Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

lineære likningssystemer

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

13 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om lineære likningssystemer · viser 1–10

Oppgavene

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 3

Oppgave 3a)

La A A være matrisen
[20a−a−1041a],der a∈R. \begin{bmatrix} 2 & 0 & a \\ -a & -1 & 0 \\ 4 & 1 & a \end{bmatrix}, \quad \text{der } a \in \mathbb{R}\text{.}
For hvilke verdier av a∈R a \in \mathbb{R} er matrisen A A inverterbar?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A A er inverterbar for:
a≠0  og  a≠2‾‾ \underline{\underline{a \neq 0 \ \text{ og } \ a \neq 2}}
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut determinanten og finner når den er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{red}{p} & \textcolor{blue}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & i \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{red}{p}(ei - fh) - \textcolor{blue}{q}(di - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{red}{2} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{green}{a} \\ -a & -1 & 0 \\ 4 & 1 & a \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{red}{2}((-1) \cdot a - 0 \cdot 1) \\ &\quad - \textcolor{blue}{0} \\ &\quad + \textcolor{green}{a}((-a) \cdot 1 - (-1) \cdot 4) \\ &= -2a + a(4 - a) \\ &= a(2 - a) \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null Matrisen har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten er 0: \[ A \text{ er inverterbar} \iff \det A \neq 0 \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} a(2 - a) &= 0 \\ a = 0 \quad \text{eller} \quad a &= 2 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er determinanten ulik \( 0\text{.} \)

Oppgave 3b)

For hvilke reelle tall a a har ligningssystemet
{2x−y+az=6−ax−y+az=−44x+y+az=10 \left\{ \begin{aligned} 2x \phantom{{}- y} + az &= 6 \\ -ax - y \phantom{{}+ az} &= -4 \\ 4x + y + az &= 10 \end{aligned} \right.
- ingen løsning? - nøyaktig én løsning? - uendelig mange løsninger?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Ingen løsning: a=0‾‾ \underline{\underline{\text{Ingen løsning: } a = 0}}
Eˊn løsning: a≠0, a≠2‾‾ \underline{\underline{\text{Én løsning: } a \neq 0, \ a \neq 2}}
Uendelig mange: a=2‾‾ \underline{\underline{\text{Uendelig mange: } a = 2}}
Koeffisientmatrisen til systemet er matrisen \( A \) fra a), men vi radreduserer på nytt, så du kan løse denne uten a).
Vi radreduserer totalmatrisen. Den siste raden får \( a \) foran \( z\text{,} \) og den forteller oss når vi får én, ingen eller uendelig mange løsninger.
1. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen, som i videoen En, Ingen eller Uendelig mange løsninger?: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ -a & -1 & 0 & -4 \\ 4 & 1 & a & 10 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ -a & -1 & 0 & -4 \\ 0 & 1 & -a & -2 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to 2R_2 + aR_1}\text{.} \) Vi ganger \( R_2 \) med \( 2 \) først, så vi slipper brøker: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ 0 & -2 & a^2 & 6a - 8 \\ 0 & 1 & -a & -2 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to 2R_3 + R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ 0 & -2 & a^2 & 6a - 8 \\ 0 & 0 & \textcolor{blue}{a^2 - 2a} & \textcolor{red}{6a - 12} \end{array}\right] \]
Den siste raden er likningen: \[ \textcolor{blue}{a(a - 2)}\,z = \textcolor{red}{6(a - 2)} \]
2. Les av de tre tilfellene Hva en nullrad betyr, går videoen Hva betyr de forskjellige løsningene? gjennom. De to første radene har alltid pivot i \( x \) og \( y\text{.} \)
Når \( {a \neq 0} \) og \( {a \neq 2}\text{,} \) er tallet foran \( z \) ulikt \( 0\text{,} \) så \( z \) er bestemt, og da er \( y \) og \( x \) det også: \[ z = \dfrac{\textcolor{red}{6(a - 2)}}{\textcolor{blue}{a(a - 2)}} = \dfrac{6}{a} \]
Når \( {a = 0}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \textcolor{blue}{0} \cdot z = \textcolor{red}{-12} \]Det går aldri, så systemet har ingen løsning.
Når \( {a = 2}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \textcolor{blue}{0} \cdot z = \textcolor{red}{0} \]Det stemmer for alle \( z\text{,} \) så \( z \) er fri, og vi får uendelig mange løsninger.

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 2

Se på punktene (1,5), (1, 5)\text{,} (−1,9) {(-1, 9)} og (2,12) (2, 12) i R2. \mathbb{R}^2\text{.}

Oppgave 2a)

Finn et andregradspolynom p(x)=ax2+bx+c {p(x) = ax^2 + bx + c} som går gjennom punktene.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
p(x)=3x2−2x+4‾‾ \underline{\underline{p(x) = 3x^2 - 2x + 4}}
Hvert punkt gir en likning for \( a\text{,} \) \( b \) og \( c\text{.} \) Vi får tre likninger med tre ukjente, og dem løser vi med Gauss-eliminasjon.
1. Sett opp likningene Vi setter inn punktene i \( p(x)\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon: \[ \begin{aligned} p(1) &= \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 5 \\ p(-1) &= \textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 9 \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a} + 2\textcolor{red}{b} + \textcolor{green}{c} = 12 \end{aligned} \]
2. Radreduser totalmatrisen Vi skriver likningene som en totalmatrise og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 1 & 1 & 5 \\ 1 & -1 & 1 & 9 \\ 4 & 2 & 1 & 12 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 - R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 1 & 1 & 5 \\ 0 & -2 & 0 & 4 \\ 4 & 2 & 1 & 12 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 4R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 1 & 1 & 5 \\ 0 & -2 & 0 & 4 \\ 0 & -2 & -3 & -8 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - R_2} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 1 & 1 & 5 \\ 0 & -2 & 0 & 4 \\ 0 & 0 & -3 & -12 \end{array}\right] \]
3. Løs nedenfra og opp Andre og tredje rad gir: \[ \begin{aligned} -2\textcolor{red}{b} &= 4 & &\Rightarrow & \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{-2} \\ -3\textcolor{green}{c} &= -12 & &\Rightarrow & \textcolor{green}{c} &= \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Første rad gir da: \[ \textcolor{blue}{a} = 5 - (\textcolor{red}{-2}) - \textcolor{green}{4} = \textcolor{blue}{3} \]
Vi sjekker det siste punktet: \[ p(2) = 3 \cdot 4 - 2 \cdot 2 + 4 = 12 \]

Oppgave 2b)

Bruk minste kvadraters metode til å finne førstegradspolynomet q(x)=dx+e {q(x) = dx + e} som passer best til de tre punktene.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
q(x)=47x+587‾‾ \underline{\underline{q(x) = \dfrac{4}{7}x + \dfrac{58}{7}}}
Ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Vi skriver derfor kravene som et system \( {M\mathbf{x} = \mathbf{y}} \) og løser normallikningene \( {M^TM\mathbf{x} = M^T\mathbf{y}}\text{.} \)
1. Sett opp systemet Skal linja gå gjennom alle tre punktene, må: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{d} + \textcolor{red}{e} &= 5 \\ -\textcolor{blue}{d} + \textcolor{red}{e} &= 9 \\ 2\textcolor{blue}{d} + \textcolor{red}{e} &= 12 \end{aligned} \]
De to første gir \( {d = -2} \) og \( {e = 7}\text{,} \) men da blir den tredje: \[ 2 \cdot (-2) + 7 = 3 \neq 12 \]
Systemet har altså ingen løsning. På matriseform er det: \[ \underbrace{\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ -1 & 1 \\ 2 & 1 \end{bmatrix}}_{M} \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{d} \\ \textcolor{red}{e} \end{bmatrix} = \underbrace{\begin{bmatrix} 5 \\ 9 \\ 12 \end{bmatrix}}_{\mathbf{y}} \]
2. Sett opp normallikningene Minste kvadraters løsning er den som gjør summen av de kvadrerte avvikene minst. Den finner vi med normallikningene: \[ M^TM\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{d} \\ \textcolor{red}{e} \end{bmatrix} = M^T\mathbf{y} \]
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} M^TM &= \begin{bmatrix} 1 & -1 & 2 \\ 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ -1 & 1 \\ 2 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 & 2 \\ 2 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} M^T\mathbf{y} &= \begin{bmatrix} 1 & -1 & 2 \\ 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 5 \\ 9 \\ 12 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 5 - 9 + 24 \\ 5 + 9 + 12 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 20 \\ 26 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
3. Løs normallikningene Normallikningene er: \[ \begin{aligned} 6\textcolor{blue}{d} + 2\textcolor{red}{e} &= 20 \\ 2\textcolor{blue}{d} + 3\textcolor{red}{e} &= 26 \end{aligned} \]
Den første gir \( {\textcolor{red}{e} = 10 - 3\textcolor{blue}{d}}\text{.} \) Setter vi det inn i den andre, får vi: \[ \begin{aligned} 2\textcolor{blue}{d} + 3(10 - 3\textcolor{blue}{d}) &= 26 \\ -7\textcolor{blue}{d} &= -4 \\ \textcolor{blue}{d} &= \textcolor{blue}{\dfrac{4}{7}} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{red}{e} = 10 - 3 \cdot \dfrac{4}{7} = \textcolor{red}{\dfrac{58}{7}} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 3

La
A=[104−21−52−2a2−2] A = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 4 \\ -2 & 1 & -5 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 \end{bmatrix}
hvor a∈R. a \in \mathbb{R}\text{.}

Oppgave 3a)

For hvilke reelle tall a a er matrisa A A inverterbar?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A er inverterbar for a≠±2‾‾ \underline{\underline{A \text{ er inverterbar for } a \neq \pm 2}}
Vi regner ut \( \det A \) og ser når den blir \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{4} \\ -2 & 1 & -5 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} &\det A \\ &= \textcolor{blue}{1}\bigl(1 \cdot (a^2 - 2) - (-5)(-2)\bigr) \\ &\quad - \textcolor{red}{0} \cdot \bigl((-2)(a^2 - 2) - (-5) \cdot 2\bigr) \\ &\quad + \textcolor{green}{4}\bigl((-2)(-2) - 1 \cdot 2\bigr) \\ &= (a^2 - 12) - 0 + 4 \cdot 2 \\ &= a^2 - 4 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null En kvadratisk matrise har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0: \[ A \text{ er inverterbar} \iff \det A \neq 0 \]
Determinanten er \( 0 \) når: \[ \begin{aligned} a^2 - 4 &= 0 \\ a^2 &= 4 \\ a &= \pm 2 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{,} \) så \( A \) er inverterbar.

Oppgave 3b)

For hvilke reelle tall a a har ligningen
Ax=[10a−4] A\mathbf{x} = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ a - 4 \end{bmatrix}
- ingen løsning? - nøyaktig én løsning? - uendelig mange løsninger?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Ingen løsning: a=−2‾‾ \underline{\underline{\text{Ingen løsning: } a = -2}}
Nøyaktig eˊn løsning: a≠±2‾‾ \underline{\underline{\text{Nøyaktig én løsning: } a \neq \pm 2}}
Uendelig mange: a=2‾‾ \underline{\underline{\text{Uendelig mange: } a = 2}}
Vi radreduserer totalmatrisen til trappeform og ser på den siste raden. Hvor mange løsninger vi får, avhenger av om venstresiden der blir \( 0\text{,} \) og hva som da står på høyresiden.
1. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ -2 & 1 & -5 & 0 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 & a - 4 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + 2R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 & a - 4 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 0 & -2 & a^2 - 10 & a - 6 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + 2R_2} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 0 & 0 & \textcolor{blue}{a^2 - 4} & \textcolor{red}{a - 2} \end{array}\right] \]
Den siste raden er likningen: \[ (\textcolor{blue}{a^2 - 4})\,x_3 = \textcolor{red}{a - 2} \]
2. Se på de tre tilfellene En rad med bare nuller til venstre og \( h \) til høyre er likningen \( {0 = h}\text{.} \) Den avgjør hvor mange løsninger vi får, som i videoen En, Ingen eller Uendelig mange løsninger?: \[ \begin{aligned} h \neq 0 &\Rightarrow \text{ingen løsning} \\ h = 0 &\Rightarrow \text{uendelig mange løsninger} \end{aligned} \]
Når \( {a \neq \pm 2}\text{,} \) er \( {\textcolor{blue}{a^2 - 4} \neq 0}\text{,} \) og vi kan dele på den: \[ \begin{aligned} x_3 &= \dfrac{\textcolor{red}{a - 2}}{\textcolor{blue}{a^2 - 4}} = \dfrac{\textcolor{red}{a - 2}}{\textcolor{blue}{(a - 2)(a + 2)}} \\ &= \dfrac{1}{a + 2} \end{aligned} \]Da gir de to radene over én verdi for \( x_2 \) og \( x_1\text{.} \) Det er nøyaktig én løsning, som stemmer med at \( A \) er inverterbar i a).
Når \( {a = 2}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & 0 & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} \end{array}\right] \]Det er \( {0 = 0}\text{,} \) som alltid stemmer. Da er \( x_3 \) fri, og vi får uendelig mange løsninger.
Når \( {a = -2}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & 0 & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-4} \end{array}\right] \]Det er \( {0 = -4}\text{,} \) som aldri stemmer. Da har likningen ingen løsning.

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 9

La P2(R) \mathcal{P}_2(\mathbb{R}) være vektorrommet som består av polynomer av grad mindre enn eller lik 2, og med reelle koeffisienter.
La S={p1(x),p2(x),p3(x)} {S = \{p_1(x), p_2(x), p_3(x)\}} der
p1(x)=x2+1p2(x)=6x2+x+2p3(x)=3x2+x \begin{aligned} p_1(x) &= x^2 + 1 \\ p_2(x) &= 6x^2 + x + 2 \\ p_3(x) &= 3x^2 + x \end{aligned}
Mengden S S danner en basis for P2(R) \mathcal{P}_2(\mathbb{R}) (du trenger ikke å vise dette). Finn koordinatvektoren til q(x)=x2+2x+3 {q(x) = x^2 + 2x + 3} med hensyn til basisen S. S\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

[q]S=[19−810]‾‾ \underline{\underline{[q]_S = \begin{bmatrix} 19 \\ -8 \\ 10 \end{bmatrix}}}
Koordinatvektoren er tallene \( c_1\text{,} \) \( c_2 \) og \( c_3 \) som gjør at \( {q = c_1p_1 + c_2p_2 + c_3p_3}\text{.} \) Vi sammenligner koeffisientene og løser likningssystemet vi får.
1. Sett opp likningene Koordinatvektoren til \( q \) med hensyn til \( S \) er koeffisientene i kombinasjonen \[ q = c_1p_1 + c_2p_2 + c_3p_3 \]skrevet som en vektor: \[ [q]_S = \begin{bmatrix} c_1 \\ c_2 \\ c_3 \end{bmatrix} \]
Vi skriver \( q \) som en slik kombinasjon og samler leddene etter potensen av \( x\text{:} \) \[ \begin{aligned} &x^2 + 2x + 3 \\ &= c_1(x^2 + 1) + c_2(6x^2 + x + 2) \\ &\quad + c_3(3x^2 + x) \\ &= \textcolor{blue}{(c_1 + 6c_2 + 3c_3)}x^2 \\ &\quad + \textcolor{red}{(c_2 + c_3)}x + \textcolor{green}{(c_1 + 2c_2)} \end{aligned} \]
To polynomer er like når koeffisientene foran \( x^2\text{,} \) \( x \) og konstantleddet er like: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{c_1 + 6c_2 + 3c_3} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{c_2 + c_3} &= \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{c_1 + 2c_2} &= \textcolor{green}{3} \end{aligned} \]
2. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 6 & 3 & 1 \\ 0 & 1 & 1 & 2 \\ 1 & 2 & 0 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 6 & 3 & 1 \\ 0 & 1 & 1 & 2 \\ 0 & -4 & -3 & 2 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + 4R_2} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 6 & 3 & 1 \\ 0 & 1 & 1 & 2 \\ 0 & 0 & 1 & 10 \end{array}\right] \]
3. Løs nedenfra og opp Vi leser av radene nedenfra: \[ \begin{aligned} c_3 &= 10 \\ c_2 &= 2 - c_3 = -8 \\ c_1 &= 1 - 6c_2 - 3c_3 \\ &= 1 + 48 - 30 = 19 \end{aligned} \]
Vi sjekker at kombinasjonen gir \( q\text{:} \) \[ \begin{aligned} &19(x^2 + 1) - 8(6x^2 + x + 2) \\ &\quad + 10(3x^2 + x) \\ &= (19 - 48 + 30)x^2 \\ &\quad + (-8 + 10)x + (19 - 16) \\ &= x^2 + 2x + 3 \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

Oppgave 3a)

For hvilke a∈R a \in \mathbb{R} er matrisen
A=[1−30−1a220a−2] A = \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 \\ -1 & a & 2 \\ 2 & 0 & a - 2 \end{bmatrix}
inverterbar?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A A er inverterbar for alle andre verdier enn −1 {-1} og 6: 6\text{:}
a≠−1 og a≠6‾‾ \underline{\underline{a \neq -1 \text{ og } a \neq 6}}
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er null. Vi regner derfor ut determinanten som et uttrykk i \( a\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Siden \( {\textcolor{green}{r} = 0}\text{,} \) faller det siste leddet bort. Plugger vi inn resten, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{1}\begin{vmatrix} a & 2 \\ 0 & a - 2 \end{vmatrix} \\ &\quad - (\textcolor{red}{-3})\begin{vmatrix} -1 & 2 \\ 2 & a - 2 \end{vmatrix} \\ &= a(a - 2) + 3(-a + 2 - 4) \\ &= a^2 - 2a - 3a - 6 \\ &= a^2 - 5a - 6 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null To tall med produkt \( {-6} \) og sum \( {-5} \) er \( {-6} \) og \( 1\text{,} \) så vi kan faktorisere: \[ \det A = (a - 6)(a + 1) \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null: \[ \det A = 0 \;\Leftrightarrow\; a = 6 \text{ eller } a = -1 \]
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{,} \) og da finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0.

Oppgave 3b)

For hvilke a∈R a \in \mathbb{R} har ligningssystemet
{x−3y=−2−x+ay+2z=02x+(a−2)z=−1 \begin{cases} x - 3y = -2 \\ -x + ay + 2z = 0 \\ 2x + (a - 2)z = -1 \end{cases}
i) nøyaktig én løsning? ii) ingen løsning? iii) uendelig mange løsninger?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
i) a≠−1 og a≠6‾‾ \underline{\underline{\text{i) } a \neq -1 \text{ og } a \neq 6}}
ii) a=6‾‾ \underline{\underline{\text{ii) } a = 6}}
iii) a=−1‾‾ \underline{\underline{\text{iii) } a = -1}}
Koeffisientmatrisen er \( A \) fra a), der vi fant \( {\det A = (a - 6)(a + 1)}\text{.} \) Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når \( {\det A \neq 0}\text{,} \) har systemet nøyaktig én løsning. For \( {a = 6} \) og \( {a = -1} \) radreduserer vi totalmatrisen og ser om vi får en nullrad eller en selvmotsigelse.
1. Finn når det er én løsning Er \( A \) inverterbar, er \( {\mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b}} \) den eneste løsningen. Fra a) vet vi at: \[ \det A \neq 0 \quad \Leftrightarrow \quad a \neq -1 \ \text{ og } \ a \neq 6 \]
2. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ -1 & a & 2 & 0 \\ 2 & 0 & a - 2 & -1 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{a - 3} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-2} \\ 2 & 0 & a - 2 & -1 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & a - 3 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{6} & \textcolor{red}{a - 2} & \textcolor{red}{3} \end{array}\right] \]
3. Sett inn a lik 6 Med \( {a = 6} \) står det: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & 3 & 2 & -2 \\ 0 & 6 & 4 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & 3 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{7} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 7}\text{,} \) som aldri stemmer. Da har systemet ingen løsning, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
4. Sett inn a lik minus 1 Med \( {a = -1} \) står det: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & -4 & 2 & -2 \\ 0 & 6 & -3 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + \tfrac{3}{2}R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & -4 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 0}\text{,} \) så vi har bare to likninger for tre ukjente. Da er \( z \) fri, og systemet har uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 7

Gitt datapunktene (1,4), (1, 4)\text{,} (2,1) (2, 1) og (−1,0). {(-1, 0)}\text{.}

Oppgave 7a)

Finn et andregradspolynom, på formen p(x)=a1x2+b1x+c1, {p(x) = a_1x^2 + b_1x + c_1}\text{,} som går igjennom disse punktene.
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
p(x)=−53x2+2x+113‾‾ \underline{\underline{p(x) = -\dfrac{5}{3}x^2 + 2x + \dfrac{11}{3}}}
Hvert punkt gir én likning for de tre ukjente koeffisientene. Vi løser likningssystemet ved å trekke likningene fra hverandre.
1. Sett opp likningene Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon: \[ \begin{aligned} p(1) &= \textcolor{blue}{a_1} + \textcolor{red}{b_1} + \textcolor{green}{c_1} = 4 & &\text{(I)} \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a_1} + 2\textcolor{red}{b_1} + \textcolor{green}{c_1} = 1 & &\text{(II)} \\ p(-1) &= \textcolor{blue}{a_1} - \textcolor{red}{b_1} + \textcolor{green}{c_1} = 0 & &\text{(III)} \end{aligned} \]
2. Løs likningssystemet (I) minus (III) fjerner \( \textcolor{blue}{a_1} \) og \( \textcolor{green}{c_1}\text{:} \) \[ 2\textcolor{red}{b_1} = 4 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{b_1} = 2 \]
(II) minus (I) fjerner \( \textcolor{green}{c_1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{a_1} + \textcolor{red}{b_1} &= -3 \\ 3\textcolor{blue}{a_1} + 2 &= -3 \\ \textcolor{blue}{a_1} &= -\dfrac{5}{3} \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i (I), får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{c_1} &= 4 - \textcolor{blue}{a_1} - \textcolor{red}{b_1} \\ &= 4 + \dfrac{5}{3} - 2 = \dfrac{11}{3} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {p(2) = -\tfrac{20}{3} + 4 + \tfrac{11}{3} = 1} \) og \( {p(-1) = -\tfrac{5}{3} - 2 + \tfrac{11}{3} = 0}\text{.} \)

Oppgave 7b)

Bruk minste kvadraters metode til å finne linjen g(x)=a2x+b2 {g(x) = a_2x + b_2} som passer dataene best.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
g(x)=47x+97‾‾ \underline{\underline{g(x) = \dfrac{4}{7}x + \dfrac{9}{7}}}
Ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Vi setter opp likningssystemet likevel og løser normallikningene, som gir linja med minst sum av kvadrerte avvik.
1. Sett opp likningssystemet Skulle linja gått gjennom alle punktene, måtte \( {\textcolor{blue}{a_2}x + \textcolor{red}{b_2} = y} \) for hvert punkt. På matriseform er det \( {A\mathbf{x} = \mathbf{y}}\text{:} \) \[ \underbrace{\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & 1 \\ -1 & 1 \end{bmatrix}}_{A}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a_2} \\ \textcolor{red}{b_2} \end{bmatrix} = \underbrace{\begin{bmatrix} 4 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}}_{\mathbf{y}} \]
Linja gjennom \( (1, 4) \) og \( (2, 1) \) er \( {y = -3x + 7}\text{,} \) og den bommer på det tredje punktet: \[ -3 \cdot (-1) + 7 = 10 \neq 0 \]
Systemet har altså ingen løsning, så vi bruker minste kvadraters metode. Den velger \( \textcolor{blue}{a_2} \) og \( \textcolor{red}{b_2} \) slik at summen av de kvadrerte avvikene blir minst mulig, og forteller oss at de løser normallikningene: \[ A^T\!A\,\mathbf{x} = A^T\mathbf{y} \]
2. Regn ut normallikningene Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} A^T\!A &= \begin{bmatrix} 1 & 2 & -1 \\ 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & 1 \\ -1 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 & 2 \\ 2 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} A^T\mathbf{y} &= \begin{bmatrix} 1 & 2 & -1 \\ 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 4 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 \\ 5 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Det gir likningene: \[ \begin{aligned} 6\textcolor{blue}{a_2} + 2\textcolor{red}{b_2} &= 6 \\ 2\textcolor{blue}{a_2} + 3\textcolor{red}{b_2} &= 5 \end{aligned} \]
3. Løs normallikningene Vi ganger den andre likningen med \( 3 \) og trekker fra den første: \[ \begin{aligned} 7\textcolor{red}{b_2} &= 15 - 6 \\ \textcolor{red}{b_2} &= \dfrac{9}{7} \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i den første likningen, får vi: \[ \begin{aligned} 6\textcolor{blue}{a_2} &= 6 - 2 \cdot \dfrac{9}{7} = \dfrac{24}{7} \\ \textcolor{blue}{a_2} &= \dfrac{4}{7} \end{aligned} \]

TMA4115 konteeksamen 2024

Oppgave 3

La a a være et reelt tall. Vi ser på en matrise og et ligningssystem
A=[1a14−a4−a0a213] A = \begin{bmatrix} 1 & a & 1 \\ 4 - a & 4 - a & 0 \\ a^2 & 1 & 3 \end{bmatrix}
(⋆){x1+ax2+x3+7x4=3(4−a)x1+(4−a)x2+(4−a)x4=5a2x1+x2+3x3+19x4=1 (\star) \left\{ \begin{aligned} &x_1 + ax_2 + x_3 + 7x_4 = 3 \\ &(4 - a)x_1 + (4 - a)x_2 \\ &\qquad + (4 - a)x_4 = 5 \\ &a^2x_1 + x_2 + 3x_3 + 19x_4 = 1 \end{aligned} \right.

Oppgave 3a)

Avgjør for hvilke verdier av a a det det⁡A=0. {\det A = 0}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Determinanten er 0 0 for tre verdier av a: a\text{:}
a=−4,a=1,a=4‾‾ \underline{\underline{a = -4, \quad a = 1, \quad a = 4}}
Vi regner ut determinanten langs første rad, faktoriserer uttrykket og ser når en av faktorene er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Determinanten til en \( 3 \times 3 \)-matrise langs første rad forteller oss at: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er første rad \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{a}} \) og \( {\textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{1}}\text{,} \) og de to andre radene er: \[ \begin{aligned} s &= 4 - a & t &= 4 - a & u &= 0 \\ v &= a^2 & w &= 1 & z &= 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\det A \\ &= \textcolor{blue}{1}\big((4 - a) \cdot 3 - 0 \cdot 1\big) \\ &\quad - \textcolor{red}{a}\big((4 - a) \cdot 3 - 0 \cdot a^2\big) \\ &\quad + \textcolor{green}{1}\big((4 - a) \cdot 1 - (4 - a)a^2\big) \\ &= 3\textcolor{darkorange}{(4 - a)} - 3a\textcolor{darkorange}{(4 - a)} \\ &\quad + \textcolor{darkorange}{(4 - a)}(1 - a^2) \end{aligned} \]
2. Faktoriser uttrykket Alle leddene har faktoren \( {\textcolor{darkorange}{4 - a}}\text{.} \) Faktoriserer vi den ut, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{darkorange}{(4 - a)}(3 - 3a + 1 - a^2) \\ &= -\textcolor{darkorange}{(4 - a)}(a^2 + 3a - 4) \end{aligned} \]
To tall med produkt \( {-4} \) og sum \( 3 \) er \( 4 \) og \( {-1}\text{.} \) Ganger vi ut, ser vi at: \[ \begin{aligned} (a + 4)(a - 1) &= a^2 - a + 4a - 4 \\ &= a^2 + 3a - 4 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \det A = -\textcolor{darkorange}{(4 - a)}(a + 4)(a - 1) \]
Kontroll: Med \( {a = 0} \) gir faktorene \( {-4 \cdot 4 \cdot (-1) = 16}\text{,} \) og første rad i \( A \) gir \( {1 \cdot 12 - 0 + 1 \cdot 4 = 16}\text{.} \)
3. Sett determinanten lik null Et produkt er \( 0 \) nøyaktig når en av faktorene er \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} 4 - a &= 0 & &\text{gir} & a &= 4 \\ a + 4 &= 0 & &\text{gir} & a &= -4 \\ a - 1 &= 0 & &\text{gir} & a &= 1 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Finnes det en verdi av a a slik at ligningssystemet (⋆) (\star) i ukjente x1,x2,x3,x4 x_1, x_2, x_3, x_4 ikke er selvmotsigende? Begrunn svaret.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
For a=0 {a = 0} er det⁡A≠0, {\det A \neq 0}\text{,} så systemet har en løsning med x4=0: {x_4 = 0}\text{:}
Ja, for eksempel a=0‾‾ \underline{\underline{\text{Ja, for eksempel } a = 0}}
Vi bruker determinanten fra a).
Vi ser at koeffisientene foran \( x_1\text{,} \) \( x_2 \) og \( x_3 \) er akkurat kolonnene i \( A\text{.} \) Når \( A \) er inverterbar, kan vi derfor sette \( {x_4 = 0} \) og løse for resten.
1. Koble systemet til A Koeffisientmatrisen til \( (\star) \) har \( A \) som de tre første kolonnene, i blått: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{1} & 7 \\ \textcolor{blue}{4 - a} & \textcolor{blue}{4 - a} & \textcolor{blue}{0} & 4 - a \\ \textcolor{blue}{a^2} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{3} & 19 \end{bmatrix} \]
Setter vi \( {x_4 = 0}\text{,} \) blir systemet: \[ \textcolor{blue}{A}\begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 5 \\ 1 \end{bmatrix} \]
2. Velg en verdi av a En kvadratisk matrise har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{:} \) \[ \det A \neq 0 \iff A^{-1} \text{ finnes} \]Formelen for den inverse deler på determinanten, så den virker nettopp når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Videoen Invers matrise med determinanter viser det for en \( 2 \times 2 \)-matrise.
I a) fant vi: \[ \det A = -(4 - a)(a + 4)(a - 1) \]
Vi velger \( {a = 0}\text{:} \) \[ \det A = -4 \cdot 4 \cdot (-1) = 16 \neq 0 \]
3. Løs for de tre ukjente Da finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) og vi ganger begge sider med den fra venstre, som i videoen Likningssystem med inversmatrise: \[ \begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{bmatrix} = A^{-1}\begin{bmatrix} 3 \\ 5 \\ 1 \end{bmatrix} \]
Disse \( x_1, x_2, x_3 \) sammen med \( {x_4 = 0} \) oppfyller alle tre likningene i \( (\star)\text{.} \) Systemet har altså en løsning, og er ikke selvmotsigende. Det samme gjelder blant annet for hver \( a \) med \( {\det A \neq 0}\text{.} \)

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 2

Finn en basis for rommene Null⁡(A) \operatorname{Null}(A) og Col⁡(A) \operatorname{Col}(A) når
A=[12102242134851924306] A = \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 2 & 4 & 2 & 1 & 3 \\ 4 & 8 & 5 & 1 & 9 \\ 2 & 4 & 3 & 0 & 6 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Null⁡(A): {[−21000],[00−211]}‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Null}(A)\text{: } \left\{ \begin{bmatrix} -2 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ -2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} \right\}}}
Col⁡(A): {[1242],[1253],[0110]}‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Col}(A)\text{: } \left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 5 \\ 3 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \right\}}}
Vi radreduserer \( A \) til trappeform. Pivotkolonnene gir en basis for \( \operatorname{Col}(A)\text{,} \) og de frie variablene gir en basis for \( \operatorname{Null}(A)\text{.} \)
1. Radreduser matrisen Vi radreduserer, som i videoen Eksempel Gauss Eliminering. Først lager vi nuller under den første eneren. Raden vi endrer, står i blått.
\( {R_2 \to R_2 - 2R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{-1} \\ 4 & 8 & 5 & 1 & 9 \\ 2 & 4 & 3 & 0 & 6 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 4R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 0 & 1 & -1 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{1} \\ 2 & 4 & 3 & 0 & 6 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 - 2R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 0 & 1 & -1 \\ 0 & 0 & 1 & 1 & 1 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \leftrightarrow R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{-1} \\ 0 & 0 & 1 & 0 & 2 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 - R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 1 & 1 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 1 & -1 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{1} \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 + R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} \textcolor{red}{1} & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{1} & 1 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & \textcolor{red}{1} & -1 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{bmatrix} \]
Nå står matrisen på trappeform. Pivotene, i rødt, står i kolonne \( 1\text{,} \) \( 3 \) og \( 4\text{.} \)
2. Finn en basis for kolonnerommet Pivotkolonnene i den opprinnelige matrisen \( A \) er en basis for kolonnerommet. Vi tar kolonnene fra \( A\text{,} \) ikke fra trappeformen, siden radoperasjonene endrer kolonnene: \[ \operatorname{Col}(A) = \operatorname{Sp}\left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 5 \\ 3 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \right\} \]
3. Finn en basis for nullrommet Nullrommet er alle løsningene av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \) Kolonne \( 2 \) og \( 5 \) har ingen pivot, så \( x_2 \) og \( x_5 \) er frie. Vi setter: \[ x_2 = \textcolor{darkorange}{s}, \quad x_5 = \textcolor{magenta}{t} \]
Vi løser radene i trappeformen nedenfra. Rad \( 3\text{,} \) \( 2 \) og \( 1 \) sier: \[ \begin{aligned} x_4 - \textcolor{magenta}{t} &= 0 \\ x_3 + x_4 + \textcolor{magenta}{t} &= 0 \\ x_1 + 2\textcolor{darkorange}{s} + x_3 + 2\textcolor{magenta}{t} &= 0 \end{aligned} \]
Setter vi inn nedenfra, får vi: \[ x_4 = \textcolor{magenta}{t}, \quad x_3 = -2\textcolor{magenta}{t}, \quad x_1 = -2\textcolor{darkorange}{s} \]
Det gir oss: \[ \mathbf{x} = \begin{bmatrix} -2\textcolor{darkorange}{s} \\ \textcolor{darkorange}{s} \\ -2\textcolor{magenta}{t} \\ \textcolor{magenta}{t} \\ \textcolor{magenta}{t} \end{bmatrix} = \textcolor{darkorange}{s}\begin{bmatrix} -2 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} + \textcolor{magenta}{t}\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ -2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} \]
De to vektorene utspenner nullrommet. De er lineært uavhengige, siden bare den første har noe annet enn \( 0 \) på plass \( 2\text{,} \) og bare den andre på plass \( 5\text{.} \) Altså er de en basis.

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

La a a være et gitt reelt tall, og betrakt ligningssystemet Ax=b {A\mathbf{x} = \mathbf{b}} hvor
A=[a−101a20−11a],b=[2−20] A = \begin{bmatrix} a & -1 & 0 \\ 1 & a^2 & 0 \\ -1 & 1 & a \end{bmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{bmatrix} 2 \\ -2 \\ 0 \end{bmatrix}

Oppgave 3a)

Beregn determinanten til A. A\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
det⁡A=a4+a‾‾ \underline{\underline{\det A = a^4 + a}}
Vi utvikler determinanten langs første rad med formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise.
1. Utvikle langs første rad Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant forteller oss at: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{a}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{a}\begin{vmatrix} a^2 & 0 \\ 1 & a \end{vmatrix} - (\textcolor{red}{-1})\begin{vmatrix} 1 & 0 \\ -1 & a \end{vmatrix} \\ &\quad + \textcolor{green}{0} \cdot \begin{vmatrix} 1 & a^2 \\ -1 & 1 \end{vmatrix} \\ &= a(a^2 \cdot a - 0 \cdot 1) \\ &\quad + (1 \cdot a - 0 \cdot (-1)) \\ &= a^4 + a \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Avgjør hvor mange løsninger ligningssystemet har (avhengig av verdien a a ). Hint: Tilfellene der determinanten er lik 0 må sjekkes for hånd.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Systemet har alltid løsninger:
a∉{0,−1}: eˊn løsning‾‾ \underline{\underline{a \notin \{0, -1\}\text{: én løsning}}}
a∈{0,−1}: uendelig mange‾‾ \underline{\underline{a \in \{0, -1\}\text{: uendelig mange}}}
Vi bruker determinanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) har systemet nøyaktig én løsning. De verdiene av \( a \) som gir determinant \( 0\text{,} \) setter vi inn og radreduserer.
1. Finn når determinanten er null I a) fant vi: \[ \det A = a^4 + a \]
Vi faktoriserer ut \( a \) og setter lik \( 0\text{:} \) \[ a(a^3 + 1) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{:} \) \[ a = 0 \quad \text{eller} \quad a^3 = -1 \;\Rightarrow\; a = -1 \]Siden \( a \) er reell, er \( {-1} \) den eneste løsningen av \( {a^3 = -1}\text{.} \)
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{.} \) En kvadratisk matrise har invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0: \[ \det A \neq 0 \iff A \text{ er inverterbar} \]
Da har systemet nøyaktig én løsning: \[ \mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b} \]
2. Sett inn a lik 0 Med \( {a = 0} \) er totalmatrisen, der raden vi endrer, står i blått: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & -1 & 0 & 2 \\ 1 & 0 & 0 & -2 \\ -1 & 1 & 0 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_1 \leftrightarrow R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} \\ -1 & 1 & 0 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 0 & -2 \\ 0 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-2} \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 0 & -2 \\ 0 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 0}\text{,} \) som alltid stemmer, og ingen rad gir en motsigelse som \( {0 = 1}\text{.} \) Kolonne \( 3 \) har ingen pivot, så \( x_3 \) er fri. Da har systemet uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
3. Sett inn a lik minus 1 Med \( {a = -1} \) er \( {a^2 = 1}\text{,} \) og totalmatrisen er: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ 1 & 1 & 0 & -2 \\ -1 & 1 & -1 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \\ -1 & 1 & -1 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{-2} \end{array}\right] \]
\( {R_2 \leftrightarrow R_3}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{array}\right] \]
Også her er siste rad \( {0 = 0}\text{,} \) og ingen rad motsier de andre. Kolonne \( 3 \) har ingen pivot, så \( x_3 \) er fri, og systemet har uendelig mange løsninger.

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Regn ut en basis for kolonnerommet og nullrommet til matrisen
A=[5−15−112−260−44−12−212] A = \begin{bmatrix} 5 & -15 & -1 & 12 \\ -2 & 6 & 0 & -4 \\ 4 & -12 & -2 & 12 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
En basis for kolonnerommet og for nullrommet er:
Col⁡A: {[5−24],[−10−2]}‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Col} A\text{:} \ \left\{ \begin{bmatrix} 5 \\ -2 \\ 4 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ -2 \end{bmatrix} \right\}}}
Null⁡A: {[3100],[−2021]}‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Null} A\text{:} \ \left\{ \begin{bmatrix} 3 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -2 \\ 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix} \right\}}}
Vi radreduserer \( A\text{.} \) Pivotkolonnene viser hvilke kolonner i \( A \) som er en basis for kolonnerommet, og trappeformen gir løsningene av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \)
1. Radreduser matrisen Vi bytter rad 1 og rad 2, så vi får et lite tall øverst, og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering. Raden vi endrer, står i grønt.
\( {R_1 \leftrightarrow R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} \textcolor{green}{-2} & \textcolor{green}{6} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{-4} \\ 5 & -15 & -1 & 12 \\ 4 & -12 & -2 & 12 \end{bmatrix} \]
\( {R_1 \to -\tfrac{1}{2}R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} \textcolor{green}{1} & \textcolor{green}{-3} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{2} \\ 5 & -15 & -1 & 12 \\ 4 & -12 & -2 & 12 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 - 5R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 & 2 \\ \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{-1} & \textcolor{green}{2} \\ 4 & -12 & -2 & 12 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 4R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & -1 & 2 \\ \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{-2} & \textcolor{green}{4} \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & -1 & 2 \\ \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} \end{bmatrix} \]
Matrisen står nå på trappeform. De ledende tallene, pivotene, står i kolonne 1 og kolonne 3.
2. Finn en basis for kolonnerommet Pivotkolonnene i den opprinnelige matrisen \( A \) er en basis for kolonnerommet. Det gir oss kolonne 1 og kolonne 3 i \( A\text{:} \) \[ \operatorname{Col} A = \operatorname{Sp}\left\{ \begin{bmatrix} 5 \\ -2 \\ 4 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ -2 \end{bmatrix} \right\} \]
De to andre kolonnene er kombinasjoner av disse. For eksempel er kolonne 2 lik \( {-3} \) ganger kolonne 1.
3. Finn en basis for nullrommet Nullrommet er alle \( \mathbf{x} \) med \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \) Trappeformen gir likningene: \[ \begin{aligned} x_1 - 3\textcolor{blue}{x_2} + 2\textcolor{red}{x_4} &= 0 \\ -x_3 + 2\textcolor{red}{x_4} &= 0 \end{aligned} \]
Kolonne 2 og kolonne 4 har ingen pivot, så \( \textcolor{blue}{x_2} \) og \( \textcolor{red}{x_4} \) er frie. Løser vi for de andre, får vi: \[ \begin{aligned} x_1 &= 3\textcolor{blue}{x_2} - 2\textcolor{red}{x_4} \\ x_3 &= 2\textcolor{red}{x_4} \end{aligned} \]
Vi skriver løsningen som en kombinasjon med de frie variablene foran: \[ \begin{aligned} \mathbf{x} &= \begin{bmatrix} 3\textcolor{blue}{x_2} - 2\textcolor{red}{x_4} \\ \textcolor{blue}{x_2} \\ 2\textcolor{red}{x_4} \\ \textcolor{red}{x_4} \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{x_2}\begin{bmatrix} 3 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} + \textcolor{red}{x_4}\begin{bmatrix} -2 \\ 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
De to vektorene er lineært uavhengige, siden hver av dem har en \( 1 \) der den andre har \( 0\text{.} \) De er derfor en basis for nullrommet.
Kontroll: \( 3 \) ganger kolonne 1 pluss kolonne 2 gir \( \mathbf{0}\text{,} \) og \( {-2} \) ganger kolonne 1 pluss \( 2 \) ganger kolonne 3 pluss kolonne 4 gir \( \mathbf{0}\text{.} \)

Oppgave 1b)

Bestem også dim⁡Null⁡(A⊤). \dim \operatorname{Null}(A^{\top})\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
dim⁡Null⁡(A⊤)=1‾‾ \underline{\underline{\dim \operatorname{Null}(A^{\top}) = 1}}
Vi bruker at \( A \) har to pivotkolonner, fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Rangteoremet knytter rangen og dimensjonen til nullrommet sammen. Vi bruker det på \( A^{\top}\text{,} \) som har samme rang som \( A\text{.} \)
1. Finn rangen til den transponerte Rangen er antall pivoter i trappeformen. I a) fant vi to pivotkolonner, så: \[ \operatorname{rank} A = 2 \]
En matrise og den transponerte har samme rang, siden radrommet til \( A \) er kolonnerommet til \( A^{\top}\text{,} \) og radrommet og kolonnerommet til en matrise har samme dimensjon: \[ \operatorname{rank} A^{\top} = \operatorname{rank} A = 2 \]
2. Bruk rangteoremet Rangteoremet forteller oss at for en matrise med \( \textcolor{blue}{n} \) kolonner er: \[ \operatorname{rank} B + \dim \operatorname{Null} B = \textcolor{blue}{n} \]
Her er \( {B = A^{\top}}\text{,} \) som er en \( 4 \times 3 \)-matrise, så \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{3}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} 2 + \dim \operatorname{Null}(A^{\top}) &= \textcolor{blue}{3} \\ \dim \operatorname{Null}(A^{\top}) &= 1 \end{aligned} \]