Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

egenverdier

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

13 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om egenverdier · viser 1–10

Oppgavene

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 7

Løs initialverdiproblemet
y′(t)=[−3−246]y(t),y(0)=[4−2]. \begin{aligned} \mathbf{y}'(t) &= \begin{bmatrix} -3 & -2 \\ 4 & 6 \end{bmatrix}\mathbf{y}(t), \\ \mathbf{y}(0) &= \begin{bmatrix} 4 \\ -2 \end{bmatrix}\text{.} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 7

Svar

y(t)=[4e−2t−2e−2t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4e^{-2t} \\ -2e^{-2t} \end{bmatrix}}}
Dette er et system av differensiallikninger. Vi finner derfor egenverdiene og egenvektorene til matrisen, skriver opp den generelle løsningen og bruker startverdien til å finne konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen Med to ulike egenverdier \( \lambda_1, \lambda_2 \) og egenvektorer \( \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \) er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{y}(t) = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
2. Finn egenverdiene Vi kaller matrisen \( A \) og setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} -3 - \lambda & -2 \\ 4 & 6 - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (-3 - \lambda)(6 - \lambda) + 8 &= 0 \\ \lambda^2 - 3\lambda - 10 &= 0 \\ (\lambda - 5)(\lambda + 2) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = -2} \]
3. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -8 & -2 \\ 4 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Andre rad gir: \[ 4a + b = 0 \quad \Rightarrow \quad b = -4a \]Vi velger \( {a = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -2}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -1 & -2 \\ 4 & 8 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad gir: \[ -a - 2b = 0 \quad \Rightarrow \quad a = -2b \]Vi velger \( {b = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
Plugger vi dette inn, er den generelle løsningen: \[ \mathbf{y}(t) = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{5}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{-2}t} \]
4. Bruk startverdien Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{,} \) som i videoen System av differensiallikninger, partikulær løsning: \[ C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 4 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Det gir to likninger: \[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 4 \\ -4C_1 - C_2 &= -2 \end{aligned} \]
Vi ganger den første med \( 4 \) og legger til den andre: \[ 7C_2 = 14 \quad \Rightarrow \quad C_2 = 2 \]Da gir den første likningen: \[ C_1 = 4 - 2 \cdot 2 = 0 \]
Startvektoren er altså selv en egenvektor for \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -2}}\text{,} \) så bare det ene leddet blir igjen: \[ \mathbf{y}(t) = 2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}}e^{-2t} = \begin{bmatrix} 4e^{-2t} \\ -2e^{-2t} \end{bmatrix} \]

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 9

La
A=[a−bba],der a,b∈R og b≠0. A = \begin{bmatrix} a & -b \\ b & a \end{bmatrix}, \quad \text{der } a, b \in \mathbb{R} \text{ og } b \neq 0\text{.}
Finn en inverterbar matrise P P og en diagonalmatrise D D slik at A=PDP−1. {A = PDP^{-1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

P=[11−ii]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ -i & i \end{bmatrix}}}
D=[a+bi00a−bi]‾‾ \underline{\underline{D = \begin{bmatrix} a + bi & 0 \\ 0 & a - bi \end{bmatrix}}}
I \( {A = PDP^{-1}} \) har \( D \) egenverdiene på diagonalen og \( P \) egenvektorene som kolonner. Vi finner derfor egenverdiene og egenvektorene. De blir komplekse, men regningen er den samme.
1. Finn egenverdiene Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Finn egenverdiene og egenvektorene til matrise B: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} a - \lambda & -b \\ b & a - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (a - \lambda)^2 + b^2 &= 0 \\ (a - \lambda)^2 &= -b^2 \end{aligned} \]
Siden \( {-b^2 = (bi)^2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} (a - \lambda)^2 &= (bi)^2 \\ a - \lambda &= \pm bi \\ \lambda &= a \mp bi \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = a + bi}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = a - bi} \]Siden \( {b \neq 0}\text{,} \) er de to egenverdiene ulike.
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen Finn egenverdiene og egenvektorene til matrise B. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = a + bi}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -bi & -b \\ b & -bi \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad er \( {-bix - by = 0}\text{.} \) Vi deler på \( {-b}\text{,} \) som går fordi \( {b \neq 0}\text{:} \) \[ ix + y = 0 \quad \Rightarrow \quad y = -ix \]Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -i \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = a - bi}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} bi & -b \\ b & bi \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad er \( {bix - by = 0}\text{.} \) Vi deler på \( b\text{:} \) \[ ix - y = 0 \quad \Rightarrow \quad y = ix \]Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ i \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D Diagonalisering forteller oss at \( D \) har egenverdiene på diagonalen, og \( P \) egenvektorene som kolonner i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering: \[ A = PDP^{-1} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{-i} & \textcolor{red}{i} \end{bmatrix} \]\[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a + bi} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{a - bi} \end{bmatrix} \]
\( P \) er inverterbar, for determinanten er ikke \( 0\text{:} \) \[ \det P = 1 \cdot i - 1 \cdot (-i) = 2i \neq 0 \]
Andre valg av egenvektorer, eller den andre rekkefølgen i både \( P \) og \( D\text{,} \) er like riktige.

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 10

La A A være en reelt diagonaliserbar, kvadratisk matrise. Anta at A4=A. {A^4 = A}\text{.} Vis at da må også A2=A. {A^2 = A}\text{.}
Vis løsning på oppgave 10

Svar

Egenverdiene til A A kan bare være 0 0 eller 1, 1\text{,} så D2=D {D^2 = D} og:
A2=A‾‾ \underline{\underline{A^2 = A}}
Vi skriver \( {A = PDP^{-1}}\text{.} \) Da flytter likningen \( {A^4 = A} \) seg over på egenverdiene, og de kan bare være \( 0 \) eller \( 1\text{.} \)
1. Skriv A på diagonal form Siden \( A \) er reelt diagonaliserbar, finnes en inverterbar \( P \) og en diagonalmatrise \( D \) med reelle egenverdier \( \lambda_1, \dots, \lambda_n \) på diagonalen slik at: \[ A = PDP^{-1} \]
Når vi ganger \( A \) med seg selv, blir hvert \( {P^{-1}P} \) i midten lik \( I\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ \begin{aligned} A^4 &= (PDP^{-1})(PDP^{-1}) \\ &\quad \cdot (PDP^{-1})(PDP^{-1}) \\ &= PD^4P^{-1} \end{aligned} \]
2. Overfør likningen til D Vi setter inn i \( {A^4 = A}\text{:} \) \[ PD^4P^{-1} = PDP^{-1} \]
Vi ganger med \( {P^{-1}} \) fra venstre og \( P \) fra høyre: \[ D^4 = D \]
En potens av en diagonalmatrise opphøyer hvert tall på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering. For hver egenverdi gir det: \[ \textcolor{blue}{\lambda}^4 = \textcolor{blue}{\lambda} \]
3. Finn de mulige egenverdiene Vi flytter over og faktoriserer: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda}^4 - \textcolor{blue}{\lambda} &= 0 \\ \textcolor{blue}{\lambda}(\textcolor{blue}{\lambda}^3 - 1) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir \( {\textcolor{blue}{\lambda} = 0} \) eller \( {\textcolor{blue}{\lambda}^3 = 1}\text{.} \) Egenverdiene er reelle, og det eneste reelle tallet med \( {\lambda^3 = 1} \) er \( 1\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\lambda} = 0 \quad \text{eller} \quad \textcolor{blue}{\lambda} = 1 \]
Her trenger vi at \( A \) er reelt diagonaliserbar: de komplekse tredjerøttene av \( 1 \) oppfyller ikke \( {\lambda^2 = \lambda}\text{.} \)
4. Gå tilbake til A For begge verdiene er \( {\lambda^2 = \lambda}\text{,} \) siden \( {0^2 = 0} \) og \( {1^2 = 1}\text{.} \) Da er hvert tall på diagonalen i \( D^2 \) det samme som i \( D\text{:} \) \[ D^2 = D \]
Plugger vi dette inn i \( {A^2 = PD^2P^{-1}}\text{,} \) får vi: \[ A^2 = PD^2P^{-1} = PDP^{-1} = A \]

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 7

La
A=[ab−a0b] A = \begin{bmatrix} a & b - a \\ 0 & b \end{bmatrix}
hvor a,b∈R a, b \in \mathbb{R} og a≠b. {a \neq b}\text{.}

Oppgave 7a)

Finn en inverterbar matrise P P og en diagonalmatrise D D slik at A=PDP−1 {A = PDP^{-1}} og bestem et uttrykk for Ak, A^k\text{,} der k k er et vilkårlig positivt heltall.
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
P=[1101],D=[a00b]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix}, \quad D = \begin{bmatrix} a & 0 \\ 0 & b \end{bmatrix}}}
Ak=[akbk−ak0bk]‾‾ \underline{\underline{A^k = \begin{bmatrix} a^k & b^k - a^k \\ 0 & b^k \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene og egenvektorene til \( A\text{.} \) Egenvektorene blir kolonnene i \( P\text{,} \) egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{,} \) og da er \( {A^k = PD^kP^{-1}}\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Vi setter \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} a - \lambda & b - a \\ 0 & b - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (a - \lambda)(b - \lambda) - (b - a) \cdot 0 &= 0 \\ (a - \lambda)(b - \lambda) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss to ulike egenverdier, siden \( {a \neq b}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = a}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = b} \]
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = a}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 0 & b - a \\ 0 & b - a \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {(b - a)y = 0}\text{,} \) og siden \( {b - a \neq 0}\text{,} \) er \( {y = 0}\text{.} \) Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = b}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} a - b & b - a \\ 0 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {(a - b)(x - y) = 0}\text{,} \) og siden \( {a - b \neq 0}\text{,} \) er \( {x = y}\text{.} \) Vi velger \( {y = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D \) i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} \end{bmatrix}, \quad D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b} \end{bmatrix} \]
Formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise forteller oss at: \[ \begin{bmatrix} p & q \\ r & s \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ps - qr}\begin{bmatrix} s & -q \\ -r & p \end{bmatrix} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er: \[ \begin{aligned} p &= 1 & q &= 1 \\ r &= 0 & s &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{1 \cdot 1 - 1 \cdot 0}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Finn uttrykket for potensen Ganger vi \( {PDP^{-1}} \) med seg selv \( k \) ganger, blir hver \( {P^{-1}P} \) til \( I\text{,} \) og en diagonalmatrise opphøyes tall for tall, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ A^k = PD^kP^{-1}, \quad D^k = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} A^k &= \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a^k} & \textcolor{red}{b^k} \\ 0 & \textcolor{red}{b^k} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & -1 \\ 0 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} a^k & b^k - a^k \\ 0 & b^k \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {k = 1} \) får vi tilbake matrisen \( A\text{.} \)

Oppgave 7b)

Finn den generelle løsningen av følgende system av differensialligninger
y′=[−2503]y \mathbf{y}' = \begin{bmatrix} -2 & 5 \\ 0 & 3 \end{bmatrix}\mathbf{y}
og finn så løsningen av systemet som tilfredsstiller y1(0)=2 {y_1(0) = 2} og y2(0)=−4. {y_2(0) = -4}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
Generell løsning, og løsningen med startverdiene:
y=C1[10]e−2t+C2[11]e3t‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y} = C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{-2t} + C_2\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}e^{3t}}}
y1=6e−2t−4e3t,y2=−4e3t‾‾ \underline{\underline{y_1 = 6e^{-2t} - 4e^{3t}, \quad y_2 = -4e^{3t}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a).
Den generelle løsningen er bygd av egenverdiene og egenvektorene til matrisen. Startverdiene bestemmer konstantene.
1. Finn egenverdiene og egenvektorene Med \( {a = -2} \) og \( {b = 3} \) er \( {b - a = 5}\text{,} \) så matrisen er \( A \) fra a): \[ \begin{bmatrix} -2 & 5 \\ 0 & 3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} a & b - a \\ 0 & b \end{bmatrix} \]
I a) fant vi egenverdiene \( a \) og \( b \) med egenvektorene \( (1, 0) \) og \( (1, 1)\text{.} \) Her blir det: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{-2}, & \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{3}, & \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen av \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}} \) er, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{y} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \mathbf{y} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{-2}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{3}t} \]
3. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 \\ -4 \end{bmatrix} \]
Rad for rad gir det: \[ \begin{aligned} C_1 + C_2 &= 2 \\ C_2 &= -4 \end{aligned} \]Altså er \( {C_2 = -4} \) og \( {C_1 = 2 - (-4) = 6}\text{.} \)
Plugger vi inn konstantene, får vi: \[ \begin{aligned} y_1 &= 6e^{-2t} - 4e^{3t} \\ y_2 &= -4e^{3t} \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 9

Gitt
A=[2321] A = \begin{bmatrix} 2 & 3 \\ 2 & 1 \end{bmatrix}

Oppgave 9a)

Er A A diagonaliserbar? Begrunn svaret.
Vis løsning på oppgave 9a
Svar
Ja, A A er diagonaliserbar, fordi den har to ulike egenverdier:
λ1=4,λ2=−1‾‾ \underline{\underline{\lambda_1 = 4, \quad \lambda_2 = -1}}
En \( 2 \times 2 \)-matrise med to ulike egenverdier er diagonaliserbar. Vi finner derfor egenverdiene med \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{.} \)
1. Sett opp determinanten Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er, som i videoen Determinanter 2x2 matrise: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{3} \\ \textcolor{red}{2} & \textcolor{blue}{1 - \lambda} \end{vmatrix} &= 0 \\ (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{1 - \lambda}) - \textcolor{red}{3} \cdot \textcolor{red}{2} &= 0 \\ \lambda^2 - 3\lambda - 4 &= 0 \end{aligned} \]
2. Finn egenverdiene To tall med produkt \( {-4} \) og sum \( {-3} \) er \( {-4} \) og \( 1\text{,} \) så vi kan faktorisere: \[ (\lambda - 4)(\lambda + 1) = 0 \]
Det gir oss: \[ \lambda_1 = 4, \qquad \lambda_2 = -1 \]
3. Avgjør om A er diagonaliserbar Egenvektorer til ulike egenverdier er lineært uavhengige. Setter vi dem inn som kolonner i \( P\text{,} \) blir \( P \) inverterbar, og: \[ A = PDP^{-1}, \qquad D = \begin{bmatrix} \lambda_1 & 0 \\ 0 & \lambda_2 \end{bmatrix} \]
Det betyr at: \[ \lambda_1 \neq \lambda_2 \;\Rightarrow\; A \text{ er diagonaliserbar} \]

Oppgave 9b)

Bruk diagonalisering av A A til å finne A5. A^5\text{.}
Vis løsning på oppgave 9b
Svar
A5=[614615410409]‾‾ \underline{\underline{A^5 = \begin{bmatrix} 614 & 615 \\ 410 & 409 \end{bmatrix}}}
Vi bruker egenverdiene \( {\lambda_1 = 4} \) og \( {\lambda_2 = -1} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med \( {A = PDP^{-1}} \) faller alle \( {P^{-1}P} \) i midten bort, så \( {A^5 = PD^5P^{-1}}\text{.} \) Vi trenger egenvektorene, \( {P^{-1}} \) og \( D^5\text{.} \)
1. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser for vektoren, som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 4}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -2 & 3 \\ 2 & -3 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {2x = 3y}\text{.} \) Vi velger \( {y = 2}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 3 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 3 & 3 \\ 2 & 2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {x = -y}\text{.} \) Vi velger \( {y = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
2. Sett opp P og D Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{,} \) i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{3} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix}, \qquad D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{4} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]
3. Finn den inverse til P Formelen for den inverse forteller oss at: \[ \begin{bmatrix} a & b \\ c & d \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ad - bc}\begin{bmatrix} d & -b \\ -c & a \end{bmatrix} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er: \[ \begin{aligned} a &= 3 & b &= 1 \\ c &= 2 & d &= -1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{3 \cdot (-1) - 1 \cdot 2}\begin{bmatrix} -1 & -1 \\ -2 & 3 \end{bmatrix} \\ &= -\dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} -1 & -1 \\ -2 & 3 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & -3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Regn ut A opphøyd i 5 Når vi ganger \( {PDP^{-1}} \) med seg selv, blir \( {P^{-1}P = I} \) i midten, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ A^5 = PD^5P^{-1} \]
En diagonalmatrise opphøyer vi tall for tall på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ D^5 = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{4}^5 & 0 \\ 0 & (\textcolor{red}{-1})^5 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1024 & 0 \\ 0 & -1 \end{bmatrix} \]
Vi ganger først \( P \) med \( D^5\text{:} \) \[ \begin{aligned} PD^5 &= \begin{bmatrix} 3 & 1 \\ 2 & -1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1024 & 0 \\ 0 & -1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 3072 & -1 \\ 2048 & 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Så ganger vi med \( {P^{-1}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A^5 &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 3072 & -1 \\ 2048 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & -3 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 3070 & 3075 \\ 2050 & 2045 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 614 & 615 \\ 410 & 409 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Summen på diagonalen er \( {614 + 409 = 1023}\text{,} \) som er \( {4^5 + (-1)^5}\text{.} \)

TMA4115 konteeksamen 2024

Oppgave 7

Betrakt den stokastiske matrisen
A=[0010000110000100] A = \begin{bmatrix} 0 & 0 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 1 \\ 1 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 1 & 0 & 0 \end{bmatrix}

Oppgave 7a)

Finn en inverterbar matrise P P og en diagonal matrise D D slik at A=PDP−1. {A = PDP^{-1}}\text{.}
Hint: Det er ikke nødvendig å beregne P−1, {P^{-1}}\text{,} men det må begrunnes hvorfor P P oppfyller dette kravet!
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
P=[1010010110−10010−1]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 1 & 0 \\ 0 & 1 & 0 & 1 \\ 1 & 0 & -1 & 0 \\ 0 & 1 & 0 & -1 \end{bmatrix}}}
D=[1000010000−10000−1]‾‾ \underline{\underline{D = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 1 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & -1 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & -1 \end{bmatrix}}}
Vi ser at \( A \) bare bytter om koordinatene. Vi finner derfor egenverdiene og egenvektorene rett fra \( {A\mathbf{v} = \lambda\mathbf{v}}\text{,} \) og setter egenvektorene inn som kolonner i \( P\text{.} \)
1. Skriv opp egenverdilikningen En egenvektor \( {\mathbf{v} \neq \mathbf{0}} \) med egenverdi \( \lambda \) oppfyller: \[ A\mathbf{v} = \lambda\mathbf{v} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer.
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ A\begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \\ x_4 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} x_3 \\ x_4 \\ x_1 \\ x_2 \end{bmatrix} \]
Likningen \( {A\mathbf{v} = \lambda\mathbf{v}} \) blir da fire likninger: \[ \begin{aligned} x_3 &= \lambda x_1 & x_1 &= \lambda x_3 \\ x_4 &= \lambda x_2 & x_2 &= \lambda x_4 \end{aligned} \]
2. Finn egenverdiene Setter vi \( {x_3 = \lambda x_1} \) inn i \( {x_1 = \lambda x_3}\text{,} \) får vi: \[ x_1 = \lambda \cdot \lambda x_1 = \lambda^2 x_1 \]Setter vi \( {x_4 = \lambda x_2} \) inn i \( {x_2 = \lambda x_4}\text{,} \) får vi på samme måte \( {x_2 = \lambda^2 x_2}\text{.} \) Er \( {x_1 = x_2 = 0}\text{,} \) blir også \( {x_3 = x_4 = 0}\text{,} \) og det er ikke en egenvektor. Da må \( x_1 \) eller \( x_2 \) være ulik \( 0\text{,} \) og vi kan dele på den: \[ \lambda^2 = 1 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{\lambda = 1} \ \text{ eller } \ \textcolor{red}{\lambda = -1} \]
3. Finn egenvektorene For \( {\textcolor{blue}{\lambda = 1}} \) gir likningene \( {x_3 = x_1} \) og \( {x_4 = x_2}\text{:} \) \[ \mathbf{v} = x_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}} + x_2\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda = -1}} \) gir de \( {x_3 = -x_1} \) og \( {x_4 = -x_2}\text{:} \) \[ \mathbf{v} = x_1\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix}} + x_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 0 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
4. Sett opp P og D Diagonalisering forteller oss at: \[ \begin{aligned} A &= PDP^{-1} \\ P &= \begin{bmatrix} \mathbf{v}_1 & \mathbf{v}_2 & \mathbf{v}_3 & \mathbf{v}_4 \end{bmatrix} \\ D &= \begin{bmatrix} \lambda_1 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & \lambda_2 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & \lambda_3 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & \lambda_4 \end{bmatrix} \end{aligned} \]Kolonnene \( \mathbf{v}_i \) er egenvektorer, og \( \lambda_i \) er egenverdien til \( \mathbf{v}_i\text{.} \) Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Intro diagonalisering.
Her er de fire egenvektorene fra over, med: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = \lambda_2 = 1}, \quad \textcolor{red}{\lambda_3 = \lambda_4 = -1} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-1} & \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]\[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & 0 & 0 & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{1} & 0 & 0 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{-1} & 0 \\ 0 & 0 & 0 & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]
5. Begrunn at P er inverterbar En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når kolonnene er lineært uavhengige. Vi setter en kombinasjon av kolonnene lik null: \[ \begin{aligned} &c_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}} + c_2\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &+ c_3\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix}} + c_4\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 0 \\ -1 \end{bmatrix}} = \mathbf{0} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} c_1 + c_3 &= 0 & c_2 + c_4 &= 0 \\ c_1 - c_3 &= 0 & c_2 - c_4 &= 0 \end{aligned} \]
Legger vi sammen likningene i hver kolonne, får vi \( {2c_1 = 0} \) og \( {2c_2 = 0}\text{,} \) og da også \( {c_3 = c_4 = 0}\text{.} \) Bare den trivielle kombinasjonen gir null, så kolonnene er lineært uavhengige og \( P \) er inverterbar.

Oppgave 7b)

Beregn A42 A^{42} og A43. A^{43}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
A42=I=[1000010000100001]‾‾ \underline{\underline{A^{42} = I = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 1 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 1 \end{bmatrix}}}
A43=A=[0010000110000100]‾‾ \underline{\underline{A^{43} = A = \begin{bmatrix} 0 & 0 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 1 \\ 1 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 1 & 0 & 0 \end{bmatrix}}}
Vi bruker diagonaliseringen fra a).
Med \( {A = PDP^{-1}} \) er en potens av \( A \) lett å regne ut, for da trenger vi bare potensen av diagonalmatrisen \( D\text{.} \)
1. Skriv opp potensregelen I a) fant vi \( {A = PDP^{-1}} \) med: \[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & 0 & 0 & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{1} & 0 & 0 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{-1} & 0 \\ 0 & 0 & 0 & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]
Ganger vi \( {PDP^{-1}} \) med seg selv, blir hver \( {P^{-1}P} \) i midten lik \( I\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering. Det gir oss: \[ A^n = PD^nP^{-1} \]
En diagonalmatrise opphøyes ved å opphøye hvert tall på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering.
2. Regn ut A opphøyd i 42 Vi opphøyer hvert tall på diagonalen i \( 42\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{1}^{42} &= 1 \\ (\textcolor{red}{-1})^{42} &= 1 \end{aligned} \]
Alle tallene på diagonalen blir \( 1\text{,} \) så \( D^{42} \) er identitetsmatrisen: \[ D^{42} = I \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ A^{42} = PIP^{-1} = PP^{-1} = I \]
3. Regn ut A opphøyd i 43 Siden \( {(\textcolor{red}{-1})^{43} = -1}\text{,} \) er \( {D^{43} = D}\text{.} \) Da får vi: \[ A^{43} = PD^{43}P^{-1} = PDP^{-1} = A \]
Kontroll: \( A \) bytter \( x_1 \) med \( x_3 \) og \( x_2 \) med \( x_4\text{.} \) Gjør vi det to ganger, er alt tilbake, så \( {A^2 = I} \) og \( {A^{42} = (A^2)^{21} = I}\text{.} \)

Oppgave 7c)

Er A A en regulær stokastisk matrise?
Vis løsning på oppgave 7c
Svar
Alle potensene av A A er I I eller A, A\text{,} og begge har nuller:
A er ikke regulær‾‾ \underline{\underline{A \text{ er ikke regulær}}}
Vi bruker potensene fra b).
En stokastisk matrise er regulær når en potens av den bare har positive tall. Vi ser derfor på alle potensene av \( A\text{.} \)
1. Skriv opp definisjonen En stokastisk matrise \( A \) er regulær når det finnes en \( k \) der alle tallene i \( A^k \) er større enn \( 0\text{:} \) \[ (A^k)_{ij} > 0 \quad \text{for alle } i, j \]
2. Finn alle potensene Som i b) er \( {A^k = PD^kP^{-1}}\text{,} \) og en diagonalmatrise opphøyes tall for tall, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering. Siden \( {(\textcolor{red}{-1})^k} \) er \( 1 \) for partall og \( {-1} \) for oddetall, er: \[ D^k = \begin{cases} I & k \text{ partall} \\ D & k \text{ oddetall} \end{cases} \]
Det gir oss: \[ A^k = \begin{cases} I & k \text{ partall} \\ A & k \text{ oddetall} \end{cases} \]
Både \( I \) og \( A \) har nuller, for eksempel øverst til høyre. Ingen potens av \( A \) har bare positive tall, så \( A \) er ikke regulær.

TMA4115 konteeksamen 2024

Oppgave 9

Løs initialverdiproblemet
y′(t)=[58−1−1]y(t), \mathbf{y}'(t) = \begin{bmatrix} 5 & 8 \\ -1 & -1 \end{bmatrix}\mathbf{y}(t),
y(0)=[1−1]. \mathbf{y}(0) = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

y(t)=[3et−2e3t−32et+12e3t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 3e^{t} - 2e^{3t} \\ -\dfrac{3}{2}e^{t} + \dfrac{1}{2}e^{3t} \end{bmatrix}}}
Systemet er \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}}\text{.} \) Vi finner egenverdiene og egenvektorene til \( A\text{,} \) skriver opp den generelle løsningen og bruker startverdien til å finne konstantene.
1. Finn egenverdiene Systemet er \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}} \) med: \[ A = \begin{bmatrix} 5 & 8 \\ -1 & -1 \end{bmatrix} \]
Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} \\ \textcolor{green}{r} & \textcolor{magenta}{s} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{p}\textcolor{magenta}{s} - \textcolor{red}{q}\textcolor{green}{r} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 2x2 matrise.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p} &= \textcolor{blue}{5 - \lambda} & \textcolor{red}{q} &= \textcolor{red}{8} \\ \textcolor{green}{r} &= \textcolor{green}{-1} & \textcolor{magenta}{s} &= \textcolor{magenta}{-1 - \lambda} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{5 - \lambda})(\textcolor{magenta}{-1 - \lambda}) - \textcolor{red}{8} \cdot (\textcolor{green}{-1}) &= 0 \\ \lambda^2 - 4\lambda + 3 &= 0 \\ (\lambda - 1)(\lambda - 3) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss egenverdiene, nå med \( \lambda_1 \) i blått og \( \lambda_2 \) i rødt: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 1}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = 3} \]
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 4 & 8 \\ -1 & -2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} p \\ q \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {p = -2q}\text{.} \) Vi velger \( {q = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 3}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 2 & 8 \\ -1 & -4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} p \\ q \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {p = -4q}\text{.} \) Vi velger \( {q = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 4 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen er, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{y}(t) = C_1e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t}\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} + C_2e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t}\textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi: \[ \mathbf{y}(t) = C_1e^{\textcolor{blue}{t}}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} + C_2e^{\textcolor{red}{3t}}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 4 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
4. Bruk startverdien Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) som i videoen System av differensiallikninger, partikulær løsning. Da er \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 4 \\ -1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Det gir to likninger: \[ \begin{aligned} 2C_1 + 4C_2 &= 1 \\ -C_1 - C_2 &= -1 \end{aligned} \]
Den andre gir \( {C_1 = 1 - C_2}\text{.} \) Setter vi dette inn i den første, får vi: \[ \begin{aligned} 2(1 - C_2) + 4C_2 &= 1 \\ 2C_2 &= -1 \\ C_2 &= -\dfrac{1}{2} \end{aligned} \]Da er \( {C_1 = 1 - \left(-\dfrac{1}{2}\right) = \dfrac{3}{2}}\text{.} \)
Plugger vi konstantene inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) &= \dfrac{3}{2}e^{t}\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix} - \dfrac{1}{2}e^{3t}\begin{bmatrix} 4 \\ -1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 3e^{t} - 2e^{3t} \\ -\dfrac{3}{2}e^{t} + \dfrac{1}{2}e^{3t} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {t = 0} \) gir koordinatene \( {3 - 2 = 1} \) og \( {-\dfrac{3}{2} + \dfrac{1}{2} = -1}\text{.} \)

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 9

La
A=[120210003] A = \begin{bmatrix} 1 & 2 & 0 \\ 2 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & 3 \end{bmatrix}

Oppgave 9a)

Finn en inverterbar matrise P P og en diagonalmatrise D D slik at A=PDP−1. {A = PDP^{-1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 9a
Svar
P=[10110−1010]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 1 \\ 1 & 0 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \end{bmatrix}}}
D=[30003000−1]‾‾ \underline{\underline{D = \begin{bmatrix} 3 & 0 & 0 \\ 0 & 3 & 0 \\ 0 & 0 & -1 \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene og egenvektorene til \( A\text{.} \) Egenvektorene blir kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Egenverdiene er der \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant forteller oss at: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1 - \lambda}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{2}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} 1 - \lambda & 2 & 0 \\ 2 & 1 - \lambda & 0 \\ 0 & 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &= (\textcolor{blue}{1 - \lambda})\begin{vmatrix} 1 - \lambda & 0 \\ 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &\quad - \textcolor{red}{2}\begin{vmatrix} 2 & 0 \\ 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &= (1 - \lambda)^2(3 - \lambda) - 4(3 - \lambda) \\ &= (3 - \lambda)\big((1 - \lambda)^2 - 4\big) \end{aligned} \]
Konjugatsetningen \( {x^2 - 4 = (x - 2)(x + 2)} \) med \( {x = 1 - \lambda} \) gir: \[ \begin{aligned} (1 - \lambda)^2 - 4 &= (-1 - \lambda)(3 - \lambda) \\ &= (\lambda + 1)(\lambda - 3) \end{aligned} \]
Setter vi determinanten lik \( 0\text{,} \) får vi: \[ (3 - \lambda)(\lambda + 1)(\lambda - 3) = 0 \]
Det gir egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda = 3}}\text{,} \) som er en dobbel rot, og \( {\textcolor{red}{\lambda = -1}}\text{.} \) Fra nå av står \( {\lambda = 3} \) og vektorene som hører til, i blått, og \( {\lambda = -1} \) i rødt.
2. Finn egenvektorene Vi løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}} \) for hver egenverdi, som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda = 3}} \) er: \[ A - 3I = \begin{bmatrix} -2 & 2 & 0 \\ 2 & -2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} -2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
Bare første rad er igjen: \[ -2v_1 + 2v_2 = 0 \quad \Rightarrow \quad v_1 = v_2 \]Både \( v_2 \) og \( v_3 \) er frie. Med \( {v_2 = s} \) og \( {v_3 = t} \) får vi: \[ \mathbf{v} = s\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}} + t\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \]Den doble egenverdien gir altså to uavhengige egenvektorer.
For \( {\textcolor{red}{\lambda = -1}} \) er: \[ A + I = \begin{bmatrix} 2 & 2 & 0 \\ 2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 4 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 - R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 4 \end{bmatrix} \]
De to andre radene sier: \[ 2v_1 + 2v_2 = 0, \quad 4v_3 = 0 \]Det gir \( {v_1 = -v_2} \) og \( {v_3 = 0}\text{.} \) Vi velger \( {v_2 = -1}\text{:} \) \[ \mathbf{v} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står i samme rekkefølge på diagonalen i \( D\text{,} \) som i videoen Intro diagonalisering: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} \end{bmatrix} \]\[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{3} & 0 & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{3} & 0 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]
\( P \) er inverterbar, for med formelen langs første rad er: \[ \begin{aligned} \det P &= 1 \cdot (0 \cdot 0 - (-1) \cdot 1) - 0 \\ &\quad + 1 \cdot (1 \cdot 1 - 0 \cdot 0) \\ &= 2 \neq 0 \end{aligned} \]
Andre valg av egenvektorer, og en annen rekkefølge, er like riktige så lenge \( P \) og \( D \) følger hverandre.

Oppgave 9b)

Finn løsningen av initialverdiproblemet
y′(t)=Ay(t),y(0)=[201] \mathbf{y}'(t) = A\mathbf{y}(t), \qquad \mathbf{y}(0) = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 9b
Svar
y(t)=[e3t+e−te3t−e−te3t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} e^{3t} + e^{-t} \\ e^{3t} - e^{-t} \\ e^{3t} \end{bmatrix}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med tre uavhengige egenvektorer kan vi skrive opp den generelle løsningen direkte. Startverdien bestemmer så konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen av \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}} \) er, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\mathbf{v}_1e^{\lambda_1t} + C_2\mathbf{v}_2e^{\lambda_2t} \\ & + C_3\mathbf{v}_3e^{\lambda_3t} \end{aligned} \]
I a) fant vi: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 3}, \quad \mathbf{v}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \]\[ \textcolor{blue}{\lambda_2 = 3}, \quad \mathbf{v}_2 = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \]\[ \textcolor{red}{\lambda_3 = -1}, \quad \mathbf{v}_3 = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{\textcolor{blue}{3}t} + C_2\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}e^{\textcolor{blue}{3}t} \\ & + C_3\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{(\textcolor{red}{-1})t} \end{aligned} \]
2. Bruk startverdien Med \( {t = 0} \) er alle eksponentialfaktorene \( 1\text{:} \) \[ \begin{aligned} & C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} + C_3\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix} \\ & = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Rad for rad gir det: \[ \begin{aligned} C_1 + C_3 &= 2 \\ C_1 - C_3 &= 0 \\ C_2 &= 1 \end{aligned} \]
Legger vi sammen de to første, får vi \( {2C_1 = 2}\text{,} \) så: \[ C_1 = 1, \quad C_2 = 1, \quad C_3 = 1 \]
3. Skriv ut løsningen Plugger vi konstantene inn og legger sammen komponent for komponent, får vi: \[ \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} e^{3t} + e^{-t} \\ e^{3t} - e^{-t} \\ e^{3t} \end{bmatrix} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Finn løsningen av systemet
x1′=x1+2x2x2′=4x1+3x2 \begin{aligned} x_1' &= x_1 + 2x_2 \\ x_2' &= 4x_1 + 3x_2 \end{aligned}
som oppfyller betingelsene x1(0)=1 {x_1(0) = 1} og x2(0)=5. {x_2(0) = 5}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

x1(t)=2e5t−e−t‾‾ \underline{\underline{x_1(t) = 2e^{5t} - e^{-t}}}
x2(t)=4e5t+e−t‾‾ \underline{\underline{x_2(t) = 4e^{5t} + e^{-t}}}
Vi skriver systemet på matriseform og finner egenverdiene og egenvektorene til matrisen. De gir den generelle løsningen, og startverdiene gir konstantene.
1. Skriv systemet på matriseform Systemet er \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}}\text{,} \) med: \[ A = \begin{bmatrix} 1 & 2 \\ 4 & 3 \end{bmatrix} \]
Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
2. Finn egenverdiene Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er, som i videoen Determinanter 2x2 matrise: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{green}{a} & \textcolor{magenta}{b} \\ \textcolor{magenta}{c} & \textcolor{green}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{green}{a}\textcolor{green}{d} - \textcolor{magenta}{b}\textcolor{magenta}{c} \]
Her er \( {\textcolor{green}{a} = \textcolor{green}{1 - \lambda}}\text{,} \) \( {\textcolor{magenta}{b} = \textcolor{magenta}{2}}\text{,} \) \( {\textcolor{magenta}{c} = \textcolor{magenta}{4}} \) og \( {\textcolor{green}{d} = \textcolor{green}{3 - \lambda}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{green}{1 - \lambda})(\textcolor{green}{3 - \lambda}) - \textcolor{magenta}{2} \cdot \textcolor{magenta}{4} &= 0 \\ 3 - 4\lambda + \lambda^2 - 8 &= 0 \\ \lambda^2 - 4\lambda - 5 &= 0 \end{aligned} \]
To tall med produkt \( {-5} \) og sum \( {-4} \) er \( {-5} \) og \( 1\text{,} \) så: \[ (\lambda - 5)(\lambda + 1) = 0 \]
Det gir oss: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}, \qquad \textcolor{red}{\lambda_2 = -1} \]
3. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -4 & 2 \\ 4 & -2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir \( {y = 2x}\text{.} \) Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 2 & 2 \\ 4 & 4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir \( {y = -x}\text{.} \) Vi velger \( {x = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
Plugger vi dette inn i den generelle løsningen, får vi: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{5}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{-t}} \]
4. Bruk startverdiene Med \( {t = 0} \) er begge eksponentialfaktorene \( 1\text{,} \) så: \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ 5 \end{bmatrix} \]
Det gir likningene: \[ \begin{aligned} C_1 - C_2 &= 1 \\ 2C_1 + C_2 &= 5 \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen, får vi: \[ \begin{aligned} 3C_1 &= 6 \\ C_1 &= 2 \\ C_2 &= C_1 - 1 = 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} x_1 &= 2e^{5t} - e^{-t} \\ x_2 &= 4e^{5t} + e^{-t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x_1' = 10e^{5t} + e^{-t}} \) og \( {x_1 + 2x_2 = 10e^{5t} + e^{-t}}\text{,} \) så første likning stemmer.

TMA4115 konteeksamen 2023

Oppgave 7

La A A være matrisen
[0−1−10100−2−1]. \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}\text{.}

Oppgave 7a)

Finn alle egenverdiene til A A og regn ut A31. A^{31}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
λ=0,λ=1,λ=−1‾‾ \underline{\underline{\lambda = 0, \quad \lambda = 1, \quad \lambda = -1}}
A31=A=[0−1−10100−2−1]‾‾ \underline{\underline{A^{31} = A = \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene med \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{.} \) Med tre ulike egenverdier kan \( A \) diagonaliseres, og da er \( {A^{31} = PD^{31}P^{-1}}\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer: \[ \begin{vmatrix} -\lambda & -1 & -1 \\ 0 & 1 - \lambda & 0 \\ 0 & -2 & -1 - \lambda \end{vmatrix} = 0 \]
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(ek - fh) - \textcolor{red}{q}(dk - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{-\lambda}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{-1} \]
Plugger vi dette inn, får vi, siden \( {d = g = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} & \textcolor{blue}{-\lambda}\big((1 - \lambda)(-1 - \lambda) - 0 \cdot (-2)\big) \\ & - (\textcolor{red}{-1})(0 - 0) + (\textcolor{green}{-1})(0 - 0) \\ &= -\lambda(1 - \lambda)(-1 - \lambda) = 0 \end{aligned} \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir oss tre egenverdier: \[ \lambda_1 = 0, \quad \lambda_2 = 1, \quad \lambda_3 = -1 \]
2. Diagonaliser matrisen De tre egenverdiene er ulike, så de tre egenvektorene er lineært uavhengige, og \( A \) kan diagonaliseres, som i videoen Intro diagonalisering: \[ A = PDP^{-1}, \quad D = \begin{bmatrix} 0 & 0 & 0 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & -1 \end{bmatrix} \]der \( P \) har egenvektorene som kolonner.
3. Regn ut potensen Ganger vi \( {PDP^{-1}} \) med seg selv, blir hver \( {P^{-1}P} \) i midten lik \( I\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ A^{31} = PD^{31}P^{-1} \]
En diagonalmatrise opphøyer vi ved å opphøye tallene på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering. Siden \( 31 \) er et oddetall, er \( {(-1)^{31} = -1}\text{:} \) \[ D^{31} = \begin{bmatrix} 0^{31} & 0 & 0 \\ 0 & 1^{31} & 0 \\ 0 & 0 & (-1)^{31} \end{bmatrix} = D \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ A^{31} = PD^{31}P^{-1} = PDP^{-1} = A \]
Vi trenger altså ikke regne ut \( P \) og \( {P^{-1}}\text{.} \)

Oppgave 7b)

Løs initialverdiproblemet
y′(t)=Ay(t),y(0)=[703] \mathbf{y}'(t) = A\mathbf{y}(t), \qquad \mathbf{y}(0) = \begin{bmatrix} 7 \\ 0 \\ 3 \end{bmatrix}
og bestem lim⁡t→∞y(t) \displaystyle\lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) hvis grensen eksisterer.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
y(t)=[4+3e−t03e−t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 + 3e^{-t} \\ 0 \\ 3e^{-t} \end{bmatrix}}}
lim⁡t→∞y(t)=[400]‾‾ \underline{\underline{\lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}}}
Vi bruker egenverdiene fra a).
Dette er et system av differensiallikninger. Vi finner egenvektorene, skriver opp den generelle løsningen og bruker startverdien til å finne konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen I a) fant vi egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 0}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 1}} \) og \( {\textcolor{green}{\lambda_3 = -1}}\text{.} \) Med tre ulike egenverdier og egenvektorene \( \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_3 \) er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \\ & + C_3\textcolor{green}{\mathbf{v}_3}e^{\textcolor{green}{\lambda_3}t} \end{aligned} \]
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) med \( {\mathbf{v} = (a, b, c)}\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 0}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Andre og første rad gir: \[ \begin{aligned} b &= 0 \\ -b - c &= 0 \;\Rightarrow\; c = 0 \end{aligned} \]\( a \) er fri, og vi velger \( {a = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -1 & -1 & -1 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & -2 & -2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Tredje og første rad gir: \[ \begin{aligned} -2b - 2c &= 0 \;\Rightarrow\; c = -b \\ -a - b - c &= 0 \;\Rightarrow\; a = 0 \end{aligned} \]Vi velger \( {b = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{green}{\lambda_3 = -1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 1 & -1 & -1 \\ 0 & 2 & 0 \\ 0 & -2 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Andre og første rad gir: \[ \begin{aligned} 2b &= 0 \;\Rightarrow\; b = 0 \\ a - b - c &= 0 \;\Rightarrow\; a = c \end{aligned} \]Vi velger \( {c = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{green}{\mathbf{v}_3} = \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
3. Bruk startverdien Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{,} \) som i videoen System av differensiallikninger, partikulær løsning: \[ \begin{aligned} & C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \\ & + C_3\textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 7 \\ 0 \\ 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Det gir tre likninger: \[ \begin{aligned} C_1 + C_3 &= 7 \\ C_2 &= 0 \\ -C_2 + C_3 &= 3 \end{aligned} \]
Med \( {C_2 = 0} \) gir den tredje \( {C_3 = 3}\text{,} \) og den første \( {C_1 = 4}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) &= 4\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} + 3\textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{-t} \\ &= \begin{bmatrix} 4 + 3e^{-t} \\ 0 \\ 3e^{-t} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Finn grenseverdien Leddet med \( e^{t}\text{,} \) som vokser, falt bort fordi \( {C_2 = 0}\text{.} \) Når \( t \) vokser, går \( {e^{-t}} \) mot \( 0\text{:} \) \[ \lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 + 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 4 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]