Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

determinanter

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

12 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om determinanter · viser 1–10

Oppgavene

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 3

Oppgave 3a)

La A A være matrisen
[20a−a−1041a],der a∈R. \begin{bmatrix} 2 & 0 & a \\ -a & -1 & 0 \\ 4 & 1 & a \end{bmatrix}, \quad \text{der } a \in \mathbb{R}\text{.}
For hvilke verdier av a∈R a \in \mathbb{R} er matrisen A A inverterbar?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A A er inverterbar for:
a≠0  og  a≠2‾‾ \underline{\underline{a \neq 0 \ \text{ og } \ a \neq 2}}
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut determinanten og finner når den er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{red}{p} & \textcolor{blue}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & i \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{red}{p}(ei - fh) - \textcolor{blue}{q}(di - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{red}{2} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{green}{a} \\ -a & -1 & 0 \\ 4 & 1 & a \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{red}{2}((-1) \cdot a - 0 \cdot 1) \\ &\quad - \textcolor{blue}{0} \\ &\quad + \textcolor{green}{a}((-a) \cdot 1 - (-1) \cdot 4) \\ &= -2a + a(4 - a) \\ &= a(2 - a) \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null Matrisen har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten er 0: \[ A \text{ er inverterbar} \iff \det A \neq 0 \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} a(2 - a) &= 0 \\ a = 0 \quad \text{eller} \quad a &= 2 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er determinanten ulik \( 0\text{.} \)

Oppgave 3b)

For hvilke reelle tall a a har ligningssystemet
{2x−y+az=6−ax−y+az=−44x+y+az=10 \left\{ \begin{aligned} 2x \phantom{{}- y} + az &= 6 \\ -ax - y \phantom{{}+ az} &= -4 \\ 4x + y + az &= 10 \end{aligned} \right.
- ingen løsning? - nøyaktig én løsning? - uendelig mange løsninger?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Ingen løsning: a=0‾‾ \underline{\underline{\text{Ingen løsning: } a = 0}}
Eˊn løsning: a≠0, a≠2‾‾ \underline{\underline{\text{Én løsning: } a \neq 0, \ a \neq 2}}
Uendelig mange: a=2‾‾ \underline{\underline{\text{Uendelig mange: } a = 2}}
Koeffisientmatrisen til systemet er matrisen \( A \) fra a), men vi radreduserer på nytt, så du kan løse denne uten a).
Vi radreduserer totalmatrisen. Den siste raden får \( a \) foran \( z\text{,} \) og den forteller oss når vi får én, ingen eller uendelig mange løsninger.
1. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen, som i videoen En, Ingen eller Uendelig mange løsninger?: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ -a & -1 & 0 & -4 \\ 4 & 1 & a & 10 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ -a & -1 & 0 & -4 \\ 0 & 1 & -a & -2 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to 2R_2 + aR_1}\text{.} \) Vi ganger \( R_2 \) med \( 2 \) først, så vi slipper brøker: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ 0 & -2 & a^2 & 6a - 8 \\ 0 & 1 & -a & -2 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to 2R_3 + R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ 0 & -2 & a^2 & 6a - 8 \\ 0 & 0 & \textcolor{blue}{a^2 - 2a} & \textcolor{red}{6a - 12} \end{array}\right] \]
Den siste raden er likningen: \[ \textcolor{blue}{a(a - 2)}\,z = \textcolor{red}{6(a - 2)} \]
2. Les av de tre tilfellene Hva en nullrad betyr, går videoen Hva betyr de forskjellige løsningene? gjennom. De to første radene har alltid pivot i \( x \) og \( y\text{.} \)
Når \( {a \neq 0} \) og \( {a \neq 2}\text{,} \) er tallet foran \( z \) ulikt \( 0\text{,} \) så \( z \) er bestemt, og da er \( y \) og \( x \) det også: \[ z = \dfrac{\textcolor{red}{6(a - 2)}}{\textcolor{blue}{a(a - 2)}} = \dfrac{6}{a} \]
Når \( {a = 0}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \textcolor{blue}{0} \cdot z = \textcolor{red}{-12} \]Det går aldri, så systemet har ingen løsning.
Når \( {a = 2}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \textcolor{blue}{0} \cdot z = \textcolor{red}{0} \]Det stemmer for alle \( z\text{,} \) så \( z \) er fri, og vi får uendelig mange løsninger.

TMA4115 konteeksamen 2025

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Avgjør om polynomene
p(x)=3x2+x,q(x)=x2−6x+1,r(x)=x2+x+1, \begin{aligned} p(x) &= 3x^2 + x, \\ q(x) &= x^2 - 6x + 1, \\ r(x) &= x^2 + x + 1, \end{aligned}
er lineært uavhengige eller ikke i P2(R), \mathcal{P}_2(\mathbb{R})\text{,} vektorrommet bestående av reelle andregradspolynomer.
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Determinanten er 21≠0, {21 \neq 0}\text{,} så:
p, q, r er lineært uavhengige‾‾ \underline{\underline{p, \ q, \ r \text{ er lineært uavhengige}}}
Vi skriver polynomene som koordinatvektorer med koeffisientene foran \( 1\text{,} \) \( x \) og \( x^2\text{.} \) Tre vektorer i et rom med dimensjon \( 3 \) er uavhengige når determinanten ikke er \( 0\text{.} \)
1. Skriv polynomene som vektorer Med koeffisientene foran \( 1\text{,} \) \( x \) og \( x^2 \) i den rekkefølgen får vi: \[ \textcolor{red}{p} \to \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix}, \ \textcolor{blue}{q} \to \begin{bmatrix} 1 \\ -6 \\ 1 \end{bmatrix}, \ \textcolor{green}{r} \to \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} \]
Polynomene er lineært uavhengige når \( {c_1p + c_2q + c_3r = 0} \) bare har løsningen \( {c_1 = c_2 = c_3 = 0}\text{.} \) Med \( M \) som matrisen med vektorene som kolonner skjer det nøyaktig når: \[ \textcolor{red}{p}, \textcolor{blue}{q}, \textcolor{green}{r} \text{ uavhengige} \iff \det M \neq 0 \]
2. Regn ut determinanten Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{red}{a} & \textcolor{blue}{b} & \textcolor{green}{c} \\ d & e & f \\ g & h & i \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{red}{a}(ei - fh) - \textcolor{blue}{b}(di - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{c}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Vi setter vektorene inn som kolonner i \( M\text{,} \) så her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{red}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{green}{1} \\ 1 & -6 & 1 \\ 3 & 1 & 1 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \det M &= \textcolor{red}{0}((-6) \cdot 1 - 1 \cdot 1) \\ &\quad - \textcolor{blue}{1}(1 \cdot 1 - 1 \cdot 3) \\ &\quad + \textcolor{green}{1}(1 \cdot 1 - (-6) \cdot 3) \\ &= 0 + 2 + 19 \\ &= 21 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke \( 0\text{,} \) så polynomene er lineært uavhengige.

Oppgave 6b)

Avgjør om p(x) p(x) og q(x) q(x) er ortogonale med hensyn til indreproduktet
⟨f(x),g(x)⟩=f(−1)g(−1)+f(0)g(0)+f(1)g(1). \begin{aligned} \langle f(x), g(x) \rangle = {} & f(-1)g(-1) \\ & + f(0)g(0) \\ & + f(1)g(1)\text{.} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Indreproduktet er ⟨p,q⟩=0, {\langle p, q \rangle = 0}\text{,} så:
p og q er ortogonale‾‾ \underline{\underline{p \text{ og } q \text{ er ortogonale}}}
To vektorer er ortogonale når indreproduktet er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut \( p \) og \( q \) i \( {-1}\text{,} \) \( 0 \) og \( 1 \) og setter inn.
1. Regn ut funksjonsverdiene Vi setter inn i \( {p(x) = 3x^2 + x}\text{:} \) \[ \begin{aligned} p(-1) &= 3 - 1 = \textcolor{blue}{2} \\ p(0) &= \textcolor{red}{0} \\ p(1) &= 3 + 1 = \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Vi setter inn i \( {q(x) = x^2 - 6x + 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} q(-1) &= 1 + 6 + 1 = \textcolor{blue}{8} \\ q(0) &= \textcolor{red}{1} \\ q(1) &= 1 - 6 + 1 = \textcolor{green}{-4} \end{aligned} \]
2. Regn ut indreproduktet To polynomer er ortogonale når indreproduktet er \( 0\text{.} \) Indreproduktet ganger verdiene i hvert punkt og legger sammen, slik prikkproduktet gjør med koordinatene, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle = {} & \textcolor{blue}{p(-1)q(-1)} \\ & + \textcolor{red}{p(0)q(0)} \\ & + \textcolor{green}{p(1)q(1)} \end{aligned} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{blue}{8} + \textcolor{red}{0} \cdot \textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{4} \cdot (\textcolor{green}{-4}) \\ &= 16 + 0 - 16 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Indreproduktet er \( 0\text{,} \) så \( p \) og \( q \) er ortogonale.

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 3

La
A=[104−21−52−2a2−2] A = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 4 \\ -2 & 1 & -5 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 \end{bmatrix}
hvor a∈R. a \in \mathbb{R}\text{.}

Oppgave 3a)

For hvilke reelle tall a a er matrisa A A inverterbar?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A er inverterbar for a≠±2‾‾ \underline{\underline{A \text{ er inverterbar for } a \neq \pm 2}}
Vi regner ut \( \det A \) og ser når den blir \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{4} \\ -2 & 1 & -5 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} &\det A \\ &= \textcolor{blue}{1}\bigl(1 \cdot (a^2 - 2) - (-5)(-2)\bigr) \\ &\quad - \textcolor{red}{0} \cdot \bigl((-2)(a^2 - 2) - (-5) \cdot 2\bigr) \\ &\quad + \textcolor{green}{4}\bigl((-2)(-2) - 1 \cdot 2\bigr) \\ &= (a^2 - 12) - 0 + 4 \cdot 2 \\ &= a^2 - 4 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null En kvadratisk matrise har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0: \[ A \text{ er inverterbar} \iff \det A \neq 0 \]
Determinanten er \( 0 \) når: \[ \begin{aligned} a^2 - 4 &= 0 \\ a^2 &= 4 \\ a &= \pm 2 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{,} \) så \( A \) er inverterbar.

Oppgave 3b)

For hvilke reelle tall a a har ligningen
Ax=[10a−4] A\mathbf{x} = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ a - 4 \end{bmatrix}
- ingen løsning? - nøyaktig én løsning? - uendelig mange løsninger?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Ingen løsning: a=−2‾‾ \underline{\underline{\text{Ingen løsning: } a = -2}}
Nøyaktig eˊn løsning: a≠±2‾‾ \underline{\underline{\text{Nøyaktig én løsning: } a \neq \pm 2}}
Uendelig mange: a=2‾‾ \underline{\underline{\text{Uendelig mange: } a = 2}}
Vi radreduserer totalmatrisen til trappeform og ser på den siste raden. Hvor mange løsninger vi får, avhenger av om venstresiden der blir \( 0\text{,} \) og hva som da står på høyresiden.
1. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ -2 & 1 & -5 & 0 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 & a - 4 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + 2R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 2 & -2 & a^2 - 2 & a - 4 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 0 & -2 & a^2 - 10 & a - 6 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + 2R_2} \) gir: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 4 & 1 \\ 0 & 1 & 3 & 2 \\ 0 & 0 & \textcolor{blue}{a^2 - 4} & \textcolor{red}{a - 2} \end{array}\right] \]
Den siste raden er likningen: \[ (\textcolor{blue}{a^2 - 4})\,x_3 = \textcolor{red}{a - 2} \]
2. Se på de tre tilfellene En rad med bare nuller til venstre og \( h \) til høyre er likningen \( {0 = h}\text{.} \) Den avgjør hvor mange løsninger vi får, som i videoen En, Ingen eller Uendelig mange løsninger?: \[ \begin{aligned} h \neq 0 &\Rightarrow \text{ingen løsning} \\ h = 0 &\Rightarrow \text{uendelig mange løsninger} \end{aligned} \]
Når \( {a \neq \pm 2}\text{,} \) er \( {\textcolor{blue}{a^2 - 4} \neq 0}\text{,} \) og vi kan dele på den: \[ \begin{aligned} x_3 &= \dfrac{\textcolor{red}{a - 2}}{\textcolor{blue}{a^2 - 4}} = \dfrac{\textcolor{red}{a - 2}}{\textcolor{blue}{(a - 2)(a + 2)}} \\ &= \dfrac{1}{a + 2} \end{aligned} \]Da gir de to radene over én verdi for \( x_2 \) og \( x_1\text{.} \) Det er nøyaktig én løsning, som stemmer med at \( A \) er inverterbar i a).
Når \( {a = 2}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & 0 & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} \end{array}\right] \]Det er \( {0 = 0}\text{,} \) som alltid stemmer. Da er \( x_3 \) fri, og vi får uendelig mange løsninger.
Når \( {a = -2}\text{,} \) blir den siste raden: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & 0 & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-4} \end{array}\right] \]Det er \( {0 = -4}\text{,} \) som aldri stemmer. Da har likningen ingen løsning.

TMA4115 ordinær eksamen 2025

Oppgave 5

En lineærtransformasjon T:R3→R3 T : \mathbb{R}^3 \to \mathbb{R}^3 er gitt ved
T([021])=[213],T([022])=[442],T([211])=[202] \begin{aligned} T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix}, \\ T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 2 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 4 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix}, \\ T\left(\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} \end{aligned}
Finn standardmatrisen A A som hører til transformasjonen T, T\text{,} og avgjør om T T er injektiv og/eller surjektiv.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

A=[002−1−13122−1]‾‾ \underline{\underline{A = \begin{bmatrix} 0 & 0 & 2 \\ -1 & -1 & 3 \\ \tfrac{1}{2} & 2 & -1 \end{bmatrix}}}
T er injektiv og surjektiv‾‾ \underline{\underline{T \text{ er injektiv og surjektiv}}}
Kolonnene i standardmatrisen er bildene av enhetsvektorene. Vi skriver enhetsvektorene som kombinasjoner av de tre gitte vektorene, og bruker at \( T \) er lineær.
1. Finn bildet av den tredje enhetsvektoren At \( T \) er lineær, betyr at en kombinasjon av vektorer havner i den samme kombinasjonen av bildene, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon: \[ T(c\mathbf{u} + d\mathbf{v}) = cT(\mathbf{u}) + dT(\mathbf{v}) \]
Den andre gitte vektoren minus den første er \( \mathbf{e}_3\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{T(\mathbf{e}_3)} &= T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 2 \end{bmatrix}\right) - T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}\right) \\ &= \begin{bmatrix} 4 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix} = \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Finn bildet av den andre Den første gitte vektoren er \( {2\mathbf{e}_2 + \mathbf{e}_3}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} 2\textcolor{red}{T(\mathbf{e}_2)} &= T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}\right) - \textcolor{green}{T(\mathbf{e}_3)} \\ &= \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix} - \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 0 \\ -2 \\ 4 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2\text{:} \) \[ \textcolor{red}{T(\mathbf{e}_2)} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
3. Finn bildet av den første Den tredje gitte vektoren er \( {2\mathbf{e}_1 + \mathbf{e}_2 + \mathbf{e}_3}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} 2\textcolor{blue}{T(\mathbf{e}_1)} &= \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} - \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 2 \end{bmatrix}} - \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 2 \\ 3 \\ -1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 0 \\ -2 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi deler på \( 2\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{T(\mathbf{e}_1)} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}} \]
4. Sett sammen standardmatrisen Bildene av enhetsvektorene er kolonnene i standardmatrisen, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon: \[ A = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{2} \\ \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{red}{-1} & \textcolor{green}{3} \\ \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}} & \textcolor{red}{2} & \textcolor{green}{-1} \end{bmatrix} \]
Vi sjekker med den tredje gitte vektoren: \[ A\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 + 0 + 2 \\ -2 - 1 + 3 \\ 1 + 2 - 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} \]
5. Avgjør injektiv og surjektiv For en kvadratisk standardmatrise gjelder: \[ \begin{aligned} &\det A \neq 0 \\ &\iff T \text{ er injektiv og surjektiv} \end{aligned} \]Da er kolonnene lineært uavhengige, så bare nullvektoren havner i \( \mathbf{0}\text{,} \) og de spenner ut hele \( \mathbb{R}^3\text{.} \)
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{2} \\ -1 & -1 & 3 \\ \tfrac{1}{2} & 2 & -1 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn, blir de to første leddene \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{0} \cdot (\dots) - \textcolor{red}{0} \cdot (\dots) \\ &\quad + \textcolor{green}{2}\left((-1) \cdot 2 - (-1) \cdot \dfrac{1}{2}\right) \\ &= 2 \cdot \left(-\dfrac{3}{2}\right) = -3 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke \( 0\text{,} \) så \( T \) er både injektiv og surjektiv.

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 2

Vi får oppgitt basisen B={u,v,w} {\mathcal{B} = \{u, v, w\}} for vektorrommet V V og en lineærtransformasjon T:V→V, T : V \to V\text{,} gitt ved
T(u)=2u−4w,T(v)=u+v+w,T(w)=−2u+12v \begin{aligned} T(u) &= 2u - 4w, \\ T(v) &= u + v + w, \\ T(w) &= -2u + \tfrac{1}{2}v \end{aligned}

Oppgave 2a)

Hva er matriserepresentasjonen til T T med hensyn på basisen B? \mathcal{B}\text{?}
Hint: uttrykk u u som [100]BT \begin{bmatrix} 1 & 0 & 0 \end{bmatrix}_{\mathcal{B}}^{T} og tilsvarende med v v og w. w\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
[T]B=[21−20112−410]‾‾ \underline{\underline{[T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix}}}
Kolonnene i matrisen er bildene av basisvektorene, skrevet i koordinater med hensyn på \( \mathcal{B}\text{.} \)
1. Skriv bildene i koordinater Matrisen til \( T \) har bildet av hver basisvektor som kolonne, på samme måte som kolonnene i videoen Transformasjon og multiplikasjon er de nye enhetsvektorene: \[ \begin{aligned} &[T]_{\mathcal{B}} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{[T(u)]_{\mathcal{B}}} & \textcolor{red}{[T(v)]_{\mathcal{B}}} & \textcolor{green}{[T(w)]_{\mathcal{B}}} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Koordinatene er tallene foran \( u\text{,} \) \( v \) og \( w\text{.} \) Vi skriver med alle tre: \[ \begin{aligned} T(u) &= \textcolor{blue}{2}u + \textcolor{blue}{0}v \textcolor{blue}{- 4}w \\ T(v) &= \textcolor{red}{1}u + \textcolor{red}{1}v + \textcolor{red}{1}w \\ T(w) &= \textcolor{green}{-2}u + \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}}v + \textcolor{green}{0}w \end{aligned} \]
2. Sett kolonnene sammen Hvert bilde blir én kolonne: \[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{-4} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{0} \end{bmatrix} \]

Oppgave 2b)

Finn T(u−3w+2v) {T(u - 3w + 2v)} uttrykt i koordinater med hensyn på basisen B. \mathcal{B}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
[T(u−3w+2v)]B=[1012−2]‾‾ \underline{\underline{[T(u - 3w + 2v)]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} 10 \\ \tfrac{1}{2} \\ -2 \end{bmatrix}}}
Vi bruker matrisen \( [T]_{\mathcal{B}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi skriver vektoren i koordinater og ganger med matrisen til \( T\text{.} \)
1. Skriv vektoren i koordinater Vi ordner leddene etter \( u\text{,} \) \( v \) og \( w\text{:} \) \[ u - 3w + 2v = \textcolor{blue}{1}u + \textcolor{red}{2}v \textcolor{green}{- 3}w \]
Koordinatvektoren er da: \[ [u - 3w + 2v]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{-3} \end{bmatrix} \]
2. Gang med matrisen I a) fant vi: \[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{-3} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 2 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} - 2 \cdot (\textcolor{green}{-3}) \\ 0 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} + \tfrac{1}{2} \cdot (\textcolor{green}{-3}) \\ -4 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} + 0 \cdot (\textcolor{green}{-3}) \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 10 \\ \tfrac{1}{2} \\ -2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med linearitet blir \( {T(u) + 2T(v) - 3T(w)} \) det samme: \( {10u + \tfrac{1}{2}v - 2w}\text{.} \)

Oppgave 2c)

Hva er kjernen og bildet til T? T\text{?} Avgjør om T T er surjektiv og/eller injektiv.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
T T er både injektiv og surjektiv:
ker⁡T={0},im⁡T=V‾‾ \underline{\underline{\ker T = \{\mathbf{0}\}, \quad \operatorname{im} T = V}}
Vi bruker matrisen \( [T]_{\mathcal{B}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Er determinanten til matrisen ulik null, er matrisen inverterbar. Da sender \( T \) bare nullvektoren til null og treffer hele \( V\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Determinanten til en \( 3 \times 3 \)-matrise finner vi ved å utvikle langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
I a) fant vi: \[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{-2} \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \det [T]_{\mathcal{B}} &= \textcolor{blue}{2}\begin{vmatrix} 1 & \tfrac{1}{2} \\ 1 & 0 \end{vmatrix} \\ &\quad - \textcolor{red}{1}\begin{vmatrix} 0 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 0 \end{vmatrix} \\ &\quad + (\textcolor{green}{-2})\begin{vmatrix} 0 & 1 \\ -4 & 1 \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{2} \cdot \left(-\tfrac{1}{2}\right) - \textcolor{red}{1} \cdot 2 \\ &\quad + (\textcolor{green}{-2}) \cdot 4 \\ &= -11 \end{aligned} \]
2. Finn kjernen og bildet Determinanten er ikke null, så matrisen er inverterbar, som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0. Likningen \( {[T]_{\mathcal{B}}\mathbf{x} = \mathbf{0}} \) har da bare løsningen \( {\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{:} \) \[ \ker T = \{\mathbf{0}\} \]
Kolonnene er lineært uavhengige, så \( T(u)\text{,} \) \( T(v) \) og \( T(w) \) er det også. Tre uavhengige vektorer i \( V\text{,} \) som har dimensjon \( 3\text{,} \) utspenner hele \( V\text{:} \) \[ \operatorname{im} T = V \]
3. Avgjør injektiv og surjektiv \( T \) er injektiv nøyaktig når kjernen bare er nullvektoren, og surjektiv nøyaktig når bildet er hele \( V\text{:} \) \[ \begin{aligned} \ker T = \{\mathbf{0}\} \;&\Rightarrow\; T \text{ er injektiv} \\ \operatorname{im} T = V \;&\Rightarrow\; T \text{ er surjektiv} \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

Oppgave 3a)

For hvilke a∈R a \in \mathbb{R} er matrisen
A=[1−30−1a220a−2] A = \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 \\ -1 & a & 2 \\ 2 & 0 & a - 2 \end{bmatrix}
inverterbar?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A A er inverterbar for alle andre verdier enn −1 {-1} og 6: 6\text{:}
a≠−1 og a≠6‾‾ \underline{\underline{a \neq -1 \text{ og } a \neq 6}}
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er null. Vi regner derfor ut determinanten som et uttrykk i \( a\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Siden \( {\textcolor{green}{r} = 0}\text{,} \) faller det siste leddet bort. Plugger vi inn resten, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{1}\begin{vmatrix} a & 2 \\ 0 & a - 2 \end{vmatrix} \\ &\quad - (\textcolor{red}{-3})\begin{vmatrix} -1 & 2 \\ 2 & a - 2 \end{vmatrix} \\ &= a(a - 2) + 3(-a + 2 - 4) \\ &= a^2 - 2a - 3a - 6 \\ &= a^2 - 5a - 6 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null To tall med produkt \( {-6} \) og sum \( {-5} \) er \( {-6} \) og \( 1\text{,} \) så vi kan faktorisere: \[ \det A = (a - 6)(a + 1) \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null: \[ \det A = 0 \;\Leftrightarrow\; a = 6 \text{ eller } a = -1 \]
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{,} \) og da finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0.

Oppgave 3b)

For hvilke a∈R a \in \mathbb{R} har ligningssystemet
{x−3y=−2−x+ay+2z=02x+(a−2)z=−1 \begin{cases} x - 3y = -2 \\ -x + ay + 2z = 0 \\ 2x + (a - 2)z = -1 \end{cases}
i) nøyaktig én løsning? ii) ingen løsning? iii) uendelig mange løsninger?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
i) a≠−1 og a≠6‾‾ \underline{\underline{\text{i) } a \neq -1 \text{ og } a \neq 6}}
ii) a=6‾‾ \underline{\underline{\text{ii) } a = 6}}
iii) a=−1‾‾ \underline{\underline{\text{iii) } a = -1}}
Koeffisientmatrisen er \( A \) fra a), der vi fant \( {\det A = (a - 6)(a + 1)}\text{.} \) Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når \( {\det A \neq 0}\text{,} \) har systemet nøyaktig én løsning. For \( {a = 6} \) og \( {a = -1} \) radreduserer vi totalmatrisen og ser om vi får en nullrad eller en selvmotsigelse.
1. Finn når det er én løsning Er \( A \) inverterbar, er \( {\mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b}} \) den eneste løsningen. Fra a) vet vi at: \[ \det A \neq 0 \quad \Leftrightarrow \quad a \neq -1 \ \text{ og } \ a \neq 6 \]
2. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ -1 & a & 2 & 0 \\ 2 & 0 & a - 2 & -1 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{a - 3} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-2} \\ 2 & 0 & a - 2 & -1 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & a - 3 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{6} & \textcolor{red}{a - 2} & \textcolor{red}{3} \end{array}\right] \]
3. Sett inn a lik 6 Med \( {a = 6} \) står det: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & 3 & 2 & -2 \\ 0 & 6 & 4 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & 3 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{7} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 7}\text{,} \) som aldri stemmer. Da har systemet ingen løsning, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
4. Sett inn a lik minus 1 Med \( {a = -1} \) står det: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & -4 & 2 & -2 \\ 0 & 6 & -3 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + \tfrac{3}{2}R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & -4 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 0}\text{,} \) så vi har bare to likninger for tre ukjente. Da er \( z \) fri, og systemet har uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Vis at
u=[020],v=[−111] u = \begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix}, \quad v = \begin{bmatrix} -1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}
og
w=[0−11]∈R3 w = \begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} \in \mathbb{R}^3
er lineært uavhengige.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Determinanten er ulik null, så u, u\text{,} v v og w w er lineært uavhengige:
det⁡[uvw]=2≠0‾‾ \underline{\underline{\det\begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} = 2 \neq 0}}
Tre vektorer i \( \mathbb{R}^3 \) er lineært uavhengige nøyaktig når matrisen med dem som kolonner har determinant ulik null.
1. Sett opp matrisen Vi setter vektorene inn som kolonner: \[ \begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-1} & \textcolor{green}{0} \\ 2 & 1 & -1 \\ 0 & 1 & 1 \end{bmatrix} \]
Er determinanten ulik null, har \( {c_1u + c_2v + c_3w = \mathbf{0}} \) bare løsningen \( {c_1 = c_2 = c_3 = 0}\text{.} \) Det er det lineært uavhengig betyr.
2. Regn ut determinanten Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}} \) og \( {\textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0}}\text{,} \) så bare midtleddet blir igjen: \[ \begin{aligned} &\det\begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} \\ &= -(\textcolor{red}{-1})\begin{vmatrix} 2 & -1 \\ 0 & 1 \end{vmatrix} \\ &= 1 \cdot (2 \cdot 1 - (-1) \cdot 0) \\ &= 2 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke null, så vektorene er lineært uavhengige.

Oppgave 5b)

Hva er korteste avstand mellom u u og V=Sp⁡{v,w}? {V = \operatorname{Sp}\{v, w\}}\text{?}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Avstanden er 63‾‾ \underline{\underline{\text{Avstanden er } \dfrac{\sqrt{6}}{3}}}
Korteste avstand er lengden av den delen av \( u \) som står vinkelrett på planet \( V\text{.} \) Vi finner den ved å trekke projeksjonen av \( u \) på \( V \) fra \( u\text{.} \)
1. Sjekk vinkelen mellom v og w Skalarproduktet ganger koordinatene parvis og legger sammen, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{red}{w} &= (-1) \cdot 0 + 1 \cdot (-1) + 1 \cdot 1 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Skalarproduktet er null, så \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{red}{w} \) står vinkelrett på hverandre.
2. Projiser u på V Når \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{red}{w} \) står vinkelrett på hverandre, er projeksjonen på \( V \) summen av projeksjonene på hver av dem: \[ \operatorname{Proj}_V(u) = \dfrac{u \cdot \textcolor{blue}{v}}{\textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{blue}{v}}\,\textcolor{blue}{v} + \dfrac{u \cdot \textcolor{red}{w}}{\textcolor{red}{w} \cdot \textcolor{red}{w}}\,\textcolor{red}{w} \]
Her er: \[ \begin{aligned} u \cdot \textcolor{blue}{v} &= 0 + 2 + 0 = 2 & \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{blue}{v} &= 3 \\ u \cdot \textcolor{red}{w} &= 0 - 2 + 0 = -2 & \textcolor{red}{w} \cdot \textcolor{red}{w} &= 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\operatorname{Proj}_V(u) \\ &= \dfrac{2}{3}\,\textcolor{blue}{v} + \dfrac{-2}{2}\,\textcolor{red}{w} \\ &= \dfrac{2}{3}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{blue}{1} \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{red}{1} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
3. Regn ut avstanden Den delen av \( u \) som står vinkelrett på \( V\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} &u - \operatorname{Proj}_V(u) \\ &= \begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \tfrac{2}{3} \\ \tfrac{1}{3} \\ \tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Skalarproduktet med \( v \) er \( {-\tfrac{2}{3} + \tfrac{1}{3} + \tfrac{1}{3} = 0} \) og med \( w \) er det \( {0 - \tfrac{1}{3} + \tfrac{1}{3} = 0}\text{.} \)
Lengden av en vektor finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ \begin{aligned} &\left|u - \operatorname{Proj}_V(u)\right| \\ &= \sqrt{\left(\tfrac{2}{3}\right)^2 + \left(\tfrac{1}{3}\right)^2 + \left(\tfrac{1}{3}\right)^2} \\ &= \sqrt{\dfrac{6}{9}} = \dfrac{\sqrt{6}}{3} \end{aligned} \]

Oppgave 5c)

Lag en skisse av u,v,w,V u, v, w, V og Proj⁡V(u). \operatorname{Proj}_V(u)\text{.}
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
u u står litt over planet, med projeksjonen rett under seg:
Proj⁡V(u)=[−2353−13]‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Proj}_V(u) = \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix}}}
Vi bruker projeksjonen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( V \) er planet gjennom origo som \( v \) og \( w \) utspenner. Projeksjonen ligger i planet, rett under spissen av \( u\text{.} \)
1. Plasser vektorene \( V \) består av alle kombinasjoner av \( v \) og \( w\text{,} \) på samme måte som \( \hat{\imath} \) og \( \hat{\jmath} \) lager hver vektor i \( xy \)-planet i videoen Lineær transformasjon: \[ V = \{\, s v + t w : s, t \in \mathbb{R} \,\} \]
I b) fant vi: \[ \operatorname{Proj}_V(u) = \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \]
\( v \) og \( w \) ligger i planet og står vinkelrett på hverandre. Fra spissen av \( \textcolor{green}{\operatorname{Proj}_V(u)} \) går en linje vinkelrett opp til spissen av \( u\text{,} \) med lengden \( \dfrac{\sqrt{6}}{3} \) fra b).
2. Tegn skissen

TMA4115 konteeksamen 2024

Oppgave 3

La a a være et reelt tall. Vi ser på en matrise og et ligningssystem
A=[1a14−a4−a0a213] A = \begin{bmatrix} 1 & a & 1 \\ 4 - a & 4 - a & 0 \\ a^2 & 1 & 3 \end{bmatrix}
(⋆){x1+ax2+x3+7x4=3(4−a)x1+(4−a)x2+(4−a)x4=5a2x1+x2+3x3+19x4=1 (\star) \left\{ \begin{aligned} &x_1 + ax_2 + x_3 + 7x_4 = 3 \\ &(4 - a)x_1 + (4 - a)x_2 \\ &\qquad + (4 - a)x_4 = 5 \\ &a^2x_1 + x_2 + 3x_3 + 19x_4 = 1 \end{aligned} \right.

Oppgave 3a)

Avgjør for hvilke verdier av a a det det⁡A=0. {\det A = 0}\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Determinanten er 0 0 for tre verdier av a: a\text{:}
a=−4,a=1,a=4‾‾ \underline{\underline{a = -4, \quad a = 1, \quad a = 4}}
Vi regner ut determinanten langs første rad, faktoriserer uttrykket og ser når en av faktorene er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Determinanten til en \( 3 \times 3 \)-matrise langs første rad forteller oss at: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ s & t & u \\ v & w & z \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(tz - uw) - \textcolor{red}{q}(sz - uv) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(sw - tv) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er første rad \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{a}} \) og \( {\textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{1}}\text{,} \) og de to andre radene er: \[ \begin{aligned} s &= 4 - a & t &= 4 - a & u &= 0 \\ v &= a^2 & w &= 1 & z &= 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\det A \\ &= \textcolor{blue}{1}\big((4 - a) \cdot 3 - 0 \cdot 1\big) \\ &\quad - \textcolor{red}{a}\big((4 - a) \cdot 3 - 0 \cdot a^2\big) \\ &\quad + \textcolor{green}{1}\big((4 - a) \cdot 1 - (4 - a)a^2\big) \\ &= 3\textcolor{darkorange}{(4 - a)} - 3a\textcolor{darkorange}{(4 - a)} \\ &\quad + \textcolor{darkorange}{(4 - a)}(1 - a^2) \end{aligned} \]
2. Faktoriser uttrykket Alle leddene har faktoren \( {\textcolor{darkorange}{4 - a}}\text{.} \) Faktoriserer vi den ut, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{darkorange}{(4 - a)}(3 - 3a + 1 - a^2) \\ &= -\textcolor{darkorange}{(4 - a)}(a^2 + 3a - 4) \end{aligned} \]
To tall med produkt \( {-4} \) og sum \( 3 \) er \( 4 \) og \( {-1}\text{.} \) Ganger vi ut, ser vi at: \[ \begin{aligned} (a + 4)(a - 1) &= a^2 - a + 4a - 4 \\ &= a^2 + 3a - 4 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \det A = -\textcolor{darkorange}{(4 - a)}(a + 4)(a - 1) \]
Kontroll: Med \( {a = 0} \) gir faktorene \( {-4 \cdot 4 \cdot (-1) = 16}\text{,} \) og første rad i \( A \) gir \( {1 \cdot 12 - 0 + 1 \cdot 4 = 16}\text{.} \)
3. Sett determinanten lik null Et produkt er \( 0 \) nøyaktig når en av faktorene er \( 0\text{:} \) \[ \begin{aligned} 4 - a &= 0 & &\text{gir} & a &= 4 \\ a + 4 &= 0 & &\text{gir} & a &= -4 \\ a - 1 &= 0 & &\text{gir} & a &= 1 \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Finnes det en verdi av a a slik at ligningssystemet (⋆) (\star) i ukjente x1,x2,x3,x4 x_1, x_2, x_3, x_4 ikke er selvmotsigende? Begrunn svaret.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
For a=0 {a = 0} er det⁡A≠0, {\det A \neq 0}\text{,} så systemet har en løsning med x4=0: {x_4 = 0}\text{:}
Ja, for eksempel a=0‾‾ \underline{\underline{\text{Ja, for eksempel } a = 0}}
Vi bruker determinanten fra a).
Vi ser at koeffisientene foran \( x_1\text{,} \) \( x_2 \) og \( x_3 \) er akkurat kolonnene i \( A\text{.} \) Når \( A \) er inverterbar, kan vi derfor sette \( {x_4 = 0} \) og løse for resten.
1. Koble systemet til A Koeffisientmatrisen til \( (\star) \) har \( A \) som de tre første kolonnene, i blått: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{1} & 7 \\ \textcolor{blue}{4 - a} & \textcolor{blue}{4 - a} & \textcolor{blue}{0} & 4 - a \\ \textcolor{blue}{a^2} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{3} & 19 \end{bmatrix} \]
Setter vi \( {x_4 = 0}\text{,} \) blir systemet: \[ \textcolor{blue}{A}\begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ 5 \\ 1 \end{bmatrix} \]
2. Velg en verdi av a En kvadratisk matrise har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{:} \) \[ \det A \neq 0 \iff A^{-1} \text{ finnes} \]Formelen for den inverse deler på determinanten, så den virker nettopp når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Videoen Invers matrise med determinanter viser det for en \( 2 \times 2 \)-matrise.
I a) fant vi: \[ \det A = -(4 - a)(a + 4)(a - 1) \]
Vi velger \( {a = 0}\text{:} \) \[ \det A = -4 \cdot 4 \cdot (-1) = 16 \neq 0 \]
3. Løs for de tre ukjente Da finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) og vi ganger begge sider med den fra venstre, som i videoen Likningssystem med inversmatrise: \[ \begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \\ x_3 \end{bmatrix} = A^{-1}\begin{bmatrix} 3 \\ 5 \\ 1 \end{bmatrix} \]
Disse \( x_1, x_2, x_3 \) sammen med \( {x_4 = 0} \) oppfyller alle tre likningene i \( (\star)\text{.} \) Systemet har altså en løsning, og er ikke selvmotsigende. Det samme gjelder blant annet for hver \( a \) med \( {\det A \neq 0}\text{.} \)

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

La a a være et gitt reelt tall, og betrakt ligningssystemet Ax=b {A\mathbf{x} = \mathbf{b}} hvor
A=[a−101a20−11a],b=[2−20] A = \begin{bmatrix} a & -1 & 0 \\ 1 & a^2 & 0 \\ -1 & 1 & a \end{bmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{bmatrix} 2 \\ -2 \\ 0 \end{bmatrix}

Oppgave 3a)

Beregn determinanten til A. A\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
det⁡A=a4+a‾‾ \underline{\underline{\det A = a^4 + a}}
Vi utvikler determinanten langs første rad med formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise.
1. Utvikle langs første rad Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant forteller oss at: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{a}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{a}\begin{vmatrix} a^2 & 0 \\ 1 & a \end{vmatrix} - (\textcolor{red}{-1})\begin{vmatrix} 1 & 0 \\ -1 & a \end{vmatrix} \\ &\quad + \textcolor{green}{0} \cdot \begin{vmatrix} 1 & a^2 \\ -1 & 1 \end{vmatrix} \\ &= a(a^2 \cdot a - 0 \cdot 1) \\ &\quad + (1 \cdot a - 0 \cdot (-1)) \\ &= a^4 + a \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Avgjør hvor mange løsninger ligningssystemet har (avhengig av verdien a a ). Hint: Tilfellene der determinanten er lik 0 må sjekkes for hånd.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Systemet har alltid løsninger:
a∉{0,−1}: eˊn løsning‾‾ \underline{\underline{a \notin \{0, -1\}\text{: én løsning}}}
a∈{0,−1}: uendelig mange‾‾ \underline{\underline{a \in \{0, -1\}\text{: uendelig mange}}}
Vi bruker determinanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) har systemet nøyaktig én løsning. De verdiene av \( a \) som gir determinant \( 0\text{,} \) setter vi inn og radreduserer.
1. Finn når determinanten er null I a) fant vi: \[ \det A = a^4 + a \]
Vi faktoriserer ut \( a \) og setter lik \( 0\text{:} \) \[ a(a^3 + 1) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{:} \) \[ a = 0 \quad \text{eller} \quad a^3 = -1 \;\Rightarrow\; a = -1 \]Siden \( a \) er reell, er \( {-1} \) den eneste løsningen av \( {a^3 = -1}\text{.} \)
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{.} \) En kvadratisk matrise har invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0: \[ \det A \neq 0 \iff A \text{ er inverterbar} \]
Da har systemet nøyaktig én løsning: \[ \mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b} \]
2. Sett inn a lik 0 Med \( {a = 0} \) er totalmatrisen, der raden vi endrer, står i blått: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & -1 & 0 & 2 \\ 1 & 0 & 0 & -2 \\ -1 & 1 & 0 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_1 \leftrightarrow R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} \\ -1 & 1 & 0 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 0 & -2 \\ 0 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-2} \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 0 & -2 \\ 0 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 0}\text{,} \) som alltid stemmer, og ingen rad gir en motsigelse som \( {0 = 1}\text{.} \) Kolonne \( 3 \) har ingen pivot, så \( x_3 \) er fri. Da har systemet uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
3. Sett inn a lik minus 1 Med \( {a = -1} \) er \( {a^2 = 1}\text{,} \) og totalmatrisen er: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ 1 & 1 & 0 & -2 \\ -1 & 1 & -1 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \\ -1 & 1 & -1 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{-2} \end{array}\right] \]
\( {R_2 \leftrightarrow R_3}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{array}\right] \]
Også her er siste rad \( {0 = 0}\text{,} \) og ingen rad motsier de andre. Kolonne \( 3 \) har ingen pivot, så \( x_3 \) er fri, og systemet har uendelig mange løsninger.

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 10

La A A være en n×n n \times n -matrise og AT A^T den transponerte. Vis at A A er inverterbar, hvis og bare hvis ATA A^TA er inverterbar.
Vis løsning på oppgave 10

Svar

Siden det⁡(ATA)=(det⁡A)2, {\det(A^TA) = (\det A)^2}\text{,} gjelder:
A er inverterbar⇕ATA er inverterbar‾‾ \underline{\underline{\begin{gathered} A \text{ er inverterbar} \\ \Updownarrow \\ A^TA \text{ er inverterbar} \end{gathered}}}
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut \( \det(A^TA) \) og sammenligner med \( \det A\text{.} \)
1. Skriv opp reglene En kvadratisk matrise \( M \) har invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0: \[ M \text{ er inverterbar} \iff \det M \neq 0 \]
Determinanten til et produkt er produktet av determinantene: \[ \det(\textcolor{blue}{B}\textcolor{red}{C}) = \det \textcolor{blue}{B} \cdot \det \textcolor{red}{C} \]
Transponering endrer ikke determinanten: \[ \det(A^T) = \det A \]
2. Regn ut determinanten Både \( A^T \) og \( A \) er \( n \times n\text{,} \) så \( A^TA \) er også \( n \times n\text{.} \) Med \( {\textcolor{blue}{B} = \textcolor{blue}{A^T}} \) og \( {\textcolor{red}{C} = \textcolor{red}{A}} \) får vi: \[ \begin{aligned} \det(\textcolor{blue}{A^T}\textcolor{red}{A}) &= \det \textcolor{blue}{A^T} \cdot \det \textcolor{red}{A} \\ &= \det A \cdot \det A \\ &= (\det A)^2 \end{aligned} \]
3. Trekk konklusjonen Et tall i andre er \( 0 \) bare når tallet selv er \( 0\text{.} \) Da henger de fem utsagnene sammen begge veier: \[ \begin{aligned} & A \text{ er inverterbar} \\ \iff{} & \det A \neq 0 \\ \iff{} & (\det A)^2 \neq 0 \\ \iff{} & \det(A^TA) \neq 0 \\ \iff{} & A^TA \text{ er inverterbar} \end{aligned} \]