[4+3e−t03e−t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 + 3e^{-t} \\ 0 \\ 3e^{-t} \end{bmatrix}}}
lim⁡t→∞y(t)=[400]‾‾ \underline{\underline{\lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}}}
Vi bruker egenverdiene fra a).
Dette er et system av differensiallikninger. Vi finner egenvektorene, skriver opp den generelle løsningen og bruker startverdien til å finne konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen I a) fant vi egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 0}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 1}} \) og \( {\textcolor{green}{\lambda_3 = -1}}\text{.} \) Med tre ulike egenverdier og egenvektorene \( \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_3 \) er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \\ & + C_3\textcolor{green}{\mathbf{v}_3}e^{\textcolor{green}{\lambda_3}t} \end{aligned} \]
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) med \( {\mathbf{v} = (a, b, c)}\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 0}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Andre og første rad gir: \[ \begin{aligned} b &= 0 \\ -b - c &= 0 \;\Rightarrow\; c = 0 \end{aligned} \]\( a \) er fri, og vi velger \( {a = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -1 & -1 & -1 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & -2 & -2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Tredje og første rad gir: \[ \begin{aligned} -2b - 2c &= 0 \;\Rightarrow\; c = -b \\ -a - b - c &= 0 \;\Rightarrow\; a = 0 \end{aligned} \]Vi velger \( {b = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{green}{\lambda_3 = -1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 1 & -1 & -1 \\ 0 & 2 & 0 \\ 0 & -2 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Andre og første rad gir: \[ \begin{aligned} 2b &= 0 \;\Rightarrow\; b = 0 \\ a - b - c &= 0 \;\Rightarrow\; a = c \end{aligned} \]Vi velger \( {c = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{green}{\mathbf{v}_3} = \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
3. Bruk startverdien Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{,} \) som i videoen System av differensiallikninger, partikulær løsning: \[ \begin{aligned} & C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \\ & + C_3\textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 7 \\ 0 \\ 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Det gir tre likninger: \[ \begin{aligned} C_1 + C_3 &= 7 \\ C_2 &= 0 \\ -C_2 + C_3 &= 3 \end{aligned} \]
Med \( {C_2 = 0} \) gir den tredje \( {C_3 = 3}\text{,} \) og den første \( {C_1 = 4}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) &= 4\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} + 3\textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{-t} \\ &= \begin{bmatrix} 4 + 3e^{-t} \\ 0 \\ 3e^{-t} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Finn grenseverdien Leddet med \( e^{t}\text{,} \) som vokser, falt bort fordi \( {C_2 = 0}\text{.} \) Når \( t \) vokser, går \( {e^{-t}} \) mot \( 0\text{:} \) \[ \lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 + 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 4 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Finn egenverdiene til
A=[2−11212] A = \begin{bmatrix} 2 & -1 \\ \dfrac{1}{2} & \dfrac{1}{2} \end{bmatrix}
når det er kjent at
[11]og[21] \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}
er egenvektorer.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
λ1=1,λ2=32‾‾ \underline{\underline{\lambda_1 = 1, \quad \lambda_2 = \dfrac{3}{2}}}
Vi kjenner egenvektorene, så vi slipper determinanten. Vi ganger \( A \) med hver av dem og ser hvilket tall vektoren blir ganget med.
1. Gang A med egenvektorene En egenvektor \( \mathbf{v} \) med egenverdi \( \lambda \) oppfyller, som i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer: \[ A\mathbf{v} = \lambda\mathbf{v} \]
Rad ganger kolonne gir for \( {\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1 = (1, 1)}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} &= \begin{bmatrix} 2 \cdot 1 - 1 \cdot 1 \\ \tfrac{1}{2} \cdot 1 + \tfrac{1}{2} \cdot 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Vektoren blir ganget med \( 1\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 1}}\text{.} \)
For \( {\textcolor{red}{\mathbf{v}_2 = (2, 1)}} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} &= \begin{bmatrix} 2 \cdot 2 - 1 \cdot 1 \\ \tfrac{1}{2} \cdot 2 + \tfrac{1}{2} \cdot 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ \tfrac{3}{2} \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{red}{\dfrac{3}{2}} \cdot \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Vektoren blir ganget med \( \dfrac{3}{2}\text{,} \) så \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = \tfrac{3}{2}}}\text{.} \) En \( 2 \times 2 \)-matrise har høyst to egenverdier, så dette er alle.

Oppgave 5b)

Løs deretter initialverdiproblemet
{dx1dt=2x1−x2dx2dt=12x1+12x2 \begin{cases} \dfrac{\mathrm{d}x_1}{\mathrm{d}t} = 2x_1 - x_2 \\ \dfrac{\mathrm{d}x_2}{\mathrm{d}t} = \dfrac{1}{2}x_1 + \dfrac{1}{2}x_2 \end{cases}
x1(0)=1,x2(0)=−1 x_1(0) = 1, \qquad x_2(0) = -1
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
x1(t)=−3et+4e32t‾‾ \underline{\underline{x_1(t) = -3e^{t} + 4e^{\tfrac{3}{2}t}}}
x2(t)=−3et+2e32t‾‾ \underline{\underline{x_2(t) = -3e^{t} + 2e^{\tfrac{3}{2}t}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Systemet er \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}} \) med matrisen fra a). Den generelle løsningen bygges av egenverdiene og egenvektorene, og startverdiene bestemmer konstantene.
1. Skriv systemet på matriseform Vi samler \( x_1 \) og \( x_2 \) i én vektor \( \mathbf{x}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{bmatrix} x_1' \\ x_2' \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 & -1 \\ \tfrac{1}{2} & \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \end{bmatrix} \]
Matrisen er \( A \) fra a), der vi fant: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{1}, & \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{\tfrac{3}{2}}, & \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen av \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}} \) er, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{\tfrac{3}{2}}t} \]
3. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Rad for rad gir det: \[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 1 \\ C_1 + C_2 &= -1 \end{aligned} \]
Trekker vi den andre likningen fra den første, får vi: \[ C_2 = 2 \]
Da er: \[ C_1 = -1 - C_2 = -3 \]
Plugger vi inn konstantene, får vi: \[ \begin{aligned} x_1 &= -3e^{t} + 2 \cdot 2e^{\tfrac{3}{2}t} = -3e^{t} + 4e^{\tfrac{3}{2}t} \\ x_2 &= -3e^{t} + 2e^{\tfrac{3}{2}t} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {t = 0} \) får vi \( {x_1(0) = -3 + 4 = 1} \) og \( {x_2(0) = -3 + 2 = -1}\text{.} \)

TMA4115 ordinær eksamen 2022

Oppgave 9

La x(t) x(t) og y(t) y(t) være to kontinuerlig deriverbare reelle funksjoner, og a a et reelt tall. Vi ser på ligningssystemet
x′(t)=x(t)+ay(t)y′(t)=x(t). \begin{aligned} x'(t) &= x(t) + ay(t) \\ y'(t) &= x(t)\text{.} \end{aligned}
Finn den generelle løsningen for systemet av differensialligninger for alle reelle tall a. a\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

C1 C_1 og C2 C_2 er vilkårlige konstanter:
a>−14, r1,2=1±1+4a2:x=C1r1er1t+C2r2er2ty=C1er1t+C2er2t‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &a > -\tfrac{1}{4}\text{, } r_{1,2} = \tfrac{1 \pm \sqrt{1 + 4a}}{2}\text{:} \\ &x = C_1r_1e^{r_1t} + C_2r_2e^{r_2t} \\ &y = C_1e^{r_1t} + C_2e^{r_2t} \end{aligned}}}
a=−14:x=(12C1+C2+12C2t)e12ty=(C1+C2t)e12t‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &a = -\tfrac{1}{4}\text{:} \\ &x = \left(\tfrac{1}{2}C_1 + C_2 + \tfrac{1}{2}C_2t\right)e^{\tfrac{1}{2}t} \\ &y = (C_1 + C_2t)e^{\tfrac{1}{2}t} \end{aligned}}}
a<−14, β=−1−4a2:x=e12t((12C1+βC2)cos⁡βt+(12C2−βC1)sin⁡βt)y=e12t(C1cos⁡βt+C2sin⁡βt)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &a < -\tfrac{1}{4}\text{, } \beta = \tfrac{\sqrt{-1 - 4a}}{2}\text{:} \\ &x = e^{\tfrac{1}{2}t}\Big(\left(\tfrac{1}{2}C_1 + \beta C_2\right)\cos\beta t \\ &\qquad + \left(\tfrac{1}{2}C_2 - \beta C_1\right)\sin\beta t\Big) \\ &y = e^{\tfrac{1}{2}t}\left(C_1\cos\beta t + C_2\sin\beta t\right) \end{aligned}}}
Den andre likningen sier at \( {x = y'}\text{.} \) Setter vi det inn i den første, får vi én andreordens likning for \( y\text{,} \) og formen på løsningen avhenger av fortegnet til diskriminanten.
1. Lag en andreordens likning Vi deriverer \( {y' = x} \) og bruker den første likningen: \[ y'' = x' = x + ay = y' + ay \]
Det gir oss: \[ y'' - y' - ay = 0 \]Når vi har funnet \( y\text{,} \) er \( {x = y'}\text{.} \) Omvendt løser hvert slikt par systemet, så vi får alle løsningene.
2. Finn røttene En likning \( {\textcolor{blue}{A}y'' + \textcolor{red}{B}y' + \textcolor{green}{C}y = 0} \) har den karakteristiske likningen, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI: \[ \textcolor{blue}{A}r^2 + \textcolor{red}{B}r + \textcolor{green}{C} = 0 \]Tallet \( \textcolor{green}{C} \) her er ikke konstantene \( C_1 \) og \( C_2 \) i løsningen.
Røttene finner vi med abc-formelen: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{B} \pm \sqrt{\textcolor{red}{B}^2 - 4\textcolor{blue}{A}\textcolor{green}{C}}}{2\textcolor{blue}{A}} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{A} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{B} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{C} = \textcolor{green}{-a} \]
Den karakteristiske likningen er altså: \[ r^2 - r - a = 0 \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-1}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-1})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1}(\textcolor{green}{-a})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{1 \pm \sqrt{1 + 4a}}{2} \end{aligned} \]
Tallet \( {1 + 4a} \) under rottegnet avgjør hvilken form løsningen har. Det er positivt, null eller negativt når: \[ a > -\tfrac{1}{4}, \quad a = -\tfrac{1}{4}, \quad a < -\tfrac{1}{4} \]
3. Løs tilfellet med to reelle røtter For \( {a > -\tfrac{1}{4}} \) er \( {1 + 4a > 0}\text{,} \) og vi får to ulike reelle røtter: \[ \begin{aligned} r_1 &= \dfrac{1 + \sqrt{1 + 4a}}{2} \\ r_2 &= \dfrac{1 - \sqrt{1 + 4a}}{2} \end{aligned} \]
Den generelle løsningen er da, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI: \[ y = C_1e^{r_1t} + C_2e^{r_2t} \]
Vi deriverer og får \( x\text{:} \) \[ x = y' = C_1r_1e^{r_1t} + C_2r_2e^{r_2t} \]
4. Løs tilfellet med dobbeltrot For \( {a = -\tfrac{1}{4}} \) er \( {1 + 4a = 0}\text{,} \) og vi får dobbeltroten \( {r = \tfrac{1}{2}}\text{.} \) Den generelle løsningen er da, som i videoen Oppgave 1C - Differensiallikning med dobbel rot: \[ y = (C_1 + C_2t)e^{\tfrac{1}{2}t} \]
Vi finner \( {x = y'} \) med produktregelen. Den forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{C_1 + C_2t} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{C_2} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{\tfrac{1}{2}t}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}e^{\tfrac{1}{2}t}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} x = y' &= \textcolor{red}{C_2}\textcolor{blue}{e^{\tfrac{1}{2}t}} + (\textcolor{red}{C_1 + C_2t}) \cdot \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}e^{\tfrac{1}{2}t}} \\ &= \left(\tfrac{1}{2}C_1 + C_2 + \tfrac{1}{2}C_2t\right)e^{\tfrac{1}{2}t} \end{aligned} \]
5. Løs tilfellet med komplekse røtter For \( {a < -\tfrac{1}{4}} \) er \( {1 + 4a < 0}\text{,} \) og vi får komplekse røtter. Vi skriver \( {\sqrt{1 + 4a} = \sqrt{-1 - 4a}\,i}\text{:} \) \[ r = \dfrac{1}{2} \pm \beta i, \quad \beta = \dfrac{\sqrt{-1 - 4a}}{2} \]
Den generelle løsningen er da, som i videoen Andre ordens homogene diff lign m.komplekse røtter TEORI: \[ y = e^{\tfrac{1}{2}t}\left(C_1\cos\beta t + C_2\sin\beta t\right) \]
Vi finner \( {x = y'} \) med produktregelen igjen. Nå er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^{\tfrac{1}{2}t}} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{\tfrac{1}{2}e^{\tfrac{1}{2}t}} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{C_1\cos\beta t + C_2\sin\beta t} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-\beta C_1\sin\beta t + \beta C_2\cos\beta t} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i \( {\textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'}}\text{,} \) setter \( e^{\tfrac{1}{2}t} \) utenfor og samler leddene med \( \cos \) og \( \sin\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} x &= e^{\tfrac{1}{2}t}\Big(\tfrac{1}{2}C_1\cos\beta t + \tfrac{1}{2}C_2\sin\beta t \\ &\quad - \beta C_1\sin\beta t + \beta C_2\cos\beta t\Big) \\ &= e^{\tfrac{1}{2}t}\Big(\left(\tfrac{1}{2}C_1 + \beta C_2\right)\cos\beta t \\ &\quad + \left(\tfrac{1}{2}C_2 - \beta C_1\right)\sin\beta t\Big) \end{aligned} \]