Hopp til hovedinnholdet

S2 eksamen høsten 2026

Alle oppgavene fra Udir-eksamenen, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

Last ned PDF

Prøveeksamen

Ta S2 høst 2026 som prøveeksamen

Løs settet på papir med klokka gående, som på eksamen: Del 1 på 3 timer uten hjelpemidler og Del 2 på 2 timer med hjelpemidler. Ta bilde av arkene med mobilen, og få poeng på hver oppgave, karakter 1–6 og tilbakemelding på hver deloppgave. Settet har 49 poeng: 29 i Del 1 og 20 i Del 2.

Del 1

Uten hjelpemidler · 7 oppgaver · 29 poeng

Oppgave 1

4 poeng

Bestem integralene

Oppgave 1a)

∫01(−2x2+x+2)dx \int_0^1 \left(-2x^2 + \sqrt{x} + 2\right) dx
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
∫01(−2x2+x+2)dx=2‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 \left(-2x^2 + \sqrt{x} + 2\right) dx = 2}}
Vi ser at integralet består av tre ledd. Vi skriver roten som en potens, finner en antiderivert ledd for ledd og setter inn grensene til slutt.
1. Skriv roten som en potens En rot kan skrives som en potens med brøk i eksponenten: \[ a^{\tfrac{1}{n}} = \sqrt[n]{a} \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Potenser og røtter.
Kvadratroten er andreroten, så med \( {n = 2} \) får vi \( {\sqrt{x} = x^{\tfrac{1}{2}}}\text{.} \)
2. Finn en antiderivert ledd for ledd Potensregelen for integrasjon forteller oss at: \[ \int x^n\,dx = \dfrac{1}{n + 1}x^{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
\( {\textcolor{blue}{-2x^2}} \) har \( {n = 2}\text{,} \) så integrert blir den \( {\underline{\textcolor{blue}{-\dfrac{2}{3}x^3}}}\text{.} \)
\( \textcolor{red}{x^{\tfrac{1}{2}}} \) har \( {n = \dfrac{1}{2}}\text{,} \) så integrert blir den \( {\dfrac{1}{\tfrac{3}{2}}x^{\tfrac{3}{2}} = \underline{\textcolor{red}{\dfrac{2}{3}x^{\tfrac{3}{2}}}}}\text{.} \)
\( \textcolor{green}{2} \) integrert blir \( \underline{\textcolor{green}{2x}}\text{,} \) fordi \( {(2x)' = 2}\text{.} \)
3. Sett inn grensene Et bestemt integral regner vi ut med en antiderivert \( F\text{:} \) \[ \int_a^b f(x)\,dx = F(b) - F(a) \]
Plugger vi inn antiderivertene og grensene, får vi: \[ \begin{aligned} & \int_0^1 \left(-2x^2 + \sqrt{x} + 2\right) dx \\ &= \left[\textcolor{blue}{-\dfrac{2}{3}x^3} + \textcolor{red}{\dfrac{2}{3}x^{\tfrac{3}{2}}} + \textcolor{green}{2x}\right]_0^1 \\ &= \left(\textcolor{blue}{-\dfrac{2}{3}} + \textcolor{red}{\dfrac{2}{3}} + \textcolor{green}{2}\right) - 0 \\ &= 2 \end{aligned} \]\( 1 \) opphøyd i hva som helst er \( 1\text{,} \) og alle leddene er \( 0 \) når \( {x = 0}\text{.} \)

Oppgave 1b)

∫4x+8x2+4x+3 dx \int \dfrac{4x + 8}{x^2 + 4x + 3}\,dx
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
2ln⁡∣x2+4x+3∣+C‾‾ \underline{\underline{2\ln\left|x^2 + 4x + 3\right| + C}}
Vi ser at telleren er to ganger den deriverte av nevneren, fordi \( {(x^2 + 4x + 3)' = 2x + 4}\text{.} \) Vi bruker derfor variabelskifte med nevneren som \( u\text{.} \)
1. Bytt variabel Vi setter nevneren lik \( \textcolor{green}{u} \) og deriverer: \[ \textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{x^2 + 4x + 3} \qquad \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{dx} = \textcolor{darkorange}{2x + 4} \]Løser vi for \( dx\text{,} \) får vi \( {dx = \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{\textcolor{darkorange}{2x + 4}}}\text{.} \) Hvis du er usikker på variabelskifte, kan du se videoen Delbrøksoppspalting, som integrerer \( {\dfrac{x}{x^2 + 1}} \) på samme måte.
2. Integrer med den nye variabelen Telleren er \( {4x + 8 = 2\textcolor{darkorange}{(2x + 4)}}\text{.} \) Plugger vi dette inn i integralet, får vi: \[ \begin{aligned} & \int \dfrac{4x + 8}{\textcolor{green}{x^2 + 4x + 3}}\,dx \\ &= \int \dfrac{2\textcolor{darkorange}{(2x + 4)}}{\textcolor{green}{u}} \cdot \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{\textcolor{darkorange}{2x + 4}} \\ &= \int \dfrac{2}{\textcolor{green}{u}}\,d\textcolor{green}{u} \\ &= 2\ln|\textcolor{green}{u}| + C \end{aligned} \]\( {\textcolor{darkorange}{2x + 4}} \) forkortes bort, og \( \ln|u| \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{u}\text{,} \) også når \( {u < 0}\text{.} \)
3. Bytt tilbake til den gamle variabelen Til slutt setter vi \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{x^2 + 4x + 3}} \) tilbake: \[ \begin{aligned} & \int \dfrac{4x + 8}{x^2 + 4x + 3}\,dx \\ &= 2\ln\left|\textcolor{green}{x^2 + 4x + 3}\right| + C \end{aligned} \]
Kontroll: Deriverer vi svaret med kjerneregelen, får vi \( {2 \cdot \dfrac{2x + 4}{x^2 + 4x + 3}}\text{,} \) som er det vi integrerte.

Oppgave 2

3 poeng

Funksjonene f f og g g er gitt ved
f(x)=3x22+xg(x)=x34+3x22 \begin{aligned} f(x) &= \dfrac{3x^2}{2} + x \\ g(x) &= \dfrac{x^3}{4} + \dfrac{3x^2}{2} \end{aligned}
I koordinatsystemet til høyre ser du grafene til f f og g. g\text{.}
Bestem det samlede arealet avgrenset av de to grafene.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

A=2‾‾ \underline{\underline{A = 2}}
Vi finner først hvor grafene skjærer hverandre. Mellom to skjæringspunkter er arealet integralet av den øverste grafen minus den nederste.
1. Finn skjæringspunktene Vi setter \( {g(x) = f(x)}\text{:} \) \[ \dfrac{x^3}{4} + \dfrac{3x^2}{2} = \dfrac{3x^2}{2} + x \]
\( \dfrac{3x^2}{2} \) står på begge sider og forsvinner: \[ \dfrac{x^3}{4} - x = 0 \]
Faktoriserer vi ut \( x\text{,} \) får vi: \[ x\left(\dfrac{x^2}{4} - 1\right) = 0 \]Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{,} \) så \( {x = 0} \) eller \( {x^2 = 4}\text{.} \) Grafene skjærer hverandre i \( {\underline{x = -2}}\text{,} \) \( {\underline{x = 0}} \) og \( {\underline{x = 2}}\text{.} \)
2. Finn grafen som ligger øverst Det er to områder, \( \textcolor{blue}{A_1} \) fra \( {-2} \) til \( 0 \) og \( \textcolor{red}{A_2} \) fra \( 0 \) til \( 2\text{.} \) Vi ser på differansen: \[ g(x) - f(x) = \dfrac{x^3}{4} - x \]
Vi setter inn en \( x \)-verdi fra hvert område: \[ \begin{aligned} g(-1) - f(-1) &= -\dfrac{1}{4} + 1 = \dfrac{3}{4} \\ g(1) - f(1) &= \dfrac{1}{4} - 1 = -\dfrac{3}{4} \end{aligned} \]Differansen er positiv i \( \textcolor{blue}{A_1}\text{,} \) så der ligger \( g \) øverst. I \( \textcolor{red}{A_2} \) er den negativ, så der ligger \( f \) øverst.
3. Finn en antiderivert Potensregelen for integrasjon forteller oss at: \[ \int x^n\,dx = \dfrac{1}{n + 1}x^{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Det gir oss en antiderivert til \( {g(x) - f(x)}\text{:} \) \[ F(x) = \dfrac{x^4}{16} - \dfrac{x^2}{2} \]
4. Regn ut arealene Vi integrerer den øverste minus den nederste i hvert område: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{A_1} &= \int_{-2}^{0} \left(g(x) - f(x)\right) dx \\ &= F(0) - F(-2) \\ &= 0 - \left(\dfrac{16}{16} - \dfrac{4}{2}\right) = \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
I \( \textcolor{red}{A_2} \) er det \( {f(x) - g(x)}\text{,} \) som har antideriverten \( {-F(x)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{A_2} &= \int_{0}^{2} \left(f(x) - g(x)\right) dx \\ &= -\left(F(2) - F(0)\right) \\ &= -\left(\dfrac{16}{16} - \dfrac{4}{2} - 0\right) = \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi det samlede arealet: \[ A = \textcolor{blue}{A_1} + \textcolor{red}{A_2} = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{1} = 2 \]

Oppgave 3

5 poeng

I en aritmetisk rekke er a4=18 {a_4 = 18} og a10=42. {a_{10} = 42}\text{.}

Oppgave 3a)

Bestem summen av de 20 første leddene i denne rekken.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med d=4, {d = 4}\text{,} a1=6 {a_1 = 6} og a20=82: {a_{20} = 82}\text{:}
S20=880‾‾ \underline{\underline{S_{20} = 880}}
Fra \( a_4 \) til \( a_{10} \) legger vi til differansen \( d \) seks ganger. Det gir \( d\text{,} \) \( a_1 \) og \( a_{20}\text{,} \) og så kan vi bruke summeformelen.
1. Finn differansen og første ledd Det \( n \)-te leddet i en aritmetisk rekke er: \[ a_n = \textcolor{blue}{a_1} + (n - 1) \cdot \textcolor{red}{d} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Aritmetiske rekker intro.
Fra \( a_4 \) til \( a_{10} \) legger vi til \( \textcolor{red}{d} \) seks ganger: \[ \begin{aligned} 6\textcolor{red}{d} &= 42 - 18 = 24 \\ \textcolor{red}{d} &= \textcolor{red}{4} \end{aligned} \]Da er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a_1} &= a_4 - 3\textcolor{red}{d} = 18 - 12 = \textcolor{blue}{6} \\ \textcolor{green}{a_{20}} &= \textcolor{blue}{6} + 19 \cdot \textcolor{red}{4} = \textcolor{green}{82} \end{aligned} \]
2. Bruk summeformelen Summen av de \( n \) første leddene er: \[ S_n = \dfrac{(\textcolor{blue}{a_1} + \textcolor{green}{a_n}) \cdot n}{2} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Sum aritmetiske rekker Eksempel.
Her er \( {\textcolor{blue}{a_1} = \textcolor{blue}{6}}\text{,} \) \( {\textcolor{green}{a_{20}} = \textcolor{green}{82}} \) og \( {n = 20}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} S_{20} &= \dfrac{(\textcolor{blue}{6} + \textcolor{green}{82}) \cdot 20}{2} \\ &= 88 \cdot 10 = 880 \end{aligned} \]
En uendelig geometrisk rekke er gitt ved
1+1x+1x2+⋯ 1 + \dfrac{1}{x} + \dfrac{1}{x^2} + \cdots

Oppgave 3b)

Bestem konvergensområdet til rekken.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Konvergensområdet er
x<−1ellerx>1‾‾ \underline{\underline{x < -1 \quad \text{eller} \quad x > 1}}
En uendelig geometrisk rekke konvergerer når kvotienten ligger mellom \( {-1} \) og \( 1\text{.} \) Vi finner kvotienten og løser ulikheten for \( x\text{.} \)
1. Finn kvotienten Hvert ledd er det forrige ganget med det samme tallet, så kvotienten er: \[ \textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}} \]
2. Løs ulikheten En uendelig geometrisk rekke konvergerer når: \[ -1 < \textcolor{red}{k} < 1 \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Geometrisk rekke test.
Plugger vi inn kvotienten, får vi: \[ -1 < \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}} < 1 \]
Det betyr at: \[ \left|\dfrac{1}{x}\right| = \dfrac{1}{|x|} < 1 \]
Vi ganger med \( |x|\text{,} \) som er positiv, og får: \[ 1 < |x| \]Avstanden fra \( x \) til \( 0 \) må altså være større enn \( 1\text{,} \) så \( {x < -1} \) eller \( {x > 1}\text{.} \)

Oppgave 3c)

Bestem en x x -verdi slik at summen av rekken blir 23 \dfrac{2}{3}
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
For x=−2 {x = -2} konvergerer rekken, med kvotient −12: {-\dfrac{1}{2}}\text{:}
x=−2‾‾ \underline{\underline{x = -2}}
Vi bruker kvotienten og konvergensområdet fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter summen av den uendelige rekken lik \( \dfrac{2}{3}\text{,} \) løser likningen og sjekker at løsningen ligger i konvergensområdet.
1. Finn summen Summen av en konvergent uendelig geometrisk rekke er: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}}{1 - \textcolor{red}{k}} \]Hvis du er usikker på hvor formelen kommer fra, kan du se videoen Geometrisk rekke test, der \( k^n \) går mot \( 0 \) i formelen for \( S_n\text{.} \)
Her er \( {\textcolor{blue}{a_1} = \textcolor{blue}{1}} \) og, fra b), \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{1}}{1 - \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}}} = \dfrac{x}{x - 1} \]Vi ganget med \( x \) over og under brøkstreken.
2. Sett summen lik to tredjedeler Det gir oss likningen: \[ \begin{aligned} \dfrac{x}{x - 1} &= \dfrac{2}{3} \\ 3x &= 2(x - 1) \\ 3x &= 2x - 2 \\ x &= -2 \end{aligned} \]Vi ganget med \( {3(x - 1)}\text{,} \) som går fordi \( {x \neq 1}\text{.} \)
3. Sjekk konvergensområdet I b) fant vi at rekken konvergerer bare når \( {x < -1} \) eller \( {x > 1}\text{.} \) \( {x = -2} \) ligger der, så rekken har en sum. Kvotienten er da \( {\textcolor{red}{-\dfrac{1}{2}}}\text{,} \) og summen er: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{1}}{1 - \left(\textcolor{red}{-\dfrac{1}{2}}\right)} = \dfrac{1}{\dfrac{3}{2}} = \dfrac{2}{3} \]

Oppgave 4

5 poeng

La X X være en stokastisk variabel med sannsynlighetsfordeling som vist i tabellen nedenfor.
xP(X=x)−11212p2184p \begin{array}{r|r} x & P(X = x) \\ \hline -1 & \dfrac{1}{2} \\ 1 & 2p \\ 2 & \dfrac{1}{8} \\ 4 & p \end{array}

Oppgave 4a)

Vis at p=18 {p = \dfrac{1}{8}}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
p=18‾‾ \underline{\underline{p = \dfrac{1}{8}}}
Sannsynlighetene for alle verdiene \( X \) kan ha, blir til sammen 1. Det gir en likning for \( p\text{.} \)
1. Sett opp likningen Summen av sannsynlighetene er 1, som i videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans): \[ \begin{aligned} & P(X = -1) + P(X = 1) \\ &+ P(X = 2) + P(X = 4) = 1 \end{aligned} \]
Plugger vi inn tallene fra tabellen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{1}{2} + 2\textcolor{blue}{p} + \dfrac{1}{8} + \textcolor{blue}{p} &= 1 \\ 3\textcolor{blue}{p} + \dfrac{5}{8} &= 1 \\ 3\textcolor{blue}{p} &= \dfrac{3}{8} \\ \textcolor{blue}{p} &= \dfrac{1}{8} \end{aligned} \]

Oppgave 4b)

Vis at E(X)=12 {E(X) = \dfrac{1}{2}}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
E(X)=12‾‾ \underline{\underline{E(X) = \dfrac{1}{2}}}
Vi bruker \( {p = \dfrac{1}{8}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Forventningen er summen av hver verdi ganget med sannsynligheten for den.
1. Regn ut forventningen I a) fant vi \( {p = \dfrac{1}{8}}\text{,} \) så \( {P(X = 1) = 2p = \dfrac{1}{4}} \) og \( {P(X = 4) = \dfrac{1}{8}}\text{.} \) Forventningen er: \[ E(X) = \sum \textcolor{blue}{x} \cdot \textcolor{red}{P(X = x)} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans).
Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} E(X) &= \textcolor{blue}{(-1)} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{2}} + \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{4}} \\ &\quad + \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{8}} + \textcolor{blue}{4} \cdot \textcolor{red}{\dfrac{1}{8}} \\ &= -\dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{2} \\ &= \dfrac{1}{2} \end{aligned} \]

Oppgave 4c)

Vis at Var(X)=3 {\text{Var}(X) = 3}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
Var(X)=3‾‾ \underline{\underline{\text{Var}(X) = 3}}
Vi bruker \( {p = \dfrac{1}{8}} \) fra a) og \( {E(X) = \dfrac{1}{2}} \) fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Variansen er forventningen til \( X^2 \) minus kvadratet av forventningen.
1. Regn ut forventningen til kvadratet Variansen er, som i videoen Oblig Oppgave 3 Del1 (Flere variabler samtidig): \[ \text{Var}(X) = \textcolor{green}{E(X^2)} - \textcolor{blue}{E(X)}^2 \]
Vi finner \( \textcolor{green}{E(X^2)} \) på samme måte som \( E(X)\text{,} \) med \( x^2 \) i stedet for \( x\text{.} \) Sannsynlighetene er \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) \( \dfrac{1}{4}\text{,} \) \( \dfrac{1}{8} \) og \( \dfrac{1}{8}\text{,} \) som i b): \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{E(X^2)} &= \sum x^2 \cdot P(X = x) \\ &= (-1)^2 \cdot \dfrac{1}{2} + 1^2 \cdot \dfrac{1}{4} \\ &\quad + 2^2 \cdot \dfrac{1}{8} + 4^2 \cdot \dfrac{1}{8} \\ &= \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{2} + 2 \\ &= \textcolor{green}{\dfrac{13}{4}} \end{aligned} \]
2. Regn ut variansen I b) fant vi \( {\textcolor{blue}{E(X)} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{2}}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \text{Var}(X) &= \textcolor{green}{\dfrac{13}{4}} - \left(\textcolor{blue}{\dfrac{1}{2}}\right)^2 \\ &= \dfrac{13}{4} - \dfrac{1}{4} = 3 \end{aligned} \]
La X1, X_1\text{,} X2, X_2\text{,} X3, X_3\text{,} … være uavhengige stokastiske variabler med samme sannsynlighetsfordeling som X. X\text{.}
En stokastisk variabel S S er gitt ved
S=X1+X2+⋯+X100 S = X_1 + X_2 + \cdots + X_{100}

Oppgave 4d)

Bestem E(S) E(S) og SD(S). SD(S)\text{.}
Vis løsning på oppgave 4d
Svar
E(S)=50‾‾SD(S)=103‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{E(S) = 50}} \\ &\underline{\underline{SD(S) = 10\sqrt{3}}} \end{aligned}
Vi bruker \( {E(X) = \dfrac{1}{2}} \) fra b) og \( {\text{Var}(X) = 3} \) fra c). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( S \) er summen av 100 uavhengige variabler med samme fordeling. Forventningene legger seg sammen, og det gjør variansene også, men ikke standardavvikene.
1. Bruk reglene for en sum For en sum av \( \textcolor{green}{n} \) uavhengige variabler med samme forventning \( \textcolor{blue}{\mu} \) og samme standardavvik \( \textcolor{red}{\sigma} \) er: \[ \begin{aligned} E(S) &= \textcolor{green}{n} \cdot \textcolor{blue}{\mu} \\ SD(S) &= \sqrt{\textcolor{green}{n}} \cdot \textcolor{red}{\sigma} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oblig oppgave 8 Sentralgrenseteoremet, der formelen for summen står på lysarket.
Fra b) og c) er \( {\textcolor{blue}{\mu} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{2}}} \) og \( {\textcolor{red}{\sigma} = \sqrt{\text{Var}(X)} = \textcolor{red}{\sqrt{3}}}\text{,} \) og \( {\textcolor{green}{n} = \textcolor{green}{100}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} E(S) &= \textcolor{green}{100} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{2}} = 50 \\ SD(S) &= \sqrt{\textcolor{green}{100}} \cdot \textcolor{red}{\sqrt{3}} = 10\sqrt{3} \end{aligned} \]

Oppgave 5

5 poeng

En liten elevbedrift produserer og selger x x enheter av en vare.
Funksjonen I I gitt ved
I(x)=−x22+100x I(x) = -\dfrac{x^2}{2} + 100x
viser inntekten i kroner ved salg av x x enheter.

Oppgave 5a)

Bestem grenseinntekten ved salg av 100 enheter. Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Én enhet til gir omtrent 0 kr mer i inntekt, og ved 100 enheter er inntekten størst:
I′(100)=0 kr per enhet‾‾ \underline{\underline{I'(100) = 0\,\text{kr per enhet}}}
Grenseinntekten er den deriverte av inntekten, \( I'(x)\text{.} \) Den sier omtrent hvor mye inntekten øker når bedriften selger én enhet til.
1. Finn grenseinntekten Potensregelen forteller oss at: \[ (x^n)' = n \cdot x^{n - 1} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/​Formler. Vi deriverer ledd for ledd: \[ I'(x) = -\dfrac{2x}{2} + 100 = -x + 100 \]
Ved salg av \( \textcolor{blue}{100} \) enheter er grenseinntekten: \[ I'(\textcolor{blue}{100}) = -\textcolor{blue}{100} + 100 = \textcolor{red}{0} \]
2. Tolk svaret Grenseinntekten er \( \textcolor{red}{0} \) kr per enhet. Den 101. enheten gir altså omtrent 0 kr mer i inntekt, som tolkningen i videoen Oppgave 5 - Del 1 - S1 Eksamen Høst 2023.
Siden \( {I'(x) = 100 - x} \) er positiv for \( {x < 100} \) og negativ for \( {x > 100}\text{,} \) er inntekten størst ved 100 enheter.

Oppgave 5b)

Bestem et uttrykk for prisen p(x) p(x) kroner per enhet.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
p(x)=−x2+100‾‾ \underline{\underline{p(x) = -\dfrac{x}{2} + 100}}
Inntekten er prisen per enhet ganget med antallet solgte enheter. Da er prisen inntekten delt på antallet.
1. Del inntekten på antallet Med prisen \( \textcolor{red}{p(x)} \) per enhet er inntekten, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023: \[ I(x) = \textcolor{red}{p(x)} \cdot x \]Vi deler på \( x \) og setter inn \( I(x)\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{p(x)} &= \dfrac{I(x)}{x} = \dfrac{-\dfrac{x^2}{2} + 100x}{x} \\ &= -\dfrac{x}{2} + 100 \end{aligned} \]
Kostnadene K K kroner ved produksjon av x x enheter er gitt ved
K(x)=x2+10x+150 K(x) = x^2 + 10x + 150

Oppgave 5c)

Bestem det største mulige overskuddet bedriften kan oppnå.
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Bedriften får det største overskuddet ved 30 enheter:
O(30)=1200 kr‾‾ \underline{\underline{O(30) = 1200\,\text{kr}}}
Overskuddet er inntekt minus kostnad. Det er en andregradsfunksjon med toppunkt der den deriverte er 0.
1. Sett opp overskuddet Overskuddet er inntekt minus kostnad, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023: \[ \begin{aligned} O(x) &= I(x) - K(x) \\ &= -\dfrac{x^2}{2} + 100x \\ &\quad - (x^2 + 10x + 150) \\ &= -\dfrac{3}{2}x^2 + 90x - 150 \end{aligned} \]
2. Finn toppunktet Toppunktet ligger der den deriverte er 0, som i videoen Oppgave 1C (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Med potensregelen \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}} \) får vi: \[ \begin{aligned} O'(x) &= -3x + 90 = 0 \\ x &= \textcolor{blue}{30} \end{aligned} \]Tallet foran \( x^2 \) er negativt, så grafen vender nedover, og \( {x = \textcolor{blue}{30}} \) gir det største overskuddet.
Plugger vi \( {x = \textcolor{blue}{30}} \) inn i \( O(x)\text{,} \) får vi det største overskuddet: \[ \begin{aligned} O(\textcolor{blue}{30}) &= -\dfrac{3}{2} \cdot 900 + 90 \cdot 30 - 150 \\ &= -1350 + 2700 - 150 \\ &= 1200 \end{aligned} \]

Oppgave 6

3 poeng

Sannsynligheten for at et frø av en bestemt type spirer, er 80 %. 80\,\%\text{.} Nils sår 100 slike frø. La X X være antall frø som spirer. Anta at X X er binomisk fordelt og kan tilnærmes med en normalfordeling. Én av figurene nedenfor viser normalfordelingen til X. X\text{.}

Oppgave 6a)

Gjør beregninger og avgjør hvilken av figurene som viser denne normalfordelingen.
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Forventningen er 80 og standardavviket 4, så nesten alt ligger mellom 68 og 92:
Figur A‾‾ \underline{\underline{\text{Figur A}}}
Vi regner ut forventningen og standardavviket til \( X\text{.} \) Nesten alt ligger innenfor tre standardavvik fra forventningen, og det sammenligner vi med figurene.
1. Regn ut forventning og standardavvik Med \( \textcolor{blue}{n} \) forsøk og sannsynligheten \( \textcolor{red}{p} \) i hvert forsøk er: \[ \begin{aligned} E(X) &= \textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \cdot (1 - \textcolor{red}{p})} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formlene, kan du se videoen Oblig oppgave 4 (Binomisk sannsynlighet).
Her er \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{100}} \) og \( {\textcolor{red}{p} = \textcolor{red}{0{,}8}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} E(X) &= \textcolor{blue}{100} \cdot \textcolor{red}{0{,}8} = 80 \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{100} \cdot \textcolor{red}{0{,}8} \cdot 0{,}2} \\ &= \sqrt{16} = 4 \end{aligned} \]
2. Sammenlign med figurene Tabellen i vedlegget gir \( {P(Z \le -3{,}00) = 0{,}0013}\text{,} \) så nesten alt, \( {1 - 2 \cdot 0{,}0013 = 0{,}9974}\text{,} \) ligger innenfor tre standardavvik fra forventningen: \[ \begin{aligned} 80 - 3 \cdot 4 &= 68 \\ 80 + 3 \cdot 4 &= 92 \end{aligned} \]
Figur A har toppen i 80 og ligger synlig over aksen fra omtrent 68 til 92. Figur B har også toppen i 80, men ligger synlig over aksen bare fra omtrent 75 til 85, og er for smal, som i videoen Varians og Standardavvik. Figur C og D har toppen i 64, ikke i 80.
En annen stokastisk variabel Y Y er normalfordelt med forventningsverdi 20 og P(14≤Y≤26)=95 %. {P(14 \le Y \le 26) = 95\,\%}\text{.}
Én av figurene nedenfor viser normalfordelingen til Y. Y\text{.}

Oppgave 6b)

Hvilken av figurene viser denne normalfordelingen? Husk å begrunne svaret.
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Standardavviket er 61,96, \dfrac{6}{1{,}96}\text{,} litt over 3, så nesten alt ligger mellom omtrent 11 og 29:
Figur G‾‾ \underline{\underline{\text{Figur G}}}
Når \( 95\,\% \) ligger mellom 14 og 26, finner vi hvor mange standardavvik 26 ligger over forventningen 20. Det gir standardavviket, og så ser vi hvilken kurve som har den bredden.
1. Finn standardavviket Vi standardiserer, som i videoen Oblig Oppgave 7 Normalfordeling: \[ Z = \dfrac{Y - \textcolor{blue}{\mu}}{\textcolor{red}{\sigma}} \]
Med \( {\textcolor{blue}{\mu} = \textcolor{blue}{20}} \) ligger 14 og 26 like langt, 6, på hver side av forventningen: \[ \begin{aligned} & P(14 \le Y \le 26) \\ &= P\left(-\dfrac{6}{\textcolor{red}{\sigma}} \le Z \le \dfrac{6}{\textcolor{red}{\sigma}}\right) \end{aligned} \]Tabellen i vedlegget gir \( {P(Z \le -1{,}96) = 0{,}0250}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} & P(-1{,}96 \le Z \le 1{,}96) \\ &= 1 - 2 \cdot 0{,}0250 = 0{,}95 \end{aligned} \]Det gir: \[ \begin{aligned} \dfrac{6}{\textcolor{red}{\sigma}} &= 1{,}96 \\ \textcolor{red}{\sigma} &= \dfrac{6}{1{,}96} \end{aligned} \]Siden \( 1{,}96 \) er litt mindre enn 2, er \( \textcolor{red}{\sigma} \) litt større enn \( {\dfrac{6}{2} = 3}\text{.} \)
2. Sammenlign med figurene Nesten alt ligger innenfor tre standardavvik fra forventningen, altså omtrent fra \( {20 - 3 \cdot 3 = 11} \) til \( {20 + 3 \cdot 3 = 29}\text{.} \) Figur G har toppen i 20 og ligger synlig over aksen fra omtrent 11 til 29.
Figur E har toppen i 23, ikke i 20. Figur F ligger synlig over aksen fra omtrent 2 til 38, dobbelt så bredt som G, og figur H bare fra omtrent 15,5 til 24,5. De har altså for stort og for lite standardavvik.
Kontroll: I figur G er standardavviket 3, så 14 og 26 ligger to standardavvik fra 20. Tabellen gir \( {P(Z \le -2{,}00) = 0{,}0228}\text{,} \) og \( {1 - 2 \cdot 0{,}0228 = 0{,}9544}\text{,} \) altså omtrent \( 95\,\%\text{.} \)

Oppgave 7

4 poeng

Mons og Carlos spiller et terningspill. Mons kaster to like terninger, mens Carlos kaster en annen type terning.
Programmet nedenfor simulerer sannsynligheten for at Mons vinner.

Oppgave 7a)

Beskriv reglene i spillet de spiller.
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
Mons kaster to vanlige terninger og bruker det høyeste tallet m. m\text{.} Carlos kaster en terning med tallene 1 til 12 og får c: c\text{:}
Mons vinner hvis m≥c‾‾Carlos vinner hvis m<c‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Mons vinner hvis } m \ge c}} \\ &\underline{\underline{\text{Carlos vinner hvis } m < c}} \end{aligned}
Vi leser programmet linje for linje. Hver runde i løkka er ett spill: Mons og Carlos kaster, og programmet sjekker hvem som vinner.
1. Les kastene Løkka i linje 7 går \( {\texttt{n} = 10\,000} \) ganger, ett spill hver gang, som løkka i videoen Oppgave 4B (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023.
Linje 8 og 9 gir \( \texttt{t1} \) og \( \texttt{t2}\text{,} \) hvert et tilfeldig heltall fra 1 til 6. Mons kaster altså to vanlige terninger, og linje 10 tar den høyeste av dem, \( \textcolor{blue}{\texttt{m}}\text{.} \) Linje 11 gir \( \textcolor{red}{\texttt{c}}\text{,} \) et tilfeldig heltall fra 1 til 12, så Carlos kaster en terning med tallene 1 til 12.
2. Les hvem som vinner Linje 12 til 15 gir Mons seieren når \( {\textcolor{blue}{\texttt{m}} \ge \textcolor{red}{\texttt{c}}}\text{,} \) også når tallene er like. Ellers vinner Carlos. Linje 17 skriver ut \( \texttt{mons/n}\text{,} \) andelen av spillene som Mons vant.
Når de spiller spillet, viser det seg at Carlos vinner flere ganger enn Mons.

Oppgave 7b)

Forklar hvorfor sannsynligheten for at Carlos vinner, er større enn 0,5.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
Carlos vinner alltid når han får 7 eller mer, som skjer med sannsynlighet 12, \dfrac{1}{2}\text{,} og i tillegg av og til når han får mindre:
P(Carlos vinner)>12‾‾ \underline{\underline{P(\text{Carlos vinner}) > \dfrac{1}{2}}}
Mons får aldri mer enn 6, så Carlos vinner alltid når han får 7 eller mer, altså på halvparten av tallene sine. I tillegg vinner han av og til når han får 6 eller mindre.
1. Se på de høye tallene Det høyeste tallet til Mons, \( \textcolor{blue}{m}\text{,} \) er alltid 6 eller mindre. Carlos får 7, 8, 9, 10, 11 eller 12, altså 6 av de 12 tallene, med sannsynlighet: \[ P(\textcolor{red}{c} \ge 7) = \dfrac{6}{12} = \dfrac{1}{2} \]Da er \( {\textcolor{blue}{m} < \textcolor{red}{c}}\text{,} \) og Carlos vinner.
2. Se på de lave tallene Carlos kan også vinne når han får 6 eller mindre. Får han for eksempel 6, vinner han hvis begge terningene til Mons viser 5 eller mindre. Kastene er uavhengige, så vi ganger sannsynlighetene, \( {P(A \text{ og } B) = P(A) \cdot P(B)}\text{,} \) som i videoen Oppgave 3A - Del 1 - S1 Eksamen Høst 2023: \[ \begin{aligned} & P(\textcolor{red}{c} = 6 \text{ og } \textcolor{blue}{m} \le 5) \\ &= \dfrac{1}{12} \cdot \dfrac{5}{6} \cdot \dfrac{5}{6} = \dfrac{25}{432} \end{aligned} \]Sannsynligheten for at Carlos vinner, er derfor minst \( {\dfrac{1}{2} + \dfrac{25}{432}}\text{,} \) som er større enn \( \dfrac{1}{2}\text{.} \)
Kontroll: For hver \( c \) fra 2 til 6 vinner Carlos når begge terningene viser mindre enn \( c\text{,} \) med sannsynlighet \( {\dfrac{1}{12} \cdot \left(\dfrac{c - 1}{6}\right)^2}\text{.} \) Til sammen er: \[ \begin{aligned} & P(\text{Carlos vinner}) \\ &= \dfrac{1}{2} + \dfrac{1 + 4 + 9 + 16 + 25}{432} \\ &= \dfrac{271}{432} \approx 0{,}63 \end{aligned} \]Programmet skriver altså ut omtrent \( 0{,}37\text{.} \)
Mons vil fortsette å kaste med sine to terninger, og Carlos vi fortsette å kaste med sin terning, men de vil at spillet skal være mer rettferdig.

Oppgave 7c)

Foreslå endringer i reglene som gjør spillet mer rettferdig. Husk å begrunne svaret.
Vis løsning på oppgave 7c
Svar
Mons bruker summen av terningene og vinner bare når den er større enn tallet til Carlos. Da er:
P(Mons vinner)=12‾‾ \underline{\underline{P(\text{Mons vinner}) = \dfrac{1}{2}}}
Med bare den høyeste terningen får Mons for lave tall. Lar vi ham bruke summen av terningene, kan han få 2 til 12, nesten som Carlos.
1. Foreslå nye regler Mons bruker summen \( \textcolor{blue}{S} \) av terningene i stedet for den høyeste. Han vinner hvis \( {\textcolor{blue}{S} > \textcolor{red}{c}}\text{,} \) og Carlos vinner hvis \( {\textcolor{blue}{S} \le \textcolor{red}{c}}\text{.} \) I programmet endrer vi linje 10 til \( {\texttt{m = t1 + t2}} \) og linje 12 til \( {\texttt{if m > c:}}\text{.} \)
2. Regn ut sannsynligheten Får Mons summen \( s\text{,} \) vinner han når Carlos får et av tallene 1, 2, …, \( {s - 1}\text{,} \) og det har sannsynlighet \( {\dfrac{s - 1}{12}}\text{.} \) Vi legger sammen over alle summene og bruker at sannsynlighetene \( {P(\textcolor{blue}{S} = s)} \) til sammen er 1: \[ \begin{aligned} & P(\text{Mons vinner}) \\ &= \sum P(\textcolor{blue}{S} = s) \cdot \dfrac{s - 1}{12} \\ &= \dfrac{\sum s \cdot P(\textcolor{blue}{S} = s) - \sum P(\textcolor{blue}{S} = s)}{12} \\ &= \dfrac{E(\textcolor{blue}{S}) - 1}{12} \end{aligned} \]Her er \( {E(\textcolor{blue}{S}) = \sum s \cdot P(\textcolor{blue}{S} = s)} \) forventningen, som i videoen Oblig Oppgave 1 (Diskret sans).
3. Bruk forventningen til summen Én terning har forventning \( {\dfrac{1 + 2 + \cdots + 6}{6} = \dfrac{7}{2}}\text{.} \) Forventningen til en sum er summen av forventningene, så: \[ E(\textcolor{blue}{S}) = \dfrac{7}{2} + \dfrac{7}{2} = 7 \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ P(\text{Mons vinner}) = \dfrac{7 - 1}{12} = \dfrac{1}{2} \]Med de nye reglene har Mons og Carlos like stor sjanse til å vinne, så spillet er rettferdig.
Merk – Andre forslag: Andre endringer er også riktige når de er begrunnet, for eksempel at Carlos kaster på nytt når han får 10, 11 eller 12. Da vinner Mons med sannsynlighet \( \dfrac{161}{324}\text{,} \) nesten \( \dfrac{1}{2}\text{.} \)

Del 2

Med hjelpemidler · 5 oppgaver · 20 poeng

Oppgave 1

6 poeng

Hvert år samler Folkehelseinstituttet inn data som viser hvor mye tid elever i ungdomsskolen bruker på sosiale medier.
Datamaterialet i denne oppgaven handler om den elevgruppen som har svart at de bruker mest tid.
Tabellen nedenfor viser omtrent hvor mange timer denne elevgruppen totalt har brukt på sosiale medier noen år i perioden 2015–2024.
A˚rstallTotalt antall timer per a˚r(millioner)201542,6201849,4202377,7202481,8 \begin{array}{r|r} \text{Årstall} & \text{Totalt antall timer per år} \\ & \text{(millioner)} \\ \hline 2015 & 42{,}6 \\ 2018 & 49{,}4 \\ 2023 & 77{,}7 \\ 2024 & 81{,}8 \end{array}
I denne oppgaven skal du bruke en modell N N gitt på formen
N(t)=A0⋅kt N(t) = A_0 \cdot k^t
for antall timer N(t) N(t) disse elevene har brukt t t år etter 2015.

Oppgave 1a)

Bestem A0 A_0 og k. k\text{.} Gi en praktisk tolkning av hver størrelse.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Avrundet til to og fire desimaler, der A0 A_0 er tiden i 2015 i millioner timer og k k gir en økning på omtrent 7,9 % 7{,}9\,\% per år:
A0≈41,31‾‾k≈1,0792‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{A_0 \approx 41{,}31}} \\ &\underline{\underline{k \approx 1{,}0792}} \end{aligned}
Modellen er eksponentiell, så vi finner \( A_0 \) og \( k \) med eksponentiell regresjon i GeoGebra.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Regresjonen krever et digitalt verktøy. Uten PC kan du legge modellen gjennom to av punktene: med det første og det siste er \( {A_0 = 42{,}6} \) og \( {k^9 = \dfrac{81{,}8}{42{,}6}}\text{,} \) så \( {k \approx 1{,}075}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellen med regresjon Vi regner årstallene om til år etter 2015, så 2024 blir \( {t = 9}\text{.} \) Modellen har formen: \[ N(t) = \textcolor{blue}{A_0} \cdot \textcolor{red}{k}^t \]
Vi lager en liste med punktene og bruker RegEksp, på samme måte som videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025 bruker RegLogist for en logistisk modell. Den finner tallene \( \textcolor{blue}{A_0} \) og \( \textcolor{red}{k} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig. GeoGebra bruker \( x \) for \( t\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(0, 42.6), (3, 49.4), (8, 77.7), (9, 81.8)} N(x) = RegEksp(l1)
Med \( \textcolor{blue}{A_0} \) avrundet til to desimaler og \( \textcolor{red}{k} \) til fire er modellen: \[ N(t) \approx \textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t \]I b) og c) regner rutene med kalkulator videre med disse tallene, og GeoGebra med tallene uten avrunding.
2. Tolk de to tallene \( \textcolor{blue}{A_0} \) er verdien når \( {t = 0}\text{.} \) Ifølge modellen brukte elevgruppen omtrent \( 41{,}3 \) millioner timer på sosiale medier i 2015.
\( \textcolor{red}{k} \) er vekstfaktoren. Hvert år blir tiden ganget med \( 1{,}0792\text{,} \) så den øker med omtrent \( 7{,}9\,\% \) per år.
S S og I I er gitt ved
S=∑x=05N(x)ogI=∫05N(t) dt S = \sum_{x=0}^{5} N(x) \quad \text{og} \quad I = \int_0^5 N(t)\,dt

Oppgave 1b)

Bestem S S og I. I\text{.} Forklar hvorfor de to uttrykkene gir ulike svar.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Avrundet til én desimal i millioner timer, der S S summerer seks årsverdier og I I er arealet under grafen over fem år:
S≈302,4‾‾I≈251,4‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{S \approx 302{,}4}} \\ &\underline{\underline{I \approx 251{,}4}} \end{aligned}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( S \) er en sum av seks verdier av \( N\text{,} \) og \( I \) er et areal under grafen. Med kalkulator regner vi \( S \) som en geometrisk rekke og \( I \) med en antiderivert.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut summen I a) fant vi modellen: \[ N(t) \approx \textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t \]
Summen har seks ledd, \( N(0) \) til \( N(5)\text{,} \) og hvert ledd er det forrige ganget med \( \textcolor{red}{1{,}0792}\text{.} \) Det er en geometrisk rekke, og summen av de \( n \) første leddene er: \[ S_n = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}\left(1 - \textcolor{red}{k}^n\right)}{1 - \textcolor{red}{k}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Sum geometriske rekker Eksempel.
Her er \( {\textcolor{blue}{a_1} = N(0) = \textcolor{blue}{41{,}31}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{1{,}0792}} \) og \( {n = 6}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31}\left(1 - \textcolor{red}{1{,}0792}^6\right)}{1 - \textcolor{red}{1{,}0792}} \approx 302{,}4 \]
2. Regn ut integralet En antiderivert til en eksponentialfunksjon \( \textcolor{red}{k}^t \) er: \[ \int \textcolor{red}{k}^t\,dt = \dfrac{\textcolor{red}{k}^t}{\ln \textcolor{red}{k}} + C \]Den kommer fra regelen for \( e^{nt}\text{,} \) fordi \( {k^t = e^{t\ln k}}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Plugger vi inn modellen og grensene, får vi: \[ \begin{aligned} I &= \left[\dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t}{\ln \textcolor{red}{1{,}0792}}\right]_0^5 \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31}\left(\textcolor{red}{1{,}0792}^5 - 1\right)}{\ln \textcolor{red}{1{,}0792}} \\ &\approx 251{,}4 \end{aligned} \]Her brukte vi at \( {1{,}0792^0 = 1}\text{.} \)
3. Forklar forskjellen Figuren viser de to størrelsene:
\( S \) legger sammen seks verdier, modellens timetall for de seks årene 2015 til 2020. Det er arealet av de seks rektanglene med grå kant, som har bredde 1 og går fra \( {t = 0} \) til \( {t = 6}\text{.} \)
\( I \) er arealet av det grønne området under grafen fra \( {t = 0} \) til \( {t = 5}\text{,} \) altså over fem år. De fem første rektanglene ligger under grafen og er til sammen litt mindre enn \( I\text{,} \) men det sjette, fra 5 til 6, legger til \( {N(5) \approx 60{,}5}\text{.} \) Derfor er \( S \) større enn \( I\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Bruk Sum og Integral i CAS Vi lager modellen i CAS og regner ut summen med Sum og integralet med Integral, med \( {\approx}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: l1 := {(0, 42.6), (3, 49.4), (8, 77.7), (9, 81.8)} N(x) := RegEksp(l1) Sum(N(x), x, 0, 5) Integral(N(x), x, 0, 5)
Rad 3 gir \( {S \approx 302{,}4375} \) og rad 4 gir \( {I \approx 251{,}4237}\text{.} \) \( S \) legger sammen seks årsverdier, 2015 til 2020, mens \( I \) er arealet under grafen over de fem årene fra \( {t = 0} \) til \( {t = 5}\text{.} \) Det ekstra året gjør \( S \) større.

Oppgave 1c)

Bruk integrasjon til å bestemme gjennomsnittlig total tidsbruk per år i perioden fra og med 2015 til og med 2024.
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Avrundet til hele millioner timer:
Nˉ≈62 millioner timer per a˚r‾‾ \underline{\underline{\bar{N} \approx 62 \text{ millioner timer per år}}}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Fra og med 2015 til og med 2024 er ti hele år, fra \( {t = 0} \) til \( {t = 10}\text{.} \) Gjennomsnittet er integralet over perioden delt på lengden av den.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp gjennomsnittet I a) fant vi modellen: \[ N(t) \approx \textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t \]
Integralet av \( N \) fra \( {t = 0} \) til \( {t = 10} \) er den samlede tiden i perioden. Vi deler på de ti årene og får gjennomsnittet per år: \[ \bar{N} = \dfrac{1}{10}\int_0^{10} N(t)\,dt \]
2. Regn ut integralet En antiderivert til en eksponentialfunksjon \( \textcolor{red}{k}^t \) er: \[ \int \textcolor{red}{k}^t\,dt = \dfrac{\textcolor{red}{k}^t}{\ln \textcolor{red}{k}} + C \]Den kommer fra regelen for \( e^{nt}\text{,} \) fordi \( {k^t = e^{t\ln k}}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Plugger vi inn modellen og grensene, får vi: \[ \begin{aligned} \bar{N} &= \dfrac{1}{10}\left[\dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t}{\ln \textcolor{red}{1{,}0792}}\right]_0^{10} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31}\left(\textcolor{red}{1{,}0792}^{10} - 1\right)}{10\ln \textcolor{red}{1{,}0792}} \\ &\approx 61{,}95 \end{aligned} \]Elevgruppen brukte i gjennomsnitt omtrent 62 millioner timer per år på sosiale medier i perioden.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut gjennomsnittet i CAS Vi lager modellen i CAS, integrerer fra \( 0 \) til \( 10 \) og deler på de ti årene, med \( {\approx}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: l1 := {(0, 42.6), (3, 49.4), (8, 77.7), (9, 81.8)} N(x) := RegEksp(l1) Integral(N(x), x, 0, 10)/10
Rad 3 gir omtrent \( 61{,}9502\text{.} \) Elevgruppen brukte i gjennomsnitt omtrent 62 millioner timer per år på sosiale medier i perioden.

Oppgave 2

5 poeng

Et politisk parti fikk ved forrige valg en oppslutning på 14,6 %. 14{,}6\,\%\text{.} Noen måneder senere uttalte en valgforsker at han trodde oppslutningen til partiet hadde økt. Partiet ville derfor gjennomføre en hypotesetest for å undersøke om uttalelsen stemte.

Oppgave 2a)

Sett opp en nullhypotese og en alternativ hypotese som kan brukes i undersøkelsen. Forklar hvorfor vi kan bruke normaltilnærming i dette tilfellet.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Med mange spurte er antallet ja-svar tilnærmet normalfordelt, og med p p som oppslutningen nå er hypotesene:
H0: p=0,146‾‾H1: p>0,146‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{H_0\text{: } p = 0{,}146}} \\ &\underline{\underline{H_1\text{: } p > 0{,}146}} \end{aligned}
Den alternative hypotesen er det valgforskeren tror, at oppslutningen har økt. Antallet ja-svar er binomisk fordelt, og med mange spurte er det tilnærmet normalfordelt.
Metode: For hånd
1. Sett opp hypotesene \( \textcolor{red}{H_1} \) er det vi ønsker å finne grunnlag for, og \( \textcolor{blue}{H_0} \) er at det ikke har skjedd noen forandring, som i videoen Valg av Hypotese og Konklusjon - Intro.
La \( p \) være andelen av velgerne som vil stemme på partiet nå. Valgforskeren tror at den har økt fra \( 0{,}146 \) ved valget: \[ \textcolor{blue}{H_0\text{: } p = 0{,}146} \qquad \textcolor{red}{H_1\text{: } p > 0{,}146} \]Testen er ensidig, fordi påstanden bare er at oppslutningen har økt.
2. Forklar normaltilnærmingen Spør vi \( n \) tilfeldige personer, er antallet \( X \) som vil stemme på partiet, binomisk fordelt: hver person svarer ja eller nei, svarene er uavhengige, og sannsynligheten \( p \) for ja er den samme for alle.
Hvert ja teller 1 og hvert nei 0, så \( X \) er summen av de \( n \) svarene. Etter sentralgrenseteoremet er en sum av mange uavhengige ledd tilnærmet normalfordelt, som i videoen Oblig oppgave 8 Sentralgrenseteoremet. En vanlig tommelfingerregel for når \( n \) er stor nok, er: \[ n \cdot p \cdot (1 - p) > 5 \]
En meningsmåling spør mange personer. Med 800 personer, som i b), er: \[ 800 \cdot 0{,}146 \cdot 0{,}854 \approx 99{,}7 > 5 \]Det er langt over grensen, så vi kan bruke normaltilnærming.
Det ble så gjennomført en meningsmåling der 800 personer deltok. Partiet fikk en oppslutning på 16,5 %. 16{,}5\,\%\text{.}

Oppgave 2b)

Utfør en hypotesetest med signifikansnivå 5 %. 5\,\%\text{.} Er det grunnlag for å si at oppslutningen til partiet hadde økt?
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
P-verdien er over 5 %, 5\,\%\text{,} så det er ikke grunnlag for å si at oppslutningen har økt. Avrundet til tre desimaler:
P(X≥132)≈0,064>0,05‾‾H0 forkastes ikke‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{P(X \ge 132) \approx 0{,}064 > 0{,}05}} \\ &\underline{\underline{H_0 \text{ forkastes ikke}}} \end{aligned}
Vi bruker hypotesene og normaltilnærmingen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi regner ut hvor sannsynlig det er å få minst så mange ja-svar som i målingen, hvis oppslutningen fortsatt er \( 14{,}6\,\%\text{.} \) Er denne P-verdien under \( 5\,\%\text{,} \) forkaster vi \( H_0\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Finn forventning og standardavvik I a) satte vi opp: \[ H_0\text{: } p = 0{,}146 \qquad H_1\text{: } p > 0{,}146 \]
Hvis \( H_0 \) er sann, er antallet \( X \) av de \( \textcolor{blue}{n} \) spurte som vil stemme på partiet, binomisk fordelt med: \[ \begin{aligned} \mu &= \textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \cdot (1 - \textcolor{red}{p})} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formlene, kan du se videoen Oblig oppgave 4 (Binomisk sannsynlighet).
Med \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{800}} \) og \( {\textcolor{red}{p} = \textcolor{red}{0{,}146}} \) får vi: \[ \begin{aligned} \mu &= \textcolor{blue}{800} \cdot \textcolor{red}{0{,}146} = 116{,}8 \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{800} \cdot \textcolor{red}{0{,}146} \cdot 0{,}854} \approx 9{,}987 \end{aligned} \]I målingen svarte \( {0{,}165 \cdot 800 = 132} \) personer at de vil stemme på partiet.
2. Regn ut P-verdien Med normaltilnærmingen fra a) standardiserer vi, som i videoen Oblig Oppgave 7 Normalfordeling: \[ z = \dfrac{x - \mu}{\sigma} \]
Med \( {x = 132} \) får vi: \[ z = \dfrac{132 - 116{,}8}{9{,}987} \approx 1{,}52 \]Tabellen i vedlegget gir \( {P(Z \le 1{,}52) = 0{,}9357}\text{,} \) så P-verdien er: \[ P(X \ge 132) \approx 1 - 0{,}9357 = \textcolor{green}{0{,}0643} \]
3. Konkluder P-verdien \( \textcolor{green}{0{,}0643} \) er større enn signifikansnivået \( 0{,}05\text{,} \) så vi forkaster ikke \( H_0\text{,} \) som i videoen Valg av Hypotese og Konklusjon - Intro. Målingen gir ikke grunnlag for å si at oppslutningen har økt.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut P-verdien i CAS Med de samme hypotesene er \( X \) tilnærmet normalfordelt med \( {\mu = 116{,}8} \) og \( {\sigma = \sqrt{800 \cdot 0{,}146 \cdot 0{,}854}}\text{.} \) FordelingNormal gir \( {P(X \le 132)}\text{,} \) og P-verdien er 1 minus den:
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingNormal(116.8, sqrt(800*0.146*0.854), 132)
P-verdien er \( \textcolor{green}{0{,}064}\text{,} \) større enn \( 0{,}05\text{,} \) så vi forkaster ikke \( H_0\text{.} \)
Du bestemmer deg for å gjennomføre en ny hypotesetest der grunnlaget er en større meningsmåling med 2000 personer.

Oppgave 2c)

Hvor mange av disse må svare at de vil stemme på partiet, for at vi skal kunne konkludere med at oppslutningen har økt?
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Med normaltilnærmingen er P-verdien under 5 % 5\,\% fra 318 ja-svar, og over med 317:
Minst 318 personer‾‾ \underline{\underline{\text{Minst } 318 \text{ personer}}}
Vi bruker hypotesene og normaltilnærmingen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi leter etter det minste antallet \( k \) som gir en P-verdi \( {P(X \ge k)} \) under \( 5\,\%\text{.} \) Med 2000 personer bruker vi normaltilnærmingen fra a).
Metode: Med kalkulator
1. Finn forventning og standardavvik I a) satte vi opp: \[ H_0\text{: } p = 0{,}146 \qquad H_1\text{: } p > 0{,}146 \]
Hvis \( H_0 \) er sann, er antallet \( X \) av de \( \textcolor{blue}{n} \) spurte som vil stemme på partiet, binomisk fordelt med: \[ \begin{aligned} \mu &= \textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{n} \cdot \textcolor{red}{p} \cdot (1 - \textcolor{red}{p})} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formlene, kan du se videoen Oblig oppgave 4 (Binomisk sannsynlighet).
Med \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{2000}} \) og \( {\textcolor{red}{p} = \textcolor{red}{0{,}146}} \) får vi: \[ \begin{aligned} \mu &= \textcolor{blue}{2000} \cdot \textcolor{red}{0{,}146} = 292 \\ \sigma &= \sqrt{\textcolor{blue}{2000} \cdot \textcolor{red}{0{,}146} \cdot 0{,}854} \approx 15{,}791 \end{aligned} \]
2. Finn grensen for å forkaste Vi forkaster \( H_0 \) når \( {P(X \ge k) < 0{,}05}\text{,} \) altså når \( k \) ligger mer enn \( z \) standardavvik over \( 292\text{,} \) der \( {P(Z \le z) = 0{,}95}\text{.} \)
Tabellen i vedlegget gir \( {P(Z \le 1{,}64) = 0{,}9495} \) og \( {P(Z \le 1{,}65) = 0{,}9505}\text{,} \) så \( {z \approx 1{,}645}\text{.} \)
Med normaltilnærmingen fra a) standardiserer vi, som i videoen Oblig Oppgave 7 Normalfordeling: \[ z = \dfrac{x - \mu}{\sigma} \]
Med \( {x = k} \) må vi ha: \[ \begin{aligned} \dfrac{k - 292}{15{,}791} &> 1{,}645 \\ k &> 292 + 1{,}645 \cdot 15{,}791 \\ k &> 317{,}98 \end{aligned} \]Det minste heltallet er \( {k = 318}\text{.} \) Minst 318 av de 2000 må altså svare at de vil stemme på partiet.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut P-verdiene i CAS Med de samme hypotesene og normaltilnærmingen regner vi ut P-verdien for \( {k = 317} \) og \( {k = 318}\text{,} \) med \( {\mu = 292} \) og \( {\sigma = \sqrt{2000 \cdot 0{,}146 \cdot 0{,}854}}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingNormal(292, sqrt(2000*0.146*0.854), 317) 1 - FordelingNormal(292, sqrt(2000*0.146*0.854), 318)
Med \( {k = 317} \) er P-verdien \( 0{,}0567\text{,} \) over \( 0{,}05\text{,} \) og med \( {k = 318} \) er den \( 0{,}0498\text{,} \) under. Det må altså minst 318 svare ja.
Merk – Binomisk fordeling gir 319: Regner vi med den binomiske fordelingen i stedet for normaltilnærmingen, for eksempel med FordelingBinomial i GeoGebra, blir P-verdien \( 0{,}0544 \) for 318 og \( 0{,}0479 \) for 319. Da må 319 svare ja. Grensen ligger så nær 318 at de to regnemåtene gir hvert sitt svar.

Oppgave 3

4 poeng

Olav oppretter en sparekonto i banken. • Han setter inn 20 000 kroner 1. januar hvert år de fem første årene. • Etter disse fem årene setter han inn 30 000 kroner 1. januar hvert år i åtte år. • Årlig rentesats er 4,5 %. 4{,}5\,\%\text{.}

Oppgave 3a)

Bruk geometriske rekker til å bestemme hvor mye Olav har på sparekontoen rett etter det siste beløpet er satt inn.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Saldoen er summen av to geometriske rekker med k=1,045. {k = 1{,}045}\text{.} Avrundet til hele kroner:
S≈436 998 kr‾‾ \underline{\underline{S \approx 436\,998\,\text{kr}}}
Hvert innskudd vokser med vekstfaktoren \( 1{,}045 \) for hvert år det står på kontoen. Saldoen er summen av alle innskuddene med renter, og de to gruppene med innskudd gir hver sin geometriske rekke.
Metode: Med kalkulator
1. Tegn en tidslinje Vi tegner en skisse først. Innskuddene kommer 1. januar i år 1 til 13, og vi skal finne saldoen rett etter det siste:
2. Skriv saldoen som to rekker Det siste innskuddet, i år 13, har ikke fått renter. Innskuddet fra år 12 har fått renter i 1 år, og innskuddet fra år 1 i 12 år. De åtte innskuddene på 30 000 kr har stått i 0 til 7 år, og de fem på 20 000 kr i 8 til 12 år: \[ \begin{aligned} S = \ &30\,000 + 30\,000 \cdot \textcolor{blue}{1{,}045} \\ &+ \ldots + 30\,000 \cdot \textcolor{blue}{1{,}045}^7 \\ &+ 20\,000 \cdot \textcolor{blue}{1{,}045}^8 \\ &+ \ldots + 20\,000 \cdot \textcolor{blue}{1{,}045}^{12} \end{aligned} \]I hver gruppe er hvert ledd det forrige ganget med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{1{,}045}}\text{.} \) Den første rekken har \( {\textcolor{green}{n} = \textcolor{green}{8}} \) ledd og første ledd \( {\textcolor{red}{a_1} = \textcolor{red}{30\,000}}\text{.} \)
Den andre har \( {\textcolor{green}{n} = \textcolor{green}{5}} \) ledd og første ledd: \[ \textcolor{red}{a_1} = \textcolor{red}{20\,000 \cdot 1{,}045^8} \]
3. Bruk summeformelen Summen av de \( n \) første leddene i en geometrisk rekke er: \[ S_n = \dfrac{\textcolor{red}{a_1}\left(1 - \textcolor{blue}{k}^{\textcolor{green}{n}}\right)}{1 - \textcolor{blue}{k}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Sum geometriske rekker Eksempel.
Plugger vi inn, får vi for de åtte innskuddene på 30 000 kr: \[ \dfrac{\textcolor{red}{30\,000}\left(1 - \textcolor{blue}{1{,}045}^{\textcolor{green}{8}}\right)}{1 - \textcolor{blue}{1{,}045}} \approx 281\,400 \]og for de fem på 20 000 kr: \[ \begin{aligned} & \dfrac{\textcolor{red}{20\,000 \cdot 1{,}045^8}\left(1 - \textcolor{blue}{1{,}045}^{\textcolor{green}{5}}\right)}{1 - \textcolor{blue}{1{,}045}} \\ &\approx 155\,598 \end{aligned} \]Saldoen er summen av de to: \[ S \approx 281\,400 + 155\,598 = 436\,998 \]Olav har altså omtrent 436 998 kr på kontoen rett etter det siste innskuddet.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut summene i CAS Med de samme to rekkene lar vi Sum legge sammen leddene \( {20\,000 \cdot 1{,}045^j} \) for \( {j = 8} \) til \( 12 \) og \( {30\,000 \cdot 1{,}045^j} \) for \( {j = 0} \) til \( 7\text{,} \) og bruker \( {\approx}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: Sum(20000*1.045^j, j, 8, 12) + Sum(30000*1.045^j, j, 0, 7)
Saldoen er omtrent \( 436\,998 \) kr.
Maud kjøper en ny bil. Hun låner hele beløpet i banken. • Lånet har en nedbetalingstid på 10 år. • Årlig rentesats er 5 %. 5\,\%\text{.} • Lånet skal betales ned med årlige terminer. • Det første terminbeløpet er 51 442 kroner og skal betales etter ett år. • Terminbeløpene vil deretter øke med 3 % 3\,\% per år.

Oppgave 3b)

Hvor mye koster bilen Maud kjøper?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Prisen er summen av nåverdiene av de ti terminbeløpene. Avrundet til hele kroner:
P≈449 994 kr‾‾ \underline{\underline{P \approx 449\,994\,\text{kr}}}
Bilen koster like mye som lånet. Lånet er like mye verdt som alle terminbeløpene, når hvert av dem regnes tilbake til den dagen Maud kjøper bilen. Disse nåverdiene danner en geometrisk rekke.
Metode: Med kalkulator
1. Tegn en tidslinje Vi tegner en skisse først. Prisen er ukjent, og terminbeløpene kommer ett år etter kjøpet og ni år til:
2. Sett opp rekken Terminbeløp nummer \( j \) er \( {51\,442 \cdot 1{,}03^{j - 1}} \) kr og betales etter \( j \) år. I dag er det verdt \( {\dfrac{51\,442 \cdot 1{,}03^{j - 1}}{1{,}05^j}}\text{.} \) Prisen er summen av de ti nåverdiene: \[ \begin{aligned} P = \ &\dfrac{51\,442}{1{,}05} + \dfrac{51\,442 \cdot 1{,}03}{1{,}05^2} \\ &+ \ldots + \dfrac{51\,442 \cdot 1{,}03^9}{1{,}05^{10}} \end{aligned} \]Hvert ledd er det forrige ganget med \( {\textcolor{blue}{k} = \textcolor{blue}{\dfrac{1{,}03}{1{,}05}}}\text{,} \) så rekken er geometrisk med \( {\textcolor{green}{n} = \textcolor{green}{10}} \) ledd og første ledd: \[ \textcolor{red}{a_1} = \dfrac{51\,442}{1{,}05} \approx \textcolor{red}{48\,992{,}38} \]
3. Bruk summeformelen Summen av de \( n \) første leddene i en geometrisk rekke er: \[ S_n = \dfrac{\textcolor{red}{a_1}\left(1 - \textcolor{blue}{k}^{\textcolor{green}{n}}\right)}{1 - \textcolor{blue}{k}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Sum geometriske rekker Eksempel.
Plugger vi inn, får vi: \[ \begin{aligned} P &= \dfrac{\textcolor{red}{48\,992{,}38}\left(1 - \left(\textcolor{blue}{\dfrac{1{,}03}{1{,}05}}\right)^{\textcolor{green}{10}}\right)}{1 - \textcolor{blue}{\dfrac{1{,}03}{1{,}05}}} \\ &\approx 449\,994 \end{aligned} \]Bilen koster altså omtrent 449 994 kr, rundt 450 000 kr.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut summen i CAS Med den samme rekken lar vi Sum legge sammen nåverdiene \( {\dfrac{51\,442 \cdot 1{,}03^{j - 1}}{1{,}05^j}} \) for \( {j = 1} \) til \( 10\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: Sum(51442*1.03^(j-1)/1.05^j, j, 1, 10)
Bilen koster omtrent \( 449\,994 \) kr.

Oppgave 4

2 poeng

En bedrift produserer og selger en vare. Ledelsen i bedriften har kommet fram til et uttrykk K(x) K(x) for kostnadene ved produksjon og salg av x x enheter av varen. I koordinatsystemet nedenfor ser du grafen til K. K\text{.}
Gå ut fra at bedriften selger alt den produserer, og at alt selges til samme pris.
Ved produksjon og salg av 25 enheter har bedriften overskudd på 0 kr.
Vinningsoptimal produksjonsmengde er den produksjonsmengden som gir det størst mulige overskuddet.
Bestem og argumenter for en omtrentlig vinningsoptimal produksjonsmengde.
Vis løsning på oppgave 4

Svar

Overskuddet er størst der inntektslinja ligger lengst over grafen til K, K\text{,} og der er tangenten til K K parallell med linja:
x≈15 enheter‾‾ \underline{\underline{x \approx 15 \text{ enheter}}}
Grafen til inntekten er en rett linje gjennom origo som treffer grafen til \( K \) i \( {x = 25}\text{.} \) Overskuddet er hvor langt linja ligger over grafen til \( K\text{,} \) og det er størst der tangenten til \( K \) er parallell med linja.
Metode: For hånd
1. Tegn inntektslinja Med prisen \( p \) kroner per enhet er inntekten, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023: \[ \textcolor{red}{I(x)} = p \cdot x \]Grafen er en rett linje gjennom origo.
Ved 25 enheter er overskuddet 0, så: \[ \textcolor{red}{I(25)} = \textcolor{blue}{K(25)} \]Linja går derfor gjennom origo og punktet \( (25, \textcolor{blue}{K(25)})\text{,} \) 5 ruter opp. Den stiger 1 rute for hver 5 enheter, så ved \( {x = 5} \) er den 1 rute opp og treffer grafen til \( \textcolor{blue}{K} \) der også.
2. Finn det største overskuddet Overskuddet er inntekt minus kostnad, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023: \[ O(x) = \textcolor{red}{I(x)} - \textcolor{blue}{K(x)} \]
I figuren er det hvor langt linja ligger over grafen til \( \textcolor{blue}{K}\text{.} \) Vi leser av i ruter: \[ \begin{aligned} x = 10\text{:} \quad O &\approx \textcolor{red}{2} - \textcolor{blue}{1{,}5} = 0{,}5 \\ x = 15\text{:} \quad O &\approx \textcolor{red}{3} - \textcolor{blue}{2{,}3} = 0{,}7 \\ x = 20\text{:} \quad O &\approx \textcolor{red}{4} - \textcolor{blue}{3{,}5} = 0{,}5 \end{aligned} \]
Linja ligger lengst over grafen omtrent midt mellom 5 og 25, ved \( {x = 15}\text{.} \)
3. Begrunn med tangenten Overskuddet er størst der den deriverte er 0, som i videoen Oppgave 1C (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023: \[ \begin{aligned} O'(x) = \textcolor{red}{p} - \textcolor{blue}{K'(x)} &= 0 \\ \textcolor{blue}{K'(x)} &= \textcolor{red}{p} \end{aligned} \]Stigningstallet til tangenten, som i videoen Definisjonen til den deriverte, skal altså være lik stigningstallet til linja. Den \( \textcolor{green}{\text{grønne tangenten}} \) ved \( {x = 15} \) stiger 1 rute for hver 5 enheter, som linja. Den vinningsoptimale produksjonsmengden er derfor omtrent 15 enheter.
Vi leser av en graf, så svar nær 15, for eksempel 14 eller 16, er også riktige når de er begrunnet.

Oppgave 5

3 poeng

Figurene nedenfor representerer de tre første tallene i en uendelig tallfølge {a1,a2,a3,… }. \{a_1, a_2, a_3, \dots\}\text{.}
an a_n er antall sirkler i figur nummer n n for n∈N. n \in \mathbb{N}\text{.}

Oppgave 5a)

Sett opp en formel for den rekursive sammenhengen mellom an a_n og an+1 {a_{n+1}}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Med a1=3: {a_1 = 3}\text{:}
an+1=an+2n+2‾‾ \underline{\underline{a_{n+1} = a_n + 2n + 2}}
Vi teller sirklene i hver figur og ser hvor mange som kommer til fra én figur til den neste.
Metode: For hånd
1. Tell sirklene Figur \( n \) har \( n \) rader med \( {n + 1} \) sirkler, og én sirkel under. Vi teller: \[ \begin{aligned} a_1 &= 2 + 1 = 3 \\ a_2 &= 6 + 1 = 7 \\ a_3 &= 12 + 1 = 13 \end{aligned} \]Fra figur 1 til figur 2 kommer det til \( 4 \) sirkler, og fra figur 2 til figur 3 kommer det til \( 6\text{.} \)
2. Finn hvor mange som kommer til Fra figur \( n \) til figur \( {n + 1} \) får hver av de \( \textcolor{blue}{n} \) radene én sirkel til, og det kommer en ny rad med \( {\textcolor{red}{n + 2}} \) sirkler, på samme måte som skallene i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Det kommer altså til: \[ \textcolor{blue}{n} + (\textcolor{red}{n + 2}) = 2n + 2 \]
Det gir den rekursive sammenhengen: \[ a_{n+1} = a_n + 2n + 2 \]med \( {a_1 = 3}\text{.} \)
Kontroll: Med \( {n = 2} \) får vi \( {a_3 = 7 + 2 \cdot 2 + 2 = 13}\text{,} \) som i figur 3.

Oppgave 5b)

Lag et program som bruker den rekursive sammenhengen og skriver ut de 10 første leddene i tallfølgen.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Vi bruker den rekursive sammenhengen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi starter med \( {a_1 = 3} \) og bruker den rekursive sammenhengen ni ganger i en løkke, slik at vi får ledd nummer 2 til 10.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke kjøre programmet. Øv heller på å regne ut de første leddene for hånd, og på å skrive og lese slike løkker på papir.
Metode: Med Python
1. Les programmet linje for linje Programmet står i svaret. Linje 1 setter \( \texttt{a} \) lik det første leddet, \( {a_1 = 3}\text{,} \) og linje 2 skriver det ut.
Løkka i linje 3 går gjennom \( {n = 1, 2, \dots, 9}\text{,} \) fordi \( \texttt{range(1, 10)} \) stopper før 10, som i videoen Summen av de 100 første figurtallene. I a) fant vi sammenhengen: \[ \textcolor{blue}{a_{n+1}} = \textcolor{red}{a_n} + 2n + 2 \]Linje 4 bruker den: \( \textcolor{red}{\texttt{a}} \) på høyre side er det forrige leddet, og \( \textcolor{blue}{\texttt{a}} \) på venstre side blir det neste. Linje 5 skriver ut hvert nytt ledd.
2. Kjør programmet Programmet skriver ut de ti leddene: \( 3\text{,} \) \( 7\text{,} \) \( 13\text{,} \) \( 21\text{,} \) \( 31\text{,} \) \( 43\text{,} \) \( 57\text{,} \) \( 73\text{,} \) \( 91 \) og \( 111\text{.} \) De tre første er antallet sirkler i figur 1, 2 og 3.

Oppgavene i S2 høst 2026

Temaet og poengene i hver oppgave.

Ferdig med settet? Se de andre S2-eksamenene, eller øv på ett tema om gangen.