Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

ortogonalitet

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

15 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om ortogonalitet · viser 1–10

Oppgavene

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 4

La
A=[013113104−15144−2371] A = \begin{bmatrix} 0 & 1 & 3 & 1 \\ 1 & 3 & 10 & 4 \\ -1 & 5 & 14 & 4 \\ -2 & 3 & 7 & 1 \end{bmatrix}

Oppgave 4a)

Finn en basis for nullrommet til A, A\text{,} og bestem dimensjonen til kolonnerommet og nullrommet til AT. A^T\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
En basis for nullrommet er:
{[−1−310],[−1−101]}‾‾ \underline{\underline{\left\{ \begin{bmatrix} -1 \\ -3 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -1 \\ -1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \right\}}}
dim⁡Col⁡A=2,dim⁡Nul⁡AT=2‾‾ \underline{\underline{\dim \operatorname{Col} A = 2, \quad \dim \operatorname{Nul} A^T = 2}}
Nullrommet er alle løsninger av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \) Vi radreduserer derfor \( A\text{,} \) og antallet pivoter gir begge dimensjonene.
1. Radreduser matrisen Vi bruker Gauss-eliminasjon, som i videoen Eksempel Gauss Eliminering. \( {R_1 \leftrightarrow R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ -1 & 5 & 14 & 4 \\ -2 & 3 & 7 & 1 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 + R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ 0 & 8 & 24 & 8 \\ -2 & 3 & 7 & 1 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 + 2R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ 0 & 8 & 24 & 8 \\ 0 & 9 & 27 & 9 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 8R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 9 & 27 & 9 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 - 9R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
\( {R_1 \to R_1 - 3R_2} \) gir redusert trappeform: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{red}{1} & 0 & 1 & 1 \\ 0 & \textcolor{red}{1} & 3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
2. Finn nullrommet Pivotene står i kolonne \( 1 \) og \( 2\text{,} \) så \( x_3 \) og \( x_4 \) er frie. Vi setter \( {x_3 = \textcolor{blue}{s}} \) og \( {x_4 = \textcolor{green}{t}}\text{,} \) og radene gir: \[ \begin{aligned} x_1 &= -\textcolor{blue}{s} - \textcolor{green}{t} \\ x_2 &= -3\textcolor{blue}{s} - \textcolor{green}{t} \end{aligned} \]
Det gir oss alle løsningene av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{:} \) \[ \mathbf{x} = \textcolor{blue}{s}\begin{bmatrix} -1 \\ -3 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} + \textcolor{green}{t}\begin{bmatrix} -1 \\ -1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \]
De to vektorene spenner ut nullrommet. De er lineært uavhengige, siden bare den første har noe annet enn \( 0 \) på tredje plass og bare den andre på fjerde. De er altså en basis, og nullrommet har dimensjon \( 2\text{.} \)
3. Finn dimensjonene Antallet pivoter er rangen, og den er dimensjonen til kolonnerommet: \[ \dim \operatorname{Col} A = \operatorname{rang} A = \textcolor{red}{2} \]
Rangteoremet forteller oss at for en matrise med \( n \) kolonner er: \[ \operatorname{rang} M + \dim \operatorname{Nul} M = n \]
Her er \( {M = A^T}\text{,} \) som har \( {n = 4} \) kolonner. Radrommet og kolonnerommet har samme dimensjon, så \( {\operatorname{rang} A^T = \operatorname{rang} A = \textcolor{red}{2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \dim \operatorname{Nul} A^T = 4 - \textcolor{red}{2} = 2 \]

Oppgave 4b)

Finn en ortogonal basis for kolonnerommet til A. A\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
En ortogonal basis for kolonnerommet er:
{[01−1−2],[313111]}‾‾ \underline{\underline{\left\{ \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \\ -2 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 3 \\ 13 \\ 11 \\ 1 \end{bmatrix} \right\}}}
Vi bruker radreduksjonen fra a).
Pivotkolonnene i \( A \) er en basis for kolonnerommet. Vi gjør dem ortogonale med Gram-Schmidt.
1. Finn en basis for kolonnerommet I a) fant vi den reduserte trappeformen: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{red}{1} & 0 & 1 & 1 \\ 0 & \textcolor{red}{1} & 3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
Pivotene står i kolonne \( 1 \) og \( 2\text{,} \) så kolonne \( 1 \) og \( 2 \) i \( A \) er en basis for kolonnerommet. Vi tar kolonnene fra \( A\text{,} \) ikke fra den reduserte matrisen: \[ \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} = \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \\ -2 \end{bmatrix}, \quad \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} = \begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ 5 \\ 3 \end{bmatrix} \]
2. Bruk Gram-Schmidt Gram-Schmidt forteller oss at vi beholder den første vektoren og trekker projeksjonen på den fra den andre: \[ \begin{aligned} \mathbf{v}_1 &= \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \\ \mathbf{v}_2 &= \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} - \dfrac{\textcolor{red}{\mathbf{a}_2} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1}}\,\textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \end{aligned} \]
Vi regner ut prikkproduktene, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} &= 0 + 3 - 5 - 6 = -8 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} &= 0 + 1 + 1 + 4 = 6 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{v}_2 &= \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} - \dfrac{-8}{6}\,\textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} = \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} + \dfrac{4}{3}\,\textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \\ &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ 5 \\ 3 \end{bmatrix}} + \dfrac{4}{3}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \\ -2 \end{bmatrix}} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 3 \\ 13 \\ 11 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi kan gange \( \mathbf{v}_2 \) med \( 3\text{,} \) for et multiplum står fortsatt vinkelrett på \( \mathbf{v}_1\text{.} \) Vi sjekker med prikkproduktet: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \\ -2 \end{bmatrix}} \cdot \begin{bmatrix} 3 \\ 13 \\ 11 \\ 1 \end{bmatrix} &= 0 + 13 - 11 - 2 \\ &= 0 \end{aligned} \]

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Avgjør om polynomene
p(x)=3x2+x,q(x)=x2−6x+1,r(x)=x2+x+1, \begin{aligned} p(x) &= 3x^2 + x, \\ q(x) &= x^2 - 6x + 1, \\ r(x) &= x^2 + x + 1, \end{aligned}
er lineært uavhengige eller ikke i P2(R), \mathcal{P}_2(\mathbb{R})\text{,} vektorrommet bestående av reelle andregradspolynomer.
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Determinanten er 21≠0, {21 \neq 0}\text{,} så:
p, q, r er lineært uavhengige‾‾ \underline{\underline{p, \ q, \ r \text{ er lineært uavhengige}}}
Vi skriver polynomene som koordinatvektorer med koeffisientene foran \( 1\text{,} \) \( x \) og \( x^2\text{.} \) Tre vektorer i et rom med dimensjon \( 3 \) er uavhengige når determinanten ikke er \( 0\text{.} \)
1. Skriv polynomene som vektorer Med koeffisientene foran \( 1\text{,} \) \( x \) og \( x^2 \) i den rekkefølgen får vi: \[ \textcolor{red}{p} \to \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix}, \ \textcolor{blue}{q} \to \begin{bmatrix} 1 \\ -6 \\ 1 \end{bmatrix}, \ \textcolor{green}{r} \to \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} \]
Polynomene er lineært uavhengige når \( {c_1p + c_2q + c_3r = 0} \) bare har løsningen \( {c_1 = c_2 = c_3 = 0}\text{.} \) Med \( M \) som matrisen med vektorene som kolonner skjer det nøyaktig når: \[ \textcolor{red}{p}, \textcolor{blue}{q}, \textcolor{green}{r} \text{ uavhengige} \iff \det M \neq 0 \]
2. Regn ut determinanten Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{red}{a} & \textcolor{blue}{b} & \textcolor{green}{c} \\ d & e & f \\ g & h & i \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{red}{a}(ei - fh) - \textcolor{blue}{b}(di - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{c}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Vi setter vektorene inn som kolonner i \( M\text{,} \) så her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{red}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{green}{1} \\ 1 & -6 & 1 \\ 3 & 1 & 1 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \det M &= \textcolor{red}{0}((-6) \cdot 1 - 1 \cdot 1) \\ &\quad - \textcolor{blue}{1}(1 \cdot 1 - 1 \cdot 3) \\ &\quad + \textcolor{green}{1}(1 \cdot 1 - (-6) \cdot 3) \\ &= 0 + 2 + 19 \\ &= 21 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke \( 0\text{,} \) så polynomene er lineært uavhengige.

Oppgave 6b)

Avgjør om p(x) p(x) og q(x) q(x) er ortogonale med hensyn til indreproduktet
⟨f(x),g(x)⟩=f(−1)g(−1)+f(0)g(0)+f(1)g(1). \begin{aligned} \langle f(x), g(x) \rangle = {} & f(-1)g(-1) \\ & + f(0)g(0) \\ & + f(1)g(1)\text{.} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Indreproduktet er ⟨p,q⟩=0, {\langle p, q \rangle = 0}\text{,} så:
p og q er ortogonale‾‾ \underline{\underline{p \text{ og } q \text{ er ortogonale}}}
To vektorer er ortogonale når indreproduktet er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut \( p \) og \( q \) i \( {-1}\text{,} \) \( 0 \) og \( 1 \) og setter inn.
1. Regn ut funksjonsverdiene Vi setter inn i \( {p(x) = 3x^2 + x}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(-1) &= 3 - 1 = \textcolor{blue}{2} \\ p(0) &= \textcolor{red}{0} \\ p(1) &= 3 + 1 = \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Vi setter inn i \( {q(x) = x^2 - 6x + 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} q(-1) &= 1 + 6 + 1 = \textcolor{blue}{8} \\ q(0) &= \textcolor{red}{1} \\ q(1) &= 1 - 6 + 1 = \textcolor{green}{-4} \end{aligned} \]
2. Regn ut indreproduktet To polynomer er ortogonale når indreproduktet er \( 0\text{.} \) Indreproduktet ganger verdiene i hvert punkt og legger sammen, slik prikkproduktet gjør med koordinatene, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle = {} & \textcolor{blue}{p(-1)q(-1)} \\ & + \textcolor{red}{p(0)q(0)} \\ & + \textcolor{green}{p(1)q(1)} \end{aligned} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{blue}{8} + \textcolor{red}{0} \cdot \textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{4} \cdot (\textcolor{green}{-4}) \\ &= 16 + 0 - 16 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Indreproduktet er \( 0\text{,} \) så \( p \) og \( q \) er ortogonale.

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Vis at
⟨x,y⟩=⟨[x1x2x3],[y1y2y3]⟩=x1y1+4x2y2+9x3y3 \begin{aligned} \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle &= \left\langle \begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} y_1 \\ y_2 \\ y_3 \end{bmatrix} \right\rangle \\ &= x_1y_1 + 4x_2y_2 + 9x_3y_3 \end{aligned}
er et indreprodukt på R3. \mathbb{R}^3\text{.}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Alle fire kravene holder:
⟨x,y⟩ er et indreprodukt pa˚ R3‾‾ \underline{\underline{\langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle \text{ er et indreprodukt på } \mathbb{R}^3}}
Et indreprodukt må oppfylle fire krav: symmetri, additivitet, homogenitet og positivitet. Vi sjekker dem ett for ett.
1. Skriv opp kravene For alle \( \mathbf{x}, \mathbf{y}, \mathbf{z} \) i \( \mathbb{R}^3 \) og alle tall \( c \) må: \[ \begin{aligned} &1.\ \ \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle = \langle \mathbf{y}, \mathbf{x} \rangle \\ &2.\ \ \langle \mathbf{x} + \mathbf{z}, \mathbf{y} \rangle = \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle + \langle \mathbf{z}, \mathbf{y} \rangle \\ &3.\ \ \langle c\mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle = c\langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle \\ &4.\ \ \langle \mathbf{x}, \mathbf{x} \rangle \geq 0\text{, med likhet} \\ &\phantom{4.}\ \ \text{bare for } \mathbf{x} = \mathbf{0} \end{aligned} \]
2. Sjekk symmetri Vanlige tall kan ganges i hvilken som helst rekkefølge: \[ \begin{aligned} \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle &= x_1y_1 + 4x_2y_2 + 9x_3y_3 \\ &= y_1x_1 + 4y_2x_2 + 9y_3x_3 \\ &= \langle \mathbf{y}, \mathbf{x} \rangle \end{aligned} \]
3. Sjekk additivitet og homogenitet Med \( \textcolor{blue}{\mathbf{x}} \) og \( {\textcolor{red}{\mathbf{z}} = (\textcolor{red}{z_1}, \textcolor{red}{z_2}, \textcolor{red}{z_3})} \) ganger vi ut og samler leddene: \[ \begin{aligned} &\langle \textcolor{blue}{\mathbf{x}} + \textcolor{red}{\mathbf{z}}, \mathbf{y} \rangle \\ &= (\textcolor{blue}{x_1} + \textcolor{red}{z_1})y_1 + 4(\textcolor{blue}{x_2} + \textcolor{red}{z_2})y_2 \\ &\quad + 9(\textcolor{blue}{x_3} + \textcolor{red}{z_3})y_3 \\ &= (\textcolor{blue}{x_1}y_1 + 4\textcolor{blue}{x_2}y_2 + 9\textcolor{blue}{x_3}y_3) \\ &\quad + (\textcolor{red}{z_1}y_1 + 4\textcolor{red}{z_2}y_2 + 9\textcolor{red}{z_3}y_3) \\ &= \langle \textcolor{blue}{\mathbf{x}}, \mathbf{y} \rangle + \langle \textcolor{red}{\mathbf{z}}, \mathbf{y} \rangle \end{aligned} \]
Med et tall \( c \) setter vi \( c \) utenfor: \[ \begin{aligned} \langle c\mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle &= cx_1y_1 + 4cx_2y_2 + 9cx_3y_3 \\ &= c(x_1y_1 + 4x_2y_2 + 9x_3y_3) \\ &= c\langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle \end{aligned} \]
4. Sjekk positivitet Setter vi \( {\mathbf{y} = \mathbf{x}}\text{,} \) får vi: \[ \langle \mathbf{x}, \mathbf{x} \rangle = x_1^2 + 4x_2^2 + 9x_3^2 \geq 0 \]siden kvadrater aldri er negative og \( 1\text{,} \) \( 4 \) og \( 9 \) er positive.
Summen er \( 0 \) bare når hvert ledd er \( 0\text{:} \) \[ x_1 = x_2 = x_3 = 0 \quad \Rightarrow \quad \mathbf{x} = \mathbf{0} \]
Alle fire kravene holder, så \( \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle \) er et indreprodukt på \( \mathbb{R}^3\text{.} \)

Oppgave 6b)

Finn en ortogonal basis for underrommet av R3 \mathbb{R}^3 spent ut av vektorene
{[2−11],[−12−1]} \left\{ \begin{bmatrix} 2 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -1 \\ 2 \\ -1 \end{bmatrix} \right\}
med hensyn til indreproduktet i a).
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
{[2−11],[21152]}‾‾ \underline{\underline{\left\{ \begin{bmatrix} 2 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 21 \\ 15 \\ 2 \end{bmatrix} \right\}}}
Vi bruker Gram-Schmidt med indreproduktet fra a). Den første vektoren beholder vi, og fra den andre trekker vi fra projeksjonen på den første.
1. Skriv opp Gram-Schmidt Vi kaller vektorene \( \mathbf{v}_1 \) og \( \mathbf{v}_2\text{.} \) Gram-Schmidt forteller oss at: \[ \begin{aligned} \mathbf{u}_1 &= \mathbf{v}_1 \\ \mathbf{u}_2 &= \mathbf{v}_2 - \dfrac{\textcolor{red}{\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{u}_1 \rangle}}{\textcolor{blue}{\langle \mathbf{u}_1, \mathbf{u}_1 \rangle}}\,\mathbf{u}_1 \end{aligned} \]Da står \( \mathbf{u}_1 \) og \( \mathbf{u}_2 \) ortogonalt på hverandre og spenner ut det samme underrommet.
2. Regn ut indreproduktene Vi bruker indreproduktet fra a): \[ \langle \mathbf{x}, \mathbf{y} \rangle = x_1y_1 + 4x_2y_2 + 9x_3y_3 \]
Med \( {\mathbf{u}_1 = \mathbf{v}_1} \) får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{red}{\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{u}_1 \rangle} \\ &= (-1) \cdot 2 + 4 \cdot 2 \cdot (-1) \\ &\quad + 9 \cdot (-1) \cdot 1 \\ &= -2 - 8 - 9 = \textcolor{red}{-19} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\langle \mathbf{u}_1, \mathbf{u}_1 \rangle} &= 2^2 + 4 \cdot (-1)^2 + 9 \cdot 1^2 \\ &= 4 + 4 + 9 = \textcolor{blue}{17} \end{aligned} \]
3. Finn den andre vektoren Plugger vi dette inn i Gram-Schmidt, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{u}_2 &= \begin{bmatrix} -1 \\ 2 \\ -1 \end{bmatrix} - \dfrac{\textcolor{red}{-19}}{\textcolor{blue}{17}}\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{17}\begin{bmatrix} -17 + 38 \\ 34 - 19 \\ -17 + 19 \end{bmatrix} = \dfrac{1}{17}\begin{bmatrix} 21 \\ 15 \\ 2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Et multiplum står fortsatt ortogonalt på \( \mathbf{u}_1\text{,} \) så vi ganger med \( 17\text{:} \) \[ 17\mathbf{u}_2 = \begin{bmatrix} 21 \\ 15 \\ 2 \end{bmatrix} \]
Vi sjekker at indreproduktet med \( \mathbf{u}_1 \) er \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\left\langle \begin{bmatrix} 21 \\ 15 \\ 2 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 2 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} \right\rangle \\ &= 21 \cdot 2 + 4 \cdot 15 \cdot (-1) + 9 \cdot 2 \cdot 1 \\ &= 42 - 60 + 18 = 0 \end{aligned} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 10

La V V være et indreproduktrom og la v1 \mathbf{v}_1 og v2 \mathbf{v}_2 være to vektorer i V V slik at både v1≠0 {\mathbf{v}_1 \neq \mathbf{0}} og v2≠0. {\mathbf{v}_2 \neq \mathbf{0}}\text{.} Vis at dersom v1 \mathbf{v}_1 og v2 \mathbf{v}_2 er ortogonale, så er de også lineært uavhengige.
Vis løsning på oppgave 10

Svar

Bare c1=c2=0 {c_1 = c_2 = 0} gir c1v1+c2v2=0: {c_1\mathbf{v}_1 + c_2\mathbf{v}_2 = \mathbf{0}}\text{:}
v1,v2 er lineært uavhengige‾‾ \underline{\underline{\mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \text{ er lineært uavhengige}}}
Vektorene er lineært uavhengige når den eneste kombinasjonen som gir nullvektoren, har begge koeffisientene lik \( 0\text{.} \) Vi tar indreproduktet av en slik kombinasjon med \( \mathbf{v}_1 \) og med \( \mathbf{v}_2\text{.} \)
1. Skriv opp kravene At vektorene er ortogonale, betyr: \[ \langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \rangle = 0 \]
At de er lineært uavhengige, betyr: \[ \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2 = \mathbf{0} \;\Rightarrow\; \textcolor{blue}{c_1} = \textcolor{red}{c_2} = 0 \]
2. Ta indreproduktet med den første Anta at: \[ \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2 = \mathbf{0} \]
Vi tar indreproduktet med \( \mathbf{v}_1 \) på begge sider. Da bruker vi to regler for indreproduktet, at tall kan settes utenfor og summer deles opp, og at rekkefølgen ikke betyr noe: \[ \begin{aligned} &\langle \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2, \mathbf{w} \rangle \\ &= \textcolor{blue}{c_1}\langle \mathbf{v}_1, \mathbf{w} \rangle + \textcolor{red}{c_2}\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{w} \rangle \end{aligned} \]
\[ \langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_1 \rangle = \langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \rangle = 0 \]
Høyresiden blir \( {\langle \mathbf{0}, \mathbf{v}_1 \rangle = 0}\text{,} \) siden \( {\mathbf{0} = 0 \cdot \mathbf{0}} \) og tallet \( 0 \) kan settes utenfor. Det gir oss: \[ \begin{aligned} \langle \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2, \mathbf{v}_1 \rangle &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1}\langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_1 \rangle + \textcolor{red}{c_2}\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_1 \rangle &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1}\langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_1 \rangle + \textcolor{red}{c_2} \cdot 0 &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1}\langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_1 \rangle &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\mathbf{v}_1 \neq \mathbf{0}}\text{,} \) er indreproduktet med seg selv positivt: \[ \langle \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_1 \rangle > 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{c_1} = 0 \]
3. Gjør det samme med den andre Tar vi indreproduktet med \( \mathbf{v}_2 \) i stedet, faller det første leddet bort på samme måte: \[ \begin{aligned} \langle \textcolor{blue}{c_1}\mathbf{v}_1 + \textcolor{red}{c_2}\mathbf{v}_2, \mathbf{v}_2 \rangle &= 0 \\ \textcolor{blue}{c_1} \cdot 0 + \textcolor{red}{c_2}\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_2 \rangle &= 0 \\ \textcolor{red}{c_2}\langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_2 \rangle &= 0 \end{aligned} \]
Siden \( {\mathbf{v}_2 \neq \mathbf{0}}\text{,} \) får vi: \[ \langle \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_2 \rangle > 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{c_2} = 0 \]
Den eneste kombinasjonen som gir nullvektoren, er altså \( {c_1 = c_2 = 0}\text{,} \) og vektorene er lineært uavhengige.

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Vis at
u=[020],v=[−111] u = \begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix}, \quad v = \begin{bmatrix} -1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}
og
w=[0−11]∈R3 w = \begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} \in \mathbb{R}^3
er lineært uavhengige.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Determinanten er ulik null, så u, u\text{,} v v og w w er lineært uavhengige:
det⁡[uvw]=2≠0‾‾ \underline{\underline{\det\begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} = 2 \neq 0}}
Tre vektorer i \( \mathbb{R}^3 \) er lineært uavhengige nøyaktig når matrisen med dem som kolonner har determinant ulik null.
1. Sett opp matrisen Vi setter vektorene inn som kolonner: \[ \begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-1} & \textcolor{green}{0} \\ 2 & 1 & -1 \\ 0 & 1 & 1 \end{bmatrix} \]
Er determinanten ulik null, har \( {c_1u + c_2v + c_3w = \mathbf{0}} \) bare løsningen \( {c_1 = c_2 = c_3 = 0}\text{.} \) Det er det lineært uavhengig betyr.
2. Regn ut determinanten Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}} \) og \( {\textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0}}\text{,} \) så bare midtleddet blir igjen: \[ \begin{aligned} &\det\begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} \\ &= -(\textcolor{red}{-1})\begin{vmatrix} 2 & -1 \\ 0 & 1 \end{vmatrix} \\ &= 1 \cdot (2 \cdot 1 - (-1) \cdot 0) \\ &= 2 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke null, så vektorene er lineært uavhengige.

Oppgave 5b)

Hva er korteste avstand mellom u u og V=Sp⁡{v,w}? {V = \operatorname{Sp}\{v, w\}}\text{?}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Avstanden er 63‾‾ \underline{\underline{\text{Avstanden er } \dfrac{\sqrt{6}}{3}}}
Korteste avstand er lengden av den delen av \( u \) som står vinkelrett på planet \( V\text{.} \) Vi finner den ved å trekke projeksjonen av \( u \) på \( V \) fra \( u\text{.} \)
1. Sjekk vinkelen mellom v og w Skalarproduktet ganger koordinatene parvis og legger sammen, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{red}{w} &= (-1) \cdot 0 + 1 \cdot (-1) + 1 \cdot 1 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Skalarproduktet er null, så \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{red}{w} \) står vinkelrett på hverandre.
2. Projiser u på V Når \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{red}{w} \) står vinkelrett på hverandre, er projeksjonen på \( V \) summen av projeksjonene på hver av dem: \[ \operatorname{Proj}_V(u) = \dfrac{u \cdot \textcolor{blue}{v}}{\textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{blue}{v}}\,\textcolor{blue}{v} + \dfrac{u \cdot \textcolor{red}{w}}{\textcolor{red}{w} \cdot \textcolor{red}{w}}\,\textcolor{red}{w} \]
Her er: \[ \begin{aligned} u \cdot \textcolor{blue}{v} &= 0 + 2 + 0 = 2 & \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{blue}{v} &= 3 \\ u \cdot \textcolor{red}{w} &= 0 - 2 + 0 = -2 & \textcolor{red}{w} \cdot \textcolor{red}{w} &= 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\operatorname{Proj}_V(u) \\ &= \dfrac{2}{3}\,\textcolor{blue}{v} + \dfrac{-2}{2}\,\textcolor{red}{w} \\ &= \dfrac{2}{3}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{blue}{1} \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{red}{1} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
3. Regn ut avstanden Den delen av \( u \) som står vinkelrett på \( V\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} &u - \operatorname{Proj}_V(u) \\ &= \begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \tfrac{2}{3} \\ \tfrac{1}{3} \\ \tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Skalarproduktet med \( v \) er \( {-\tfrac{2}{3} + \tfrac{1}{3} + \tfrac{1}{3} = 0} \) og med \( w \) er det \( {0 - \tfrac{1}{3} + \tfrac{1}{3} = 0}\text{.} \)
Lengden av en vektor finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ \begin{aligned} &\left|u - \operatorname{Proj}_V(u)\right| \\ &= \sqrt{\left(\tfrac{2}{3}\right)^2 + \left(\tfrac{1}{3}\right)^2 + \left(\tfrac{1}{3}\right)^2} \\ &= \sqrt{\dfrac{6}{9}} = \dfrac{\sqrt{6}}{3} \end{aligned} \]

Oppgave 5c)

Lag en skisse av u,v,w,V u, v, w, V og Proj⁡V(u). \operatorname{Proj}_V(u)\text{.}
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
u u står litt over planet, med projeksjonen rett under seg:
Proj⁡V(u)=[−2353−13]‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Proj}_V(u) = \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix}}}
Vi bruker projeksjonen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( V \) er planet gjennom origo som \( v \) og \( w \) utspenner. Projeksjonen ligger i planet, rett under spissen av \( u\text{.} \)
1. Plasser vektorene \( V \) består av alle kombinasjoner av \( v \) og \( w\text{,} \) på samme måte som \( \hat{\imath} \) og \( \hat{\jmath} \) lager hver vektor i \( xy \)-planet i videoen Lineær transformasjon: \[ V = \{\, s v + t w : s, t \in \mathbb{R} \,\} \]
I b) fant vi: \[ \operatorname{Proj}_V(u) = \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \]
\( v \) og \( w \) ligger i planet og står vinkelrett på hverandre. Fra spissen av \( \textcolor{green}{\operatorname{Proj}_V(u)} \) går en linje vinkelrett opp til spissen av \( u\text{,} \) med lengden \( \dfrac{\sqrt{6}}{3} \) fra b).
2. Tegn skissen

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Vis at
⟨p,q⟩=p(0)q(0)+p(1)q(1)+p(2)q(2) \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= p(0)q(0) + p(1)q(1) \\ &\quad + p(2)q(2) \end{aligned}
er et indreprodukt i P2, \mathcal{P}_2\text{,} vektorrommet bestående av polynomer av grad mindre enn eller lik 2. 2\text{.}
Hint: vis linearitet, symmetri og positivitet.
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
For alle p,q,r∈P2 p, q, r \in \mathcal{P}_2 og c∈R c \in \mathbb{R} er:
⟨p,q⟩=⟨q,p⟩‾‾ \underline{\underline{\langle p, q \rangle = \langle q, p \rangle}}
⟨cp+q,r⟩=c⟨p,r⟩+⟨q,r⟩‾‾ \underline{\underline{\langle cp + q, r \rangle = c\langle p, r \rangle + \langle q, r \rangle}}
⟨p,p⟩≥0,  lik 0 bare for p=0‾‾ \underline{\underline{\langle p, p \rangle \geq 0, \ \text{ lik } 0 \text{ bare for } p = 0}}
Indreproduktet er skalarproduktet av verdiene i \( 0\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{.} \) Vi sjekker de tre kravene ett for ett.
1. Skriv indreproduktet som en sum Vi samler de tre leddene i en sum. Det er det samme som skalarproduktet av verdivektorene \( (p(0), p(1), p(2)) \) og \( (q(0), q(1), q(2))\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon: \[ \langle p, q \rangle = \sum_{k=0}^{2} p(k)q(k) \]
2. Vis symmetri Reelle tall kan ganges i hvilken som helst rekkefølge: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \sum_{k=0}^{2} p(k)q(k) \\ &= \sum_{k=0}^{2} q(k)p(k) = \langle q, p \rangle \end{aligned} \]
3. Vis linearitet For polynomer \( p, q, r \) i \( \mathcal{P}_2 \) og et reelt tall \( \textcolor{blue}{c} \) ganger vi ut og deler summen i to: \[ \begin{aligned} &\langle \textcolor{blue}{c}p + q, r \rangle \\ &= \sum_{k=0}^{2} \big(\textcolor{blue}{c}p(k) + q(k)\big)r(k) \\ &= \textcolor{blue}{c}\sum_{k=0}^{2} p(k)r(k) + \sum_{k=0}^{2} q(k)r(k) \\ &= \textcolor{blue}{c}\langle p, r \rangle + \langle q, r \rangle \end{aligned} \]
4. Vis positivitet Et kvadrat er aldri negativt: \[ \langle p, p \rangle = \textcolor{red}{p(0)}^2 + \textcolor{red}{p(1)}^2 + \textcolor{red}{p(2)}^2 \geq 0 \]
Summen er null bare når alle tre kvadratene er null. Da har \( p \) tre nullpunkter, mens et polynom av grad høyst \( 2 \) som ikke er nullpolynomet, har høyst to: \[ \begin{aligned} &\langle p, p \rangle = 0 \\ &\Rightarrow\; \textcolor{red}{p(0)} = \textcolor{red}{p(1)} = \textcolor{red}{p(2)} = 0 \\ &\Rightarrow\; p = 0 \end{aligned} \]
Alle tre kravene holder, så \( \langle p, q \rangle \) er et indreprodukt i \( \mathcal{P}_2\text{.} \)

Oppgave 6b)

Finn en ortogonal basis for underrommet U U utspent av vektorene {1−x,−1+x2} {\{1 - x, -1 + x^2\}} i P2 \mathcal{P}_2 med hensyn på indreproduktet i a).
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
{ 1−x, x2−2x+1 }‾‾ \underline{\underline{\{\, 1 - x, \ x^2 - 2x + 1 \,\}}}
Vi bruker Gram-Schmidt: vi beholder den første vektoren og trekker fra den andre det som peker i samme retning som den første.
1. Skriv opp Gram-Schmidt Gram-Schmidt for to vektorer \( p_1 \) og \( p_2 \) forteller oss at: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{q_1} &= p_1 \\ \textcolor{red}{q_2} &= p_2 - \dfrac{\langle p_2, \textcolor{blue}{q_1} \rangle}{\langle \textcolor{blue}{q_1}, \textcolor{blue}{q_1} \rangle}\,\textcolor{blue}{q_1} \end{aligned} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{q_1} = p_1 = \textcolor{blue}{1 - x}, \qquad p_2 = -1 + x^2 \]
2. Regn ut indreproduktene Vi trenger verdiene i \( 0\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{:} \) \[ \begin{array}{c|ccc} x & 0 & 1 & 2 \\ \hline \textcolor{blue}{q_1}(x) & 1 & 0 & -1 \\ p_2(x) & -1 & 0 & 3 \end{array} \]
Indreproduktet ganger verdiene parvis og legger sammen, som skalarproduktet i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \langle p_2, \textcolor{blue}{q_1} \rangle &= (-1) \cdot 1 + 0 \cdot 0 + 3 \cdot (-1) \\ &= -4 \\ \langle \textcolor{blue}{q_1}, \textcolor{blue}{q_1} \rangle &= 1^2 + 0^2 + (-1)^2 = 2 \end{aligned} \]
3. Finn den andre basisvektoren Plugger vi dette inn i Gram-Schmidt, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{q_2} &= -1 + x^2 - \dfrac{-4}{2}(\textcolor{blue}{1 - x}) \\ &= -1 + x^2 + 2 - 2x \\ &= x^2 - 2x + 1 \end{aligned} \]
Kontroll: \( \textcolor{red}{q_2} \) har verdiene \( 1\text{,} \) \( 0\text{,} \) \( 1\text{,} \) så \( {\langle \textcolor{red}{q_2}, \textcolor{blue}{q_1} \rangle = 1 + 0 - 1 = 0}\text{.} \)
\( \textcolor{blue}{q_1} \) og \( \textcolor{red}{q_2} \) er ortogonale, ikke null og utspenner det samme rommet som \( p_1 \) og \( p_2\text{,} \) så de er en ortogonal basis for \( U\text{.} \)

TMA4115 konteeksamen 2024

Oppgave 2

Oppgave 2a)

Bestem en basis for nullrommet Null⁡M \operatorname{Null} M når
M=[1−22−43−240−4−54−83−173−6132] M = \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ -2 & 4 & 0 & -4 & -5 \\ 4 & -8 & 3 & -1 & 7 \\ 3 & -6 & 1 & 3 & 2 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
En basis for nullrommet er:
{[21000],[−20310]}‾‾ \underline{\underline{\left\{ \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -2 \\ 0 \\ 3 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \right\}}}
Nullrommet er alle løsninger av \( {M\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \) Vi radreduserer derfor \( M \) og skriver løsningene med de frie variablene.
1. Radreduser matrisen Vi bruker Gauss-eliminasjon, som i videoen Eksempel Gauss Eliminering. Først rydder vi under ettallet i første kolonne. \( {R_2 \to R_2 + 2R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 4 & -12 & 1 \\ 4 & -8 & 3 & -1 & 7 \\ 3 & -6 & 1 & 3 & 2 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 4R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 4 & -12 & 1 \\ 0 & 0 & -5 & 15 & -5 \\ 3 & -6 & 1 & 3 & 2 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 - 3R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 4 & -12 & 1 \\ 0 & 0 & -5 & 15 & -5 \\ 0 & 0 & -5 & 15 & -7 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 - R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 4 & -12 & 1 \\ 0 & 0 & -5 & 15 & -5 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & -2 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to -\dfrac{1}{5}R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 4 & -12 & 1 \\ 0 & 0 & 1 & -3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & -2 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \leftrightarrow R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 1 & -3 & 1 \\ 0 & 0 & 4 & -12 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & -2 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 4R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 1 & -3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & -3 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & -2 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to -\dfrac{1}{3}R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 1 & -3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & -2 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 + 2R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 2 & -4 & 3 \\ 0 & 0 & 1 & -3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
Så rydder vi over pivotene. \( {R_1 \to R_1 - 2R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 0 & 2 & 1 \\ 0 & 0 & 1 & -3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
\( {R_1 \to R_1 - R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 0 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 1 & -3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 - R_3} \) gir redusert trappeform: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{red}{1} & -2 & 0 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{1} & -3 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & \textcolor{red}{1} \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
2. Finn nullrommet Pivotene, i rødt, står i kolonne \( 1\text{,} \) \( 3 \) og \( 5\text{,} \) så \( x_2 \) og \( x_4 \) er frie. Vi setter \( {x_2 = \textcolor{blue}{s}} \) og \( {x_4 = \textcolor{green}{t}}\text{,} \) og radene gir: \[ \begin{aligned} x_1 &= 2\textcolor{blue}{s} - 2\textcolor{green}{t} \\ x_3 &= 3\textcolor{green}{t} \\ x_5 &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss alle løsningene av \( {M\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{:} \) \[ \mathbf{x} = \textcolor{blue}{s}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} + \textcolor{green}{t}\begin{bmatrix} -2 \\ 0 \\ 3 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \]
De to vektorene spenner ut nullrommet. De er lineært uavhengige, siden bare den første har noe annet enn \( 0 \) på andre plass og bare den andre på fjerde. De er altså en basis.

Oppgave 2b)

La MT M^T være den transponerte til M. M\text{.} Bestem en ortogonal basis for Col⁡MT. \operatorname{Col} M^T\text{.}
Hint: Kolonnerommet til MT M^T er det samme som radrommet til M. M\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
En ortogonal basis for Col⁡MT \operatorname{Col} M^T er:
{[1−2020],[2−43−50],[00001]}‾‾ \underline{\underline{\left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \\ 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 2 \\ -4 \\ 3 \\ -5 \\ 0 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \right\}}}
Vi bruker radreduksjonen fra a).
Radoperasjoner endrer ikke radrommet, så radene i den reduserte matrisen fra a) gir en basis. Vi gjør dem ortogonale med Gram-Schmidt.
1. Finn en basis for radrommet I a) fant vi den reduserte trappeformen: \[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 0 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 1 & -3 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
Hver radoperasjon lager rader som er kombinasjoner av de gamle, og den kan gjøres baklengs. Radrommet er derfor det samme før og etter, og med hintet får vi: \[ \begin{aligned} \operatorname{Col} M^T &= \operatorname{Row} M \\ &= \operatorname{Span}\{\textcolor{blue}{\mathbf{r}_1}, \textcolor{red}{\mathbf{r}_2}, \textcolor{green}{\mathbf{r}_3}\} \end{aligned} \]
Her er de tre radene som ikke er null, skrevet som kolonner: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mathbf{r}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -2 \\ 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix}}, & \textcolor{red}{\mathbf{r}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \\ -3 \\ 0 \end{bmatrix}}, \\ \textcolor{green}{\mathbf{r}_3} &= \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]Hver av dem har en ledende ener der de andre har \( 0\text{,} \) så de er lineært uavhengige og en basis.
2. Bruk Gram-Schmidt Gram-Schmidt forteller oss at vi beholder den første vektoren og trekker fra projeksjonene på dem vi alt har: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = {} & \textcolor{blue}{\mathbf{r}_1} \\ \mathbf{v}_2 = {} & \textcolor{red}{\mathbf{r}_2} - \dfrac{\textcolor{red}{\mathbf{r}_2} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \\ \mathbf{v}_3 = {} & \textcolor{green}{\mathbf{r}_3} - \dfrac{\textcolor{green}{\mathbf{r}_3} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \\ & - \dfrac{\textcolor{green}{\mathbf{r}_3} \cdot \mathbf{v}_2}{\mathbf{v}_2 \cdot \mathbf{v}_2}\mathbf{v}_2 \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\mathbf{r}_1}}\text{,} \) regner vi ut prikkproduktene med \( \textcolor{blue}{\mathbf{r}_1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\mathbf{r}_2} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{r}_1} &= 0 + 0 + 0 - 6 + 0 = -6 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{r}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{r}_1} &= 1 + 4 + 0 + 4 + 0 = 9 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{v}_2 &= \textcolor{red}{\mathbf{r}_2} + \dfrac{6}{9}\textcolor{blue}{\mathbf{r}_1} \\ &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \\ -3 \\ 0 \end{bmatrix}} + \dfrac{2}{3}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -2 \\ 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix}} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ -4 \\ 3 \\ -5 \\ 0 \end{bmatrix} \end{aligned} \]Et multiplum står fortsatt vinkelrett på \( \mathbf{v}_1\text{,} \) så vi ganger med \( 3 \) og bruker \( {\mathbf{v}_2 = (2, -4, 3, -5, 0)}\text{.} \)
\( \textcolor{green}{\mathbf{r}_3} \) har bare et tall på femte plass, og der har både \( \mathbf{v}_1 \) og \( \mathbf{v}_2 \) en \( 0\text{:} \) \[ \textcolor{green}{\mathbf{r}_3} \cdot \mathbf{v}_1 = 0, \quad \textcolor{green}{\mathbf{r}_3} \cdot \mathbf{v}_2 = 0 \]Begge projeksjonene er null, så \( {\mathbf{v}_3 = \textcolor{green}{\mathbf{r}_3}}\text{.} \)
Kontroll: Prikkproduktet er \( {\mathbf{v}_1 \cdot \mathbf{v}_2 = 2 + 8 - 10 = 0}\text{.} \)

TMA4115 konteeksamen 2024

Oppgave 10

La
A=[2−1−14]. A = \begin{bmatrix} 2 & -1 \\ -1 & 4 \end{bmatrix}\text{.}
Vis direkte ved bruk av definisjoner at funksjonen
⟨u,v⟩=uTAv,u,v∈R2 \langle \mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle = \mathbf{u}^TA\mathbf{v}, \qquad \mathbf{u}, \mathbf{v} \in \mathbb{R}^2
er et indreprodukt i R2. \mathbb{R}^2\text{.}
Vis løsning på oppgave 10

Svar

Funksjonen er symmetrisk, lineær og positiv:
uTAv er et indreprodukt‾‾ \underline{\underline{\mathbf{u}^TA\mathbf{v} \text{ er et indreprodukt}}}
Vi skriver først \( \mathbf{u}^TA\mathbf{v} \) ut med koordinater. Så sjekker vi de fire kravene til et indreprodukt ett for ett.
1. Skriv opp kravene Et indreprodukt på \( \mathbb{R}^2 \) oppfyller, for alle vektorer \( \mathbf{u}, \mathbf{v}, \mathbf{w} \) og alle tall \( c\text{:} \) \[ \begin{aligned} &1. \ \ \langle \mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle = \langle \mathbf{v}, \mathbf{u} \rangle \\ &2. \ \ \langle \mathbf{u} + \mathbf{w}, \mathbf{v} \rangle = \langle \mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle + \langle \mathbf{w}, \mathbf{v} \rangle \\ &3. \ \ \langle c\mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle = c\langle \mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle \\ &4. \ \ \langle \mathbf{u}, \mathbf{u} \rangle \geq 0 \\ &\phantom{4.} \ \ \langle \mathbf{u}, \mathbf{u} \rangle = 0 \text{ bare for } \mathbf{u} = \mathbf{0} \end{aligned} \]
2. Regn ut uttrykket Vi skriver \( {\mathbf{u} = (u_1, u_2)} \) og \( {\mathbf{v} = (v_1, v_2)}\text{,} \) og ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ A\mathbf{v} = \begin{bmatrix} 2v_1 - v_2 \\ -v_1 + 4v_2 \end{bmatrix} \]
Så ganger vi med \( \mathbf{u}^T \) fra venstre: \[ \begin{aligned} &\langle \mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle \\ &= u_1(2v_1 - v_2) + u_2(-v_1 + 4v_2) \\ &= 2u_1v_1 \textcolor{blue}{{}- u_1v_2} \textcolor{red}{{}- u_2v_1} + 4u_2v_2 \end{aligned} \]
3. Sjekk symmetri Bytter vi om \( \mathbf{u} \) og \( \mathbf{v}\text{,} \) bytter de to midterste leddene plass, og resten er likt: \[ \begin{aligned} &\langle \mathbf{v}, \mathbf{u} \rangle \\ &= 2v_1u_1 \textcolor{red}{{}- v_1u_2} \textcolor{blue}{{}- v_2u_1} + 4v_2u_2 \\ &= \langle \mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle \end{aligned} \]
4. Sjekk linearitet Matrisemultiplikasjon kan ganges ut over en sum, og et tall kan settes utenfor. Det gir krav 2: \[ \begin{aligned} \langle \mathbf{u} + \mathbf{w}, \mathbf{v} \rangle &= (\mathbf{u} + \mathbf{w})^TA\mathbf{v} \\ &= \mathbf{u}^TA\mathbf{v} + \mathbf{w}^TA\mathbf{v} \\ &= \langle \mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle + \langle \mathbf{w}, \mathbf{v} \rangle \end{aligned} \]
Og krav 3: \[ \begin{aligned} \langle c\mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle &= (c\mathbf{u})^TA\mathbf{v} \\ &= c\,\mathbf{u}^TA\mathbf{v} = c\langle \mathbf{u}, \mathbf{v} \rangle \end{aligned} \]
5. Sjekk positivitet Med \( {\mathbf{v} = \mathbf{u}} \) blir uttrykket: \[ \langle \mathbf{u}, \mathbf{u} \rangle = 2u_1^2 - 2u_1u_2 + 4u_2^2 \]
Andre kvadratsetning forteller oss at: \[ (\textcolor{blue}{p} - \textcolor{red}{q})^2 = \textcolor{blue}{p}^2 - 2\textcolor{blue}{p}\textcolor{red}{q} + \textcolor{red}{q}^2 \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Kvadratsetningene.
Med \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{u_1}} \) og \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{u_2}} \) kan vi dele uttrykket i kvadrater: \[ \begin{aligned} \langle \mathbf{u}, \mathbf{u} \rangle &= (\textcolor{blue}{u_1}^2 - 2\textcolor{blue}{u_1}\textcolor{red}{u_2} + \textcolor{red}{u_2}^2) \\ &\quad + u_1^2 + 3u_2^2 \\ &= (\textcolor{blue}{u_1} - \textcolor{red}{u_2})^2 + u_1^2 + 3u_2^2 \\ &\geq 0 \end{aligned} \]
En sum av kvadrater er \( 0 \) bare når hvert kvadrat er \( 0\text{.} \) Da er \( {u_1 = 0} \) og \( {u_2 = 0}\text{:} \) \[ \langle \mathbf{u}, \mathbf{u} \rangle = 0 \quad \Rightarrow \quad \mathbf{u} = \mathbf{0} \]Alle fire kravene holder.

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 5

La
u=[212]ogv=[121] \mathbf{u} = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \mathbf{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}

Oppgave 5a)

Bruk Gram-Schmidts metode og lag en ortonormal basis for V=Sp⁡{u,v}. {V = \operatorname{Sp}\{\mathbf{u}, \mathbf{v}\}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
q1=13[212],q2=132[−14−1]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{q}_1 = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{q}_2 = \dfrac{1}{3\sqrt{2}}\begin{bmatrix} -1 \\ 4 \\ -1 \end{bmatrix}}}
Vi beholder \( \mathbf{u}\text{,} \) trekker fra \( \mathbf{v} \) den delen som peker langs \( \mathbf{u}\text{,} \) og deler til slutt begge vektorene på lengden sin.
1. Lag en ortogonal basis Gram-Schmidts metode forteller oss at: \[ \begin{aligned} \mathbf{w}_1 &= \mathbf{u} \\ \mathbf{w}_2 &= \mathbf{v} - \dfrac{\textcolor{red}{\mathbf{v} \cdot \mathbf{w}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{w}_1 \cdot \mathbf{w}_1}}\,\mathbf{w}_1 \end{aligned} \]
Prikkproduktene regner vi ut ledd for ledd, som i videoen Multiplikasjon. Siden \( {\mathbf{w}_1 = \mathbf{u}}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\mathbf{v} \cdot \mathbf{w}_1} &= 1 \cdot 2 + 2 \cdot 1 + 1 \cdot 2 = \textcolor{red}{6} \\ \textcolor{blue}{\mathbf{w}_1 \cdot \mathbf{w}_1} &= 2^2 + 1^2 + 2^2 = \textcolor{blue}{9} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{w}_2 &= \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix} - \dfrac{\textcolor{red}{6}}{\textcolor{blue}{9}}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 - \tfrac{4}{3} \\ 2 - \tfrac{2}{3} \\ 1 - \tfrac{4}{3} \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} -1 \\ 4 \\ -1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi sjekker at \( \mathbf{w}_1 \) og \( \mathbf{w}_2 \) står vinkelrett på hverandre: \[ \mathbf{w}_1 \cdot \mathbf{w}_2 = \dfrac{1}{3}(-2 + 4 - 2) = 0 \]
2. Del på lengdene Vi deler hver vektor på lengden sin. Lengden av \( \mathbf{w}_1 \) er \( {\sqrt{9} = 3}\text{:} \) \[ \mathbf{q}_1 = \dfrac{\mathbf{w}_1}{\lVert \mathbf{w}_1 \rVert} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} \]
\( \mathbf{w}_2 \) peker samme vei som \( {3\mathbf{w}_2 = (-1, 4, -1)}\text{,} \) så vi kan dele den vektoren på lengden sin: \[ \begin{aligned} \lVert 3\mathbf{w}_2 \rVert &= \sqrt{(-1)^2 + 4^2 + (-1)^2} \\ &= \sqrt{18} = 3\sqrt{2} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \mathbf{q}_2 = \dfrac{1}{3\sqrt{2}}\begin{bmatrix} -1 \\ 4 \\ -1 \end{bmatrix} \]

Oppgave 5b)

Beregn punktet i V V med kortest avstand til
x=[311] \mathbf{x} = \begin{bmatrix} 3 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
x^=[212]‾‾ \underline{\underline{\hat{\mathbf{x}} = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix}}}
Vi bruker den ortonormale basisen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Punktet i \( V \) nærmest \( \mathbf{x} \) er projeksjonen av \( \mathbf{x} \) ned på \( V\text{.} \) Med en ortonormal basis finner vi den med to prikkprodukter.
1. Projiser x ned på V I a) fant vi: \[ \mathbf{q}_1 = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{q}_2 = \dfrac{1}{3\sqrt{2}}\begin{bmatrix} -1 \\ 4 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Projeksjonsformelen forteller oss at: \[ \hat{\mathbf{x}} = (\textcolor{blue}{\mathbf{x} \cdot \mathbf{q}_1})\,\mathbf{q}_1 + (\textcolor{red}{\mathbf{x} \cdot \mathbf{q}_2})\,\mathbf{q}_2 \]
Prikkproduktene regner vi ut som i videoen Multiplikasjon. Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mathbf{x} \cdot \mathbf{q}_1} &= \dfrac{1}{3}(6 + 1 + 2) = \textcolor{blue}{3} \\ \textcolor{red}{\mathbf{x} \cdot \mathbf{q}_2} &= \dfrac{1}{3\sqrt{2}}(-3 + 4 - 1) = \textcolor{red}{0} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \hat{\mathbf{x}} = \textcolor{blue}{3} \cdot \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} + \textcolor{red}{0} \cdot \mathbf{q}_2 = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} \]
2. Sjekk at differansen står vinkelrett Vektoren fra punktet til \( \mathbf{x} \) skal stå vinkelrett på hele \( V\text{:} \) \[ \mathbf{x} - \hat{\mathbf{x}} = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Den står vinkelrett på både \( \mathbf{u} \) og \( \mathbf{v}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \mathbf{u} \cdot (\mathbf{x} - \hat{\mathbf{x}}) &= 2 + 0 - 2 = 0 \\ \mathbf{v} \cdot (\mathbf{x} - \hat{\mathbf{x}}) &= 1 + 0 - 1 = 0 \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Avgjør om polynomene
p(t)=2−t,q(t)=1+t2 p(t) = 2 - t, \qquad q(t) = 1 + t^2
og
r(t)=1+2t−3t2 r(t) = 1 + 2t - 3t^2
er lineært uavhengige eller ikke i P2(R), \mathcal{P}_2(\mathbb{R})\text{,} vektorrommet av reelle andregradspolynomer.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Bare c1=c2=c3=0 {c_1 = c_2 = c_3 = 0} gir nullpolynomet, så:
p,q,r er lineært uavhengige‾‾ \underline{\underline{p, q, r \text{ er lineært uavhengige}}}
Polynomene er lineært uavhengige hvis den eneste kombinasjonen som gir nullpolynomet, er den der alle koeffisientene er null. Vi setter opp kombinasjonen og sammenligner leddene.
1. Sett opp kombinasjonen Lineært uavhengige betyr at: \[ \begin{aligned} &c_1p + c_2q + c_3r = 0 \\ &\Rightarrow\; c_1 = c_2 = c_3 = 0 \end{aligned} \]
Vi setter inn polynomene og samler leddene etter potens av \( t\text{:} \) \[ \begin{aligned} &c_1(2 - t) + c_2(1 + t^2) \\ &\quad + c_3(1 + 2t - 3t^2) \\ &= (\textcolor{blue}{2c_1 + c_2 + c_3}) + (\textcolor{red}{-c_1 + 2c_3})t \\ &\quad + (\textcolor{green}{c_2 - 3c_3})t^2 \end{aligned} \]
Et polynom er nullpolynomet bare når alle koeffisientene er null: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2c_1 + c_2 + c_3} &= 0 \\ \textcolor{red}{-c_1 + 2c_3} &= 0 \\ \textcolor{green}{c_2 - 3c_3} &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningssystemet Vi legger sammen og trekker likningene fra hverandre, slik videoen Gauss Eliminering gjør før den bruker matriser. Den første pluss \( 2 \) ganger den andre fjerner \( c_1\text{:} \) \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{2c_1 + c_2 + c_3}) + 2(\textcolor{red}{-c_1 + 2c_3}) &= 0 \\ c_2 + 5c_3 &= 0 \end{aligned} \]
Trekker vi fra den tredje, \( {\textcolor{green}{c_2 - 3c_3} = 0}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} (c_2 + 5c_3) - (\textcolor{green}{c_2 - 3c_3}) &= 0 \\ 8c_3 &= 0 \\ c_3 &= 0 \end{aligned} \]
Den andre og den tredje likningen gir så: \[ \textcolor{red}{c_1 = 2c_3 = 0}, \qquad \textcolor{green}{c_2 = 3c_3 = 0} \]
Den eneste kombinasjonen som gir nullpolynomet, er altså den der alle koeffisientene er null.

Oppgave 5b)

Finn så ut om p p og q q står ortogonalt på hverandre med hensyn på indreproduktet
⟨f,g⟩=∑k=02f(k)g(k), \langle f, g \rangle = \sum_{k=0}^{2} f(k)g(k),
f,g∈P2(R). f, g \in \mathcal{P}_2(\mathbb{R})\text{.}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
⟨p,q⟩=4≠0, ikke ortogonale‾‾ \underline{\underline{\langle p, q \rangle = 4 \neq 0\text{, ikke ortogonale}}}
To vektorer står ortogonalt på hverandre når indreproduktet deres er null. Vi regner ut verdiene i \( {k = 0, 1, 2} \) og legger sammen produktene.
1. Regn ut verdiene Vi setter inn \( {k = 0, 1, 2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p(0)} &= \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{q(0)} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{p(1)} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{q(1)} &= \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{blue}{p(2)} &= \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{q(2)} &= \textcolor{red}{5} \end{aligned} \]
2. Regn ut indreproduktet Indreproduktet ganger verdiene parvis og legger sammen, slik prikkproduktet gjør med koordinatene, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \textcolor{blue}{p(0)}\textcolor{red}{q(0)} + \textcolor{blue}{p(1)}\textcolor{red}{q(1)} \\ &\quad + \textcolor{blue}{p(2)}\textcolor{red}{q(2)} \end{aligned} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{1} + \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{red}{2} + \textcolor{blue}{0} \cdot \textcolor{red}{5} \\ &= 4 \end{aligned} \]
Indreproduktet er ikke null, så \( p \) og \( q \) står ikke ortogonalt på hverandre.