Hopp til hovedinnholdet

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Matematikk 3 ved NTNU: alle oppgavene fra settet, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

16. mai 2025

Last ned PDF

Oppgaver

10 oppgaver

Oppgave 1

La p(z)=z3+27. {p(z) = z^3 + 27}\text{.} Finn alle røttene til p(z), p(z)\text{,} skriv røttene på standardform og skissér røttene i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 1

Svar

Røttene ligger på sirkelen med radius 3: 3\text{:}
z0=32+332 i‾‾ \underline{\underline{z_0 = \dfrac{3}{2} + \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i}}
z1=−3‾‾ \underline{\underline{z_1 = -3}}
z2=32−332 i‾‾ \underline{\underline{z_2 = \dfrac{3}{2} - \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i}}
For å finne røttene setter vi \( {p(z) = 0}\text{.} \) Det gir \( {z^3 = -27}\text{,} \) og den likningen løser vi på polarform.
1. Skriv likningen på polarform Setter vi \( {p(z) = 0}\text{,} \) får vi: \[ z^3 = -27 \]
Tallet \( {-27} \) ligger på den negative reelle aksen. Lengden og vinkelen er: \[ \textcolor{blue}{r} = \sqrt{(-27)^2 + 0^2} = \textcolor{blue}{27}, \quad \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\pi} \]
En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Polar Form / Eulers Formel: \[ z^3 = \textcolor{blue}{27}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
2. Finn de tre røttene Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall. Potensreglene forteller oss at: \[ \left(\textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}\right)^{\tfrac{1}{3}} = \sqrt[3]{\textcolor{blue}{r}}\,e^{\tfrac{\textcolor{red}{\theta}}{3} i} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 27}} \) og \( {\textcolor{red}{\theta = \pi + 2\pi k}}\text{,} \) og \( {\sqrt[3]{27} = 3}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ z = \textcolor{blue}{3}\,e^{\left(\tfrac{\pi}{3} + \tfrac{2\pi k}{3}\right)i} \]
Siden vi har \( z^3\text{,} \) velger vi tre verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\pi} i} \\ k = 2: \quad z_2 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}}i} \end{aligned} \]
3. Skriv røttene på standardform Polarform og standardform henger sammen slik, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri: \[ \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i} = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 3}} \) for alle tre røttene. Plugger vi inn vinklene, får vi: \[ \begin{aligned} z_0 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}} \cdot i \\ &= 3 \cdot \dfrac{1}{2} + 3 \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2}\,i \\ &= \dfrac{3}{2} + \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} z_1 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\pi} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\pi} \cdot i \\ &= 3 \cdot (-1) + 3 \cdot 0 \cdot i \\ &= -3 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} z_2 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}} \cdot i \\ &= 3 \cdot \dfrac{1}{2} + 3 \cdot \left(-\dfrac{\sqrt{3}}{2}\right)i \\ &= \dfrac{3}{2} - \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i \end{aligned} \]
4. Skisser røttene Alle røttene har lengde \( 3\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( 3 \) rundt origo. Vinklene ligger \( \dfrac{2\pi}{3} \) fra hverandre, så røttene danner hjørnene i en likesidet trekant.

Oppgave 2

Se på punktene (1,5), (1, 5)\text{,} (−1,9) {(-1, 9)} og (2,12) (2, 12) i R2. \mathbb{R}^2\text{.}

Oppgave 2a)

Finn et andregradspolynom p(x)=ax2+bx+c {p(x) = ax^2 + bx + c} som går gjennom punktene.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
p(x)=3x2−2x+4‾‾ \underline{\underline{p(x) = 3x^2 - 2x + 4}}
Hvert punkt gir en likning for \( a\text{,} \) \( b \) og \( c\text{.} \) Vi får tre likninger med tre ukjente, og dem løser vi med Gauss-eliminasjon.
1. Sett opp likningene Vi setter inn punktene i \( p(x)\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon: \[ \begin{aligned} p(1) &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 5 \\ p(-1) &= \textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 9 \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 12 \end{aligned} \]
2. Radreduser totalmatrisen Vi skriver likningene som en totalmatrise og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 1 & 1 & 5 \\ 1 & -1 & 1 & 9 \\ 4 & 2 & 1 & 12 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 - R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 1 & 1 & 5 \\ 0 & -2 & 0 & 4 \\ 4 & 2 & 1 & 12 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 4R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 1 & 1 & 5 \\ 0 & -2 & 0 & 4 \\ 0 & -2 & -3 & -8 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - R_2} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 1 & 1 & 5 \\ 0 & -2 & 0 & 4 \\ 0 & 0 & -3 & -12 \end{array}\right] \]
3. Løs nedenfra og opp Andre og tredje rad gir: \[ \begin{aligned} -2\textcolor{red}{b} &= 4 & &\Rightarrow & \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{-2} \\ -3\textcolor{green}{c} &= -12 & &\Rightarrow & \textcolor{green}{c} &= \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Første rad gir da: \[ \textcolor{blue}{a} = 5 - (\textcolor{red}{-2}) - \textcolor{green}{4} = \textcolor{blue}{3} \]
Vi sjekker det siste punktet: \[ p(2) = 3 \cdot 4 - 2 \cdot 2 + 4 = 12 \]

Oppgave 2b)

Bruk minste kvadraters metode til å finne førstegradspolynomet q(x)=dx+e {q(x) = dx + e} som passer best til de tre punktene.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
q(x)=47x+587‾‾ \underline{\underline{q(x) = \dfrac{4}{7}x + \dfrac{58}{7}}}
Ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Vi skriver derfor kravene som et system \( {M\mathbf{x} = \mathbf{y}} \) og løser normallikningene \( {M^TM\mathbf{x} = M^T\mathbf{y}}\text{.} \)
1. Sett opp systemet Skal linja gå gjennom alle tre punktene, må: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{d} + \textcolor{red}{e} &= 5 \\ -\textcolor{blue}{d} + \textcolor{red}{e} &= 9 \\ 2\textcolor{blue}{d} + \textcolor{red}{e} &= 12 \end{aligned} \]
De to første gir \( {d = -2} \) og \( {e = 7}\text{,} \) men da blir den tredje: \[ 2 \cdot (-2) + 7 = 3 \neq 12 \]
Systemet har altså ingen løsning. På matriseform er det: \[ \underbrace{\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ -1 & 1 \\ 2 & 1 \end{bmatrix}}_{M} \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{d} \\ \textcolor{red}{e} \end{bmatrix} = \underbrace{\begin{bmatrix} 5 \\ 9 \\ 12 \end{bmatrix}}_{\mathbf{y}} \]
2. Sett opp normallikningene Minste kvadraters løsning er den som gjør summen av de kvadrerte avvikene minst. Den finner vi med normallikningene: \[ M^TM\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{d} \\ \textcolor{red}{e} \end{bmatrix} = M^T\mathbf{y} \]
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} M^TM &= \begin{bmatrix} 1 & -1 & 2 \\ 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ -1 & 1 \\ 2 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 & 2 \\ 2 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} M^T\mathbf{y} &= \begin{bmatrix} 1 & -1 & 2 \\ 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 5 \\ 9 \\ 12 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 5 - 9 + 24 \\ 5 + 9 + 12 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 20 \\ 26 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
3. Løs normallikningene Normallikningene er: \[ \begin{aligned} 6\textcolor{blue}{d} + 2\textcolor{red}{e} &= 20 \\ 2\textcolor{blue}{d} + 3\textcolor{red}{e} &= 26 \end{aligned} \]
Den første gir \( {\textcolor{red}{e} = 10 - 3\textcolor{blue}{d}}\text{.} \) Setter vi det inn i den andre, får vi: \[ \begin{aligned} 2\textcolor{blue}{d} + 3(10 - 3\textcolor{blue}{d}) &= 26 \\ -7\textcolor{blue}{d} &= -4 \\ \textcolor{blue}{d} &= \textcolor{blue}{\dfrac{4}{7}} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{red}{e} = 10 - 3 \cdot \dfrac{4}{7} = \textcolor{red}{\dfrac{58}{7}} \]

Oppgave 3

La
A=[104−21−52−2a2−2] A = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 4 \\ -2 & 1 & -5 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 \end{bmatrix}
hvor a∈R. a \in \mathbb{R}\text{.}

Oppgave 3a)

For hvilke reelle tall a a er matrisa A A inverterbar?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A er inverterbar for a≠±2‾‾ \underline{\underline{A \text{ er inverterbar for } a \neq \pm 2}}
Vi regner ut \( \det A \) og ser når den blir \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{4} \\ -2 & 1 & -5 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} &\det A \\ &= \textcolor{blue}{1}\bigl(1 \cdot (a^2 - 2) - (-5)(-2)\bigr) \\ &\quad - \textcolor{red}{0} \cdot \bigl((-2)(a^2 - 2) - (-5) \cdot 2\bigr) \\ &\quad + \textcolor{green}{4}\bigl((-2)(-2) - 1 \cdot 2\bigr) \\ &= (a^2 - 12) - 0 + 4 \cdot 2 \\ &= a^2 - 4 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null En kvadratisk matrise har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0: \[ A \text{ er inverterbar} \iff \det A \neq 0 \]
Determinanten er \( 0 \) når: \[ \begin{aligned} a^2 - 4 &= 0 \\ a^2 &= 4 \\ a &= \pm 2 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{,} \) så \( A \) er inverterbar.

Oppgave 3b)

For hvilke reelle tall a a har ligningen
Ax=[10a−4] A\mathbf{x} = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ a - 4 \end{bmatrix}
- ingen løsning? - nøyaktig én løsning? - uendelig mange løsninger?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Ingen løsning: a=−2‾‾ \underline{\underline{\text{Ingen løsning: } a = -2}}
Nøyaktig eˊn løsning: a≠±2‾‾ \underline{\underline{\text{Nøyaktig én løsning: } a \neq \pm 2}}
Uendelig mange: a=2‾‾ \underline{\underline{\text{Uendelig mange: } a = 2}}
Vi radreduserer totalmatrisen til trappeform og ser på den siste raden. Hvor mange løsninger vi får, avhenger av om venstresiden der blir \( 0\text{,} \) og hva som da står på høyresiden.
1. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ -2 & 1 & -5 & 0 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 & a - 4 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + 2R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 & a - 4 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 0 & -2 & a^2 - 10 & a - 6 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + 2R_2} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 0 & 0 & \textcolor{blue}{a^2 - 4} & \textcolor{red}{a - 2} \end{array}\right] \]
Den siste raden er likningen: \[ (\textcolor{blue}{a^2 - 4})\,x_3 = \textcolor{red}{a - 2} \]
2. Se på de tre tilfellene En rad med bare nuller til venstre og \( h \) til høyre er likningen \( {0 = h}\text{.} \) Den avgjør hvor mange løsninger vi får, som i videoen En, Ingen eller Uendelig mange løsninger?: \[ \begin{aligned} h \neq 0 &\Rightarrow \text{ingen løsning} \\ h = 0 &\Rightarrow \text{uendelig mange løsninger} \end{aligned} \]
Når \( {a \neq \pm 2}\text{,} \) er \( {\textcolor{blue}{a^2 - 4} \neq 0}\text{,} \) og vi kan dele på den: \[ \begin{aligned} x_3 &= \dfrac{\textcolor{red}{a - 2}}{\textcolor{blue}{a^2 - 4}} = \dfrac{\textcolor{red}{a - 2}}{\textcolor{blue}{(a - 2)(a + 2)}} \\ &= \dfrac{1}{a + 2} \end{aligned} \]Da gir de to radene over én verdi for \( x_2 \) og \( x_1\text{.} \) Det er nøyaktig én løsning, som stemmer med at \( A \) er inverterbar i a).
Når \( {a = 2}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & 0 & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} \end{array}\right] \]Det er \( {0 = 0}\text{,} \) som alltid stemmer. Da er \( x_3 \) fri, og vi får uendelig mange løsninger.
Når \( {a = -2}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & 0 & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-4} \end{array}\right] \]Det er \( {0 = -4}\text{,} \) som aldri stemmer. Da har likningen ingen løsning.

Oppgave 4

La M2(R) \mathcal{M}_2(\mathbb{R}) være vektorrommet bestående av reelle 2×2 2 \times 2 -matriser. Vi ser på følgende delmengde av M2(R): \mathcal{M}_2(\mathbb{R})\text{:}
U={A∈M2(R)∣AT=−A} U = \{A \in \mathcal{M}_2(\mathbb{R}) \mid A^T = -A\}
U U består altså av alle reelle 2×2 2 \times 2 -matriser A, A\text{,} som er slik at AT=−A. {A^T = -A}\text{.}

Oppgave 4a)

Vis at U U er et underrom av M2(R). \mathcal{M}_2(\mathbb{R})\text{.} Hint: Du kan få bruk for at (A+B)T=AT+BT {(A + B)^T = A^T + B^T} og at (cA)T=c⋅AT. {(cA)^T = c \cdot A^T}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Alle tre kravene holder:
U er et underrom av M2(R)‾‾ \underline{\underline{U \text{ er et underrom av } \mathcal{M}_2(\mathbb{R})}}
En delmengde er et underrom når den inneholder nullmatrisen og er lukket under addisjon og skalarmultiplikasjon. Vi sjekker de tre kravene ett for ett.
1. Skriv opp kravene \( U \) er et underrom av \( \mathcal{M}_2(\mathbb{R}) \) når: \[ \begin{aligned} &1.\ \ O \in U \\ &2.\ \ A, B \in U \;\Rightarrow\; A + B \in U \\ &3.\ \ A \in U,\ c \in \mathbb{R} \;\Rightarrow\; cA \in U \end{aligned} \]Her er \( O \) nullmatrisen.
2. Sjekk nullmatrisen Transponerer vi, blir radene kolonner, som i videoen Finn A invers og transponert (3x3 matrise). Nullmatrisen har bare nuller, så: \[ O^T = O = -O \]Altså er \( O \in U\text{.} \)
3. Sjekk addisjon La \( \textcolor{blue}{A} \) og \( \textcolor{red}{B} \) ligge i \( U\text{,} \) altså \( {\textcolor{blue}{A^T = -A}} \) og \( {\textcolor{red}{B^T = -B}}\text{.} \) Med hintet får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{A} + \textcolor{red}{B})^T &= \textcolor{blue}{A^T} + \textcolor{red}{B^T} \\ &= \textcolor{blue}{-A} \textcolor{red}{- B} \\ &= -(\textcolor{blue}{A} + \textcolor{red}{B}) \end{aligned} \]Altså er \( {A + B \in U}\text{.} \)
4. Sjekk skalarmultiplikasjon La \( \textcolor{blue}{A} \) ligge i \( U \) og \( c \) være et reelt tall. Med hintet får vi: \[ \begin{aligned} (c\textcolor{blue}{A})^T &= c \cdot \textcolor{blue}{A^T} \\ &= c \cdot (\textcolor{blue}{-A}) \\ &= -(c\textcolor{blue}{A}) \end{aligned} \]Altså er \( cA \in U\text{.} \) Alle tre kravene holder, så \( U \) er et underrom.

Oppgave 4b)

Finn en basis for U U og angi dimensjonen til U. U\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Basis: {[01−10]}‾‾ \underline{\underline{\text{Basis: } \left\{\begin{bmatrix} 0 & 1 \\ -1 & 0 \end{bmatrix}\right\}}}
dim⁡U=1‾‾ \underline{\underline{\dim U = 1}}
Vi skriver opp en vilkårlig \( 2 \times 2 \)-matrise, transponerer den og ser hvilke krav \( {A^T = -A} \) gir på tallene. Da ser vi hvilke matriser som spenner ut \( U\text{.} \)
1. Finn kravene på tallene Vi skriver en vilkårlig matrise i \( \mathcal{M}_2(\mathbb{R}) \) som: \[ A = \begin{bmatrix} p & \textcolor{red}{q} \\ \textcolor{green}{r} & s \end{bmatrix} \]
Transponerer vi, blir radene kolonner, som i videoen Finn A invers og transponert (3x3 matrise). Kravet \( {A^T = -A} \) blir da: \[ \begin{bmatrix} p & \textcolor{green}{r} \\ \textcolor{red}{q} & s \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} -p & -\textcolor{red}{q} \\ -\textcolor{green}{r} & -s \end{bmatrix} \]
To matriser er like når tallene på samme plass er like: \[ \begin{aligned} p &= -p & \textcolor{green}{r} &= -\textcolor{red}{q} \\ \textcolor{red}{q} &= -\textcolor{green}{r} & s &= -s \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ p = 0, \quad s = 0, \quad \textcolor{green}{r} = -\textcolor{red}{q} \]
2. Finn basisen Alle matrisene i \( U \) er altså på formen: \[ A = \begin{bmatrix} 0 & \textcolor{red}{q} \\ -\textcolor{red}{q} & 0 \end{bmatrix} = \textcolor{red}{q}\begin{bmatrix} 0 & 1 \\ -1 & 0 \end{bmatrix} \]
Hver matrise i \( U \) er et multiplum av én matrise, så den matrisen spenner ut \( U\text{.} \) Den er ikke nullmatrisen, så alene er den lineært uavhengig. Den er derfor en basis, og basisen har ett element: \[ \dim U = 1 \]

Oppgave 5

En lineærtransformasjon T:R3→R3 T : \mathbb{R}^3 \to \mathbb{R}^3 er gitt ved
T([021])=[213],T([022])=[442],T([211])=[202] \begin{aligned} T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix}, \\ T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 2 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 4 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix}, \\ T\left(\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} \end{aligned}
Finn standardmatrisen A A som hører til transformasjonen T, T\text{,} og avgjør om T T er injektiv og/eller surjektiv.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

A=[002−1−13122−1]‾‾ \underline{\underline{A = \begin{bmatrix} 0 & 0 & 2 \\ -1 & -1 & 3 \\ \tfrac{1}{2} & 2 & -1 \end{bmatrix}}}
T er injektiv og surjektiv‾‾ \underline{\underline{T \text{ er injektiv og surjektiv}}}
Kolonnene i standardmatrisen er bildene av enhetsvektorene. Vi skriver enhetsvektorene som kombinasjoner av de tre gitte vektorene, og bruker at \( T \) er lineær.
1. Finn bildet av den tredje enhetsvektoren At \( T \) er lineær, betyr at en kombinasjon av vektorer havner i den samme kombinasjonen av bildene, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon: \[ T(c\mathbf{u} + d\mathbf{v}) = cT(\mathbf{u}) + dT(\mathbf{v}) \]
Den andre gitte vektoren minus den første er \( \mathbf{e}_3\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{T(\mathbf{e}_3)} &= T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 2 \end{bmatrix}\right) - T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}\right) \\ &= \begin{bmatrix} 4 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix} = \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Finn bildet av den andre Den første gitte vektoren er \( {2\mathbf{e}_2 + \mathbf{e}_3}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} 2\textcolor{red}{T(\mathbf{e}_2)} &= T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}\right) - \textcolor{green}{T(\mathbf{e}_3)} \\ &= \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix} - \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 0 \\ -2 \\ 4 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2\text{:} \) \[ \textcolor{red}{T(\mathbf{e}_2)} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
3. Finn bildet av den første Den tredje gitte vektoren er \( {2\mathbf{e}_1 + \mathbf{e}_2 + \mathbf{e}_3}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} 2\textcolor{blue}{T(\mathbf{e}_1)} &= \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} - \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}} - \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 0 \\ -2 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{T(\mathbf{e}_1)} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}} \]
4. Sett sammen standardmatrisen Bildene av enhetsvektorene er kolonnene i standardmatrisen, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon: \[ A = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{2} \\ \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{red}{-1} & \textcolor{green}{3} \\ \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}} & \textcolor{red}{2} & \textcolor{green}{-1} \end{bmatrix} \]
Vi sjekker med den tredje gitte vektoren: \[ A\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 + 0 + 2 \\ -2 - 1 + 3 \\ 1 + 2 - 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} \]
5. Avgjør injektiv og surjektiv For en kvadratisk standardmatrise gjelder: \[ \begin{aligned} &\det A \neq 0 \\ &\iff T \text{ er injektiv og surjektiv} \end{aligned} \]Da er kolonnene lineært uavhengige, så bare nullvektoren havner i \( \mathbf{0}\text{,} \) og de spenner ut hele \( \mathbb{R}^3\text{.} \)
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{2} \\ -1 & -1 & 3 \\ \tfrac{1}{2} & 2 & -1 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn, blir de to første leddene \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{0} \cdot (\dots) - \textcolor{red}{0} \cdot (\dots) \\ &\quad + \textcolor{green}{2}\left((-1) \cdot 2 - (-1) \cdot \dfrac{1}{2}\right) \\ &= 2 \cdot \left(-\dfrac{3}{2}\right) = -3 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke \( 0\text{,} \) så \( T \) er både injektiv og surjektiv.

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Vis at
⟨x,y⟩=⟨[x1x2x3],[y1y2y3]⟩=x1y1+4x2y2+9x3y3 \begin{aligned} \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle &= \left\langle \begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} y_1 \\ y_2 \\ y_3 \end{bmatrix} \right\rangle \\ &= x_1y_1 + 4x_2y_2 + 9x_3y_3 \end{aligned}
er et indreprodukt på R3. \mathbb{R}^3\text{.}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Alle fire kravene holder:
⟨x,y⟩ er et indreprodukt pa˚ R3‾‾ \underline{\underline{\langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle \text{ er et indreprodukt på } \mathbb{R}^3}}
Et indreprodukt må oppfylle fire krav: symmetri, additivitet, homogenitet og positivitet. Vi sjekker dem ett for ett.
1. Skriv opp kravene For alle \( \mathbf{x}, \mathbf{y}, \mathbf{z} \) i \( \mathbb{R}^3 \) og alle tall \( c \) må: \[ \begin{aligned} &1.\ \ \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle = \langle \mathbf{y}, \mathbf{x} \rangle \\ &2.\ \ \langle \mathbf{x} + \mathbf{z}, \mathbf{y} \rangle = \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle + \langle \mathbf{z}, \mathbf{y} \rangle \\ &3.\ \ \langle c\mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle = c\langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle \\ &4.\ \ \langle \mathbf{x}, \mathbf{x} \rangle \geq 0\text{, med likhet} \\ &\phantom{4.}\ \ \text{bare for } \mathbf{x} = \mathbf{0} \end{aligned} \]
2. Sjekk symmetri Vanlige tall kan ganges i hvilken som helst rekkefølge: \[ \begin{aligned} \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle &= x_1y_1 + 4x_2y_2 + 9x_3y_3 \\ &= y_1x_1 + 4y_2x_2 + 9y_3x_3 \\ &= \langle \mathbf{y}, \mathbf{x} \rangle \end{aligned} \]
3. Sjekk additivitet og homogenitet Med \( \textcolor{blue}{\mathbf{x}} \) og \( {\textcolor{red}{\mathbf{z}} = (\textcolor{red}{z_1}, \textcolor{red}{z_2}, \textcolor{red}{z_3})} \) ganger vi ut og samler leddene: \[ \begin{aligned} &\langle \textcolor{blue}{\mathbf{x}} + \textcolor{red}{\mathbf{z}}, \mathbf{y} \rangle \\ &= (\textcolor{blue}{x_1} + \textcolor{red}{z_1})y_1 + 4(\textcolor{blue}{x_2} + \textcolor{red}{z_2})y_2 \\ &\quad + 9(\textcolor{blue}{x_3} + \textcolor{red}{z_3})y_3 \\ &= (\textcolor{blue}{x_1}y_1 + 4\textcolor{blue}{x_2}y_2 + 9\textcolor{blue}{x_3}y_3) \\ &\quad + (\textcolor{red}{z_1}y_1 + 4\textcolor{red}{z_2}y_2 + 9\textcolor{red}{z_3}y_3) \\ &= \langle \textcolor{blue}{\mathbf{x}}, \mathbf{y} \rangle + \langle \textcolor{red}{\mathbf{z}}, \mathbf{y} \rangle \end{aligned} \]
Med et tall \( c \) setter vi \( c \) utenfor: \[ \begin{aligned} \langle c\mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle &= cx_1y_1 + 4cx_2y_2 + 9cx_3y_3 \\ &= c(x_1y_1 + 4x_2y_2 + 9x_3y_3) \\ &= c\langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle \end{aligned} \]
4. Sjekk positivitet Setter vi \( {\mathbf{y} = \mathbf{x}}\text{,} \) får vi: \[ \langle \mathbf{x}, \mathbf{x} \rangle = x_1^2 + 4x_2^2 + 9x_3^2 \geq 0 \]siden kvadrater aldri er negative og \( 1\text{,} \) \( 4 \) og \( 9 \) er positive.
Summen er \( 0 \) bare når hvert ledd er \( 0\text{:} \) \[ x_1 = x_2 = x_3 = 0 \quad \Rightarrow \quad \mathbf{x} = \mathbf{0} \]
Alle fire kravene holder, så \( \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle \) er et indreprodukt på \( \mathbb{R}^3\text{.} \)

Oppgave 6b)

Finn en ortogonal basis for underrommet av R3 \mathbb{R}^3 spent ut av vektorene
{[2−11],[−12−1]} \left\{ \begin{bmatrix} 2 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -1 \\ 2 \\ -1 \end{bmatrix} \right\}
med hensyn til indreproduktet i a).
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
{[2−11],[21152]}‾‾ \underline{\underline{\left\{ \begin{bmatrix} 2 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 21 \\ 15 \\ 2 \end{bmatrix} \right\}}}
Vi bruker Gram-Schmidt med indreproduktet fra a). Den første vektoren beholder vi, og fra den andre trekker vi fra projeksjonen på den første.
1. Skriv opp Gram-Schmidt Vi kaller vektorene \( \mathbf{v}_1 \) og \( \mathbf{v}_2\text{.} \) Gram-Schmidt forteller oss at: \[ \begin{aligned} \mathbf{u}_1 &= \mathbf{v}_1 \\ \mathbf{u}_2 &= \mathbf{v}_2 - \dfrac{\textcolor{red}{\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{u}_1 \rangle}}{\textcolor{blue}{\langle \mathbf{u}_1, \mathbf{u}_1 \rangle}}\,\mathbf{u}_1 \end{aligned} \]Da står \( \mathbf{u}_1 \) og \( \mathbf{u}_2 \) ortogonalt på hverandre og spenner ut det samme underrommet.
2. Regn ut indreproduktene Vi bruker indreproduktet fra a): \[ \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle = x_1y_1 + 4x_2y_2 + 9x_3y_3 \]
Med \( {\mathbf{u}_1 = \mathbf{v}_1} \) får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{red}{\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{u}_1 \rangle} \\ &= (-1) \cdot 2 + 4 \cdot 2 \cdot (-1) \\ &\quad + 9 \cdot (-1) \cdot 1 \\ &= -2 - 8 - 9 = \textcolor{red}{-19} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\langle \mathbf{u}_1, \mathbf{u}_1 \rangle} &= 2^2 + 4 \cdot (-1)^2 + 9 \cdot 1^2 \\ &= 4 + 4 + 9 = \textcolor{blue}{17} \end{aligned} \]
3. Finn den andre vektoren Plugger vi dette inn i Gram-Schmidt, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{u}_2 &= \begin{bmatrix} -1 \\ 2 \\ -1 \end{bmatrix} - \dfrac{\textcolor{red}{-19}}{\textcolor{blue}{17}}\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{17}\begin{bmatrix} -17 + 38 \\ 34 - 19 \\ -17 + 19 \end{bmatrix} = \dfrac{1}{17}\begin{bmatrix} 21 \\ 15 \\ 2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Et multiplum står fortsatt ortogonalt på \( \mathbf{u}_1\text{,} \) så vi ganger med \( 17\text{:} \) \[ 17\mathbf{u}_2 = \begin{bmatrix} 21 \\ 15 \\ 2 \end{bmatrix} \]
Vi sjekker at indreproduktet med \( \mathbf{u}_1 \) er \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\left\langle \begin{bmatrix} 21 \\ 15 \\ 2 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 2 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} \right\rangle \\ &= 21 \cdot 2 + 4 \cdot 15 \cdot (-1) + 9 \cdot 2 \cdot 1 \\ &= 42 - 60 + 18 = 0 \end{aligned} \]

Oppgave 7

La
A=[ab−a0b] A = \begin{bmatrix} a & b - a \\ 0 & b \end{bmatrix}
hvor a,b∈R a, b \in \mathbb{R} og a≠b. {a \neq b}\text{.}

Oppgave 7a)

Finn en inverterbar matrise P P og en diagonalmatrise D D slik at A=PDP−1 {A = PDP^{-1}} og bestem et uttrykk for Ak, A^k\text{,} der k k er et vilkårlig positivt heltall.
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
P=[1101],D=[a00b]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix}, \quad D = \begin{bmatrix} a & 0 \\ 0 & b \end{bmatrix}}}
Ak=[akbk−ak0bk]‾‾ \underline{\underline{A^k = \begin{bmatrix} a^k & b^k - a^k \\ 0 & b^k \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene og egenvektorene til \( A\text{.} \) Egenvektorene blir kolonnene i \( P\text{,} \) egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{,} \) og da er \( {A^k = PD^kP^{-1}}\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Vi setter \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} a - \lambda & b - a \\ 0 & b - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (a - \lambda)(b - \lambda) - (b - a) \cdot 0 &= 0 \\ (a - \lambda)(b - \lambda) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss to ulike egenverdier, siden \( {a \neq b}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = a}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = b} \]
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = a}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 0 & b - a \\ 0 & b - a \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {(b - a)y = 0}\text{,} \) og siden \( {b - a \neq 0}\text{,} \) er \( {y = 0}\text{.} \) Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = b}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} a - b & b - a \\ 0 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {(a - b)(x - y) = 0}\text{,} \) og siden \( {a - b \neq 0}\text{,} \) er \( {x = y}\text{.} \) Vi velger \( {y = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D \) i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} \end{bmatrix}, \quad D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b} \end{bmatrix} \]
Formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise forteller oss at: \[ \begin{bmatrix} p & q \\ r & s \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ps - qr}\begin{bmatrix} s & -q \\ -r & p \end{bmatrix} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er: \[ \begin{aligned} p &= 1 & q &= 1 \\ r &= 0 & s &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{1 \cdot 1 - 1 \cdot 0}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Finn uttrykket for potensen Ganger vi \( {PDP^{-1}} \) med seg selv \( k \) ganger, blir hver \( {P^{-1}P} \) til \( I\text{,} \) og en diagonalmatrise opphøyes tall for tall, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ A^k = PD^kP^{-1}, \quad D^k = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} A^k &= \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & \textcolor{red}{b^k} \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} a^k & b^k - a^k \\ 0 & b^k \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {k = 1} \) får vi tilbake matrisen \( A\text{.} \)

Oppgave 7b)

Finn den generelle løsningen av følgende system av differensialligninger
y′=[−2503]y \mathbf{y}' = \begin{bmatrix} -2 & 5 \\ 0 & 3 \end{bmatrix}\mathbf{y}
og finn så løsningen av systemet som tilfredsstiller y1(0)=2 {y_1(0) = 2} og y2(0)=−4. {y_2(0) = -4}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
Generell løsning, og løsningen med startverdiene:
y=C1[10]e−2t+C2[11]e3t‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y} = C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{-2t} + C_2\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}e^{3t}}}
y1=6e−2t−4e3t,y2=−4e3t‾‾ \underline{\underline{y_1 = 6e^{-2t} - 4e^{3t}, \quad y_2 = -4e^{3t}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a).
Den generelle løsningen er bygd av egenverdiene og egenvektorene til matrisen. Startverdiene bestemmer konstantene.
1. Finn egenverdiene og egenvektorene Med \( {a = -2} \) og \( {b = 3} \) er \( {b - a = 5}\text{,} \) så matrisen er \( A \) fra a): \[ \begin{bmatrix} -2 & 5 \\ 0 & 3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} a & b - a \\ 0 & b \end{bmatrix} \]
I a) fant vi egenverdiene \( a \) og \( b \) med egenvektorene \( (1, 0) \) og \( (1, 1)\text{.} \) Her blir det: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-2}, & \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{3}, & \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen av \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}} \) er, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{y} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \mathbf{y} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-2}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{3}t} \]
3. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 \\ -4 \end{bmatrix} \]
Rad for rad gir det: \[ \begin{aligned} C_1 + C_2 &= 2 \\ C_2 &= -4 \end{aligned} \]Altså er \( {C_2 = -4} \) og \( {C_1 = 2 - (-4) = 6}\text{.} \)
Plugger vi inn konstantene, får vi: \[ \begin{aligned} y_1 &= 6e^{-2t} - 4e^{3t} \\ y_2 &= -4e^{3t} \end{aligned} \]

Oppgave 8

Finn generell løsning av y′′+5y′+6y=e−2t {y'' + 5y' + 6y = e^{-2t}} og løs for initialbetingelser y(0)=y′(0)=1. {y(0) = y'(0) = 1}\text{.}
Vis løsning på oppgave 8

Svar

Generell løsning, og løsningen med initialbetingelsene:
y=C1e−2t+C2e−3t+te−2t‾‾ \underline{\underline{y = C_1e^{-2t} + C_2e^{-3t} + te^{-2t}}}
y=3e−2t−2e−3t+te−2t‾‾ \underline{\underline{y = 3e^{-2t} - 2e^{-3t} + te^{-2t}}}
Den generelle løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Vi løser derfor den homogene likningen først, og gjetter så en partikulær løsning ut fra høyresiden.
1. Løs den homogene likningen Setter vi inn \( {y = e^{rt}}\text{,} \) får vi den karakteristiske likningen, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI: \[ \textcolor{blue}{1} \cdot r^2 + \textcolor{red}{5}r + \textcolor{green}{6} = 0 \]
abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{6} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{5} \pm \sqrt{\textcolor{red}{5}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-5 \pm 1}{2} \end{aligned} \]
Det gir \( {r_1 = -2} \) og \( {r_2 = -3}\text{.} \) Med to ulike reelle røtter er den homogene løsningen: \[ y_h = C_1e^{r_1t} + C_2e^{r_2t} \]
Med våre røtter blir det: \[ y_h = C_1e^{-2t} + C_2e^{-3t} \]
2. Finn en partikulær løsning Høyresiden er \( {e^{-2t}}\text{,} \) men \( {Ae^{-2t}} \) er en homogen løsning og gir \( 0 \) på venstresiden. Vi gjetter derfor med en ekstra \( t\text{,} \) som i videoen Inhomogene diffligninger eksempel: \[ y_p = \textcolor{red}{At}\textcolor{blue}{e^{-2t}} \]
Produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{At} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{A} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{-2t}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-2e^{-2t}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} y_p' &= \textcolor{red}{A}\textcolor{blue}{e^{-2t}} + \textcolor{red}{At}\textcolor{blue}{(-2e^{-2t})} \\ &= A(1 - 2t)e^{-2t} \end{aligned} \]
Vi deriverer en gang til med produktregelen, nå med \( {u = A(1 - 2t)} \) og \( {u' = -2A}\text{:} \) \[ \begin{aligned} y_p'' &= -2Ae^{-2t} + A(1 - 2t)(-2e^{-2t}) \\ &= A(4t - 4)e^{-2t} \end{aligned} \]
3. Bestem konstanten A Vi setter inn i likningen og deler alle ledd på \( {e^{-2t}}\text{,} \) som aldri er \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} A(4t - 4) + 5A(1 - 2t) + 6At &= 1 \\ 4At - 4A + 5A - 10At + 6At &= 1 \\ (4 - 10 + 6)At + (-4 + 5)A &= 1 \\ 0 \cdot t + A &= 1 \\ A &= 1 \end{aligned} \]
Den partikulære løsningen er \( {y_p = te^{-2t}}\text{.} \) Den generelle løsningen er partikulær pluss homogen løsning, som i videoen Inhomogene diffligner eksempel: \[ y = C_1e^{-2t} + C_2e^{-3t} + te^{-2t} \]
4. Bruk initialbetingelsene Vi deriverer, med \( y_p' \) fra over: \[ \begin{aligned} y' = {} & -2C_1e^{-2t} - 3C_2e^{-3t} \\ & + (1 - 2t)e^{-2t} \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) som i videoen Andre ordens diffligning Eksempel: \[ \begin{aligned} y(0) &= C_1 + C_2 = 1 \\ y'(0) &= -2C_1 - 3C_2 + 1 = 1 \end{aligned} \]
Den andre likningen gir \( {2C_1 = -3C_2}\text{.} \) Setter vi \( {C_1 = 1 - C_2} \) inn, får vi: \[ \begin{aligned} 2(1 - C_2) &= -3C_2 \\ C_2 &= -2 \end{aligned} \]Da er \( {C_1 = 1 - (-2) = 3}\text{.} \)

Oppgave 9

La P2(R) \mathcal{P}_2(\mathbb{R}) være vektorrommet som består av polynomer av grad mindre enn eller lik 2, og med reelle koeffisienter.
La S={p1(x),p2(x),p3(x)} {S = \{p_1(x), p_2(x), p_3(x)\}} der
p1(x)=x2+1p2(x)=6x2+x+2p3(x)=3x2+x \begin{aligned} p_1(x) &= x^2 + 1 \\ p_2(x) &= 6x^2 + x + 2 \\ p_3(x) &= 3x^2 + x \end{aligned}
Mengden S S danner en basis for P2(R) \mathcal{P}_2(\mathbb{R}) (du trenger ikke å vise dette). Finn koordinatvektoren til q(x)=x2+2x+3 {q(x) = x^2 + 2x + 3} med hensyn til basisen S. S\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

[q]S=[19−810]‾‾ \underline{\underline{[q]_S = \begin{bmatrix} 19 \\ -8 \\ 10 \end{bmatrix}}}
Koordinatvektoren er tallene \( c_1\text{,} \) \( c_2 \) og \( c_3 \) som gjør at \( {q = c_1p_1 + c_2p_2 + c_3p_3}\text{.} \) Vi sammenligner koeffisientene og løser likningssystemet vi får.
1. Sett opp likningene Koordinatvektoren til \( q \) med hensyn til \( S \) er koeffisientene i kombinasjonen \[ q = c_1p_1 + c_2p_2 + c_3p_3 \]skrevet som en vektor: \[ [q]_S = \begin{bmatrix} c_1 \\ c_2 \\ c_3 \end{bmatrix} \]
Vi skriver \( q \) som en slik kombinasjon og samler leddene etter potensen av \( x\text{:} \) \[ \begin{aligned} &x^2 + 2x + 3 \\ &= c_1(x^2 + 1) + c_2(6x^2 + x + 2) \\ &\quad + c_3(3x^2 + x) \\ &= \textcolor{blue}{(c_1 + 6c_2 + 3c_3)}x^2 \\ &\quad + \textcolor{red}{(c_2 + c_3)}x + \textcolor{green}{(c_1 + 2c_2)} \end{aligned} \]
To polynomer er like når koeffisientene foran \( x^2\text{,} \) \( x \) og konstantleddet er like: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{c_1 + 6c_2 + 3c_3} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{c_2 + c_3} &= \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{c_1 + 2c_2} &= \textcolor{green}{3} \end{aligned} \]
2. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 6 & 3 & 1 \\ 0 & 1 & 1 & 2 \\ 1 & 2 & 0 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 6 & 3 & 1 \\ 0 & 1 & 1 & 2 \\ 0 & -4 & -3 & 2 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + 4R_2} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 6 & 3 & 1 \\ 0 & 1 & 1 & 2 \\ 0 & 0 & 1 & 10 \end{array}\right] \]
3. Løs nedenfra og opp Vi leser av radene nedenfra: \[ \begin{aligned} c_3 &= 10 \\ c_2 &= 2 - c_3 = -8 \\ c_1 &= 1 - 6c_2 - 3c_3 \\ &= 1 + 48 - 30 = 19 \end{aligned} \]
Vi sjekker at kombinasjonen gir \( q\text{:} \) \[ \begin{aligned} &19(x^2 + 1) - 8(6x^2 + x + 2) \\ &\quad + 10(3x^2 + x) \\ &= (19 - 48 + 30)x^2 \\ &\quad + (-8 + 10)x + (19 - 16) \\ &= x^2 + 2x + 3 \end{aligned} \]

Oppgave 10

La V V være et indreproduktrom og la v1 \mathbf{v}_1 og v2 \mathbf{v}_2 være to vektorer i V V slik at både v1≠0 {\mathbf{v}_1 \neq \mathbf{0}} og v2≠0. {\mathbf{v}_2 \neq \mathbf{0}}\text{.} Vis at dersom v1 \mathbf{v}_1 og v2 \mathbf{v}_2 er ortogonale, så er de også lineært uavhengige.
Vis løsning på oppgave 10

Svar

Bare c1=c2=0 {c_1 = c_2 = 0} gir c1v1+c2v2=0: {c_1\mathbf{v}_1 + c_2\mathbf{v}_2 = \mathbf{0}}\text{:}
v1,v2 er lineært uavhengige‾‾ \underline{\underline{\mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \text{ er lineært uavhengige}}}
Vektorene er lineært uavhengige når den eneste kombinasjonen som gir nullvektoren, har begge koeffisientene lik \( 0\text{.} \) Vi tar indreproduktet av en slik kombinasjon med \( \mathbf{v}_1 \) og med \( \mathbf{v}_2\text{.} \)
1. Skriv opp kravene At vektorene er ortogonale, betyr: \[ \langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \rangle = 0 \]
At de er lineært uavhengige, betyr: \[ \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2 = \mathbf{0} \;\Rightarrow\; \textcolor{blue}{c_1} = \textcolor{red}{c_2} = 0 \]
2. Ta indreproduktet med den første Anta at: \[ \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2 = \mathbf{0} \]
Vi tar indreproduktet med \( \mathbf{v}_1 \) på begge sider. Da bruker vi to regler for indreproduktet, at tall kan settes utenfor og summer deles opp, og at rekkefølgen ikke betyr noe: \[ \begin{aligned} &\langle \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2, \mathbf{w} \rangle \\ &= \textcolor{blue}{c_1}\langle \mathbf{v}_1, \mathbf{w} \rangle + \textcolor{red}{c_2}\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{w} \rangle \end{aligned} \]
\[ \langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_1 \rangle = \langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \rangle = 0 \]
Høyresiden blir \( {\langle \mathbf{0}, \mathbf{v}_1 \rangle = 0}\text{,} \) siden \( {\mathbf{0} = 0 \cdot \mathbf{0}} \) og tallet \( 0 \) kan settes utenfor. Det gir oss: \[ \begin{aligned} \langle \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2, \mathbf{v}_1 \rangle &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1}\langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_1 \rangle + \textcolor{red}{c_2}\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_1 \rangle &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1}\langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_1 \rangle + \textcolor{red}{c_2} \cdot 0 &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1}\langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_1 \rangle &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\mathbf{v}_1 \neq \mathbf{0}}\text{,} \) er indreproduktet med seg selv positivt: \[ \langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_1 \rangle > 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{c_1} = 0 \]
3. Gjør det samme med den andre Tar vi indreproduktet med \( \mathbf{v}_2 \) i stedet, faller det første leddet bort på samme måte: \[ \begin{aligned} \langle \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2, \mathbf{v}_2 \rangle &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1} \cdot 0 + \textcolor{red}{c_2}\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_2 \rangle &= 0 \\ \textcolor{red}{c_2}\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_2 \rangle &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\mathbf{v}_2 \neq \mathbf{0}}\text{,} \) får vi: \[ \langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_2 \rangle > 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{c_2} = 0 \]
Den eneste kombinasjonen som gir nullvektoren, er altså \( {c_1 = c_2 = 0}\text{,} \) og vektorene er lineært uavhengige.

Ferdig med settet? Se de andre settene i Matematikk 3, eller repeter temaene på fagsiden.