Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
matriser
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om matriser · viser 1–10
Oppgavene
Oppgave 4
La være vektorrommet bestående av reelle -matriser. Vi ser på følgende delmengde av
består altså av alle reelle -matriser som er slik at
Oppgave 4a)
Vis at er et underrom av
Hint: Du kan få bruk for at og at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Alle tre kravene holder:
En delmengde er et underrom når den inneholder nullmatrisen og er lukket under addisjon og skalarmultiplikasjon. Vi sjekker de tre kravene ett for ett.
1. Skriv opp kravene
\( U \) er et underrom av \( \mathcal{M}_2(\mathbb{R}) \) når:
\[ \begin{aligned} &1.\ \ O \in U \\ &2.\ \ A, B \in U \;\Rightarrow\; A + B \in U \\ &3.\ \ A \in U,\ c \in \mathbb{R} \;\Rightarrow\; cA \in U \end{aligned} \]Her er \( O \) nullmatrisen.
2. Sjekk nullmatrisen
Transponerer vi, blir radene kolonner, som i videoen Finn A invers og transponert (3x3 matrise). Nullmatrisen har bare nuller, så:
\[ O^T = O = -O \]Altså er \( O \in U\text{.} \)
3. Sjekk addisjon
La \( \textcolor{blue}{A} \) og \( \textcolor{red}{B} \) ligge i \( U\text{,} \) altså \( {\textcolor{blue}{A^T = -A}} \) og \( {\textcolor{red}{B^T = -B}}\text{.} \) Med hintet får vi:
\[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{A} + \textcolor{red}{B})^T &= \textcolor{blue}{A^T} + \textcolor{red}{B^T} \\ &= \textcolor{blue}{-A} \textcolor{red}{- B} \\ &= -(\textcolor{blue}{A} + \textcolor{red}{B}) \end{aligned} \]Altså er \( {A + B \in U}\text{.} \)
4. Sjekk skalarmultiplikasjon
La \( \textcolor{blue}{A} \) ligge i \( U \) og \( c \) være et reelt tall. Med hintet får vi:
\[ \begin{aligned} (c\textcolor{blue}{A})^T &= c \cdot \textcolor{blue}{A^T} \\ &= c \cdot (\textcolor{blue}{-A}) \\ &= -(c\textcolor{blue}{A}) \end{aligned} \]Altså er \( cA \in U\text{.} \) Alle tre kravene holder, så \( U \) er et underrom.
Oppgave 4b)
Finn en basis for og angi dimensjonen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Vi skriver opp en vilkårlig \( 2 \times 2 \)-matrise, transponerer den og ser hvilke krav \( {A^T = -A} \) gir på tallene. Da ser vi hvilke matriser som spenner ut \( U\text{.} \)
1. Finn kravene på tallene
Vi skriver en vilkårlig matrise i \( \mathcal{M}_2(\mathbb{R}) \) som:
\[ A = \begin{bmatrix} p & \textcolor{red}{q} \\ \textcolor{green}{r} & s \end{bmatrix} \]
Transponerer vi, blir radene kolonner, som i videoen Finn A invers og transponert (3x3 matrise). Kravet \( {A^T = -A} \) blir da:
\[ \begin{bmatrix} p & \textcolor{green}{r} \\ \textcolor{red}{q} & s \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} -p & -\textcolor{red}{q} \\ -\textcolor{green}{r} & -s \end{bmatrix} \]
To matriser er like når tallene på samme plass er like:
\[ \begin{aligned} p &= -p & \textcolor{green}{r} &= -\textcolor{red}{q} \\ \textcolor{red}{q} &= -\textcolor{green}{r} & s &= -s \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ p = 0, \quad s = 0, \quad \textcolor{green}{r} = -\textcolor{red}{q} \]
2. Finn basisen
Alle matrisene i \( U \) er altså på formen:
\[ A = \begin{bmatrix} 0 & \textcolor{red}{q} \\ -\textcolor{red}{q} & 0 \end{bmatrix} = \textcolor{red}{q}\begin{bmatrix} 0 & 1 \\ -1 & 0 \end{bmatrix} \]
Hver matrise i \( U \) er et multiplum av én matrise, så den matrisen spenner ut \( U\text{.} \) Den er ikke nullmatrisen, så alene er den lineært uavhengig. Den er derfor en basis, og basisen har ett element:
\[ \dim U = 1 \]
Oppgave 2
Vi får oppgitt basisen for vektorrommet og en lineærtransformasjon gitt ved
Oppgave 2a)
Hva er matriserepresentasjonen til med hensyn på basisen
Hint: uttrykk som og tilsvarende med og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Kolonnene i matrisen er bildene av basisvektorene, skrevet i koordinater med hensyn på \( \mathcal{B}\text{.} \)
1. Skriv bildene i koordinater
Matrisen til \( T \) har bildet av hver basisvektor som kolonne, på samme måte som kolonnene i videoen Transformasjon og multiplikasjon er de nye enhetsvektorene:
\[ \begin{aligned} &[T]_{\mathcal{B}} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{[T(u)]_{\mathcal{B}}} & \textcolor{red}{[T(v)]_{\mathcal{B}}} & \textcolor{green}{[T(w)]_{\mathcal{B}}} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Koordinatene er tallene foran \( u\text{,} \) \( v \) og \( w\text{.} \) Vi skriver med alle tre:
\[ \begin{aligned} T(u) &= \textcolor{blue}{2}u + \textcolor{blue}{0}v \textcolor{blue}{- 4}w \\ T(v) &= \textcolor{red}{1}u + \textcolor{red}{1}v + \textcolor{red}{1}w \\ T(w) &= \textcolor{green}{-2}u + \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}}v + \textcolor{green}{0}w \end{aligned} \]
2. Sett kolonnene sammen
Hvert bilde blir én kolonne:
\[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{-4} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{0} \end{bmatrix} \]
Oppgave 2b)
Finn uttrykt i koordinater med hensyn på basisen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Vi bruker matrisen \( [T]_{\mathcal{B}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi skriver vektoren i koordinater og ganger med matrisen til \( T\text{.} \)
1. Skriv vektoren i koordinater
Vi ordner leddene etter \( u\text{,} \) \( v \) og \( w\text{:} \)
\[ u - 3w + 2v = \textcolor{blue}{1}u + \textcolor{red}{2}v \textcolor{green}{- 3}w \]
Koordinatvektoren er da:
\[ [u - 3w + 2v]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{-3} \end{bmatrix} \]
2. Gang med matrisen
I a) fant vi:
\[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{-3} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 2 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} - 2 \cdot (\textcolor{green}{-3}) \\ 0 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} + \tfrac{1}{2} \cdot (\textcolor{green}{-3}) \\ -4 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} + 0 \cdot (\textcolor{green}{-3}) \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 10 \\ \tfrac{1}{2} \\ -2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med linearitet blir \( {T(u) + 2T(v) - 3T(w)} \) det samme: \( {10u + \tfrac{1}{2}v - 2w}\text{.} \)
Oppgave 2c)
Hva er kjernen og bildet til Avgjør om er surjektiv og/eller injektiv.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
er både injektiv og surjektiv:
Vi bruker matrisen \( [T]_{\mathcal{B}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Er determinanten til matrisen ulik null, er matrisen inverterbar. Da sender \( T \) bare nullvektoren til null og treffer hele \( V\text{.} \)
1. Regn ut determinanten
Determinanten til en \( 3 \times 3 \)-matrise finner vi ved å utvikle langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise:
\[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
I a) fant vi:
\[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{-2} \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \det [T]_{\mathcal{B}} &= \textcolor{blue}{2}\begin{vmatrix} 1 & \tfrac{1}{2} \\ 1 & 0 \end{vmatrix} \\ &\quad - \textcolor{red}{1}\begin{vmatrix} 0 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 0 \end{vmatrix} \\ &\quad + (\textcolor{green}{-2})\begin{vmatrix} 0 & 1 \\ -4 & 1 \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{2} \cdot \left(-\tfrac{1}{2}\right) - \textcolor{red}{1} \cdot 2 \\ &\quad + (\textcolor{green}{-2}) \cdot 4 \\ &= -11 \end{aligned} \]
2. Finn kjernen og bildet
Determinanten er ikke null, så matrisen er inverterbar, som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0. Likningen \( {[T]_{\mathcal{B}}\mathbf{x} = \mathbf{0}} \) har da bare løsningen \( {\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{:} \)
\[ \ker T = \{\mathbf{0}\} \]
Kolonnene er lineært uavhengige, så \( T(u)\text{,} \) \( T(v) \) og \( T(w) \) er det også. Tre uavhengige vektorer i \( V\text{,} \) som har dimensjon \( 3\text{,} \) utspenner hele \( V\text{:} \)
\[ \operatorname{im} T = V \]
3. Avgjør injektiv og surjektiv
\( T \) er injektiv nøyaktig når kjernen bare er nullvektoren, og surjektiv nøyaktig når bildet er hele \( V\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \ker T = \{\mathbf{0}\} \;&\Rightarrow\; T \text{ er injektiv} \\ \operatorname{im} T = V \;&\Rightarrow\; T \text{ er surjektiv} \end{aligned} \]
Oppgave 4
- Flere oppgaver om komplekse tall,
- Flere oppgaver om lineærtransformasjoner,
- Flere oppgaver om matriser
La være gitt ved
for og der er vektorrommet av reelle -matriser.
Oppgave 4a)
Vis at er en lineærtransformasjon.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
For alle og er:
Vi må vise at \( T \) bevarer addisjon og multiplikasjon med en skalar. Skalarene er reelle tall, siden \( \mathcal{M}_2 \) består av reelle matriser.
1. Vis at T bevarer addisjon
Vi lar \( {\textcolor{blue}{z = a + bi}} \) og \( {\textcolor{red}{w = c + di}}\text{.} \) Summen er:
\[ z + w = (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c}) + (\textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d})i \]
Vi setter inn i \( T \) og legger sammen tallene i samme posisjon, som i videoen Addisjon og subtraksjon:
\[ \begin{aligned} T(z + w) &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c} & -(\textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d}) \\ \textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d} & \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{-b} \\ \textcolor{blue}{b} & \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} \textcolor{red}{c} & \textcolor{red}{-d} \\ \textcolor{red}{d} & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= T(z) + T(w) \end{aligned} \]
2. Vis at T bevarer skalering
For et reelt tall \( \textcolor{green}{k} \) er \( {\textcolor{green}{k}z = \textcolor{green}{k}a + \textcolor{green}{k}bi}\text{.} \) Det gir oss:
\[ \begin{aligned} T(\textcolor{green}{k}z) &= \begin{bmatrix} \textcolor{green}{k}a & -\textcolor{green}{k}b \\ \textcolor{green}{k}b & \textcolor{green}{k}a \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{green}{k}\begin{bmatrix} a & -b \\ b & a \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{green}{k}\,T(z) \end{aligned} \]
\( T \) bevarer altså både addisjon og skalering, og er derfor en lineærtransformasjon.
Oppgave 4b)
Vis at bevarer multiplikasjon (det vil si at for der høyreside angir matrisemultiplikasjon).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
For alle er:
Vi regner ut \( zw \) på formen \( {a + bi} \) og setter inn i \( T\text{.} \) Så ganger vi ut \( T(z)T(w) \) og ser at vi får det samme.
1. Regn ut venstresiden
Vi lar \( {\textcolor{blue}{z = a + bi}} \) og \( {\textcolor{red}{w = c + di}}\text{,} \) og ganger ut ledd for ledd med \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall:
\[ \begin{aligned} zw &= (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{blue}{b}i)(\textcolor{red}{c} + \textcolor{red}{d}i) \\ &= ac + adi + bci + bdi^2 \\ &= (ac - bd) + (ad + bc)i \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i \( T\text{,} \) får vi:
\[ T(zw) = \begin{bmatrix} ac - bd & -(ad + bc) \\ ad + bc & ac - bd \end{bmatrix} \]
2. Regn ut høyresiden
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} &T(z)T(w) \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{-b} \\ \textcolor{blue}{b} & \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{red}{c} & \textcolor{red}{-d} \\ \textcolor{red}{d} & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} ac - bd & -ad - bc \\ bc + ad & -bd + ac \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} ac - bd & -(ad + bc) \\ ad + bc & ac - bd \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Dette er det samme som \( T(zw)\text{.} \)
Oppgave 4c)
Vis at kan skrives som
og finn slik at for
og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
har formen i oppgaven med og lik vinkelen til og:
Vi skriver \( z \) med lengden \( r \) og vinkelen \( \theta\text{.} \) Da kan vi lese \( r \) av \( A \) og \( \theta \) av \( B\text{.} \)
1. Skriv z med lengde og vinkel
Et komplekst tall \( {a + bi} \) med lengde \( \textcolor{blue}{r} \) og vinkel \( \textcolor{red}{\theta} \) har, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri:
\[ a = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta}, \quad b = \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \]
Plugger vi dette inn i \( T(z)\text{,} \) får vi:
\[ T(z) = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} & -\textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} & \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} \]
2. Skriv matrisen som et produkt
Ganger vi ut produktet i oppgaven rad med kolonne, får vi den samme matrisen:
\[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r} & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{r} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \cos\textcolor{red}{\theta} & -\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \sin\textcolor{red}{\theta} & \cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} & -\textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} & \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} = T(z) \end{aligned} \]
3. Finn z
Vi sammenligner med \( A \) og \( B\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{r} = \textcolor{blue}{2}, \quad \cos\textcolor{red}{\theta} = \dfrac{1}{2}, \quad \sin\textcolor{red}{\theta} = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]
Begge er positive, så vinkelen ligger i første kvadrant:
\[ \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\dfrac{\pi}{3}} \]
Plugger vi dette inn i \( {z = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} z &= \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{1}{2} + \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2} \cdot i \\ &= 1 + \sqrt{3}\,i \end{aligned} \]
Kontroll: \( AB \) har \( 1 \) på diagonalen og \( \sqrt{3} \) nede til venstre, som er \( {T(1 + \sqrt{3}\,i)}\text{.} \)
Oppgave 8
Julegavemaskinen til Julenissen er ødelagt og produserer i år bare tre ulike gaver: PlayStation, barbiedukke og trekkspill. I tillegg spytter den ut bare én gave i døgnet, men Julenissen har oppdaget at den følger et visst mønster:
– Hvis det produseres PlayStation én dag, er det sjanse for at det kommer PlayStation på nytt dagen etter, sjanse for at det kommer en barbiedukke og sjanse for at det kommer et trekkspill.
– Dagen etter at det har kommet en barbiedukke kommer det alltid et trekkspill.
– Det kommer aldri trekkspill to dager på rad, men dagen etter det blir produsert et trekkspill er det like sannsynlig med barbiedukke som med PlayStation.
Oppgave 8a)
Finn en stokastisk matrise som representerer hvordan julegaveproduksjonen endres fra dag til dag og avgjør om matrisen er regulær.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8a
Svar
er regulær, siden alle tallene i er positive:
Hver kolonne i \( M \) er fordelingen dagen etter én bestemt gave. For å avgjøre om matrisen er regulær, regner vi ut potenser av den.
1. Sett opp overgangsmatrisen
Vi ordner gavene som PlayStation, barbiedukke, trekkspill. Kolonne \( j \) sier hvor sannsynlig hver gave er dagen etter gave \( j\text{,} \) så hver kolonne summerer til \( 1\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\text{PlayStation}}&: \ \tfrac{1}{4}, \ \tfrac{1}{2}, \ \tfrac{1}{4} \\ \textcolor{red}{\text{barbiedukke}}&: \ 0, \ 0, \ 1 \\ \textcolor{green}{\text{trekkspill}}&: \ \tfrac{1}{2}, \ \tfrac{1}{2}, \ 0 \end{aligned} \]
Setter vi dem inn som kolonner, får vi:
\[ M = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\tfrac{1}{4}} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{\tfrac{1}{4}} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{0} \end{bmatrix} = \dfrac{1}{4}\begin{bmatrix} 1 & 0 & 2 \\ 2 & 0 & 2 \\ 1 & 4 & 0 \end{bmatrix} \]
2. Avgjør om matrisen er regulær
En stokastisk matrise er regulær hvis en potens av den bare har positive tall:
\[ \begin{aligned} &M \text{ er regulær} \\ &\Leftrightarrow\; M^k \text{ har bare positive tall} \\ &\quad\;\, \text{for en } k \geq 1 \end{aligned} \]
\( M \) har nuller, så vi regner ut potenser. Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ M^2 = \dfrac{1}{16}\begin{bmatrix} 3 & 8 & 2 \\ 4 & 8 & 4 \\ 9 & \textcolor{darkorange}{0} & 10 \end{bmatrix} \]
\( M^2 \) har fortsatt en null. Vi ganger med \( M \) én gang til:
\[ M^3 = M^2M = \dfrac{1}{64}\begin{bmatrix} 21 & 8 & 22 \\ 24 & 16 & 24 \\ 19 & 40 & 18 \end{bmatrix} \]
Alle tallene i \( M^3 \) er positive, så \( M \) er regulær.
Oppgave 8b)
Gitt at det ble produsert en PlayStation én dag, hva er sannsynligheten for at det blir produsert en barbiedukke tre dager senere?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8b
Svar
Sannsynligheten for barbiedukke tre dager senere er:
Vi bruker matrisen \( M \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi starter med all sannsynlighet på PlayStation og ganger med \( M \) én gang for hver dag.
1. Sett opp startfordelingen
Dag \( 0 \) er det PlayStation:
\[ \mathbf{x}_0 = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Fordelingen dagen etter får vi ved å gange med \( M\text{:} \)
\[ \mathbf{x}_{k+1} = M\mathbf{x}_k \]
I a) fant vi:
\[ M = \dfrac{1}{4}\begin{bmatrix} 1 & 0 & 2 \\ 2 & 0 & 2 \\ 1 & 4 & 0 \end{bmatrix} \]
2. Gang med M tre ganger
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} \mathbf{x}_1 &= M\mathbf{x}_0 = \dfrac{1}{4}\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix} \\ \mathbf{x}_2 &= M\mathbf{x}_1 = \dfrac{1}{16}\begin{bmatrix} 3 \\ 4 \\ 9 \end{bmatrix} \\ \mathbf{x}_3 &= M\mathbf{x}_2 = \dfrac{1}{64}\begin{bmatrix} 21 \\ \textcolor{red}{24} \\ 19 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Barbiedukke er den andre plassen:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{24}}{64} = \dfrac{3}{8} \]
Oppgave 8c)
Det er heldigvis lenge til jul, så det vil bli produsert gaver til alle snille barn. Hva vil fordelingen av Playstation, barbiedukker og trekkspill bli i det lange løp?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8c
Svar
I det lange løp er fordelingen av PlayStation, barbiedukker og trekkspill:
Vi bruker matrisen \( M \) fra a), som er regulær. Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Siden \( M \) er regulær, går fordelingen mot én likevektsvektor \( \mathbf{q} \) med \( {M\mathbf{q} = \mathbf{q}}\text{.} \) Det er egenvektoren for egenverdien \( 1\text{,} \) skalert så tallene summerer til \( 1\text{.} \)
1. Sett opp likningen
For en regulær stokastisk matrise finnes én likevektsvektor, og \( \mathbf{x}_k \) går mot den uansett start:
\[ M\mathbf{q} = \mathbf{q}, \qquad q_1 + q_2 + q_3 = 1 \]
I a) fant vi:
\[ M = \dfrac{1}{4}N, \qquad N = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 2 \\ 2 & 0 & 2 \\ 1 & 4 & 0 \end{bmatrix} \]
Vi ganger likningen med \( 4 \) og flytter over:
\[ \begin{aligned} M\mathbf{q} &= \mathbf{q} \\ N\mathbf{q} &= 4\mathbf{q} \\ (N - 4I)\mathbf{q} &= \mathbf{0} \end{aligned} \]
Vi løser for vektoren som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?:
\[ \begin{bmatrix} -3 & 0 & 2 \\ 2 & -4 & 2 \\ 1 & 4 & -4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{q_1} \\ \textcolor{red}{q_2} \\ \textcolor{green}{q_3} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
2. Løs likningene
Første rad gir \( \textcolor{green}{q_3} \) uttrykt ved \( \textcolor{blue}{q_1}\text{:} \)
\[ -3\textcolor{blue}{q_1} + 2\textcolor{green}{q_3} = 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{green}{q_3} = \dfrac{3}{2}\textcolor{blue}{q_1} \]
Andre rad gir \( \textcolor{red}{q_2}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 2\textcolor{blue}{q_1} - 4\textcolor{red}{q_2} + 3\textcolor{blue}{q_1} &= 0 \\ \textcolor{red}{q_2} &= \dfrac{5}{4}\textcolor{blue}{q_1} \end{aligned} \]
Kontroll: Tredje rad: \( {q_1 + 5q_1 - 6q_1 = 0}\text{.} \)
3. Skaler så summen blir 1
Summen skal være \( 1\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{q_1} + \dfrac{5}{4}\textcolor{blue}{q_1} + \dfrac{3}{2}\textcolor{blue}{q_1} &= 1 \\ \dfrac{15}{4}\textcolor{blue}{q_1} &= 1 \\ \textcolor{blue}{q_1} &= \dfrac{4}{15} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{q_2} &= \dfrac{5}{4} \cdot \dfrac{4}{15} = \dfrac{1}{3} \\ \textcolor{green}{q_3} &= \dfrac{3}{2} \cdot \dfrac{4}{15} = \dfrac{2}{5} \end{aligned} \]
Oppgave 9
Gitt
Oppgave 9a)
Er diagonaliserbar? Begrunn svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9a
Svar
Ja, er diagonaliserbar, fordi den har to ulike egenverdier:
En \( 2 \times 2 \)-matrise med to ulike egenverdier er diagonaliserbar. Vi finner derfor egenverdiene med \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{.} \)
1. Sett opp determinanten
Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er, som i videoen Determinanter 2x2 matrise:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?:
\[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{3} \\ \textcolor{red}{2} & \textcolor{blue}{1 - \lambda} \end{vmatrix} &= 0 \\ (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{1 - \lambda}) - \textcolor{red}{3} \cdot \textcolor{red}{2} &= 0 \\ \lambda^2 - 3\lambda - 4 &= 0 \end{aligned} \]
2. Finn egenverdiene
To tall med produkt \( {-4} \) og sum \( {-3} \) er \( {-4} \) og \( 1\text{,} \) så vi kan faktorisere:
\[ (\lambda - 4)(\lambda + 1) = 0 \]
Det gir oss:
\[ \lambda_1 = 4, \qquad \lambda_2 = -1 \]
3. Avgjør om A er diagonaliserbar
Egenvektorer til ulike egenverdier er lineært uavhengige. Setter vi dem inn som kolonner i \( P\text{,} \) blir \( P \) inverterbar, og:
\[ A = PDP^{-1}, \qquad D = \begin{bmatrix} \lambda_1 & 0 \\ 0 & \lambda_2 \end{bmatrix} \]
Det betyr at:
\[ \lambda_1 \neq \lambda_2 \;\Rightarrow\; A \text{ er diagonaliserbar} \]
Oppgave 9b)
Bruk diagonalisering av til å finne
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9b
Svar
Vi bruker egenverdiene \( {\lambda_1 = 4} \) og \( {\lambda_2 = -1} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med \( {A = PDP^{-1}} \) faller alle \( {P^{-1}P} \) i midten bort, så \( {A^5 = PD^5P^{-1}}\text{.} \) Vi trenger egenvektorene, \( {P^{-1}} \) og \( D^5\text{.} \)
1. Finn egenvektorene
Vi setter inn hver egenverdi og løser for vektoren, som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 4}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} -2 & 3 \\ 2 & -3 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {2x = 3y}\text{.} \) Vi velger \( {y = 2}\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 3 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -1}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} 3 & 3 \\ 2 & 2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {x = -y}\text{.} \) Vi velger \( {y = -1}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
2. Sett opp P og D
Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{,} \) i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering:
\[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{3} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix}, \qquad D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{4} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]
3. Finn den inverse til P
Formelen for den inverse forteller oss at:
\[ \begin{bmatrix} a & b \\ c & d \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ad - bc}\begin{bmatrix} d & -b \\ -c & a \end{bmatrix} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er:
\[ \begin{aligned} a &= 3 & b &= 1 \\ c &= 2 & d &= -1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{3 \cdot (-1) - 1 \cdot 2}\begin{bmatrix} -1 & -1 \\ -2 & 3 \end{bmatrix} \\ &= -\dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} -1 & -1 \\ -2 & 3 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & -3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Regn ut A opphøyd i 5
Når vi ganger \( {PDP^{-1}} \) med seg selv, blir \( {P^{-1}P = I} \) i midten, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering:
\[ A^5 = PD^5P^{-1} \]
En diagonalmatrise opphøyer vi tall for tall på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering:
\[ D^5 = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{4}^5 & 0 \\ 0 & (\textcolor{red}{-1})^5 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1024 & 0 \\ 0 & -1 \end{bmatrix} \]
Vi ganger først \( P \) med \( D^5\text{:} \)
\[ \begin{aligned} PD^5 &= \begin{bmatrix} 3 & 1 \\ 2 & -1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1024 & 0 \\ 0 & -1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 3072 & -1 \\ 2048 & 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Så ganger vi med \( {P^{-1}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} A^5 &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 3072 & -1 \\ 2048 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & -3 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 3070 & 3075 \\ 2050 & 2045 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 614 & 615 \\ 410 & 409 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Summen på diagonalen er \( {614 + 409 = 1023}\text{,} \) som er \( {4^5 + (-1)^5}\text{.} \)
Oppgave 10
La være en -matrise og den transponerte. Vis at er inverterbar, hvis og bare hvis er inverterbar.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 10
Svar
Siden gjelder:
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut \( \det(A^TA) \) og sammenligner med \( \det A\text{.} \)
1. Skriv opp reglene
En kvadratisk matrise \( M \) har invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0:
\[ M \text{ er inverterbar} \iff \det M \neq 0 \]
Determinanten til et produkt er produktet av determinantene:
\[ \det(\textcolor{blue}{B}\textcolor{red}{C}) = \det \textcolor{blue}{B} \cdot \det \textcolor{red}{C} \]
Transponering endrer ikke determinanten:
\[ \det(A^T) = \det A \]
2. Regn ut determinanten
Både \( A^T \) og \( A \) er \( n \times n\text{,} \) så \( A^TA \) er også \( n \times n\text{.} \) Med \( {\textcolor{blue}{B} = \textcolor{blue}{A^T}} \) og \( {\textcolor{red}{C} = \textcolor{red}{A}} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \det(\textcolor{blue}{A^T}\textcolor{red}{A}) &= \det \textcolor{blue}{A^T} \cdot \det \textcolor{red}{A} \\ &= \det A \cdot \det A \\ &= (\det A)^2 \end{aligned} \]
3. Trekk konklusjonen
Et tall i andre er \( 0 \) bare når tallet selv er \( 0\text{.} \) Da henger de fem utsagnene sammen begge veier:
\[ \begin{aligned} & A \text{ er inverterbar} \\ \iff{} & \det A \neq 0 \\ \iff{} & (\det A)^2 \neq 0 \\ \iff{} & \det(A^TA) \neq 0 \\ \iff{} & A^TA \text{ er inverterbar} \end{aligned} \]
Oppgave 8
To ulike ordnede basiser for er og hvor
Oppgave 8a)
En vektor har koordinater med hensyn på basis Hva er koordinatene til denne vektoren i standardbasisen?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8a
Svar
Koordinatene med hensyn på \( \mathscr{B} \) sier hvor mange av hver basisvektor vektoren består av. Vi setter derfor sammen \( 1 \) gang \( \mathbf{b}_1 \) og \( 2 \) ganger \( \mathbf{b}_2\text{.} \)
1. Sett sammen basisvektorene
Koordinatene sier hvor mye vi tar av hver basisvektor, slik vi bygger en vektor av \( \hat{\imath} \) og \( \hat{\jmath} \) i videoen Lineær transformasjon. At koordinatene er \( (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}) \) med hensyn på \( \mathscr{B}\text{,} \) betyr:
\[ \mathbf{x} = \textcolor{blue}{1} \cdot \mathbf{b}_1 + \textcolor{red}{2} \cdot \mathbf{b}_2 \]
Plugger vi inn vektorene, får vi:
\[ \begin{aligned} \mathbf{x} &= \textcolor{blue}{1}\begin{bmatrix} -1 \\ 8 \end{bmatrix} + \textcolor{red}{2}\begin{bmatrix} 1 \\ -5 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -1 + 2 \\ 8 - 10 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Oppgave 8b)
Bestem basisbyttematrisen fra til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8b
Svar
Basisbyttematrisen gjør \( \mathscr{C} \)-koordinater om til \( \mathscr{B} \)-koordinater. Vi går via standardbasisen med matrisene som har basisvektorene som kolonner.
1. Finn et uttrykk for matrisen
Vi lar \( {P_{\mathscr{B}} = \begin{bmatrix} \mathbf{b}_1 & \mathbf{b}_2 \end{bmatrix}} \) og \( {P_{\mathscr{C}} = \begin{bmatrix} \mathbf{c}_1 & \mathbf{c}_2 \end{bmatrix}}\text{.} \) Som i a) er en vektor lik matrisen ganget med koordinatene, i begge basisene:
\[ \mathbf{x} = P_{\mathscr{B}}[\mathbf{x}]_{\mathscr{B}} = P_{\mathscr{C}}[\mathbf{x}]_{\mathscr{C}} \]
Ganger vi med \( {P_{\mathscr{B}}^{-1}} \) fra venstre, får vi:
\[ [\mathbf{x}]_{\mathscr{B}} = \underbrace{P_{\mathscr{B}}^{-1}P_{\mathscr{C}}}_{P_{\mathscr{B} \leftarrow \mathscr{C}}}[\mathbf{x}]_{\mathscr{C}} \]
2. Finn den inverse matrisen
Inversen til en \( 2 \times 2 \)-matrise er, som i videoen Invers matrise med determinanter:
\[ \begin{bmatrix} \textcolor{green}{a} & \textcolor{magenta}{b} \\ \textcolor{magenta}{c} & \textcolor{green}{d} \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{\textcolor{green}{a}\textcolor{green}{d} - \textcolor{magenta}{b}\textcolor{magenta}{c}}\begin{bmatrix} \textcolor{green}{d} & -\textcolor{magenta}{b} \\ -\textcolor{magenta}{c} & \textcolor{green}{a} \end{bmatrix} \]
Her er:
\[ P_{\mathscr{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{green}{-1} & \textcolor{magenta}{1} \\ \textcolor{magenta}{8} & \textcolor{green}{-5} \end{bmatrix} \]
Determinanten er:
\[ (\textcolor{green}{-1})(\textcolor{green}{-5}) - \textcolor{magenta}{1} \cdot \textcolor{magenta}{8} = -3 \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ P_{\mathscr{B}}^{-1} = \dfrac{1}{-3}\begin{bmatrix} \textcolor{green}{-5} & -\textcolor{magenta}{1} \\ -\textcolor{magenta}{8} & \textcolor{green}{-1} \end{bmatrix} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 5 & 1 \\ 8 & 1 \end{bmatrix} \]
3. Gang sammen matrisene
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} P_{\mathscr{B} \leftarrow \mathscr{C}} &= \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 5 & 1 \\ 8 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 4 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 5 + 4 & 5 + 1 \\ 8 + 4 & 8 + 1 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 9 & 6 \\ 12 & 9 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 & 2 \\ 4 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Første kolonne sier at \( {\mathbf{c}_1 = 3\mathbf{b}_1 + 4\mathbf{b}_2}\text{,} \) og \( {3\mathbf{b}_1 + 4\mathbf{b}_2 = (1, 4)}\text{,} \) som stemmer.
Oppgave 10
La være en -matrise slik at Vis at er en inverterbar matrise. Hint: En matrise er inverterbar hvis det finnes en matrise slik at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 10
Svar
er inverterbar, med inversen:
Vi kjenner igjen mønsteret fra tall, der \( {1 - a^3} \) er \( {(1 - a)(1 + a + a^2)}\text{.} \) Vi ganger derfor \( {I - A} \) med \( {I + A + A^2} \) og bruker at \( {A^3 = 0}\text{.} \)
1. Velg en kandidat for inversen
Etter hintet er \( {I - A} \) inverterbar hvis vi finner en matrise \( C \) med:
\[ (I - A)C = I = C(I - A) \]
En matrise ganget med sin invers gir identitetsmatrisen, som i videoen Inversmatrise. Vi prøver:
\[ \textcolor{blue}{C} = \textcolor{blue}{I + A + A^2} \]
2. Gang ut i begge rekkefølger
Identitetsmatrisen endrer ingenting når vi ganger med den, \( {IA = AI = A}\text{,} \) som i videoen Identitetsmatrise introduksjon. Vi ganger ut parentesene ledd for ledd:
\[ \begin{aligned} &(I - A)(\textcolor{blue}{I + A + A^2}) \\ &= I + A + A^2 - A - A^2 - \textcolor{red}{A^3} \\ &= I - \textcolor{red}{A^3} \end{aligned} \]
Ganger vi i motsatt rekkefølge, får vi:
\[ \begin{aligned} &(\textcolor{blue}{I + A + A^2})(I - A) \\ &= I - A + A - A^2 + A^2 - \textcolor{red}{A^3} \\ &= I - \textcolor{red}{A^3} \end{aligned} \]
3. Bruk at tredjepotensen er null
Med \( {\textcolor{red}{A^3 = 0}} \) blir begge produktene:
\[ I - \textcolor{red}{A^3} = I - \textcolor{red}{0} = I \]
Dermed er \( {(I - A)\textcolor{blue}{C} = I = \textcolor{blue}{C}(I - A)}\text{,} \) så \( {I - A} \) er inverterbar.
Oppgave 8
Finn matrisen som tilfredsstiller ligningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8
Svar
Vi kaller matrisene rundt \( A \) for \( L \) og \( M\text{.} \) Først finner vi \( {Y = AM} \) fra \( {LY = R}\text{,} \) rad for rad. Så ganger vi med \( {M^{-1}} \) fra høyre.
1. Gi matrisene navn
Vi kaller matrisen til venstre for \( L\text{,} \) den til høyre for \( A \) for \( M\text{,} \) og høyresiden for \( R\text{,} \) så likningen er \( {L\,A\,M = R}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} L &= \begin{bmatrix} 1 & 0 & 0 \\ -1 & 1 & 0 \\ 2 & -2 & -1 \end{bmatrix} \\ M &= \begin{bmatrix} 1 & 2 \\ 1 & 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
For at produktene skal gå opp, må antall kolonner i den ene være lik antall rader i den neste, som i videoen Multiplikasjon. \( L \) er \( 3 \times 3 \) og \( M \) er \( 2 \times 2\text{,} \) så \( A \) er en \( 3 \times 2 \)-matrise. Vi setter:
\[ \textcolor{blue}{Y} = A M, \quad \text{så} \quad L\textcolor{blue}{Y} = R \]
2. Finn Y rad for rad
Vi kaller radene i \( \textcolor{blue}{Y} \) for \( \textcolor{blue}{\mathbf{y}_1}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} \) og \( \textcolor{blue}{\mathbf{y}_3}\text{.} \) Rad ganger kolonne gir at rad \( i \) i \( L\textcolor{blue}{Y} \) er radene i \( \textcolor{blue}{Y} \) ganget med tallene i rad \( i \) av \( L \) og lagt sammen, som i videoen Multiplikasjon:
\[ (L\textcolor{blue}{Y})_i = \ell_{i1}\textcolor{blue}{\mathbf{y}_1} + \ell_{i2}\textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} + \ell_{i3}\textcolor{blue}{\mathbf{y}_3} \]
Med radene i \( L \) og \( R \) gir det:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mathbf{y}_1} &= \begin{bmatrix} 1 & 1 \end{bmatrix} \\ -\textcolor{blue}{\mathbf{y}_1} + \textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} &= \begin{bmatrix} -1 & 1 \end{bmatrix} \\ 2\textcolor{blue}{\mathbf{y}_1} - 2\textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} - \textcolor{blue}{\mathbf{y}_3} &= \begin{bmatrix} 1 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
\( L \) har bare nuller over diagonalen, så vi løser ovenfra:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} &= \begin{bmatrix} -1 & 1 \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} 1 & 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 & 2 \end{bmatrix} \\ \textcolor{blue}{\mathbf{y}_3} &= 2\begin{bmatrix} 1 & 1 \end{bmatrix} - 2\begin{bmatrix} 0 & 2 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} 1 & 3 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 1 & -5 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Altså er:
\[ \textcolor{blue}{Y} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 2 \\ 1 & -5 \end{bmatrix}} \]
3. Finn den inverse til M
Formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise forteller oss at:
\[ \begin{bmatrix} p & q \\ r & s \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ps - qr}\begin{bmatrix} s & -q \\ -r & p \end{bmatrix} \]
Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er:
\[ \begin{aligned} p &= 1 & q &= 2 \\ r &= 1 & s &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{M^{-1}} &= \dfrac{1}{1 \cdot 1 - 2 \cdot 1}\begin{bmatrix} 1 & -2 \\ -1 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 & 2 \\ 1 & -1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
4. Gang med den inverse fra høyre
Vi ganger begge sider av \( {AM = \textcolor{blue}{Y}} \) med \( {\textcolor{red}{M^{-1}}} \) fra høyre. Den må stå bakerst på begge sider av likhetstegnet, siden rekkefølgen har noe å si, som i videoen Likningssystem med inversmatrise:
\[ AM\textcolor{red}{M^{-1}} = \textcolor{blue}{Y}\textcolor{red}{M^{-1}} \]
Siden \( {M\textcolor{red}{M^{-1}} = I}\text{,} \) står \( A \) alene på venstre side:
\[ A = \textcolor{blue}{Y}\textcolor{red}{M^{-1}} \]
Rad ganger kolonne gir:
\[ \begin{aligned} A &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 2 \\ 1 & -5 \end{bmatrix}}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 & 2 \\ 1 & -1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} -1 + 1 & 2 - 1 \\ 0 + 2 & 0 - 2 \\ -1 - 5 & 2 + 5 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 0 & 1 \\ 2 & -2 \\ -6 & 7 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {AM = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 2 \\ 1 & -5 \end{bmatrix} = Y}\text{,} \) og \( LY \) gir høyresiden tilbake.
Oppgave 10
La være en kolonnevektor (dvs. en -matrise) og la være en matrise slik at produktet utgjør en veldefinert kvadratisk matrise.
Oppgave 10a)
Bestem antall rader og kolonner i og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 10a
Svar
har rad og kolonner, har rader og kolonner:
Et produkt går opp når antall kolonner i den første matrisen er lik antall rader i den andre. Produktet får radene fra den første og kolonnene fra den andre.
1. Bruk regelen for dimensjonene
Regelen for dimensjonene i et matriseprodukt, som i videoen Multiplikasjon, forteller oss at:
\[ (\textcolor{blue}{m} \times \textcolor{red}{k}) \cdot (\textcolor{red}{k} \times \textcolor{green}{l}) = \textcolor{blue}{m} \times \textcolor{green}{l} \]
Her er \( A \) en \( \textcolor{blue}{n} \times \textcolor{red}{1} \)-matrise. For at \( AB \) skal gå opp, må \( B \) ha \( \textcolor{red}{1} \) rad. Vi kaller antall kolonner i \( B \) for \( \textcolor{green}{l}\text{:} \)
\[ (\textcolor{blue}{n} \times \textcolor{red}{1}) \cdot (\textcolor{red}{1} \times \textcolor{green}{l}) = \textcolor{blue}{n} \times \textcolor{green}{l} \]
2. Bruk at produktet er kvadratisk
\( AB \) er kvadratisk, så den har like mange rader som kolonner:
\[ \textcolor{green}{l} = \textcolor{blue}{n} \]
Altså er \( B \) en \( 1 \times n \)-matrise, og \( AB \) er en \( n \times n \)-matrise.
Oppgave 10b)
Finn rangen til når vi antar at ikke er null-matrisen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 10b
Svar
Vi bruker at \( B \) er en \( 1 \times n \)-matrise, fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Rangen er dimensjonen til kolonnerommet. Vi ser derfor på hva kolonnene i \( AB \) er.
1. Skriv opp kolonnene
Vi skriver \( B \) med tallene sine:
\[ B = \begin{bmatrix} \textcolor{red}{b_1} & \textcolor{red}{b_2} & \cdots & \textcolor{red}{b_n} \end{bmatrix} \]
Rad ganger kolonne, som i videoen Multiplikasjon, gir at kolonne \( j \) i \( AB \) er \( A \) ganget med tallet \( \textcolor{red}{b_j}\text{:} \)
\[ AB = \begin{bmatrix} \textcolor{red}{b_1}\textcolor{blue}{A} & \textcolor{red}{b_2}\textcolor{blue}{A} & \cdots & \textcolor{red}{b_n}\textcolor{blue}{A} \end{bmatrix} \]
2. Finn rangen
Alle kolonnene er multipler av den samme vektoren \( \textcolor{blue}{A}\text{.} \) Kolonnerommet ligger derfor i spennet av \( \textcolor{blue}{A}\text{,} \) som har dimensjon høyst \( 1\text{:} \)
\[ \begin{aligned} & \operatorname{Col}(AB) \subseteq \operatorname{Sp}\{\textcolor{blue}{A}\} \\ & \Rightarrow \quad \operatorname{rank}(AB) \leq 1 \end{aligned} \]
\( AB \) er ikke null-matrisen, så minst én kolonne er ikke nullvektoren:
\[ AB \neq 0 \quad \Rightarrow \quad \operatorname{rank}(AB) \geq 1 \]
Begge deler holder, så rangen er nøyaktig \( 1\text{.} \)