Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
komplekse tall
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om komplekse tall · viser 1–10
Oppgavene
Oppgave 1
Finn alle løsningene til for og skissér løsningene i det komplekse planet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Røttene ligger på sirkelen med radius en tredjedels runde fra hverandre:
Vi skriver \( {1 + \sqrt{3}i} \) på polarform. Da er det lett å opphøye i \( 9\text{,} \) og likningen løser vi med tre verdier for \( k\text{.} \)
1. Skriv tallet på polarform
Polarformen forteller oss at:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i &= re^{\theta i} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{a}^2 + \textcolor{red}{b}^2} \\ \theta &= \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{b}}{\textcolor{blue}{a}}\right) \quad \text{når } \textcolor{blue}{a} > 0 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på polarformen, kan du se videoen Polar Form / Eulers Formel.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{\sqrt{3}} \]
Plugger vi dette inn, får vi lengden:
\[ r = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{3}})^2} = \sqrt{4} = 2 \]
Tallet ligger i første kvadrant, så:
\[ \theta = \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{3}}}{\textcolor{blue}{1}}\right) = \dfrac{\pi}{3} \]
Det gir oss:
\[ 1 + \sqrt{3}i = 2e^{\tfrac{\pi}{3}i} \]
2. Regn ut høyresiden
Når vi opphøyer et tall på polarform, opphøyes lengden, og vinkelen ganges med eksponenten:
\[ \left(re^{\theta i}\right)^n = r^ne^{n\theta i} \]
Med \( {n = 9} \) får vi:
\[ \begin{aligned} (1 + \sqrt{3}i)^9 &= \left(2e^{\tfrac{\pi}{3}i}\right)^9 \\ &= 2^9e^{3\pi i} \end{aligned} \]
Vinkelen \( 3\pi \) er en hel runde pluss \( \pi\text{,} \) så den gir samme punkt som \( \pi\text{,} \) og \( {e^{\pi i} = \cos\pi + i\sin\pi = -1}\text{:} \)
\[ (1 + \sqrt{3}i)^9 = 512e^{\pi i} = -512 \]
3. Løs likningen
En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ z^3 = 512e^{(\pi + 2\pi k)i} \]
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall, og \( {512^{\tfrac{1}{3}} = 8}\text{:} \)
\[ z = 8e^{\left(\tfrac{\pi}{3} + \tfrac{2\pi k}{3}\right)i} \]
Siden vi har \( z^3\text{,} \) velger vi tre verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 8e^{\tfrac{\pi}{3}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 8e^{\pi i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 8e^{\tfrac{5\pi}{3}i} \end{aligned} \]
4. Skriv røttene på kartesisk form
Vi går tilbake med formelen fra polarformen, som i videoen Løs den komplekse likningen og svar på kartesisk form:
\[ re^{\theta i} = r\cos\theta + r\sin\theta \, i \]
Plugger vi inn \( {r = 8} \) og de tre vinklene, får vi:
\[ \begin{aligned} z_0 &= 8 \cdot \tfrac{1}{2} + 8 \cdot \tfrac{\sqrt{3}}{2}i = 4 + 4\sqrt{3}i \\ z_1 &= 8 \cdot (-1) + 8 \cdot 0 \cdot i = -8 \\ z_2 &= 8 \cdot \tfrac{1}{2} - 8 \cdot \tfrac{\sqrt{3}}{2}i = 4 - 4\sqrt{3}i \end{aligned} \]
5. Skisser løsningene
Alle røttene har lengde \( 8\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( 8\text{.} \) Vinklene ligger \( \dfrac{2\pi}{3} \) fra hverandre, så røttene er hjørnene i en likesidet trekant.
Oppgave 9
La
Finn en inverterbar matrise og en diagonalmatrise slik at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9
Svar
I \( {A = PDP^{-1}} \) har \( D \) egenverdiene på diagonalen og \( P \) egenvektorene som kolonner. Vi finner derfor egenverdiene og egenvektorene. De blir komplekse, men regningen er den samme.
1. Finn egenverdiene
Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Finn egenverdiene og egenvektorene til matrise B:
\[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} a - \lambda & -b \\ b & a - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (a - \lambda)^2 + b^2 &= 0 \\ (a - \lambda)^2 &= -b^2 \end{aligned} \]
Siden \( {-b^2 = (bi)^2}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} (a - \lambda)^2 &= (bi)^2 \\ a - \lambda &= \pm bi \\ \lambda &= a \mp bi \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = a + bi}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = a - bi} \]Siden \( {b \neq 0}\text{,} \) er de to egenverdiene ulike.
2. Finn egenvektorene
Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen Finn egenverdiene og egenvektorene til matrise B. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = a + bi}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} -bi & -b \\ b & -bi \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad er \( {-bix - by = 0}\text{.} \) Vi deler på \( {-b}\text{,} \) som går fordi \( {b \neq 0}\text{:} \)
\[ ix + y = 0 \quad \Rightarrow \quad y = -ix \]Vi velger \( {x = 1}\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -i \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = a - bi}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} bi & -b \\ b & bi \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad er \( {bix - by = 0}\text{.} \) Vi deler på \( b\text{:} \)
\[ ix - y = 0 \quad \Rightarrow \quad y = ix \]Vi velger \( {x = 1}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ i \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D
Diagonalisering forteller oss at \( D \) har egenverdiene på diagonalen, og \( P \) egenvektorene som kolonner i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering:
\[ A = PDP^{-1} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi:
\[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{-i} & \textcolor{red}{i} \end{bmatrix} \]\[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a + bi} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{a - bi} \end{bmatrix} \]
\( P \) er inverterbar, for determinanten er ikke \( 0\text{:} \)
\[ \det P = 1 \cdot i - 1 \cdot (-i) = 2i \neq 0 \]
Andre valg av egenvektorer, eller den andre rekkefølgen i både \( P \) og \( D\text{,} \) er like riktige.
Oppgave 1
La Finn alle røttene til skriv røttene på standardform og skissér røttene i det komplekse planet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Røttene ligger på sirkelen med radius
For å finne røttene setter vi \( {p(z) = 0}\text{.} \) Det gir \( {z^3 = -27}\text{,} \) og den likningen løser vi på polarform.
1. Skriv likningen på polarform
Setter vi \( {p(z) = 0}\text{,} \) får vi:
\[ z^3 = -27 \]
Tallet \( {-27} \) ligger på den negative reelle aksen. Lengden og vinkelen er:
\[ \textcolor{blue}{r} = \sqrt{(-27)^2 + 0^2} = \textcolor{blue}{27}, \quad \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\pi} \]
En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Polar Form / Eulers Formel:
\[ z^3 = \textcolor{blue}{27}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
2. Finn de tre røttene
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall. Potensreglene forteller oss at:
\[ \left(\textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}\right)^{\tfrac{1}{3}} = \sqrt[3]{\textcolor{blue}{r}}\,e^{\tfrac{\textcolor{red}{\theta}}{3} i} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 27}} \) og \( {\textcolor{red}{\theta = \pi + 2\pi k}}\text{,} \) og \( {\sqrt[3]{27} = 3}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ z = \textcolor{blue}{3}\,e^{\left(\tfrac{\pi}{3} + \tfrac{2\pi k}{3}\right)i} \]
Siden vi har \( z^3\text{,} \) velger vi tre verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\pi} i} \\ k = 2: \quad z_2 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}}i} \end{aligned} \]
3. Skriv røttene på standardform
Polarform og standardform henger sammen slik, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri:
\[ \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i} = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 3}} \) for alle tre røttene. Plugger vi inn vinklene, får vi:
\[ \begin{aligned} z_0 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}} \cdot i \\ &= 3 \cdot \dfrac{1}{2} + 3 \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2}\,i \\ &= \dfrac{3}{2} + \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} z_1 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\pi} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\pi} \cdot i \\ &= 3 \cdot (-1) + 3 \cdot 0 \cdot i \\ &= -3 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} z_2 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}} \cdot i \\ &= 3 \cdot \dfrac{1}{2} + 3 \cdot \left(-\dfrac{\sqrt{3}}{2}\right)i \\ &= \dfrac{3}{2} - \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i \end{aligned} \]
4. Skisser røttene
Alle røttene har lengde \( 3\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( 3 \) rundt origo. Vinklene ligger \( \dfrac{2\pi}{3} \) fra hverandre, så røttene danner hjørnene i en likesidet trekant.
Oppgave 1
- Flere oppgaver om abc-formelen,
- Flere oppgaver om andregradslikninger,
- Flere oppgaver om komplekse tall
Finn alle løsningene til for og skissér disse i det komplekse planet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
ligger på den reelle aksen, og på den imaginære:
Venstresiden er et produkt, så den er null når en av faktorene er null. Andregradsfaktoren løser vi med abc-formelen.
1. Sett hver faktor lik null
Et produkt er null når minst én av faktorene er null:
\[ z^2 + iz + 6 = 0 \quad \text{eller} \quad z - 1 = 0 \]
Den andre faktoren gir:
\[ z = 1 \]
2. Løs andregradslikningen
abc-formelen forteller oss at:
\[ z = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen med et negativt tall under rota, kan du se videoen Komplekse tall.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{i} \\ \textcolor{green}{c} &= \textcolor{green}{6} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, og bruker at \( {i^2 = -1}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-\textcolor{red}{i} \pm \sqrt{\textcolor{red}{i}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-i \pm \sqrt{-25}}{2} \end{aligned} \]
Vi skriver rota som \( {\sqrt{25} \cdot \sqrt{-1} = 5i}\text{:} \)
\[ z = \dfrac{-i \pm 5i}{2} \]
Pluss og minus gir de to løsningene:
\[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-i + 5i}{2} = 2i \\ z &= \dfrac{-i - 5i}{2} = -3i \end{aligned} \]
Kontroll: Satt inn i \( {z^2 + iz + 6} \) gir \( 2i \) verdien \( {-4 - 2 + 6 = 0} \) og \( {-3i} \) verdien \( {-9 + 3 + 6 = 0}\text{.} \)
3. Skisser løsningene
Tallet \( {a + bi} \) ligger i punktet \( (a, b) \) i det komplekse planet, som i videoen Det komplekse planet. Løsningene ligger derfor her:
\[ \begin{aligned} 1 &\leftrightarrow (1, 0) \\ 2i &\leftrightarrow (0, 2) \\ -3i &\leftrightarrow (0, -3) \end{aligned} \]
Oppgave 4
- Flere oppgaver om komplekse tall,
- Flere oppgaver om lineærtransformasjoner,
- Flere oppgaver om matriser
La være gitt ved
for og der er vektorrommet av reelle -matriser.
Oppgave 4a)
Vis at er en lineærtransformasjon.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
For alle og er:
Vi må vise at \( T \) bevarer addisjon og multiplikasjon med en skalar. Skalarene er reelle tall, siden \( \mathcal{M}_2 \) består av reelle matriser.
1. Vis at T bevarer addisjon
Vi lar \( {\textcolor{blue}{z = a + bi}} \) og \( {\textcolor{red}{w = c + di}}\text{.} \) Summen er:
\[ z + w = (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c}) + (\textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d})i \]
Vi setter inn i \( T \) og legger sammen tallene i samme posisjon, som i videoen Addisjon og subtraksjon:
\[ \begin{aligned} T(z + w) &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c} & -(\textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d}) \\ \textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d} & \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{-b} \\ \textcolor{blue}{b} & \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} \textcolor{red}{c} & \textcolor{red}{-d} \\ \textcolor{red}{d} & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= T(z) + T(w) \end{aligned} \]
2. Vis at T bevarer skalering
For et reelt tall \( \textcolor{green}{k} \) er \( {\textcolor{green}{k}z = \textcolor{green}{k}a + \textcolor{green}{k}bi}\text{.} \) Det gir oss:
\[ \begin{aligned} T(\textcolor{green}{k}z) &= \begin{bmatrix} \textcolor{green}{k}a & -\textcolor{green}{k}b \\ \textcolor{green}{k}b & \textcolor{green}{k}a \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{green}{k}\begin{bmatrix} a & -b \\ b & a \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{green}{k}\,T(z) \end{aligned} \]
\( T \) bevarer altså både addisjon og skalering, og er derfor en lineærtransformasjon.
Oppgave 4b)
Vis at bevarer multiplikasjon (det vil si at for der høyreside angir matrisemultiplikasjon).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
For alle er:
Vi regner ut \( zw \) på formen \( {a + bi} \) og setter inn i \( T\text{.} \) Så ganger vi ut \( T(z)T(w) \) og ser at vi får det samme.
1. Regn ut venstresiden
Vi lar \( {\textcolor{blue}{z = a + bi}} \) og \( {\textcolor{red}{w = c + di}}\text{,} \) og ganger ut ledd for ledd med \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall:
\[ \begin{aligned} zw &= (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{blue}{b}i)(\textcolor{red}{c} + \textcolor{red}{d}i) \\ &= ac + adi + bci + bdi^2 \\ &= (ac - bd) + (ad + bc)i \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i \( T\text{,} \) får vi:
\[ T(zw) = \begin{bmatrix} ac - bd & -(ad + bc) \\ ad + bc & ac - bd \end{bmatrix} \]
2. Regn ut høyresiden
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} &T(z)T(w) \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{-b} \\ \textcolor{blue}{b} & \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{red}{c} & \textcolor{red}{-d} \\ \textcolor{red}{d} & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} ac - bd & -ad - bc \\ bc + ad & -bd + ac \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} ac - bd & -(ad + bc) \\ ad + bc & ac - bd \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Dette er det samme som \( T(zw)\text{.} \)
Oppgave 4c)
Vis at kan skrives som
og finn slik at for
og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
har formen i oppgaven med og lik vinkelen til og:
Vi skriver \( z \) med lengden \( r \) og vinkelen \( \theta\text{.} \) Da kan vi lese \( r \) av \( A \) og \( \theta \) av \( B\text{.} \)
1. Skriv z med lengde og vinkel
Et komplekst tall \( {a + bi} \) med lengde \( \textcolor{blue}{r} \) og vinkel \( \textcolor{red}{\theta} \) har, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri:
\[ a = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta}, \quad b = \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \]
Plugger vi dette inn i \( T(z)\text{,} \) får vi:
\[ T(z) = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} & -\textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} & \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} \]
2. Skriv matrisen som et produkt
Ganger vi ut produktet i oppgaven rad med kolonne, får vi den samme matrisen:
\[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r} & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{r} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \cos\textcolor{red}{\theta} & -\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \sin\textcolor{red}{\theta} & \cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} & -\textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} & \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} = T(z) \end{aligned} \]
3. Finn z
Vi sammenligner med \( A \) og \( B\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{r} = \textcolor{blue}{2}, \quad \cos\textcolor{red}{\theta} = \dfrac{1}{2}, \quad \sin\textcolor{red}{\theta} = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]
Begge er positive, så vinkelen ligger i første kvadrant:
\[ \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\dfrac{\pi}{3}} \]
Plugger vi dette inn i \( {z = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} z &= \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{1}{2} + \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2} \cdot i \\ &= 1 + \sqrt{3}\,i \end{aligned} \]
Kontroll: \( AB \) har \( 1 \) på diagonalen og \( \sqrt{3} \) nede til venstre, som er \( {T(1 + \sqrt{3}\,i)}\text{.} \)
Oppgave 1
Oppgave 1a)
Finn alle komplekse tall som oppfyller ligningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Løsningene er alle tall med lik realdel og imaginærdel:
Vi ser at hver side er et tall ganget med sitt eget konjugat. Vi skriver derfor \( {z = x + yi} \) og regner ut begge sider.
1. Skriv z på kartesisk form
Vi skriver \( {z = x + yi}\text{,} \) der \( x \) og \( y \) er reelle tall. Da får vi realdelen i blått og imaginærdelen i rødt:
\[ \begin{aligned} z + 1 &= (\textcolor{blue}{x + 1}) + \textcolor{red}{y}i \\ z + i &= \textcolor{blue}{x} + (\textcolor{red}{y + 1})i \end{aligned} \]
Konjugatet får vi ved å bytte fortegn på imaginærdelen, som i videoen Kompleks konjugat:
\[ \overline{\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i} = \textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b}i \]
2. Regn ut begge sider
Tredje kvadratsetning og \( {i^2 = -1} \) forteller oss at:
\[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i)(\textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b}i) &= \textcolor{blue}{a}^2 - \textcolor{red}{b}^2i^2 \\ &= \textcolor{blue}{a}^2 + \textcolor{red}{b}^2 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Kompleks konjugat.
For venstre side er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{x + 1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{y} \]
For høyre side er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{x}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{y + 1} \]
Plugger vi dette inn, blir likningen:
\[ (\textcolor{blue}{x + 1})^2 + \textcolor{red}{y}^2 = \textcolor{blue}{x}^2 + (\textcolor{red}{y + 1})^2 \]
3. Løs likningen
Vi ganger ut parentesene:
\[ \begin{aligned} &x^2 + 2x + 1 + y^2 \\ &= x^2 + y^2 + 2y + 1 \end{aligned} \]
Trekker vi \( {x^2 + y^2 + 1} \) fra begge sider, får vi:
\[ \begin{aligned} 2x &= 2y \\ y &= x \end{aligned} \]
Det betyr at \( z \) er en løsning nøyaktig når imaginærdelen er lik realdelen. Kaller vi den felles verdien \( t\text{,} \) får vi:
\[ z = t + ti, \quad t \in \mathbb{R} \]
Oppgave 1b)
Skissér alle løsninger i det komplekse planet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Løsningene er linjen gjennom origo med stigningstall
Vi bruker løsningene fra a).
Et komplekst tall \( {a + bi} \) er punktet \( (a, b) \) i det komplekse planet. Vi tegner derfor alle punktene løsningene gir.
1. Finn punktene
I a) fant vi:
\[ z = t + ti, \quad t \in \mathbb{R} \]
Tallet \( {\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i} \) plottes i punktet \( (\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b})\text{,} \) som i videoen Det komplekse planet. Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{t}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{t}}\text{,} \) så:
\[ \textcolor{blue}{t} + \textcolor{red}{t}i \;\leftrightarrow\; (\textcolor{blue}{t}, \textcolor{red}{t}) \]
Punktene \( (t, t) \) ligger på linjen gjennom origo med stigningstall \( 1\text{,} \) her i grønt:
\[ \textcolor{green}{\operatorname{Im} z = \operatorname{Re} z} \]
2. Tegn linjen
Venstre side i likningen er \( {|z + 1|^2}\text{,} \) kvadratet av avstanden fra \( z \) til \( {-1}\text{.} \) Høyre side er kvadratet av avstanden til \( {-i}\text{.} \) Linjen er derfor alle punktene som ligger like langt fra \( {-1} \) og \( {-i}\text{:} \)
\[ |z - (-1)| = |z - (-i)| \]
Tegner vi punktene \( (t, t)\text{,} \) får vi den grønne linjen:
Oppgave 1
Oppgave 1a)
Finn alle løsninger av ligningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Vi flytter \( 16 \) over og får \( {z^4 = -16}\text{.} \) Så skriver vi \( {-16} \) på polarform og tar fjerderoten.
1. Skriv likningen på polarform
Vi flytter \( 16 \) over til høyre side:
\[ z^4 = -16 \]
Polarformen forteller oss at:
\[ a + bi = \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}, \quad \textcolor{blue}{r} = \sqrt{a^2 + b^2} \]der \( \textcolor{red}{\theta} \) er vinkelen fra den positive reelle aksen.
Hvis du er usikker på polarform, kan du se videoen Polar Form / Eulers Formel.
Her er \( {a = -16} \) og \( {b = 0}\text{,} \) så lengden er:
\[ \textcolor{blue}{r} = \sqrt{(-16)^2 + 0^2} = \textcolor{blue}{16} \]
Tallet ligger på den negative reelle aksen, så vinkelen er \( \textcolor{red}{\pi}\text{.} \) En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ z^4 = \textcolor{blue}{16}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
2. Ta fjerderoten
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ \begin{aligned} z &= \textcolor{blue}{16}^{\tfrac{1}{4}}\,e^{\left(\tfrac{\textcolor{red}{\pi}}{4} + \tfrac{2\pi k}{4}\right)i} \\ &= 2\,e^{\left(\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}\right)i} \end{aligned} \]
Siden vi har \( z^4\text{,} \) velger vi fire verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 2\,e^{\tfrac{\pi}{4}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 2\,e^{\tfrac{3\pi}{4}i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 2\,e^{\tfrac{5\pi}{4}i} \\ k = 3: \quad z_3 &= 2\,e^{\tfrac{7\pi}{4}i} \end{aligned} \]
3. Skriv røttene på standardform
Kartesisk form med trigonometri forteller oss at:
\[ re^{\theta i} = r\cos\theta + r\sin\theta \cdot i \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Kartesisk form med Trigonometri.
For \( z_0 \) er \( {r = 2} \) og \( {\theta = \dfrac{\pi}{4}}\text{,} \) der \( {\cos\dfrac{\pi}{4} = \sin\dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ z_0 = 2 \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2} + 2 \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2}\,i = \sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \]
De andre vinklene ligger en kvart runde videre hver gang. Cosinus og sinus har samme tallverdi \( \dfrac{\sqrt{2}}{2}\text{,} \) men fortegnet følger kvadranten:
\[ \begin{aligned} z_1 &= -\sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_2 &= -\sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \\ z_3 &= \sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \end{aligned} \]
Oppgave 1b)
Skissér løsningene i det komplekse planet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Røttene ligger på sirkelen med radius én i hver kvadrant, i vinklene:
Vi bruker løsningene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Alle løsningene har samme lengde, så de ligger på en sirkel om origo. Vinklene forteller hvor på sirkelen.
1. Plasser røttene på sirkelen
I a) fant vi:
\[ z = \textcolor{blue}{2}\,e^{\left(\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}}\right)i}, \quad k = 0, 1, 2, 3 \]
Alle har lengde \( \textcolor{blue}{2}\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( \textcolor{blue}{2} \) om origo. Vinkelen, i rødt, sier hvor på sirkelen. Den første har vinkel \( \textcolor{red}{\dfrac{\pi}{4}}\text{,} \) midt i første kvadrant. Vinklene øker med \( \dfrac{\pi}{2} \) hver gang, så det er én rot i hver kvadrant, og de danner hjørnene i et kvadrat.
Tallet \( {a + bi} \) er punktet \( (a, b)\text{,} \) som i videoen Det komplekse planet. Fra a) har vi:
\[ \begin{aligned} z_0 &= \sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_1 &= -\sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_2 &= -\sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \\ z_3 &= \sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \end{aligned} \]
Oppgave 3
Bestem alle de komplekse løsningene til ligningen
Skriv løsningene på polar form. Hint: Klarer du å se én løsning direkte?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Vi ser at \( {z = 1} \) er en løsning. Vi deler med \( {z - 1}\text{,} \) løser andregradslikningen som blir igjen, og skriver de tre løsningene på polar form.
1. Finn én løsning
Vi kaller venstresiden \( P(z) \) og prøver \( {z = 1}\text{:} \)
\[ P(1) = 1 - 3 + 6 - 4 = 0 \]
Nullpunktssetningen forteller oss at:
\[ P(r) = 0 \quad \Rightarrow \quad \dfrac{P(z)}{z - r} \text{ går opp} \]Med \( {r = 1} \) går divisjonen \( {P(z) : (z - 1)} \) opp, som i videoen Nullpunktssetningen.
2. Del med polynomdivisjon
Vi deler \( P(z) \) på \( {(z - 1)} \) med polynomdivisjon, som i videoen Introduksjon til Polynomdivisjon. Det kan vi fordi både teller og nevner er polynomer og telleren har høyere grad (3) enn nevneren (1). Det borteste leddet i telleren og leddet med høyest grad i nevneren er markert:
\[ (\textcolor{darkorange}{z^3} - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \]I hver iterasjon deler vi det borteste leddet på leddet med høyest grad i nevneren, ganger svaret med hele nevneren og trekker produktet fra. Vi fortsetter til linja nederst har lavere grad enn nevneren.
Første iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( \textcolor{darkorange}{z^3}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{z^3}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{red}{z^2} \\ \textcolor{red}{z^2} \cdot (z - 1) &= z^3 - z^2 \\ -(z^3 - z^2) &= \textcolor{red}{-z^3 + z^2} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd, det som står rett under hverandre:
\[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & -2z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \end{array} \end{array} \]\( z^3 \) strykes mot \( {-z^3}\text{,} \) \( {-3z^2 + z^2 = -2z^2}\text{,} \) og vi trekker ned \( 6z \) og \( {-4}\text{.} \)
Andre iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( {\textcolor{darkorange}{-2z^2}}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{-2z^2}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{magenta}{-2z} \\ \textcolor{magenta}{-2z} \cdot (z - 1) &= -2z^2 + 2z \\ -(-2z^2 + 2z) &= \textcolor{magenta}{2z^2 - 2z} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd:
\[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \textcolor{magenta}{{}- 2z} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & \textcolor{darkorange}{\cancel{-2z^2}} & {}+ 6z & {}- 4 \\ & \textcolor{magenta}{\cancel{2z^2}} & \textcolor{magenta}{{}- 2z} & \\ \hline & & 4z & {}- 4 \end{array} \end{array} \]\( {-2z^2} \) strykes mot \( 2z^2\text{,} \) \( {6z - 2z = 4z}\text{,} \) og vi trekker ned \( {-4}\text{.} \)
Linja \( {4z - 4} \) har samme grad som nevneren, så vi fortsetter.
Tredje iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( \textcolor{darkorange}{4z}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{4z}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{blue}{4} \\ \textcolor{blue}{4} \cdot (z - 1) &= 4z - 4 \\ -(4z - 4) &= \textcolor{blue}{-4z + 4} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd:
\[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \textcolor{magenta}{{}- 2z} \textcolor{blue}{{}+ 4} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & \textcolor{darkorange}{\cancel{-2z^2}} & {}+ 6z & {}- 4 \\ & \textcolor{magenta}{\cancel{2z^2}} & \textcolor{magenta}{{}- 2z} & \\ \hline & & \textcolor{darkorange}{\cancel{4z}} & {}- 4 \\ & & \textcolor{blue}{\cancel{-4z}} & \textcolor{blue}{{}+ 4} \\ \hline & & & 0 \end{array} \end{array} \]\( 4z \) strykes mot \( {-4z}\text{,} \) og \( {-4 + 4 = 0}\text{.} \)
Det står 0 nederst, så divisjonen går opp. Da er nevneren ganget med svaret lik telleren:
\[ \begin{aligned} &z^3 - 3z^2 + 6z - 4 \\ &= (z - 1)(z^2 - 2z + 4) \end{aligned} \]
3. Løs andregradslikningen
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( {z - 1} \) gir \( {z = 1}\text{,} \) og \( {z^2 - 2z + 4 = 0} \) løser vi med abc-formelen:
\[ z = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen med et negativt tall under rota, kan du se videoen Komplekse tall.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-2}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-2}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-2})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{2 \pm \sqrt{-12}}{2} \end{aligned} \]
Vi skriver rota som \( {\sqrt{12} \cdot \sqrt{-1} = 2\sqrt{3}\,i}\text{:} \)
\[ z = \dfrac{2 \pm 2\sqrt{3}\,i}{2} = 1 \pm \sqrt{3}\,i \]
4. Skriv løsningene på polar form
Et komplekst tall \( {\textcolor{blue}{x} + \textcolor{red}{y}i} \) kan skrives med lengden \( r \) og vinkelen \( \theta \) fra den reelle aksen, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x} + \textcolor{red}{y}i &= r(\cos\theta + i\sin\theta) = re^{i\theta} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2}, \quad \tan\theta = \dfrac{\textcolor{red}{y}}{\textcolor{blue}{x}} \end{aligned} \]Den siste formen er Eulers formel, som i videoen Polar Form / Eulers Formel.
\( {z = 1} \) ligger på den positive reelle aksen, så \( {r = 1} \) og \( {\theta = 0}\text{:} \)
\[ 1 = 1 \cdot e^{i \cdot 0} \]
\( {1 + \sqrt{3}\,i} \) har \( {\textcolor{blue}{x} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{y} = \textcolor{red}{\sqrt{3}}}\text{,} \) og ligger i første kvadrant:
\[ \begin{aligned} r &= \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{3}})^2} = \sqrt{4} = 2 \\ \tan\theta &= \dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{3}}}{\textcolor{blue}{1}} \;\Rightarrow\; \theta = \dfrac{\pi}{3} \end{aligned} \]
\( {1 - \sqrt{3}\,i} \) er den konjugerte. Den har samme lengde \( 2\text{,} \) men ligger i fjerde kvadrant, speilet om den reelle aksen:
\[ \theta = -\dfrac{\pi}{3} \]
Oppgave 2
Regn ut og når
Skriv svaret på enklest mulig måte.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
Vi regner først ut eksponenten \( {\left(\sqrt{2} + i\sqrt{2}\right)^4} \) på polarform. Den blir et helt tall, og da er resten vanlige potenser av \( i \) og Eulers formel.
1. Skriv grunntallet på polarform
Polarformen forteller oss at:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i &= re^{\theta i} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{a}^2 + \textcolor{red}{b}^2} \\ \theta &= \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{b}}{\textcolor{blue}{a}}\right) \quad \text{når } \textcolor{blue}{a} > 0 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på polarformen, kan du se videoen Oppgave 1 komplekse tall, som skriver om akkurat dette tallet.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{\sqrt{2}}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{\sqrt{2}} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \sqrt{(\textcolor{blue}{\sqrt{2}})^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{2}})^2} = \sqrt{4} = 2 \\ \theta &= \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{2}}}{\textcolor{blue}{\sqrt{2}}}\right) = \tan^{-1}(1) = \dfrac{\pi}{4} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \sqrt{2} + i\sqrt{2} = 2e^{\tfrac{\pi}{4}i} \]
2. Regn ut eksponenten
Når vi opphøyer et tall på polarform, opphøyes lengden, og vinkelen ganges med eksponenten, som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ \left(re^{\theta i}\right)^n = r^ne^{n\theta i} \]
Eulers formel forteller oss at:
\[ e^{\theta i} = \cos\theta + i\sin\theta \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Polar Form / Eulers Formel.
Med \( {n = 4} \) og \( {\theta = \pi} \) i Eulers formel får vi:
\[ \begin{aligned} \left(\sqrt{2} + i\sqrt{2}\right)^4 &= \left(2e^{\tfrac{\pi}{4}i}\right)^4 = 2^4e^{\pi i} \\ &= 16(\cos\pi + i\sin\pi) \\ &= 16(-1 + 0) = -16 \end{aligned} \]
3. Regn ut de to leddene
Eksponenten er et helt tall, så det første leddet er en vanlig potens av \( i\text{.} \) Vi bruker \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall:
\[ \begin{aligned} i^{-16} &= \dfrac{1}{i^{16}} = \dfrac{1}{\left(i^2\right)^8} \\ &= \dfrac{1}{(-1)^8} = 1 \end{aligned} \]
Det andre leddet regner vi ut med Eulers formel, nå med \( {\theta = \tfrac{\pi}{2}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 3e^{\tfrac{\pi}{2}i} &= 3\left(\cos\dfrac{\pi}{2} + i\sin\dfrac{\pi}{2}\right) \\ &= 3(0 + i \cdot 1) = 3i \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ z = 1 - 3i \]
Oppgave 2
Oppgave 2a)
Løs for
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Likningen har fire løsninger:
Vi regner først ut høyresiden. Så skriver vi likningen på polarform og opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{.} \)
1. Regn ut høyresiden
Vi ganger først ut \( {(1 - i)^2} \) ledd for ledd og bruker at \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall:
\[ \begin{aligned} (1 - i)^2 &= 1 - i - i + i^2 \\ &= 1 - 2i - 1 \\ &= -2i \end{aligned} \]
Potensreglene \( {(a^m)^n = a^{mn}} \) og \( {(ab)^n = a^nb^n} \) gir da:
\[ \begin{aligned} (1 - i)^{12} &= \bigl((1 - i)^2\bigr)^6 = (-2i)^6 \\ &= (-2)^6 \cdot (i^2)^3 \\ &= 64 \cdot (-1)^3 = -64 \end{aligned} \]
2. Skriv likningen på polarform
Likningen er altså:
\[ z^4 = -64 \]
Tallet \( {-64} \) ligger på den negative reelle aksen. Lengden og vinkelen er:
\[ \textcolor{blue}{r} = \textcolor{blue}{64}, \quad \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\pi} \]
En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Polar Form / Eulers Formel:
\[ z^4 = \textcolor{blue}{64}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
3. Finn de fire røttene
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall. Potensreglene forteller oss at:
\[ \left(\textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}\right)^{\tfrac{1}{4}} = \sqrt[4]{\textcolor{blue}{r}}\,e^{\tfrac{\textcolor{red}{\theta}}{4} i} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 64}} \) og \( {\textcolor{red}{\theta = \pi + 2\pi k}}\text{.} \) Siden \( {64 = 2^6}\text{,} \) er:
\[ \sqrt[4]{\textcolor{blue}{64}} = 2^{\tfrac{6}{4}} = 2 \cdot 2^{\tfrac{1}{2}} = 2\sqrt{2} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ z = 2\sqrt{2}\,e^{\left(\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}\right)i} \]
Siden vi har \( z^4\text{,} \) velger vi fire verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{3\pi}{4}}i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{4}}i} \\ k = 3: \quad z_3 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{7\pi}{4}}i} \end{aligned} \]
4. Skriv røttene på standardform
Polarform og standardform henger sammen slik, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri:
\[ \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i} = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 2\sqrt{2}}} \) for alle fire. Med \( {\textcolor{red}{\theta = \tfrac{\pi}{4}}} \) får vi:
\[ \begin{aligned} z_0 &= \textcolor{blue}{2\sqrt{2}}\cos\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}} + \textcolor{blue}{2\sqrt{2}}\sin\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}} \cdot i \\ &= 2\sqrt{2} \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2} + 2\sqrt{2} \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2}\,i \\ &= 2 + 2i \end{aligned} \]
De andre vinklene har cosinus og sinus lik \( {\pm\dfrac{\sqrt{2}}{2}}\text{,} \) bare med andre fortegn:
\[ \begin{aligned} z_1 &= 2\sqrt{2}\left(-\tfrac{\sqrt{2}}{2} + \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = -2 + 2i \\ z_2 &= 2\sqrt{2}\left(-\tfrac{\sqrt{2}}{2} - \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = -2 - 2i \\ z_3 &= 2\sqrt{2}\left(\tfrac{\sqrt{2}}{2} - \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = 2 - 2i \end{aligned} \]
Oppgave 2b)
Skissér roten/røttene i det komplekse planet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Røttene er hjørnene i et kvadrat på sirkelen med radius
Vi bruker løsningene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Alle løsningene har samme lengde, så de ligger på en sirkel om origo.
1. Plasser røttene i planet
I a) fant vi:
\[ \begin{aligned} z_0 &= 2 + 2i, & z_1 &= -2 + 2i \\ z_2 &= -2 - 2i, & z_3 &= 2 - 2i \end{aligned} \]
Tallet \( {a + bi} \) er punktet \( (a, b) \) i det komplekse planet, som i videoen Det komplekse planet:
\[ a + bi \;\longleftrightarrow\; (a, b) \]
Alle fire har samme lengde:
\[ \textcolor{blue}{|z|} = \sqrt{2^2 + 2^2} = \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \]
De ligger derfor på sirkelen med radius \( \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \) om origo, én i hver kvadrant. Vinklene øker med \( \dfrac{\pi}{2} \) fra én rot til den neste, så røttene er hjørnene i et kvadrat.