Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

iterative metoder

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

2 oppgaver i NTNU Matematikk 1 om iterative metoder

Oppgavene

TMA4400 konteeksamen 2026 - Del 2

Oppgave 7

10 poeng

Vis at f(x)=x3+4x2−10 {f(x) = x^3 + 4x^2 - 10} har nøyaktig ett nullpunkt for x∈[1,2]. x \in [1, 2]\text{.}
Vis at f(x)=0 {f(x) = 0} kan skrives som x=g(x) {x = g(x)} med g(x)=104+x. {g(x) = \sqrt{\dfrac{10}{4 + x}}}\text{.}
Vis at 1≤g(x)≤2 {1 \le g(x) \le 2} og finn K<1 {K < 1} slik at ∣g′(x)∣≤K {|g'(x)| \le K} når x∈[1,2]. x \in [1, 2]\text{.}
Se nå på fikspunktiterasjonen xn+1=g(xn). {x_{n+1} = g(x_n)}\text{.}
Finn tallet på iterasjonen n n som sikrer at ∣xn−r∣<10−3, {|x_n - r| < 10^{-3}}\text{,} der r=g(r) {r = g(r)} og x0∈[1,2]. x_0 \in [1, 2]\text{.}
Vink: En mulig verdi for K K er 1/5. 1/5\text{.}
Vis løsning på oppgave 7

Svar

Med K=15 {K = \dfrac{1}{5}} er n=5 {n = 5} iterasjoner nok:
n=5‾‾ \underline{\underline{n = 5}}
Vi viser først at det finnes et nullpunkt, og at det bare er ett. Så viser vi at \( g \) trekker punktene nærmere hverandre med faktoren \( K\text{,} \) og det gir hvor mange iterasjoner vi trenger.
1. Vis at det er ett nullpunkt \( f \) er kontinuerlig, og fortegnet skifter mellom endepunktene: \[ \begin{aligned} f(1) &= 1 + 4 - 10 = -5 \\ f(2) &= 8 + 16 - 10 = 14 \end{aligned} \]Da sier skjærsetningen at det finnes et nullpunkt, som i videoen Skjærsetningen.
Den deriverte er positiv på \( [1, 2]\text{:} \) \[ f'(x) = 3x^2 + 8x > 0 \]\( f \) er voksende, så det er nøyaktig ett nullpunkt.
2. Skriv om likningen Vi setter \( x^2 \) utenfor på venstre side av \( {x^3 + 4x^2 = 10}\text{:} \) \[ x^2(x + 4) = 10 \quad \Rightarrow \quad x^2 = \dfrac{10}{4 + x} \]På \( [1, 2] \) er \( {x > 0}\text{,} \) så vi kan ta kvadratroten: \[ x = \sqrt{\dfrac{10}{4 + x}} = g(x) \]
3. Vis at g ligger mellom grensene Når \( x \) vokser, blir nevneren større, så \( g \) er synkende. Da ligger verdiene mellom endepunktene: \[ \begin{aligned} g(2) &\le g(x) \le g(1) \\ \sqrt{\dfrac{5}{3}} &\le g(x) \le \sqrt{2} \end{aligned} \]Siden \( {\sqrt{\dfrac{5}{3}} \ge 1} \) og \( {\sqrt{2} \le 2}\text{,} \) er \( {1 \le g(x) \le 2}\text{.} \)
4. Finn K Vi skriver \( {g(x) = \sqrt{10}\,(4 + x)^{-\tfrac{1}{2}}} \) og deriverer med kjerneregelen, som i videoen Kjerneregelen: \[ g'(x) = -\dfrac{\sqrt{10}}{2}(4 + x)^{-\tfrac{3}{2}} \]
\( |g'(x)| \) er størst når nevneren er minst, altså i \( {x = 1}\text{:} \) \[ |g'(x)| \le \dfrac{\sqrt{10}}{2 \cdot 5\sqrt{5}} = \dfrac{\sqrt{2}}{10} < \dfrac{1}{5} \]Vi kan altså bruke \( {\textcolor{red}{K} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{5}}}\text{.} \)
5. Finn antall iterasjoner Middelverdisetningen forteller oss at det finnes en \( c \) mellom \( a \) og \( b \) slik at: \[ g(a) - g(b) = g'(c)(a - b) \]
Siden \( {|g'(c)| \le \textcolor{red}{K}}\text{,} \) \( {x_{n+1} = g(x_n)} \) og \( {r = g(r)}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} |x_{n+1} - r| &= |g(x_n) - g(r)| \\ &\le \textcolor{red}{K}|x_n - r| \end{aligned} \]
Gjør vi dette \( n \) ganger, får vi \( {|x_n - r| \le K^n|x_0 - r|}\text{.} \) Både \( x_0 \) og \( r \) ligger i \( [1, 2]\text{,} \) så \( {|x_0 - r| \le 1}\text{:} \) \[ |x_n - r| \le \left(\textcolor{red}{\dfrac{1}{5}}\right)^n \]
Vi må ha: \[ \left(\textcolor{red}{\dfrac{1}{5}}\right)^n < 10^{-3} \quad \Rightarrow \quad 5^n > 1000 \]Her holder det med hoderegning: \( {5^4 = 625} \) og \( {5^5 = 3125}\text{.} \)

TMA4400 ordinær eksamen 2025 - Del 2

Oppgave 1

10 poeng

La 2×2 2 \times 2 -matrisen A=L+D+U {A = L + D + U} være gitt som
[4113]=[0010]+[4003]+[0100] \begin{bmatrix} 4 & 1 \\ 1 & 3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 & 0 \\ 1 & 0 \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} 4 & 0 \\ 0 & 3 \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} 0 & 1 \\ 0 & 0 \end{bmatrix}
Jacobi-metoden løser
A[xy]=b A\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \mathbf{b}
ved hjelp av
[xk+1yk+1]=D−1(b−(L+U)[xkyk]) \begin{bmatrix} x_{k+1} \\ y_{k+1} \end{bmatrix} = D^{-1}\left(\mathbf{b} - (L + U)\begin{bmatrix} x_k \\ y_k \end{bmatrix}\right)
La
b=[55]og[x0y0]=[21] \mathbf{b} = \begin{bmatrix} 5 \\ 5 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \begin{bmatrix} x_0 \\ y_0 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}
Gjør 2 iterasjoner med Jacobi-metoden.
Vis løsning på oppgave 1

Svar

[x1y1]=[11],[x2y2]=[143]‾‾ \underline{\underline{\begin{bmatrix} x_1 \\ y_1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}, \quad \begin{bmatrix} x_2 \\ y_2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ \dfrac{4}{3} \end{bmatrix}}}
Formelen står i oppgaven. Vi finner derfor \( {L + U} \) og \( {D^{-1}}\text{,} \) skriver om formelen til to enkle likninger og setter inn to ganger.
1. Finn matrisene i formelen Vi legger sammen \( L \) og \( U\text{:} \) \[ L + U = \begin{bmatrix} 0 & 1 \\ 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Den inverse til en diagonalmatrise har én delt på hvert tall på diagonalen: \[ \begin{bmatrix} p & 0 \\ 0 & q \end{bmatrix}^{-1} = \begin{bmatrix} \dfrac{1}{p} & 0 \\ 0 & \dfrac{1}{q} \end{bmatrix} \]Det følger av formelen i videoen Invers matrise med determinanter.
Her er \( {p = 4} \) og \( {q = 3}\text{,} \) så: \[ D^{-1} = \begin{bmatrix} \dfrac{1}{4} & 0 \\ 0 & \dfrac{1}{3} \end{bmatrix} \]
2. Skriv om formelen Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ (L + U)\begin{bmatrix} x_k \\ y_k \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} y_k \\ x_k \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn i Jacobi-metoden, får vi: \[ \begin{aligned} \begin{bmatrix} x_{k+1} \\ y_{k+1} \end{bmatrix} &= D^{-1}\begin{bmatrix} 5 - y_k \\ 5 - x_k \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \dfrac{5 - y_k}{4} \\ \dfrac{5 - x_k}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
3. Gjør to iterasjoner Første iterasjon starter med \( {\textcolor{red}{x_0 = 2}} \) og \( {\textcolor{blue}{y_0 = 1}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} x_1 &= \dfrac{5 - \textcolor{blue}{1}}{4} = \textcolor{red}{1} \\ y_1 &= \dfrac{5 - \textcolor{red}{2}}{3} = \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
Andre iterasjon bruker disse verdiene: \[ \begin{aligned} x_2 &= \dfrac{5 - \textcolor{blue}{1}}{4} = 1 \\ y_2 &= \dfrac{5 - \textcolor{red}{1}}{3} = \dfrac{4}{3} \end{aligned} \]