Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

komplekse tall

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

12 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om komplekse tall · viser 1–10

Oppgavene

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 1

Finn alle løsningene til z3=(1+3i)9, {z^3 = (1 + \sqrt{3}i)^9}\text{,} for z∈C z \in \mathbb{C} og skissér løsningene i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 1

Svar

Røttene ligger på sirkelen med radius 8, 8\text{,} en tredjedels runde fra hverandre:
z=4+43i,  −8,  4−43i‾‾ \underline{\underline{z = 4 + 4\sqrt{3}i, \ \ -8, \ \ 4 - 4\sqrt{3}i}}
Vi skriver \( {1 + \sqrt{3}i} \) på polarform. Da er det lett å opphøye i \( 9\text{,} \) og likningen løser vi med tre verdier for \( k\text{.} \)
1. Skriv tallet på polarform Polarformen forteller oss at: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i &= re^{\theta i} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{a}^2 + \textcolor{red}{b}^2} \\ \theta &= \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{b}}{\textcolor{blue}{a}}\right) \quad \text{når } \textcolor{blue}{a} > 0 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på polarformen, kan du se videoen Polar Form / Eulers Formel.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{\sqrt{3}} \]
Plugger vi dette inn, får vi lengden: \[ r = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{3}})^2} = \sqrt{4} = 2 \]
Tallet ligger i første kvadrant, så: \[ \theta = \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{3}}}{\textcolor{blue}{1}}\right) = \dfrac{\pi}{3} \]
Det gir oss: \[ 1 + \sqrt{3}i = 2e^{\tfrac{\pi}{3}i} \]
2. Regn ut høyresiden Når vi opphøyer et tall på polarform, opphøyes lengden, og vinkelen ganges med eksponenten: \[ \left(re^{\theta i}\right)^n = r^ne^{n\theta i} \]
Med \( {n = 9} \) får vi: \[ \begin{aligned} (1 + \sqrt{3}i)^9 &= \left(2e^{\tfrac{\pi}{3}i}\right)^9 \\ &= 2^9e^{3\pi i} \end{aligned} \]
Vinkelen \( 3\pi \) er en hel runde pluss \( \pi\text{,} \) så den gir samme punkt som \( \pi\text{,} \) og \( {e^{\pi i} = \cos\pi + i\sin\pi = -1}\text{:} \) \[ (1 + \sqrt{3}i)^9 = 512e^{\pi i} = -512 \]
3. Løs likningen En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ z^3 = 512e^{(\pi + 2\pi k)i} \]
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall, og \( {512^{\tfrac{1}{3}} = 8}\text{:} \) \[ z = 8e^{\left(\tfrac{\pi}{3} + \tfrac{2\pi k}{3}\right)i} \]
Siden vi har \( z^3\text{,} \) velger vi tre verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 8e^{\tfrac{\pi}{3}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 8e^{\pi i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 8e^{\tfrac{5\pi}{3}i} \end{aligned} \]
4. Skriv røttene på kartesisk form Vi går tilbake med formelen fra polarformen, som i videoen Løs den komplekse likningen og svar på kartesisk form: \[ re^{\theta i} = r\cos\theta + r\sin\theta \, i \]
Plugger vi inn \( {r = 8} \) og de tre vinklene, får vi: \[ \begin{aligned} z_0 &= 8 \cdot \tfrac{1}{2} + 8 \cdot \tfrac{\sqrt{3}}{2}i = 4 + 4\sqrt{3}i \\ z_1 &= 8 \cdot (-1) + 8 \cdot 0 \cdot i = -8 \\ z_2 &= 8 \cdot \tfrac{1}{2} - 8 \cdot \tfrac{\sqrt{3}}{2}i = 4 - 4\sqrt{3}i \end{aligned} \]
5. Skisser løsningene Alle røttene har lengde \( 8\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( 8\text{.} \) Vinklene ligger \( \dfrac{2\pi}{3} \) fra hverandre, så røttene er hjørnene i en likesidet trekant.

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 9

La
A=[a−bba],der a,b∈R og b≠0. A = \begin{bmatrix} a & -b \\ b & a \end{bmatrix}, \quad \text{der } a, b \in \mathbb{R} \text{ og } b \neq 0\text{.}
Finn en inverterbar matrise P P og en diagonalmatrise D D slik at A=PDP−1. {A = PDP^{-1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

P=[11−ii]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ -i & i \end{bmatrix}}}
D=[a+bi00a−bi]‾‾ \underline{\underline{D = \begin{bmatrix} a + bi & 0 \\ 0 & a - bi \end{bmatrix}}}
I \( {A = PDP^{-1}} \) har \( D \) egenverdiene på diagonalen og \( P \) egenvektorene som kolonner. Vi finner derfor egenverdiene og egenvektorene. De blir komplekse, men regningen er den samme.
1. Finn egenverdiene Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Finn egenverdiene og egenvektorene til matrise B: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} a - \lambda & -b \\ b & a - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (a - \lambda)^2 + b^2 &= 0 \\ (a - \lambda)^2 &= -b^2 \end{aligned} \]
Siden \( {-b^2 = (bi)^2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} (a - \lambda)^2 &= (bi)^2 \\ a - \lambda &= \pm bi \\ \lambda &= a \mp bi \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = a + bi}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = a - bi} \]Siden \( {b \neq 0}\text{,} \) er de to egenverdiene ulike.
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen Finn egenverdiene og egenvektorene til matrise B. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = a + bi}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -bi & -b \\ b & -bi \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad er \( {-bix - by = 0}\text{.} \) Vi deler på \( {-b}\text{,} \) som går fordi \( {b \neq 0}\text{:} \) \[ ix + y = 0 \quad \Rightarrow \quad y = -ix \]Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -i \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = a - bi}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} bi & -b \\ b & bi \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad er \( {bix - by = 0}\text{.} \) Vi deler på \( b\text{:} \) \[ ix - y = 0 \quad \Rightarrow \quad y = ix \]Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ i \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D Diagonalisering forteller oss at \( D \) har egenverdiene på diagonalen, og \( P \) egenvektorene som kolonner i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering: \[ A = PDP^{-1} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{-i} & \textcolor{red}{i} \end{bmatrix} \]\[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a + bi} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{a - bi} \end{bmatrix} \]
\( P \) er inverterbar, for determinanten er ikke \( 0\text{:} \) \[ \det P = 1 \cdot i - 1 \cdot (-i) = 2i \neq 0 \]
Andre valg av egenvektorer, eller den andre rekkefølgen i både \( P \) og \( D\text{,} \) er like riktige.

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 1

La p(z)=z3+27. {p(z) = z^3 + 27}\text{.} Finn alle røttene til p(z), p(z)\text{,} skriv røttene på standardform og skissér røttene i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 1

Svar

Røttene ligger på sirkelen med radius 3: 3\text{:}
z0=32+332 i‾‾ \underline{\underline{z_0 = \dfrac{3}{2} + \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i}}
z1=−3‾‾ \underline{\underline{z_1 = -3}}
z2=32−332 i‾‾ \underline{\underline{z_2 = \dfrac{3}{2} - \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i}}
For å finne røttene setter vi \( {p(z) = 0}\text{.} \) Det gir \( {z^3 = -27}\text{,} \) og den likningen løser vi på polarform.
1. Skriv likningen på polarform Setter vi \( {p(z) = 0}\text{,} \) får vi: \[ z^3 = -27 \]
Tallet \( {-27} \) ligger på den negative reelle aksen. Lengden og vinkelen er: \[ \textcolor{blue}{r} = \sqrt{(-27)^2 + 0^2} = \textcolor{blue}{27}, \quad \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\pi} \]
En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Polar Form / Eulers Formel: \[ z^3 = \textcolor{blue}{27}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
2. Finn de tre røttene Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall. Potensreglene forteller oss at: \[ \left(\textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}\right)^{\tfrac{1}{3}} = \sqrt[3]{\textcolor{blue}{r}}\,e^{\tfrac{\textcolor{red}{\theta}}{3} i} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 27}} \) og \( {\textcolor{red}{\theta = \pi + 2\pi k}}\text{,} \) og \( {\sqrt[3]{27} = 3}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ z = \textcolor{blue}{3}\,e^{\left(\tfrac{\pi}{3} + \tfrac{2\pi k}{3}\right)i} \]
Siden vi har \( z^3\text{,} \) velger vi tre verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\pi} i} \\ k = 2: \quad z_2 &= \textcolor{blue}{3}e^{\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}}i} \end{aligned} \]
3. Skriv røttene på standardform Polarform og standardform henger sammen slik, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri: \[ \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i} = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 3}} \) for alle tre røttene. Plugger vi inn vinklene, får vi: \[ \begin{aligned} z_0 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{3}} \cdot i \\ &= 3 \cdot \dfrac{1}{2} + 3 \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2}\,i \\ &= \dfrac{3}{2} + \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} z_1 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\pi} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\pi} \cdot i \\ &= 3 \cdot (-1) + 3 \cdot 0 \cdot i \\ &= -3 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} z_2 &= \textcolor{blue}{3}\cos\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}} + \textcolor{blue}{3}\sin\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{3}} \cdot i \\ &= 3 \cdot \dfrac{1}{2} + 3 \cdot \left(-\dfrac{\sqrt{3}}{2}\right)i \\ &= \dfrac{3}{2} - \dfrac{3\sqrt{3}}{2}\,i \end{aligned} \]
4. Skisser røttene Alle røttene har lengde \( 3\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( 3 \) rundt origo. Vinklene ligger \( \dfrac{2\pi}{3} \) fra hverandre, så røttene danner hjørnene i en likesidet trekant.

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 1

Finn alle løsningene til (z2+iz+6)(z−1)=0, {(z^2 + iz + 6)(z - 1) = 0}\text{,} for z∈C z \in \mathbb{C} og skissér disse i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 1

Svar

1 1 ligger på den reelle aksen, 2i 2i og −3i {-3i} på den imaginære:
z=1,z=2i,z=−3i‾‾ \underline{\underline{z = 1, \quad z = 2i, \quad z = -3i}}
Venstresiden er et produkt, så den er null når en av faktorene er null. Andregradsfaktoren løser vi med abc-formelen.
1. Sett hver faktor lik null Et produkt er null når minst én av faktorene er null: \[ z^2 + iz + 6 = 0 \quad \text{eller} \quad z - 1 = 0 \]
Den andre faktoren gir: \[ z = 1 \]
2. Løs andregradslikningen abc-formelen forteller oss at: \[ z = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen med et negativt tall under rota, kan du se videoen Komplekse tall.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{i} \\ \textcolor{green}{c} &= \textcolor{green}{6} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, og bruker at \( {i^2 = -1}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-\textcolor{red}{i} \pm \sqrt{\textcolor{red}{i}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-i \pm \sqrt{-25}}{2} \end{aligned} \]
Vi skriver rota som \( {\sqrt{25} \cdot \sqrt{-1} = 5i}\text{:} \) \[ z = \dfrac{-i \pm 5i}{2} \]
Pluss og minus gir de to løsningene: \[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-i + 5i}{2} = 2i \\ z &= \dfrac{-i - 5i}{2} = -3i \end{aligned} \]
Kontroll: Satt inn i \( {z^2 + iz + 6} \) gir \( 2i \) verdien \( {-4 - 2 + 6 = 0} \) og \( {-3i} \) verdien \( {-9 + 3 + 6 = 0}\text{.} \)
3. Skisser løsningene Tallet \( {a + bi} \) ligger i punktet \( (a, b) \) i det komplekse planet, som i videoen Det komplekse planet. Løsningene ligger derfor her: \[ \begin{aligned} 1 &\leftrightarrow (1, 0) \\ 2i &\leftrightarrow (0, 2) \\ -3i &\leftrightarrow (0, -3) \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 4

La T:C→M2 T : \mathbb{C} \to \mathcal{M}_2 være gitt ved
T(z)=[a−bba] T(z) = \begin{bmatrix} a & -b \\ b & a \end{bmatrix}
for z=a+bi {z = a + bi} og der M2 \mathcal{M}_2 er vektorrommet av reelle (2×2) (2 \times 2) -matriser.

Oppgave 4a)

Vis at T T er en lineærtransformasjon.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
For alle z,w∈C z, w \in \mathbb{C} og k∈R k \in \mathbb{R} er:
T(z+w)=T(z)+T(w)‾‾ \underline{\underline{T(z + w) = T(z) + T(w)}}
T(kz)=kT(z)‾‾ \underline{\underline{T(kz) = kT(z)}}
Vi må vise at \( T \) bevarer addisjon og multiplikasjon med en skalar. Skalarene er reelle tall, siden \( \mathcal{M}_2 \) består av reelle matriser.
1. Vis at T bevarer addisjon Vi lar \( {\textcolor{blue}{z = a + bi}} \) og \( {\textcolor{red}{w = c + di}}\text{.} \) Summen er: \[ z + w = (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c}) + (\textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d})i \]
Vi setter inn i \( T \) og legger sammen tallene i samme posisjon, som i videoen Addisjon og subtraksjon: \[ \begin{aligned} T(z + w) &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c} & -(\textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d}) \\ \textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d} & \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{-b} \\ \textcolor{blue}{b} & \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} \textcolor{red}{c} & \textcolor{red}{-d} \\ \textcolor{red}{d} & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= T(z) + T(w) \end{aligned} \]
2. Vis at T bevarer skalering For et reelt tall \( \textcolor{green}{k} \) er \( {\textcolor{green}{k}z = \textcolor{green}{k}a + \textcolor{green}{k}bi}\text{.} \) Det gir oss: \[ \begin{aligned} T(\textcolor{green}{k}z) &= \begin{bmatrix} \textcolor{green}{k}a & -\textcolor{green}{k}b \\ \textcolor{green}{k}b & \textcolor{green}{k}a \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{green}{k}\begin{bmatrix} a & -b \\ b & a \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{green}{k}\,T(z) \end{aligned} \]
\( T \) bevarer altså både addisjon og skalering, og er derfor en lineærtransformasjon.

Oppgave 4b)

Vis at T T bevarer multiplikasjon (det vil si at T(zw)=T(z)T(w), {T(zw) = T(z)T(w)}\text{,} for z,w∈C, z, w \in \mathbb{C}\text{,} der høyreside angir matrisemultiplikasjon).
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
For alle z,w∈C z, w \in \mathbb{C} er:
T(zw)=T(z)T(w)‾‾ \underline{\underline{T(zw) = T(z)T(w)}}
Vi regner ut \( zw \) på formen \( {a + bi} \) og setter inn i \( T\text{.} \) Så ganger vi ut \( T(z)T(w) \) og ser at vi får det samme.
1. Regn ut venstresiden Vi lar \( {\textcolor{blue}{z = a + bi}} \) og \( {\textcolor{red}{w = c + di}}\text{,} \) og ganger ut ledd for ledd med \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall: \[ \begin{aligned} zw &= (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{blue}{b}i)(\textcolor{red}{c} + \textcolor{red}{d}i) \\ &= ac + adi + bci + bdi^2 \\ &= (ac - bd) + (ad + bc)i \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i \( T\text{,} \) får vi: \[ T(zw) = \begin{bmatrix} ac - bd & -(ad + bc) \\ ad + bc & ac - bd \end{bmatrix} \]
2. Regn ut høyresiden Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} &T(z)T(w) \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{-b} \\ \textcolor{blue}{b} & \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{red}{c} & \textcolor{red}{-d} \\ \textcolor{red}{d} & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} ac - bd & -ad - bc \\ bc + ad & -bd + ac \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} ac - bd & -(ad + bc) \\ ad + bc & ac - bd \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Dette er det samme som \( T(zw)\text{.} \)

Oppgave 4c)

Vis at T(z) T(z) kan skrives som
[r00r][cos⁡θ−sin⁡θsin⁡θcos⁡θ] \begin{bmatrix} r & 0 \\ 0 & r \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \cos\theta & -\sin\theta \\ \sin\theta & \cos\theta \end{bmatrix}
og finn z∈C z \in \mathbb{C} slik at T(z)=AB {T(z) = AB} for
A=[2002] A = \begin{bmatrix} 2 & 0 \\ 0 & 2 \end{bmatrix}
og
B=[12−323212] B = \begin{bmatrix} \tfrac{1}{2} & -\tfrac{\sqrt{3}}{2} \\ \tfrac{\sqrt{3}}{2} & \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
T(z) T(z) har formen i oppgaven med r=∣z∣ {r = |z|} og θ \theta lik vinkelen til z, z\text{,} og:
z=1+3 i‾‾ \underline{\underline{z = 1 + \sqrt{3}\,i}}
Vi skriver \( z \) med lengden \( r \) og vinkelen \( \theta\text{.} \) Da kan vi lese \( r \) av \( A \) og \( \theta \) av \( B\text{.} \)
1. Skriv z med lengde og vinkel Et komplekst tall \( {a + bi} \) med lengde \( \textcolor{blue}{r} \) og vinkel \( \textcolor{red}{\theta} \) har, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri: \[ a = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta}, \quad b = \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \]
Plugger vi dette inn i \( T(z)\text{,} \) får vi: \[ T(z) = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} & -\textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} & \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} \]
2. Skriv matrisen som et produkt Ganger vi ut produktet i oppgaven rad med kolonne, får vi den samme matrisen: \[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r} & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{r} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \cos\textcolor{red}{\theta} & -\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \sin\textcolor{red}{\theta} & \cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} & -\textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} & \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} = T(z) \end{aligned} \]
3. Finn z Vi sammenligner med \( A \) og \( B\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{r} = \textcolor{blue}{2}, \quad \cos\textcolor{red}{\theta} = \dfrac{1}{2}, \quad \sin\textcolor{red}{\theta} = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]
Begge er positive, så vinkelen ligger i første kvadrant: \[ \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\dfrac{\pi}{3}} \]
Plugger vi dette inn i \( {z = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} z &= \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{1}{2} + \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2} \cdot i \\ &= 1 + \sqrt{3}\,i \end{aligned} \]
Kontroll: \( AB \) har \( 1 \) på diagonalen og \( \sqrt{3} \) nede til venstre, som er \( {T(1 + \sqrt{3}\,i)}\text{.} \)

TMA4115 konteeksamen 2024

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Finn alle komplekse tall z z som oppfyller ligningen
(z+1)(z+1)‾=(z+i)(z+i)‾. (z + 1)\overline{(z + 1)} = (z + i)\overline{(z + i)}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Løsningene er alle tall med lik realdel og imaginærdel:
z=t+ti,t∈R‾‾ \underline{\underline{z = t + ti, \quad t \in \mathbb{R}}}
Vi ser at hver side er et tall ganget med sitt eget konjugat. Vi skriver derfor \( {z = x + yi} \) og regner ut begge sider.
1. Skriv z på kartesisk form Vi skriver \( {z = x + yi}\text{,} \) der \( x \) og \( y \) er reelle tall. Da får vi realdelen i blått og imaginærdelen i rødt: \[ \begin{aligned} z + 1 &= (\textcolor{blue}{x + 1}) + \textcolor{red}{y}i \\ z + i &= \textcolor{blue}{x} + (\textcolor{red}{y + 1})i \end{aligned} \]
Konjugatet får vi ved å bytte fortegn på imaginærdelen, som i videoen Kompleks konjugat: \[ \overline{\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i} = \textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b}i \]
2. Regn ut begge sider Tredje kvadratsetning og \( {i^2 = -1} \) forteller oss at: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i)(\textcolor{blue}{a} - \textcolor{red}{b}i) &= \textcolor{blue}{a}^2 - \textcolor{red}{b}^2i^2 \\ &= \textcolor{blue}{a}^2 + \textcolor{red}{b}^2 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Kompleks konjugat.
For venstre side er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{x + 1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{y} \]
For høyre side er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{x}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{y + 1} \]
Plugger vi dette inn, blir likningen: \[ (\textcolor{blue}{x + 1})^2 + \textcolor{red}{y}^2 = \textcolor{blue}{x}^2 + (\textcolor{red}{y + 1})^2 \]
3. Løs likningen Vi ganger ut parentesene: \[ \begin{aligned} &x^2 + 2x + 1 + y^2 \\ &= x^2 + y^2 + 2y + 1 \end{aligned} \]
Trekker vi \( {x^2 + y^2 + 1} \) fra begge sider, får vi: \[ \begin{aligned} 2x &= 2y \\ y &= x \end{aligned} \]
Det betyr at \( z \) er en løsning nøyaktig når imaginærdelen er lik realdelen. Kaller vi den felles verdien \( t\text{,} \) får vi: \[ z = t + ti, \quad t \in \mathbb{R} \]

Oppgave 1b)

Skissér alle løsninger z z i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Løsningene er linjen gjennom origo med stigningstall 1: 1\text{:}
Im⁡z=Re⁡z‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Im} z = \operatorname{Re} z}}
Vi bruker løsningene fra a).
Et komplekst tall \( {a + bi} \) er punktet \( (a, b) \) i det komplekse planet. Vi tegner derfor alle punktene løsningene gir.
1. Finn punktene I a) fant vi: \[ z = t + ti, \quad t \in \mathbb{R} \]
Tallet \( {\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i} \) plottes i punktet \( (\textcolor{blue}{a}, \textcolor{red}{b})\text{,} \) som i videoen Det komplekse planet. Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{t}} \) og \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{t}}\text{,} \) så: \[ \textcolor{blue}{t} + \textcolor{red}{t}i \;\leftrightarrow\; (\textcolor{blue}{t}, \textcolor{red}{t}) \]
Punktene \( (t, t) \) ligger på linjen gjennom origo med stigningstall \( 1\text{,} \) her i grønt: \[ \textcolor{green}{\operatorname{Im} z = \operatorname{Re} z} \]
2. Tegn linjen Venstre side i likningen er \( {|z + 1|^2}\text{,} \) kvadratet av avstanden fra \( z \) til \( {-1}\text{.} \) Høyre side er kvadratet av avstanden til \( {-i}\text{.} \) Linjen er derfor alle punktene som ligger like langt fra \( {-1} \) og \( {-i}\text{:} \) \[ |z - (-1)| = |z - (-i)| \]
Tegner vi punktene \( (t, t)\text{,} \) får vi den grønne linjen:

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Finn alle løsninger av ligningen z4+16=0. {z^4 + 16 = 0}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
z=2+2 i,  −2+2 i‾‾ \underline{\underline{z = \sqrt{2} + \sqrt{2}\,i,\ \ -\sqrt{2} + \sqrt{2}\,i}}
z=−2−2 i,  2−2 i‾‾ \underline{\underline{z = -\sqrt{2} - \sqrt{2}\,i,\ \ \sqrt{2} - \sqrt{2}\,i}}
Vi flytter \( 16 \) over og får \( {z^4 = -16}\text{.} \) Så skriver vi \( {-16} \) på polarform og tar fjerderoten.
1. Skriv likningen på polarform Vi flytter \( 16 \) over til høyre side: \[ z^4 = -16 \]
Polarformen forteller oss at: \[ a + bi = \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}, \quad \textcolor{blue}{r} = \sqrt{a^2 + b^2} \]der \( \textcolor{red}{\theta} \) er vinkelen fra den positive reelle aksen. Hvis du er usikker på polarform, kan du se videoen Polar Form / Eulers Formel.
Her er \( {a = -16} \) og \( {b = 0}\text{,} \) så lengden er: \[ \textcolor{blue}{r} = \sqrt{(-16)^2 + 0^2} = \textcolor{blue}{16} \]
Tallet ligger på den negative reelle aksen, så vinkelen er \( \textcolor{red}{\pi}\text{.} \) En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ z^4 = \textcolor{blue}{16}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
2. Ta fjerderoten Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \begin{aligned} z &= \textcolor{blue}{16}^{\tfrac{1}{4}}\,e^{\left(\tfrac{\textcolor{red}{\pi}}{4} + \tfrac{2\pi k}{4}\right)i} \\ &= 2\,e^{\left(\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}\right)i} \end{aligned} \]
Siden vi har \( z^4\text{,} \) velger vi fire verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 2\,e^{\tfrac{\pi}{4}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 2\,e^{\tfrac{3\pi}{4}i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 2\,e^{\tfrac{5\pi}{4}i} \\ k = 3: \quad z_3 &= 2\,e^{\tfrac{7\pi}{4}i} \end{aligned} \]
3. Skriv røttene på standardform Kartesisk form med trigonometri forteller oss at: \[ re^{\theta i} = r\cos\theta + r\sin\theta \cdot i \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Kartesisk form med Trigonometri.
For \( z_0 \) er \( {r = 2} \) og \( {\theta = \dfrac{\pi}{4}}\text{,} \) der \( {\cos\dfrac{\pi}{4} = \sin\dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ z_0 = 2 \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2} + 2 \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2}\,i = \sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \]
De andre vinklene ligger en kvart runde videre hver gang. Cosinus og sinus har samme tallverdi \( \dfrac{\sqrt{2}}{2}\text{,} \) men fortegnet følger kvadranten: \[ \begin{aligned} z_1 &= -\sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_2 &= -\sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \\ z_3 &= \sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \end{aligned} \]

Oppgave 1b)

Skissér løsningene i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Røttene ligger på sirkelen med radius 2, 2\text{,} én i hver kvadrant, i vinklene:
θ=π4, 3π4, 5π4, 7π4‾‾ \underline{\underline{\theta = \dfrac{\pi}{4},\ \dfrac{3\pi}{4},\ \dfrac{5\pi}{4},\ \dfrac{7\pi}{4}}}
Vi bruker løsningene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Alle løsningene har samme lengde, så de ligger på en sirkel om origo. Vinklene forteller hvor på sirkelen.
1. Plasser røttene på sirkelen I a) fant vi: \[ z = \textcolor{blue}{2}\,e^{\left(\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}}\right)i}, \quad k = 0, 1, 2, 3 \]
Alle har lengde \( \textcolor{blue}{2}\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( \textcolor{blue}{2} \) om origo. Vinkelen, i rødt, sier hvor på sirkelen. Den første har vinkel \( \textcolor{red}{\dfrac{\pi}{4}}\text{,} \) midt i første kvadrant. Vinklene øker med \( \dfrac{\pi}{2} \) hver gang, så det er én rot i hver kvadrant, og de danner hjørnene i et kvadrat.
Tallet \( {a + bi} \) er punktet \( (a, b)\text{,} \) som i videoen Det komplekse planet. Fra a) har vi: \[ \begin{aligned} z_0 &= \sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_1 &= -\sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_2 &= -\sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \\ z_3 &= \sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 3

Bestem alle de komplekse løsningene til ligningen
z3−3z2+6z−4=0 z^3 - 3z^2 + 6z - 4 = 0
Skriv løsningene på polar form. Hint: Klarer du å se én løsning direkte?
Vis løsning på oppgave 3

Svar

z=1,z=2eiπ/3,z=2e−iπ/3‾‾ \underline{\underline{z = 1, \quad z = 2e^{i\pi/3}, \quad z = 2e^{-i\pi/3}}}
Vi ser at \( {z = 1} \) er en løsning. Vi deler med \( {z - 1}\text{,} \) løser andregradslikningen som blir igjen, og skriver de tre løsningene på polar form.
1. Finn én løsning Vi kaller venstresiden \( P(z) \) og prøver \( {z = 1}\text{:} \) \[ P(1) = 1 - 3 + 6 - 4 = 0 \]
Nullpunktssetningen forteller oss at: \[ P(r) = 0 \quad \Rightarrow \quad \dfrac{P(z)}{z - r} \text{ går opp} \]Med \( {r = 1} \) går divisjonen \( {P(z) : (z - 1)} \) opp, som i videoen Nullpunktssetningen.
2. Del med polynomdivisjon Vi deler \( P(z) \) på \( {(z - 1)} \) med polynomdivisjon, som i videoen Introduksjon til Polynomdivisjon. Det kan vi fordi både teller og nevner er polynomer og telleren har høyere grad (3) enn nevneren (1). Det borteste leddet i telleren og leddet med høyest grad i nevneren er markert: \[ (\textcolor{darkorange}{z^3} - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \]I hver iterasjon deler vi det borteste leddet på leddet med høyest grad i nevneren, ganger svaret med hele nevneren og trekker produktet fra. Vi fortsetter til linja nederst har lavere grad enn nevneren.
Første iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( \textcolor{darkorange}{z^3}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{z^3}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{red}{z^2} \\ \textcolor{red}{z^2} \cdot (z - 1) &= z^3 - z^2 \\ -(z^3 - z^2) &= \textcolor{red}{-z^3 + z^2} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd, det som står rett under hverandre: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & -2z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \end{array} \end{array} \]\( z^3 \) strykes mot \( {-z^3}\text{,} \) \( {-3z^2 + z^2 = -2z^2}\text{,} \) og vi trekker ned \( 6z \) og \( {-4}\text{.} \)
Andre iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( {\textcolor{darkorange}{-2z^2}}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{-2z^2}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{magenta}{-2z} \\ \textcolor{magenta}{-2z} \cdot (z - 1) &= -2z^2 + 2z \\ -(-2z^2 + 2z) &= \textcolor{magenta}{2z^2 - 2z} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \textcolor{magenta}{{}- 2z} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & \textcolor{darkorange}{\cancel{-2z^2}} & {}+ 6z & {}- 4 \\ & \textcolor{magenta}{\cancel{2z^2}} & \textcolor{magenta}{{}- 2z} & \\ \hline & & 4z & {}- 4 \end{array} \end{array} \]\( {-2z^2} \) strykes mot \( 2z^2\text{,} \) \( {6z - 2z = 4z}\text{,} \) og vi trekker ned \( {-4}\text{.} \) Linja \( {4z - 4} \) har samme grad som nevneren, så vi fortsetter.
Tredje iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( \textcolor{darkorange}{4z}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{4z}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{blue}{4} \\ \textcolor{blue}{4} \cdot (z - 1) &= 4z - 4 \\ -(4z - 4) &= \textcolor{blue}{-4z + 4} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \textcolor{magenta}{{}- 2z} \textcolor{blue}{{}+ 4} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & \textcolor{darkorange}{\cancel{-2z^2}} & {}+ 6z & {}- 4 \\ & \textcolor{magenta}{\cancel{2z^2}} & \textcolor{magenta}{{}- 2z} & \\ \hline & & \textcolor{darkorange}{\cancel{4z}} & {}- 4 \\ & & \textcolor{blue}{\cancel{-4z}} & \textcolor{blue}{{}+ 4} \\ \hline & & & 0 \end{array} \end{array} \]\( 4z \) strykes mot \( {-4z}\text{,} \) og \( {-4 + 4 = 0}\text{.} \) Det står 0 nederst, så divisjonen går opp. Da er nevneren ganget med svaret lik telleren: \[ \begin{aligned} &z^3 - 3z^2 + 6z - 4 \\ &= (z - 1)(z^2 - 2z + 4) \end{aligned} \]
3. Løs andregradslikningen Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( {z - 1} \) gir \( {z = 1}\text{,} \) og \( {z^2 - 2z + 4 = 0} \) løser vi med abc-formelen: \[ z = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen med et negativt tall under rota, kan du se videoen Komplekse tall.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-2}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-2}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-2})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{2 \pm \sqrt{-12}}{2} \end{aligned} \]
Vi skriver rota som \( {\sqrt{12} \cdot \sqrt{-1} = 2\sqrt{3}\,i}\text{:} \) \[ z = \dfrac{2 \pm 2\sqrt{3}\,i}{2} = 1 \pm \sqrt{3}\,i \]
4. Skriv løsningene på polar form Et komplekst tall \( {\textcolor{blue}{x} + \textcolor{red}{y}i} \) kan skrives med lengden \( r \) og vinkelen \( \theta \) fra den reelle aksen, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x} + \textcolor{red}{y}i &= r(\cos\theta + i\sin\theta) = re^{i\theta} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2}, \quad \tan\theta = \dfrac{\textcolor{red}{y}}{\textcolor{blue}{x}} \end{aligned} \]Den siste formen er Eulers formel, som i videoen Polar Form / Eulers Formel.
\( {z = 1} \) ligger på den positive reelle aksen, så \( {r = 1} \) og \( {\theta = 0}\text{:} \) \[ 1 = 1 \cdot e^{i \cdot 0} \]
\( {1 + \sqrt{3}\,i} \) har \( {\textcolor{blue}{x} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{y} = \textcolor{red}{\sqrt{3}}}\text{,} \) og ligger i første kvadrant: \[ \begin{aligned} r &= \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{3}})^2} = \sqrt{4} = 2 \\ \tan\theta &= \dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{3}}}{\textcolor{blue}{1}} \;\Rightarrow\; \theta = \dfrac{\pi}{3} \end{aligned} \]
\( {1 - \sqrt{3}\,i} \) er den konjugerte. Den har samme lengde \( 2\text{,} \) men ligger i fjerde kvadrant, speilet om den reelle aksen: \[ \theta = -\dfrac{\pi}{3} \]

TMA4115 konteeksamen 2023

Oppgave 2

Regn ut Re⁡z \operatorname{Re} z og Im⁡z \operatorname{Im} z når
z=i(2+i2)4−3eπ2i. z = i^{\left(\sqrt{2} + i\sqrt{2}\right)^4} - 3e^{\tfrac{\pi}{2}i}\text{.}
Skriv svaret på enklest mulig måte.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Re⁡z=1,Im⁡z=−3‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Re} z = 1, \quad \operatorname{Im} z = -3}}
Vi regner først ut eksponenten \( {\left(\sqrt{2} + i\sqrt{2}\right)^4} \) på polarform. Den blir et helt tall, og da er resten vanlige potenser av \( i \) og Eulers formel.
1. Skriv grunntallet på polarform Polarformen forteller oss at: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i &= re^{\theta i} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{a}^2 + \textcolor{red}{b}^2} \\ \theta &= \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{b}}{\textcolor{blue}{a}}\right) \quad \text{når } \textcolor{blue}{a} > 0 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på polarformen, kan du se videoen Oppgave 1 komplekse tall, som skriver om akkurat dette tallet.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{\sqrt{2}}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{\sqrt{2}} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \sqrt{(\textcolor{blue}{\sqrt{2}})^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{2}})^2} = \sqrt{4} = 2 \\ \theta &= \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{2}}}{\textcolor{blue}{\sqrt{2}}}\right) = \tan^{-1}(1) = \dfrac{\pi}{4} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \sqrt{2} + i\sqrt{2} = 2e^{\tfrac{\pi}{4}i} \]
2. Regn ut eksponenten Når vi opphøyer et tall på polarform, opphøyes lengden, og vinkelen ganges med eksponenten, som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \left(re^{\theta i}\right)^n = r^ne^{n\theta i} \]
Eulers formel forteller oss at: \[ e^{\theta i} = \cos\theta + i\sin\theta \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Polar Form / Eulers Formel.
Med \( {n = 4} \) og \( {\theta = \pi} \) i Eulers formel får vi: \[ \begin{aligned} \left(\sqrt{2} + i\sqrt{2}\right)^4 &= \left(2e^{\tfrac{\pi}{4}i}\right)^4 = 2^4e^{\pi i} \\ &= 16(\cos\pi + i\sin\pi) \\ &= 16(-1 + 0) = -16 \end{aligned} \]
3. Regn ut de to leddene Eksponenten er et helt tall, så det første leddet er en vanlig potens av \( i\text{.} \) Vi bruker \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall: \[ \begin{aligned} i^{-16} &= \dfrac{1}{i^{16}} = \dfrac{1}{\left(i^2\right)^8} \\ &= \dfrac{1}{(-1)^8} = 1 \end{aligned} \]
Det andre leddet regner vi ut med Eulers formel, nå med \( {\theta = \tfrac{\pi}{2}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} 3e^{\tfrac{\pi}{2}i} &= 3\left(\cos\dfrac{\pi}{2} + i\sin\dfrac{\pi}{2}\right) \\ &= 3(0 + i \cdot 1) = 3i \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ z = 1 - 3i \]

TMA4115 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Oppgave 2a)

Løs z4=(1−i)12 {z^4 = (1 - i)^{12}} for z∈C. z \in \mathbb{C}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Likningen har fire løsninger:
z0=2+2i,z1=−2+2i‾‾ \underline{\underline{z_0 = 2 + 2i, \quad z_1 = -2 + 2i}}
z2=−2−2i,z3=2−2i‾‾ \underline{\underline{z_2 = -2 - 2i, \quad z_3 = 2 - 2i}}
Vi regner først ut høyresiden. Så skriver vi likningen på polarform og opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{.} \)
1. Regn ut høyresiden Vi ganger først ut \( {(1 - i)^2} \) ledd for ledd og bruker at \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall: \[ \begin{aligned} (1 - i)^2 &= 1 - i - i + i^2 \\ &= 1 - 2i - 1 \\ &= -2i \end{aligned} \]
Potensreglene \( {(a^m)^n = a^{mn}} \) og \( {(ab)^n = a^nb^n} \) gir da: \[ \begin{aligned} (1 - i)^{12} &= \bigl((1 - i)^2\bigr)^6 = (-2i)^6 \\ &= (-2)^6 \cdot (i^2)^3 \\ &= 64 \cdot (-1)^3 = -64 \end{aligned} \]
2. Skriv likningen på polarform Likningen er altså: \[ z^4 = -64 \]
Tallet \( {-64} \) ligger på den negative reelle aksen. Lengden og vinkelen er: \[ \textcolor{blue}{r} = \textcolor{blue}{64}, \quad \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\pi} \]
En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Polar Form / Eulers Formel: \[ z^4 = \textcolor{blue}{64}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
3. Finn de fire røttene Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall. Potensreglene forteller oss at: \[ \left(\textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}\right)^{\tfrac{1}{4}} = \sqrt[4]{\textcolor{blue}{r}}\,e^{\tfrac{\textcolor{red}{\theta}}{4} i} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 64}} \) og \( {\textcolor{red}{\theta = \pi + 2\pi k}}\text{.} \) Siden \( {64 = 2^6}\text{,} \) er: \[ \sqrt[4]{\textcolor{blue}{64}} = 2^{\tfrac{6}{4}} = 2 \cdot 2^{\tfrac{1}{2}} = 2\sqrt{2} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ z = 2\sqrt{2}\,e^{\left(\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}\right)i} \]
Siden vi har \( z^4\text{,} \) velger vi fire verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{3\pi}{4}}i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{4}}i} \\ k = 3: \quad z_3 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{7\pi}{4}}i} \end{aligned} \]
4. Skriv røttene på standardform Polarform og standardform henger sammen slik, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri: \[ \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i} = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 2\sqrt{2}}} \) for alle fire. Med \( {\textcolor{red}{\theta = \tfrac{\pi}{4}}} \) får vi: \[ \begin{aligned} z_0 &= \textcolor{blue}{2\sqrt{2}}\cos\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}} + \textcolor{blue}{2\sqrt{2}}\sin\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}} \cdot i \\ &= 2\sqrt{2} \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2} + 2\sqrt{2} \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2}\,i \\ &= 2 + 2i \end{aligned} \]
De andre vinklene har cosinus og sinus lik \( {\pm\dfrac{\sqrt{2}}{2}}\text{,} \) bare med andre fortegn: \[ \begin{aligned} z_1 &= 2\sqrt{2}\left(-\tfrac{\sqrt{2}}{2} + \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = -2 + 2i \\ z_2 &= 2\sqrt{2}\left(-\tfrac{\sqrt{2}}{2} - \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = -2 - 2i \\ z_3 &= 2\sqrt{2}\left(\tfrac{\sqrt{2}}{2} - \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = 2 - 2i \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Skissér roten/røttene i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Røttene er hjørnene i et kvadrat på sirkelen med radius 22: 2\sqrt{2}\text{:}
(2,2), (−2,2), (−2,−2), (2,−2)‾‾ \underline{\underline{(2, 2),\ (-2, 2),\ (-2, -2),\ (2, -2)}}
Vi bruker løsningene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Alle løsningene har samme lengde, så de ligger på en sirkel om origo.
1. Plasser røttene i planet I a) fant vi: \[ \begin{aligned} z_0 &= 2 + 2i, & z_1 &= -2 + 2i \\ z_2 &= -2 - 2i, & z_3 &= 2 - 2i \end{aligned} \]
Tallet \( {a + bi} \) er punktet \( (a, b) \) i det komplekse planet, som i videoen Det komplekse planet: \[ a + bi \;\longleftrightarrow\; (a, b) \]
Alle fire har samme lengde: \[ \textcolor{blue}{|z|} = \sqrt{2^2 + 2^2} = \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \]
De ligger derfor på sirkelen med radius \( \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \) om origo, én i hver kvadrant. Vinklene øker med \( \dfrac{\pi}{2} \) fra én rot til den neste, så røttene er hjørnene i et kvadrat.