Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
determinanter
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om determinanter · viser 1–10
Oppgavene
Oppgave 3
Oppgave 3a)
La være matrisen
For hvilke verdier av er matrisen inverterbar?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
er inverterbar for:
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut determinanten og finner når den er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at:
\[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{red}{p} & \textcolor{blue}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & i \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{red}{p}(ei - fh) - \textcolor{blue}{q}(di - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{red}{2} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{green}{a} \\ -a & -1 & 0 \\ 4 & 1 & a \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{red}{2}((-1) \cdot a - 0 \cdot 1) \\ &\quad - \textcolor{blue}{0} \\ &\quad + \textcolor{green}{a}((-a) \cdot 1 - (-1) \cdot 4) \\ &= -2a + a(4 - a) \\ &= a(2 - a) \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null
Matrisen har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten er 0:
\[ A \text{ er inverterbar} \iff \det A \neq 0 \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} a(2 - a) &= 0 \\ a = 0 \quad \text{eller} \quad a &= 2 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er determinanten ulik \( 0\text{.} \)
Oppgave 3b)
For hvilke reelle tall har ligningssystemet
- ingen løsning?
- nøyaktig én løsning?
- uendelig mange løsninger?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Koeffisientmatrisen til systemet er matrisen \( A \) fra a), men vi radreduserer på nytt, så du kan løse denne uten a).
Vi radreduserer totalmatrisen. Den siste raden får \( a \) foran \( z\text{,} \) og den forteller oss når vi får én, ingen eller uendelig mange løsninger.
1. Radreduser totalmatrisen
Vi setter opp totalmatrisen, som i videoen En, Ingen eller Uendelig mange løsninger?:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ -a & -1 & 0 & -4 \\ 4 & 1 & a & 10 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ -a & -1 & 0 & -4 \\ 0 & 1 & -a & -2 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to 2R_2 + aR_1}\text{.} \) Vi ganger \( R_2 \) med \( 2 \) først, så vi slipper brøker:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ 0 & -2 & a^2 & 6a - 8 \\ 0 & 1 & -a & -2 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to 2R_3 + R_2}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ 0 & -2 & a^2 & 6a - 8 \\ 0 & 0 & \textcolor{blue}{a^2 - 2a} & \textcolor{red}{6a - 12} \end{array}\right] \]
Den siste raden er likningen:
\[ \textcolor{blue}{a(a - 2)}\,z = \textcolor{red}{6(a - 2)} \]
2. Les av de tre tilfellene
Hva en nullrad betyr, går videoen Hva betyr de forskjellige løsningene? gjennom. De to første radene har alltid pivot i \( x \) og \( y\text{.} \)
Når \( {a \neq 0} \) og \( {a \neq 2}\text{,} \) er tallet foran \( z \) ulikt \( 0\text{,} \) så \( z \) er bestemt, og da er \( y \) og \( x \) det også:
\[ z = \dfrac{\textcolor{red}{6(a - 2)}}{\textcolor{blue}{a(a - 2)}} = \dfrac{6}{a} \]
Når \( {a = 0}\text{,} \) blir den siste raden:
\[ \textcolor{blue}{0} \cdot z = \textcolor{red}{-12} \]Det går aldri, så systemet har ingen løsning.
Når \( {a = 2}\text{,} \) blir den siste raden:
\[ \textcolor{blue}{0} \cdot z = \textcolor{red}{0} \]Det stemmer for alle \( z\text{,} \) så \( z \) er fri, og vi får uendelig mange løsninger.
Oppgave 6
- Flere oppgaver om determinanter,
- Flere oppgaver om lineær uavhengighet,
- Flere oppgaver om ortogonalitet
Oppgave 6a)
Avgjør om polynomene
er lineært uavhengige eller ikke i vektorrommet bestående av reelle andregradspolynomer.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Determinanten er så:
Vi skriver polynomene som koordinatvektorer med koeffisientene foran \( 1\text{,} \) \( x \) og \( x^2\text{.} \) Tre vektorer i et rom med dimensjon \( 3 \) er uavhengige når determinanten ikke er \( 0\text{.} \)
1. Skriv polynomene som vektorer
Med koeffisientene foran \( 1\text{,} \) \( x \) og \( x^2 \) i den rekkefølgen får vi:
\[ \textcolor{red}{p} \to \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix}, \ \textcolor{blue}{q} \to \begin{bmatrix} 1 \\ -6 \\ 1 \end{bmatrix}, \ \textcolor{green}{r} \to \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} \]
Polynomene er lineært uavhengige når \( {c_1p + c_2q + c_3r = 0} \) bare har løsningen \( {c_1 = c_2 = c_3 = 0}\text{.} \) Med \( M \) som matrisen med vektorene som kolonner skjer det nøyaktig når:
\[ \textcolor{red}{p}, \textcolor{blue}{q}, \textcolor{green}{r} \text{ uavhengige} \iff \det M \neq 0 \]
2. Regn ut determinanten
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at:
\[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{red}{a} & \textcolor{blue}{b} & \textcolor{green}{c} \\ d & e & f \\ g & h & i \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{red}{a}(ei - fh) - \textcolor{blue}{b}(di - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{c}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Vi setter vektorene inn som kolonner i \( M\text{,} \) så her er:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{red}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{green}{1} \\ 1 & -6 & 1 \\ 3 & 1 & 1 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \det M &= \textcolor{red}{0}((-6) \cdot 1 - 1 \cdot 1) \\ &\quad - \textcolor{blue}{1}(1 \cdot 1 - 1 \cdot 3) \\ &\quad + \textcolor{green}{1}(1 \cdot 1 - (-6) \cdot 3) \\ &= 0 + 2 + 19 \\ &= 21 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke \( 0\text{,} \) så polynomene er lineært uavhengige.
Oppgave 6b)
Avgjør om og er ortogonale med hensyn til indreproduktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
Indreproduktet er så:
To vektorer er ortogonale når indreproduktet er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut \( p \) og \( q \) i \( {-1}\text{,} \) \( 0 \) og \( 1 \) og setter inn.
1. Regn ut funksjonsverdiene
Vi setter inn i \( {p(x) = 3x^2 + x}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} p(-1) &= 3 - 1 = \textcolor{blue}{2} \\ p(0) &= \textcolor{red}{0} \\ p(1) &= 3 + 1 = \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Vi setter inn i \( {q(x) = x^2 - 6x + 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} q(-1) &= 1 + 6 + 1 = \textcolor{blue}{8} \\ q(0) &= \textcolor{red}{1} \\ q(1) &= 1 - 6 + 1 = \textcolor{green}{-4} \end{aligned} \]
2. Regn ut indreproduktet
To polynomer er ortogonale når indreproduktet er \( 0\text{.} \) Indreproduktet ganger verdiene i hvert punkt og legger sammen, slik prikkproduktet gjør med koordinatene, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle = {} & \textcolor{blue}{p(-1)q(-1)} \\ & + \textcolor{red}{p(0)q(0)} \\ & + \textcolor{green}{p(1)q(1)} \end{aligned} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi:
\[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{blue}{8} + \textcolor{red}{0} \cdot \textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{4} \cdot (\textcolor{green}{-4}) \\ &= 16 + 0 - 16 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Indreproduktet er \( 0\text{,} \) så \( p \) og \( q \) er ortogonale.
Oppgave 3
La
hvor
Oppgave 3a)
For hvilke reelle tall er matrisa inverterbar?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Vi regner ut \( \det A \) og ser når den blir \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at:
\[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{4} \\ -2 & 1 & -5 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} &\det A \\ &= \textcolor{blue}{1}\bigl(1 \cdot (a^2 - 2) - (-5)(-2)\bigr) \\ &\quad - \textcolor{red}{0} \cdot \bigl((-2)(a^2 - 2) - (-5) \cdot 2\bigr) \\ &\quad + \textcolor{green}{4}\bigl((-2)(-2) - 1 \cdot 2\bigr) \\ &= (a^2 - 12) - 0 + 4 \cdot 2 \\ &= a^2 - 4 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null
En kvadratisk matrise har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0:
\[ A \text{ er inverterbar} \iff \det A \neq 0 \]
Determinanten er \( 0 \) når:
\[ \begin{aligned} a^2 - 4 &= 0 \\ a^2 &= 4 \\ a &= \pm 2 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{,} \) så \( A \) er inverterbar.
Oppgave 3b)
For hvilke reelle tall har ligningen
- ingen løsning?
- nøyaktig én løsning?
- uendelig mange løsninger?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Vi radreduserer totalmatrisen til trappeform og ser på den siste raden. Hvor mange løsninger vi får, avhenger av om venstresiden der blir \( 0\text{,} \) og hva som da står på høyresiden.
1. Radreduser totalmatrisen
Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ -2 & 1 & -5 & 0 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 & a - 4 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + 2R_1} \) gir:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 & a - 4 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1} \) gir:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 0 & -2 & a^2 - 10 & a - 6 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + 2R_2} \) gir:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 0 & 0 & \textcolor{blue}{a^2 - 4} & \textcolor{red}{a - 2} \end{array}\right] \]
Den siste raden er likningen:
\[ (\textcolor{blue}{a^2 - 4})\,x_3 = \textcolor{red}{a - 2} \]
2. Se på de tre tilfellene
En rad med bare nuller til venstre og \( h \) til høyre er likningen \( {0 = h}\text{.} \) Den avgjør hvor mange løsninger vi får, som i videoen En, Ingen eller Uendelig mange løsninger?:
\[ \begin{aligned} h \neq 0 &\Rightarrow \text{ingen løsning} \\ h = 0 &\Rightarrow \text{uendelig mange løsninger} \end{aligned} \]
Når \( {a \neq \pm 2}\text{,} \) er \( {\textcolor{blue}{a^2 - 4} \neq 0}\text{,} \) og vi kan dele på den:
\[ \begin{aligned} x_3 &= \dfrac{\textcolor{red}{a - 2}}{\textcolor{blue}{a^2 - 4}} = \dfrac{\textcolor{red}{a - 2}}{\textcolor{blue}{(a - 2)(a + 2)}} \\ &= \dfrac{1}{a + 2} \end{aligned} \]Da gir de to radene over én verdi for \( x_2 \) og \( x_1\text{.} \) Det er nøyaktig én løsning, som stemmer med at \( A \) er inverterbar i a).
Når \( {a = 2}\text{,} \) blir den siste raden:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & 0 & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} \end{array}\right] \]Det er \( {0 = 0}\text{,} \) som alltid stemmer. Da er \( x_3 \) fri, og vi får uendelig mange løsninger.
Når \( {a = -2}\text{,} \) blir den siste raden:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & 0 & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-4} \end{array}\right] \]Det er \( {0 = -4}\text{,} \) som aldri stemmer. Da har likningen ingen løsning.
Oppgave 5
En lineærtransformasjon er gitt ved
Finn standardmatrisen som hører til transformasjonen og avgjør om er injektiv og/eller surjektiv.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5
Svar
Kolonnene i standardmatrisen er bildene av enhetsvektorene. Vi skriver enhetsvektorene som kombinasjoner av de tre gitte vektorene, og bruker at \( T \) er lineær.
1. Finn bildet av den tredje enhetsvektoren
At \( T \) er lineær, betyr at en kombinasjon av vektorer havner i den samme kombinasjonen av bildene, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon:
\[ T(c\mathbf{u} + d\mathbf{v}) = cT(\mathbf{u}) + dT(\mathbf{v}) \]
Den andre gitte vektoren minus den første er \( \mathbf{e}_3\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{T(\mathbf{e}_3)} &= T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 2 \end{bmatrix}\right) - T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}\right) \\ &= \begin{bmatrix} 4 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix} = \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Finn bildet av den andre
Den første gitte vektoren er \( {2\mathbf{e}_2 + \mathbf{e}_3}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} 2\textcolor{red}{T(\mathbf{e}_2)} &= T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}\right) - \textcolor{green}{T(\mathbf{e}_3)} \\ &= \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix} - \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 0 \\ -2 \\ 4 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{T(\mathbf{e}_2)} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
3. Finn bildet av den første
Den tredje gitte vektoren er \( {2\mathbf{e}_1 + \mathbf{e}_2 + \mathbf{e}_3}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} 2\textcolor{blue}{T(\mathbf{e}_1)} &= \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} - \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}} - \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 0 \\ -2 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{T(\mathbf{e}_1)} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}} \]
4. Sett sammen standardmatrisen
Bildene av enhetsvektorene er kolonnene i standardmatrisen, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon:
\[ A = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{2} \\ \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{red}{-1} & \textcolor{green}{3} \\ \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}} & \textcolor{red}{2} & \textcolor{green}{-1} \end{bmatrix} \]
Vi sjekker med den tredje gitte vektoren:
\[ A\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 + 0 + 2 \\ -2 - 1 + 3 \\ 1 + 2 - 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} \]
5. Avgjør injektiv og surjektiv
For en kvadratisk standardmatrise gjelder:
\[ \begin{aligned} &\det A \neq 0 \\ &\iff T \text{ er injektiv og surjektiv} \end{aligned} \]Da er kolonnene lineært uavhengige, så bare nullvektoren havner i \( \mathbf{0}\text{,} \) og de spenner ut hele \( \mathbb{R}^3\text{.} \)
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant, utviklet langs første rad, forteller oss at:
\[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{2} \\ -1 & -1 & 3 \\ \tfrac{1}{2} & 2 & -1 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn, blir de to første leddene \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{0} \cdot (\dots) - \textcolor{red}{0} \cdot (\dots) \\ &\quad + \textcolor{green}{2}\left((-1) \cdot 2 - (-1) \cdot \dfrac{1}{2}\right) \\ &= 2 \cdot \left(-\dfrac{3}{2}\right) = -3 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke \( 0\text{,} \) så \( T \) er både injektiv og surjektiv.
Oppgave 2
Vi får oppgitt basisen for vektorrommet og en lineærtransformasjon gitt ved
Oppgave 2a)
Hva er matriserepresentasjonen til med hensyn på basisen
Hint: uttrykk som og tilsvarende med og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Kolonnene i matrisen er bildene av basisvektorene, skrevet i koordinater med hensyn på \( \mathcal{B}\text{.} \)
1. Skriv bildene i koordinater
Matrisen til \( T \) har bildet av hver basisvektor som kolonne, på samme måte som kolonnene i videoen Transformasjon og multiplikasjon er de nye enhetsvektorene:
\[ \begin{aligned} &[T]_{\mathcal{B}} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{[T(u)]_{\mathcal{B}}} & \textcolor{red}{[T(v)]_{\mathcal{B}}} & \textcolor{green}{[T(w)]_{\mathcal{B}}} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Koordinatene er tallene foran \( u\text{,} \) \( v \) og \( w\text{.} \) Vi skriver med alle tre:
\[ \begin{aligned} T(u) &= \textcolor{blue}{2}u + \textcolor{blue}{0}v \textcolor{blue}{- 4}w \\ T(v) &= \textcolor{red}{1}u + \textcolor{red}{1}v + \textcolor{red}{1}w \\ T(w) &= \textcolor{green}{-2}u + \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}}v + \textcolor{green}{0}w \end{aligned} \]
2. Sett kolonnene sammen
Hvert bilde blir én kolonne:
\[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{-4} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{0} \end{bmatrix} \]
Oppgave 2b)
Finn uttrykt i koordinater med hensyn på basisen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Vi bruker matrisen \( [T]_{\mathcal{B}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi skriver vektoren i koordinater og ganger med matrisen til \( T\text{.} \)
1. Skriv vektoren i koordinater
Vi ordner leddene etter \( u\text{,} \) \( v \) og \( w\text{:} \)
\[ u - 3w + 2v = \textcolor{blue}{1}u + \textcolor{red}{2}v \textcolor{green}{- 3}w \]
Koordinatvektoren er da:
\[ [u - 3w + 2v]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{-3} \end{bmatrix} \]
2. Gang med matrisen
I a) fant vi:
\[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{-3} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 2 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} - 2 \cdot (\textcolor{green}{-3}) \\ 0 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} + \tfrac{1}{2} \cdot (\textcolor{green}{-3}) \\ -4 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} + 0 \cdot (\textcolor{green}{-3}) \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 10 \\ \tfrac{1}{2} \\ -2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med linearitet blir \( {T(u) + 2T(v) - 3T(w)} \) det samme: \( {10u + \tfrac{1}{2}v - 2w}\text{.} \)
Oppgave 2c)
Hva er kjernen og bildet til Avgjør om er surjektiv og/eller injektiv.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2c
Svar
er både injektiv og surjektiv:
Vi bruker matrisen \( [T]_{\mathcal{B}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Er determinanten til matrisen ulik null, er matrisen inverterbar. Da sender \( T \) bare nullvektoren til null og treffer hele \( V\text{.} \)
1. Regn ut determinanten
Determinanten til en \( 3 \times 3 \)-matrise finner vi ved å utvikle langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise:
\[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
I a) fant vi:
\[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{-2} \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \det [T]_{\mathcal{B}} &= \textcolor{blue}{2}\begin{vmatrix} 1 & \tfrac{1}{2} \\ 1 & 0 \end{vmatrix} \\ &\quad - \textcolor{red}{1}\begin{vmatrix} 0 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 0 \end{vmatrix} \\ &\quad + (\textcolor{green}{-2})\begin{vmatrix} 0 & 1 \\ -4 & 1 \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{2} \cdot \left(-\tfrac{1}{2}\right) - \textcolor{red}{1} \cdot 2 \\ &\quad + (\textcolor{green}{-2}) \cdot 4 \\ &= -11 \end{aligned} \]
2. Finn kjernen og bildet
Determinanten er ikke null, så matrisen er inverterbar, som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0. Likningen \( {[T]_{\mathcal{B}}\mathbf{x} = \mathbf{0}} \) har da bare løsningen \( {\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{:} \)
\[ \ker T = \{\mathbf{0}\} \]
Kolonnene er lineært uavhengige, så \( T(u)\text{,} \) \( T(v) \) og \( T(w) \) er det også. Tre uavhengige vektorer i \( V\text{,} \) som har dimensjon \( 3\text{,} \) utspenner hele \( V\text{:} \)
\[ \operatorname{im} T = V \]
3. Avgjør injektiv og surjektiv
\( T \) er injektiv nøyaktig når kjernen bare er nullvektoren, og surjektiv nøyaktig når bildet er hele \( V\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \ker T = \{\mathbf{0}\} \;&\Rightarrow\; T \text{ er injektiv} \\ \operatorname{im} T = V \;&\Rightarrow\; T \text{ er surjektiv} \end{aligned} \]
Oppgave 3
Oppgave 3a)
For hvilke er matrisen
inverterbar?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
er inverterbar for alle andre verdier enn og
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er null. Vi regner derfor ut determinanten som et uttrykk i \( a\text{.} \)
1. Regn ut determinanten
Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise:
\[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er:
\[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Siden \( {\textcolor{green}{r} = 0}\text{,} \) faller det siste leddet bort. Plugger vi inn resten, får vi:
\[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{1}\begin{vmatrix} a & 2 \\ 0 & a - 2 \end{vmatrix} \\ &\quad - (\textcolor{red}{-3})\begin{vmatrix} -1 & 2 \\ 2 & a - 2 \end{vmatrix} \\ &= a(a - 2) + 3(-a + 2 - 4) \\ &= a^2 - 2a - 3a - 6 \\ &= a^2 - 5a - 6 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null
To tall med produkt \( {-6} \) og sum \( {-5} \) er \( {-6} \) og \( 1\text{,} \) så vi kan faktorisere:
\[ \det A = (a - 6)(a + 1) \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null:
\[ \det A = 0 \;\Leftrightarrow\; a = 6 \text{ eller } a = -1 \]
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{,} \) og da finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0.
Oppgave 3b)
For hvilke har ligningssystemet
i) nøyaktig én løsning? ii) ingen løsning? iii) uendelig mange løsninger?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Koeffisientmatrisen er \( A \) fra a), der vi fant \( {\det A = (a - 6)(a + 1)}\text{.} \) Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når \( {\det A \neq 0}\text{,} \) har systemet nøyaktig én løsning. For \( {a = 6} \) og \( {a = -1} \) radreduserer vi totalmatrisen og ser om vi får en nullrad eller en selvmotsigelse.
1. Finn når det er én løsning
Er \( A \) inverterbar, er \( {\mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b}} \) den eneste løsningen. Fra a) vet vi at:
\[ \det A \neq 0 \quad \Leftrightarrow \quad a \neq -1 \ \text{ og } \ a \neq 6 \]
2. Radreduser totalmatrisen
Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ -1 & a & 2 & 0 \\ 2 & 0 & a - 2 & -1 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{a - 3} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-2} \\ 2 & 0 & a - 2 & -1 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & a - 3 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{6} & \textcolor{red}{a - 2} & \textcolor{red}{3} \end{array}\right] \]
3. Sett inn a lik 6
Med \( {a = 6} \) står det:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & 3 & 2 & -2 \\ 0 & 6 & 4 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_2}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & 3 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{7} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 7}\text{,} \) som aldri stemmer. Da har systemet ingen løsning, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
4. Sett inn a lik minus 1
Med \( {a = -1} \) står det:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & -4 & 2 & -2 \\ 0 & 6 & -3 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + \tfrac{3}{2}R_2}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & -4 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 0}\text{,} \) så vi har bare to likninger for tre ukjente. Da er \( z \) fri, og systemet har uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
Oppgave 5
- Flere oppgaver om determinanter,
- Flere oppgaver om lineær uavhengighet,
- Flere oppgaver om ortogonalitet
Oppgave 5a)
Vis at
og
er lineært uavhengige.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Determinanten er ulik null, så og er lineært uavhengige:
Tre vektorer i \( \mathbb{R}^3 \) er lineært uavhengige nøyaktig når matrisen med dem som kolonner har determinant ulik null.
1. Sett opp matrisen
Vi setter vektorene inn som kolonner:
\[ \begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-1} & \textcolor{green}{0} \\ 2 & 1 & -1 \\ 0 & 1 & 1 \end{bmatrix} \]
Er determinanten ulik null, har \( {c_1u + c_2v + c_3w = \mathbf{0}} \) bare løsningen \( {c_1 = c_2 = c_3 = 0}\text{.} \) Det er det lineært uavhengig betyr.
2. Regn ut determinanten
Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise:
\[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}} \) og \( {\textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0}}\text{,} \) så bare midtleddet blir igjen:
\[ \begin{aligned} &\det\begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} \\ &= -(\textcolor{red}{-1})\begin{vmatrix} 2 & -1 \\ 0 & 1 \end{vmatrix} \\ &= 1 \cdot (2 \cdot 1 - (-1) \cdot 0) \\ &= 2 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke null, så vektorene er lineært uavhengige.
Oppgave 5b)
Hva er korteste avstand mellom og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Korteste avstand er lengden av den delen av \( u \) som står vinkelrett på planet \( V\text{.} \) Vi finner den ved å trekke projeksjonen av \( u \) på \( V \) fra \( u\text{.} \)
1. Sjekk vinkelen mellom v og w
Skalarproduktet ganger koordinatene parvis og legger sammen, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{red}{w} &= (-1) \cdot 0 + 1 \cdot (-1) + 1 \cdot 1 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Skalarproduktet er null, så \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{red}{w} \) står vinkelrett på hverandre.
2. Projiser u på V
Når \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{red}{w} \) står vinkelrett på hverandre, er projeksjonen på \( V \) summen av projeksjonene på hver av dem:
\[ \operatorname{Proj}_V(u) = \dfrac{u \cdot \textcolor{blue}{v}}{\textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{blue}{v}}\,\textcolor{blue}{v} + \dfrac{u \cdot \textcolor{red}{w}}{\textcolor{red}{w} \cdot \textcolor{red}{w}}\,\textcolor{red}{w} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} u \cdot \textcolor{blue}{v} &= 0 + 2 + 0 = 2 & \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{blue}{v} &= 3 \\ u \cdot \textcolor{red}{w} &= 0 - 2 + 0 = -2 & \textcolor{red}{w} \cdot \textcolor{red}{w} &= 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\operatorname{Proj}_V(u) \\ &= \dfrac{2}{3}\,\textcolor{blue}{v} + \dfrac{-2}{2}\,\textcolor{red}{w} \\ &= \dfrac{2}{3}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{blue}{1} \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{red}{1} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
3. Regn ut avstanden
Den delen av \( u \) som står vinkelrett på \( V\text{,} \) er:
\[ \begin{aligned} &u - \operatorname{Proj}_V(u) \\ &= \begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \tfrac{2}{3} \\ \tfrac{1}{3} \\ \tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Skalarproduktet med \( v \) er \( {-\tfrac{2}{3} + \tfrac{1}{3} + \tfrac{1}{3} = 0} \) og med \( w \) er det \( {0 - \tfrac{1}{3} + \tfrac{1}{3} = 0}\text{.} \)
Lengden av en vektor finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor:
\[ \begin{aligned} &\left|u - \operatorname{Proj}_V(u)\right| \\ &= \sqrt{\left(\tfrac{2}{3}\right)^2 + \left(\tfrac{1}{3}\right)^2 + \left(\tfrac{1}{3}\right)^2} \\ &= \sqrt{\dfrac{6}{9}} = \dfrac{\sqrt{6}}{3} \end{aligned} \]
Oppgave 5c)
Lag en skisse av og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
står litt over planet, med projeksjonen rett under seg:
Vi bruker projeksjonen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( V \) er planet gjennom origo som \( v \) og \( w \) utspenner. Projeksjonen ligger i planet, rett under spissen av \( u\text{.} \)
1. Plasser vektorene
\( V \) består av alle kombinasjoner av \( v \) og \( w\text{,} \) på samme måte som \( \hat{\imath} \) og \( \hat{\jmath} \) lager hver vektor i \( xy \)-planet i videoen Lineær transformasjon:
\[ V = \{\, s v + t w : s, t \in \mathbb{R} \,\} \]
I b) fant vi:
\[ \operatorname{Proj}_V(u) = \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \]
\( v \) og \( w \) ligger i planet og står vinkelrett på hverandre. Fra spissen av \( \textcolor{green}{\operatorname{Proj}_V(u)} \) går en linje vinkelrett opp til spissen av \( u\text{,} \) med lengden \( \dfrac{\sqrt{6}}{3} \) fra b).
2. Tegn skissen
Oppgave 3
La være et reelt tall. Vi ser på en matrise og et ligningssystem
Oppgave 3a)
Avgjør for hvilke verdier av det
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Determinanten er for tre verdier av
Vi regner ut determinanten langs første rad, faktoriserer uttrykket og ser når en av faktorene er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten
Determinanten til en \( 3 \times 3 \)-matrise langs første rad forteller oss at:
\[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er første rad \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{a}} \) og \( {\textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{1}}\text{,} \) og de to andre radene er:
\[ \begin{aligned} s &= 4 - a & t &= 4 - a & u &= 0 \\ v &= a^2 & w &= 1 & z &= 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\det A \\ &= \textcolor{blue}{1}\big((4 - a) \cdot 3 - 0 \cdot 1\big) \\ &\quad - \textcolor{red}{a}\big((4 - a) \cdot 3 - 0 \cdot a^2\big) \\ &\quad + \textcolor{green}{1}\big((4 - a) \cdot 1 - (4 - a)a^2\big) \\ &= 3\textcolor{darkorange}{(4 - a)} - 3a\textcolor{darkorange}{(4 - a)} \\ &\quad + \textcolor{darkorange}{(4 - a)}(1 - a^2) \end{aligned} \]
2. Faktoriser uttrykket
Alle leddene har faktoren \( {\textcolor{darkorange}{4 - a}}\text{.} \) Faktoriserer vi den ut, får vi:
\[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{darkorange}{(4 - a)}(3 - 3a + 1 - a^2) \\ &= -\textcolor{darkorange}{(4 - a)}(a^2 + 3a - 4) \end{aligned} \]
To tall med produkt \( {-4} \) og sum \( 3 \) er \( 4 \) og \( {-1}\text{.} \) Ganger vi ut, ser vi at:
\[ \begin{aligned} (a + 4)(a - 1) &= a^2 - a + 4a - 4 \\ &= a^2 + 3a - 4 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \det A = -\textcolor{darkorange}{(4 - a)}(a + 4)(a - 1) \]
Kontroll: Med \( {a = 0} \) gir faktorene \( {-4 \cdot 4 \cdot (-1) = 16}\text{,} \) og første rad i \( A \) gir \( {1 \cdot 12 - 0 + 1 \cdot 4 = 16}\text{.} \)
3. Sett determinanten lik null
Et produkt er \( 0 \) nøyaktig når en av faktorene er \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 4 - a &= 0 & &\text{gir} & a &= 4 \\ a + 4 &= 0 & &\text{gir} & a &= -4 \\ a - 1 &= 0 & &\text{gir} & a &= 1 \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Finnes det en verdi av slik at ligningssystemet i ukjente ikke er selvmotsigende? Begrunn svaret.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
For er så systemet har en løsning med
Vi bruker determinanten fra a).
Vi ser at koeffisientene foran \( x_1\text{,} \) \( x_2 \) og \( x_3 \) er akkurat kolonnene i \( A\text{.} \) Når \( A \) er inverterbar, kan vi derfor sette \( {x_4 = 0} \) og løse for resten.
1. Koble systemet til A
Koeffisientmatrisen til \( (\star) \) har \( A \) som de tre første kolonnene, i blått:
\[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{1} & 7 \\ \textcolor{blue}{4 - a} & \textcolor{blue}{4 - a} & \textcolor{blue}{0} & 4 - a \\ \textcolor{blue}{a^2} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{3} & 19 \end{bmatrix} \]
Setter vi \( {x_4 = 0}\text{,} \) blir systemet:
\[ \textcolor{blue}{A}\begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 5 \\ 1 \end{bmatrix} \]
2. Velg en verdi av a
En kvadratisk matrise har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{:} \)
\[ \det A \neq 0 \iff A^{-1} \text{ finnes} \]Formelen for den inverse deler på determinanten, så den virker nettopp når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Videoen Invers matrise med determinanter viser det for en \( 2 \times 2 \)-matrise.
I a) fant vi:
\[ \det A = -(4 - a)(a + 4)(a - 1) \]
Vi velger \( {a = 0}\text{:} \)
\[ \det A = -4 \cdot 4 \cdot (-1) = 16 \neq 0 \]
3. Løs for de tre ukjente
Da finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) og vi ganger begge sider med den fra venstre, som i videoen Likningssystem med inversmatrise:
\[ \begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{bmatrix} = A^{-1}\begin{bmatrix} 3 \\ 5 \\ 1 \end{bmatrix} \]
Disse \( x_1, x_2, x_3 \) sammen med \( {x_4 = 0} \) oppfyller alle tre likningene i \( (\star)\text{.} \) Systemet har altså en løsning, og er ikke selvmotsigende. Det samme gjelder blant annet for hver \( a \) med \( {\det A \neq 0}\text{.} \)
Oppgave 3
La være et gitt reelt tall, og betrakt ligningssystemet hvor
Oppgave 3a)
Beregn determinanten til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Vi utvikler determinanten langs første rad med formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise.
1. Utvikle langs første rad
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant forteller oss at:
\[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{a}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{a}\begin{vmatrix} a^2 & 0 \\ 1 & a \end{vmatrix} - (\textcolor{red}{-1})\begin{vmatrix} 1 & 0 \\ -1 & a \end{vmatrix} \\ &\quad + \textcolor{green}{0} \cdot \begin{vmatrix} 1 & a^2 \\ -1 & 1 \end{vmatrix} \\ &= a(a^2 \cdot a - 0 \cdot 1) \\ &\quad + (1 \cdot a - 0 \cdot (-1)) \\ &= a^4 + a \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Avgjør hvor mange løsninger ligningssystemet har (avhengig av verdien ).
Hint: Tilfellene der determinanten er lik 0 må sjekkes for hånd.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Systemet har alltid løsninger:
Vi bruker determinanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) har systemet nøyaktig én løsning. De verdiene av \( a \) som gir determinant \( 0\text{,} \) setter vi inn og radreduserer.
1. Finn når determinanten er null
I a) fant vi:
\[ \det A = a^4 + a \]
Vi faktoriserer ut \( a \) og setter lik \( 0\text{:} \)
\[ a(a^3 + 1) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{:} \)
\[ a = 0 \quad \text{eller} \quad a^3 = -1 \;\Rightarrow\; a = -1 \]Siden \( a \) er reell, er \( {-1} \) den eneste løsningen av \( {a^3 = -1}\text{.} \)
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{.} \) En kvadratisk matrise har invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0:
\[ \det A \neq 0 \iff A \text{ er inverterbar} \]
Da har systemet nøyaktig én løsning:
\[ \mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b} \]
2. Sett inn a lik 0
Med \( {a = 0} \) er totalmatrisen, der raden vi endrer, står i blått:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & -1 & 0 & 2 \\ 1 & 0 & 0 & -2 \\ -1 & 1 & 0 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_1 \leftrightarrow R_2}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} \\ -1 & 1 & 0 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + R_1}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 0 & -2 \\ 0 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-2} \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + R_2}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 0 & -2 \\ 0 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 0}\text{,} \) som alltid stemmer, og ingen rad gir en motsigelse som \( {0 = 1}\text{.} \) Kolonne \( 3 \) har ingen pivot, så \( x_3 \) er fri. Da har systemet uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
3. Sett inn a lik minus 1
Med \( {a = -1} \) er \( {a^2 = 1}\text{,} \) og totalmatrisen er:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ 1 & 1 & 0 & -2 \\ -1 & 1 & -1 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \\ -1 & 1 & -1 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - R_1}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{-2} \end{array}\right] \]
\( {R_2 \leftrightarrow R_3}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{array}\right] \]
Også her er siste rad \( {0 = 0}\text{,} \) og ingen rad motsier de andre. Kolonne \( 3 \) har ingen pivot, så \( x_3 \) er fri, og systemet har uendelig mange løsninger.
Oppgave 10
La være en -matrise og den transponerte. Vis at er inverterbar, hvis og bare hvis er inverterbar.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 10
Svar
Siden gjelder:
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut \( \det(A^TA) \) og sammenligner med \( \det A\text{.} \)
1. Skriv opp reglene
En kvadratisk matrise \( M \) har invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0:
\[ M \text{ er inverterbar} \iff \det M \neq 0 \]
Determinanten til et produkt er produktet av determinantene:
\[ \det(\textcolor{blue}{B}\textcolor{red}{C}) = \det \textcolor{blue}{B} \cdot \det \textcolor{red}{C} \]
Transponering endrer ikke determinanten:
\[ \det(A^T) = \det A \]
2. Regn ut determinanten
Både \( A^T \) og \( A \) er \( n \times n\text{,} \) så \( A^TA \) er også \( n \times n\text{.} \) Med \( {\textcolor{blue}{B} = \textcolor{blue}{A^T}} \) og \( {\textcolor{red}{C} = \textcolor{red}{A}} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \det(\textcolor{blue}{A^T}\textcolor{red}{A}) &= \det \textcolor{blue}{A^T} \cdot \det \textcolor{red}{A} \\ &= \det A \cdot \det A \\ &= (\det A)^2 \end{aligned} \]
3. Trekk konklusjonen
Et tall i andre er \( 0 \) bare når tallet selv er \( 0\text{.} \) Da henger de fem utsagnene sammen begge veier:
\[ \begin{aligned} & A \text{ er inverterbar} \\ \iff{} & \det A \neq 0 \\ \iff{} & (\det A)^2 \neq 0 \\ \iff{} & \det(A^TA) \neq 0 \\ \iff{} & A^TA \text{ er inverterbar} \end{aligned} \]