Hopp til hovedinnholdet

R2 eksamen høsten 2026

Alle oppgavene fra Udir-eksamenen, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

Last ned PDF

Prøveeksamen

Ta R2 høst 2026 som prøveeksamen

Løs settet på papir med klokka gående, som på eksamen: Del 1 på 3 timer uten hjelpemidler og Del 2 på 2 timer med hjelpemidler. Ta bilde av arkene med mobilen, og få poeng på hver oppgave, karakter 1–6 og tilbakemelding på hver deloppgave. Settet har 50 poeng: 31 i Del 1 og 19 i Del 2.

Del 1

Uten hjelpemidler · 8 oppgaver · 31 poeng

Oppgave 1

4 poeng

Bestem integralene

Oppgave 1a)

∫01(−2x2+x+2)dx \int_0^1 \left(-2x^2 + \sqrt{x} + 2\right) dx
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
∫01(−2x2+x+2)dx=2‾‾ \underline{\underline{\int_0^1 \left(-2x^2 + \sqrt{x} + 2\right) dx = 2}}
Vi ser at integralet består av tre ledd. Vi skriver roten som en potens, finner en antiderivert ledd for ledd og setter inn grensene til slutt.
1. Skriv roten som en potens En rot kan skrives som en potens med brøk i eksponenten: \[ a^{\tfrac{1}{n}} = \sqrt[n]{a} \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Potenser og røtter.
Kvadratroten er andreroten, så med \( {n = 2} \) får vi \( {\sqrt{x} = x^{\tfrac{1}{2}}}\text{.} \)
2. Finn en antiderivert ledd for ledd Potensregelen for integrasjon forteller oss at: \[ \int x^n\,dx = \dfrac{1}{n + 1}x^{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
\( {\textcolor{blue}{-2x^2}} \) har \( {n = 2}\text{,} \) så integrert blir den \( {\underline{\textcolor{blue}{-\dfrac{2}{3}x^3}}}\text{.} \)
\( \textcolor{red}{x^{\tfrac{1}{2}}} \) har \( {n = \dfrac{1}{2}}\text{,} \) så integrert blir den \( {\dfrac{1}{\tfrac{3}{2}}x^{\tfrac{3}{2}} = \underline{\textcolor{red}{\dfrac{2}{3}x^{\tfrac{3}{2}}}}}\text{.} \)
\( \textcolor{green}{2} \) integrert blir \( \underline{\textcolor{green}{2x}}\text{,} \) fordi \( {(2x)' = 2}\text{.} \)
3. Sett inn grensene Et bestemt integral regner vi ut med en antiderivert \( F\text{:} \) \[ \int_a^b f(x)\,dx = F(b) - F(a) \]
Plugger vi inn antiderivertene og grensene, får vi: \[ \begin{aligned} & \int_0^1 \left(-2x^2 + \sqrt{x} + 2\right) dx \\ &= \left[\textcolor{blue}{-\dfrac{2}{3}x^3} + \textcolor{red}{\dfrac{2}{3}x^{\tfrac{3}{2}}} + \textcolor{green}{2x}\right]_0^1 \\ &= \left(\textcolor{blue}{-\dfrac{2}{3}} + \textcolor{red}{\dfrac{2}{3}} + \textcolor{green}{2}\right) - 0 \\ &= 2 \end{aligned} \]\( 1 \) opphøyd i hva som helst er \( 1\text{,} \) og alle leddene er \( 0 \) når \( {x = 0}\text{.} \)

Oppgave 1b)

∫4x+8x2+4x+3 dx \int \dfrac{4x + 8}{x^2 + 4x + 3}\,dx
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
2ln⁡∣x2+4x+3∣+C‾‾ \underline{\underline{2\ln\left|x^2 + 4x + 3\right| + C}}
Vi ser at telleren er to ganger den deriverte av nevneren, fordi \( {(x^2 + 4x + 3)' = 2x + 4}\text{.} \) Vi bruker derfor variabelskifte med nevneren som \( u\text{.} \)
1. Bytt variabel Vi setter nevneren lik \( \textcolor{green}{u} \) og deriverer: \[ \textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{x^2 + 4x + 3} \qquad \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{dx} = \textcolor{darkorange}{2x + 4} \]Løser vi for \( dx\text{,} \) får vi \( {dx = \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{\textcolor{darkorange}{2x + 4}}}\text{.} \) Hvis du er usikker på variabelskifte, kan du se videoen Delbrøksoppspalting, som integrerer \( {\dfrac{x}{x^2 + 1}} \) på samme måte.
2. Integrer med den nye variabelen Telleren er \( {4x + 8 = 2\textcolor{darkorange}{(2x + 4)}}\text{.} \) Plugger vi dette inn i integralet, får vi: \[ \begin{aligned} & \int \dfrac{4x + 8}{\textcolor{green}{x^2 + 4x + 3}}\,dx \\ &= \int \dfrac{2\textcolor{darkorange}{(2x + 4)}}{\textcolor{green}{u}} \cdot \dfrac{d\textcolor{green}{u}}{\textcolor{darkorange}{2x + 4}} \\ &= \int \dfrac{2}{\textcolor{green}{u}}\,d\textcolor{green}{u} \\ &= 2\ln|\textcolor{green}{u}| + C \end{aligned} \]\( {\textcolor{darkorange}{2x + 4}} \) forkortes bort, og \( \ln|u| \) er en antiderivert til \( \dfrac{1}{u}\text{,} \) også når \( {u < 0}\text{.} \)
3. Bytt tilbake til den gamle variabelen Til slutt setter vi \( {\textcolor{green}{u} = \textcolor{green}{x^2 + 4x + 3}} \) tilbake: \[ \begin{aligned} & \int \dfrac{4x + 8}{x^2 + 4x + 3}\,dx \\ &= 2\ln\left|\textcolor{green}{x^2 + 4x + 3}\right| + C \end{aligned} \]
Kontroll: Deriverer vi svaret med kjerneregelen, får vi \( {2 \cdot \dfrac{2x + 4}{x^2 + 4x + 3}}\text{,} \) som er det vi integrerte.

Oppgave 2

3 poeng

Funksjonene f f og g g er gitt ved
f(x)=3x22+xg(x)=x34+3x22 \begin{aligned} f(x) &= \dfrac{3x^2}{2} + x \\ g(x) &= \dfrac{x^3}{4} + \dfrac{3x^2}{2} \end{aligned}
I koordinatsystemet til høyre ser du grafene til f f og g. g\text{.}
Bestem det samlede arealet avgrenset av de to grafene.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

A=2‾‾ \underline{\underline{A = 2}}
Vi finner først hvor grafene skjærer hverandre. Mellom to skjæringspunkter er arealet integralet av den øverste grafen minus den nederste.
1. Finn skjæringspunktene Vi setter \( {g(x) = f(x)}\text{:} \) \[ \dfrac{x^3}{4} + \dfrac{3x^2}{2} = \dfrac{3x^2}{2} + x \]
\( \dfrac{3x^2}{2} \) står på begge sider og forsvinner: \[ \dfrac{x^3}{4} - x = 0 \]
Faktoriserer vi ut \( x\text{,} \) får vi: \[ x\left(\dfrac{x^2}{4} - 1\right) = 0 \]Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{,} \) så \( {x = 0} \) eller \( {x^2 = 4}\text{.} \) Grafene skjærer hverandre i \( {\underline{x = -2}}\text{,} \) \( {\underline{x = 0}} \) og \( {\underline{x = 2}}\text{.} \)
2. Finn grafen som ligger øverst Det er to områder, \( \textcolor{blue}{A_1} \) fra \( {-2} \) til \( 0 \) og \( \textcolor{red}{A_2} \) fra \( 0 \) til \( 2\text{.} \) Vi ser på differansen: \[ g(x) - f(x) = \dfrac{x^3}{4} - x \]
Vi setter inn en \( x \)-verdi fra hvert område: \[ \begin{aligned} g(-1) - f(-1) &= -\dfrac{1}{4} + 1 = \dfrac{3}{4} \\ g(1) - f(1) &= \dfrac{1}{4} - 1 = -\dfrac{3}{4} \end{aligned} \]Differansen er positiv i \( \textcolor{blue}{A_1}\text{,} \) så der ligger \( g \) øverst. I \( \textcolor{red}{A_2} \) er den negativ, så der ligger \( f \) øverst.
3. Finn en antiderivert Potensregelen for integrasjon forteller oss at: \[ \int x^n\,dx = \dfrac{1}{n + 1}x^{n + 1} + C \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Det gir oss en antiderivert til \( {g(x) - f(x)}\text{:} \) \[ F(x) = \dfrac{x^4}{16} - \dfrac{x^2}{2} \]
4. Regn ut arealene Vi integrerer den øverste minus den nederste i hvert område: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{A_1} &= \int_{-2}^{0} \left(g(x) - f(x)\right) dx \\ &= F(0) - F(-2) \\ &= 0 - \left(\dfrac{16}{16} - \dfrac{4}{2}\right) = \textcolor{blue}{1} \end{aligned} \]
I \( \textcolor{red}{A_2} \) er det \( {f(x) - g(x)}\text{,} \) som har antideriverten \( {-F(x)}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{A_2} &= \int_{0}^{2} \left(f(x) - g(x)\right) dx \\ &= -\left(F(2) - F(0)\right) \\ &= -\left(\dfrac{16}{16} - \dfrac{4}{2} - 0\right) = \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi det samlede arealet: \[ A = \textcolor{blue}{A_1} + \textcolor{red}{A_2} = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{1} = 2 \]

Oppgave 3

4 poeng

En uendelig geometrisk rekke er gitt ved
1+1x+1x2+⋯ 1 + \dfrac{1}{x} + \dfrac{1}{x^2} + \cdots

Oppgave 3a)

Bestem konvergensområdet til rekken.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Konvergensområdet er
x<−1ellerx>1‾‾ \underline{\underline{x < -1 \quad \text{eller} \quad x > 1}}
En uendelig geometrisk rekke konvergerer når kvotienten ligger mellom \( {-1} \) og \( 1\text{.} \) Vi finner kvotienten og løser ulikheten for \( x\text{.} \)
1. Finn kvotienten Hvert ledd er det forrige ganget med det samme tallet, så kvotienten er: \[ \textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}} \]
2. Løs ulikheten En uendelig geometrisk rekke konvergerer når: \[ -1 < \textcolor{red}{k} < 1 \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Geometrisk rekke test.
Plugger vi inn kvotienten, får vi: \[ -1 < \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}} < 1 \]
Det betyr at: \[ \left|\dfrac{1}{x}\right| = \dfrac{1}{|x|} < 1 \]
Vi ganger med \( |x|\text{,} \) som er positiv, og får: \[ 1 < |x| \]Avstanden fra \( x \) til \( 0 \) må altså være større enn \( 1\text{,} \) så \( {x < -1} \) eller \( {x > 1}\text{.} \)

Oppgave 3b)

Undersøk om summen av rekken kan bli 13 \dfrac{1}{3}
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Likningen gir x=−12, {x = -\dfrac{1}{2}}\text{,} som er utenfor konvergensområdet:
Nei, summen kan ikke bli 13‾‾ \underline{\underline{\text{Nei, summen kan ikke bli } \dfrac{1}{3}}}
Vi bruker kvotienten og konvergensområdet fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter summen av den uendelige rekken lik \( \dfrac{1}{3} \) og sjekker om løsningen ligger i konvergensområdet.
1. Finn summen Summen av en konvergent uendelig geometrisk rekke er: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}}{1 - \textcolor{red}{k}} \]Hvis du er usikker på hvor formelen kommer fra, kan du se videoen Geometrisk rekke test, der \( k^n \) går mot \( 0 \) i formelen for \( S_n\text{.} \)
Her er \( {\textcolor{blue}{a_1} = \textcolor{blue}{1}} \) og, fra a), \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{1}}{1 - \textcolor{red}{\dfrac{1}{x}}} = \dfrac{x}{x - 1} \]Vi ganget med \( x \) over og under brøkstreken.
2. Sett summen lik en tredjedel Det gir oss likningen: \[ \begin{aligned} \dfrac{x}{x - 1} &= \dfrac{1}{3} \\ 3x &= x - 1 \\ x &= -\dfrac{1}{2} \end{aligned} \]Vi ganget med \( {3(x - 1)}\text{,} \) som går fordi \( {x \neq 1}\text{.} \)
3. Sjekk konvergensområdet I a) fant vi at rekken konvergerer bare når \( {x < -1} \) eller \( {x > 1}\text{.} \) \( {x = -\dfrac{1}{2}} \) ligger mellom \( {-1} \) og \( 1\text{,} \) så der har rekken ingen sum. Kvotienten er da \( {-2}\text{,} \) og rekken blir \( {1 - 2 + 4 - 8 + \dots}\text{,} \) som ikke konvergerer.
Summen kan derfor ikke bli \( \dfrac{1}{3}\text{.} \)

Oppgave 4

4 poeng

Oppgave 4a)

Løs likningen
2cos⁡2x−cos⁡x=0,x∈[0∘,360∘⟩ \begin{aligned} &2\cos^2 x - \cos x = 0\text{,} \\ &x \in [0^\circ, 360^\circ\rangle \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
x=60∘, 90∘, 270∘ eller 300∘‾‾ \underline{\underline{x = 60^\circ,\ 90^\circ,\ 270^\circ \text{ eller } 300^\circ}}
Vi ser at begge leddene har \( \cos x\text{.} \) Vi setter \( \cos x \) utenfor en parentes og bruker at et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \)
1. Faktoriser venstresiden \( \cos^2 x \) betyr \( {\cos x \cdot \cos x}\text{,} \) så begge leddene har faktoren \( \cos x\text{.} \) Vi setter den utenfor en parentes: \[ \textcolor{blue}{\cos x}\,(\textcolor{red}{2\cos x - 1}) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 2A - Del 1 - R1/​S1 Eksamen Vår 2026. Så \( {\textcolor{blue}{\cos x = 0}} \) eller \( {\textcolor{red}{2\cos x - 1 = 0}}\text{.} \)
2. Sett den første faktoren lik null Cosinus er \( x \)-koordinaten til punktet på enhetssirkelen. Den er \( 0 \) rett opp og rett ned, så \( {\textcolor{blue}{\cos x = 0}} \) gir: \[ \textcolor{blue}{x = 90^\circ} \qquad \textcolor{blue}{x = 270^\circ} \]
3. Sett den andre faktoren lik null Vi får cosinus alene: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{2\cos x - 1} &= 0 \\ \cos x &= \dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Fra de eksakte verdiene vet vi at \( {\cos 60^\circ = \dfrac{1}{2}}\text{.} \) Siden \( {\cos(-v) = \cos v}\text{,} \) er cosinus også \( \dfrac{1}{2} \) for \( {-60^\circ}\text{,} \) som er den samme vinkelen som \( {360^\circ - 60^\circ = 300^\circ}\text{.} \) Det gir: \[ \textcolor{red}{x = 60^\circ} \qquad \textcolor{red}{x = 300^\circ} \]Hvis du er usikker på hvorfor det blir to vinkler, kan du se videoen Oppgave 3A - Forkurs Eksamen Vår 2025, som finner to vinkler med samme sinus på enhetssirkelen.

Oppgave 4b)

Gitt likningen
tan⁡(π2x)=1,x∈[0,a]  og  a∈R \begin{aligned} &\tan\left(\dfrac{\pi}{2}x\right) = 1\text{,} \\ &x \in [0, a] \ \text{ og } \ a \in \mathbb{R} \end{aligned}
Bestem den laveste positive verdien av a a som gjør at likningen har fem løsninger.
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
a=172‾‾ \underline{\underline{a = \dfrac{17}{2}}}
Vi finner alle løsningene av likningen, og teller dem fra \( 0 \) og oppover. Intervallet må akkurat få med den femte.
1. Finn alle løsningene Fra de eksakte verdiene vet vi at \( {\tan \dfrac{\pi}{4} = 1}\text{.} \) Tangens har periode \( \pi\text{,} \) så: \[ \textcolor{green}{\dfrac{\pi}{2}x} = \dfrac{\pi}{4} + n \cdot \pi \]der \( n \) er et helt tall. Hvis du er usikker på hvorfor vi legger til \( {n \cdot \pi}\text{,} \) kan du se videoen Oppgave 1B - Løs likningen.
Vi ganger begge sider med \( \dfrac{2}{\pi}\text{:} \) \[ x = \dfrac{1}{2} + n \cdot 2 \]
2. Tell løsningene fra null Med \( {n = 0, 1, 2, 3, 4} \) får vi de fem minste løsningene som ikke er negative: \[ x = \dfrac{1}{2}\text{,} \ \ \dfrac{5}{2}\text{,} \ \ \dfrac{9}{2}\text{,} \ \ \dfrac{13}{2}\text{,} \ \ \textcolor{blue}{\dfrac{17}{2}} \]Negative \( n \) gir negative \( x\text{,} \) som ikke er med.
Intervallet \( [0, a] \) er lukket, så \( {a = \textcolor{blue}{\dfrac{17}{2}}} \) er selv med. Da har likningen fem løsninger. Er \( a \) mindre enn \( \dfrac{17}{2}\text{,} \) faller den femte løsningen utenfor, og det er færre enn fem.

Oppgave 5

6 poeng

Gitt punktene A(1,2,0), A(1, 2, 0)\text{,} B(3,3,2) B(3, 3, 2) og C(2,4,k). C(2, 4, k)\text{.}

Oppgave 5a)

Bestem k k slik at ∠ABC \angle ABC blir 90∘. 90^\circ\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
k=52‾‾ \underline{\underline{k = \dfrac{5}{2}}}
Vinkelen i \( B \) er vinkelen mellom \( \overrightarrow{BA} \) og \( \overrightarrow{BC}\text{.} \) Den er \( 90^\circ \) når skalarproduktet av de to vektorene er \( 0\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Vinkelen \( \angle ABC \) har toppunkt i \( B\text{,} \) så den ligger mellom vektorene \( \overrightarrow{BA} \) og \( \overrightarrow{BC}\text{:} \)
2. Finn de to vektorene En vektor mellom to punkter finner vi ved å ta sluttpunktet minus startpunktet, koordinat for koordinat: \[ \overrightarrow{PQ} = [x_Q - x_P,\ y_Q - y_P,\ z_Q - z_P] \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 7A - Del 1 - R1 Eksamen Vår 2026, som gjør det samme med to koordinater.
Begge vektorene starter i \( B(3, 3, 2)\text{:} \) \[ \begin{aligned} \overrightarrow{BA} &= [1 - 3,\ 2 - 3,\ 0 - 2] \\ &= [\textcolor{blue}{-2}, \textcolor{red}{-1}, \textcolor{green}{-2}] \\ \overrightarrow{BC} &= [2 - 3,\ 4 - 3,\ k - 2] \\ &= [\textcolor{blue}{-1}, \textcolor{red}{1}, \textcolor{green}{k - 2}] \end{aligned} \]
3. Sett skalarproduktet lik null To vektorer står vinkelrett på hverandre når skalarproduktet er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 7A - Del 1 - R1 Eksamen Vår 2026. Skalarproduktet regner vi ut ved å gange koordinatene parvis og legge sammen: \[ \begin{aligned} &[\textcolor{blue}{x_1}, \textcolor{red}{y_1}, \textcolor{green}{z_1}] \cdot [\textcolor{blue}{x_2}, \textcolor{red}{y_2}, \textcolor{green}{z_2}] \\ &= \textcolor{blue}{x_1x_2} + \textcolor{red}{y_1y_2} + \textcolor{green}{z_1z_2} \end{aligned} \]
Vinkelen er \( 90^\circ \) når \( {\overrightarrow{BA} \cdot \overrightarrow{BC} = 0}\text{.} \) Plugger vi inn vektorene, får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{(-2)(-1)} + \textcolor{red}{(-1) \cdot 1} \\ &\quad + \textcolor{green}{(-2)(k - 2)} = 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og løser for \( k\text{:} \) \[ \begin{aligned} 2 - 1 - 2k + 4 &= 0 \\ 5 - 2k &= 0 \\ k &= \dfrac{5}{2} \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

Bestem k k slik at arealet av parallellogrammet utspent av AB→ \overrightarrow{AB} og AC→, \overrightarrow{AC}\text{,} blir 29. \sqrt{29}\text{.}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
k=0 ∨ k=165‾‾ \underline{\underline{k = 0 \ \vee\ k = \dfrac{16}{5}}}
Arealet av parallellogrammet er lengden av vektorproduktet \( \overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC}\text{.} \) Vi regner det ut med \( k \) i, og setter lengden lik \( \sqrt{29}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Parallellogrammet har vektorene \( \overrightarrow{AB} \) og \( \overrightarrow{AC} \) som sider:
2. Finn de to vektorene Begge vektorene starter i \( A(1, 2, 0)\text{.} \) Vi tar sluttpunktet minus startpunktet, koordinat for koordinat: \[ \begin{aligned} \overrightarrow{AB} &= [3 - 1,\ 3 - 2,\ 2 - 0] \\ &= [\textcolor{blue}{2}, \textcolor{red}{1}, \textcolor{green}{2}] \\ \overrightarrow{AC} &= [2 - 1,\ 4 - 2,\ k - 0] \\ &= [\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{k}] \end{aligned} \]
3. Regn ut vektorproduktet For \( {\vec{u} = [\textcolor{blue}{u_1}, \textcolor{red}{u_2}, \textcolor{green}{u_3}]} \) og \( {\vec{v} = [\textcolor{blue}{v_1}, \textcolor{red}{v_2}, \textcolor{green}{v_3}]} \) er vektorproduktet: \[ \begin{aligned} \vec{u} \times \vec{v} = [\, &\textcolor{red}{u_2}\textcolor{green}{v_3} - \textcolor{green}{u_3}\textcolor{red}{v_2}, \\ &\textcolor{green}{u_3}\textcolor{blue}{v_1} - \textcolor{blue}{u_1}\textcolor{green}{v_3}, \\ &\textcolor{blue}{u_1}\textcolor{red}{v_2} - \textcolor{red}{u_2}\textcolor{blue}{v_1}\,] \end{aligned} \]
Plugger vi inn \( \overrightarrow{AB} \) og \( \overrightarrow{AC}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC} = [\, &\textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{green}{k} - \textcolor{green}{2} \cdot \textcolor{red}{2}, \\ &\textcolor{green}{2} \cdot \textcolor{blue}{1} - \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{green}{k}, \\ &\textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{2} - \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{1}\,] \end{aligned} \]
Regner vi ut koordinatene, får vi: \[ \overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC} = [\textcolor{blue}{k - 4},\ \textcolor{red}{2 - 2k},\ \textcolor{green}{3}] \]
4. Sett lengden lik arealet Arealet av parallellogrammet er lengden av vektorproduktet: \[ \text{Areal} = \left|\overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC}\right| \]
Lengden av en vektor finner vi med Pythagoras: \[ |[\textcolor{blue}{x}, \textcolor{red}{y}, \textcolor{green}{z}]| = \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2 + \textcolor{green}{z}^2} \]Hvis du er usikker på lengden av en vektor, kan du se videoen Lengden til en Vektor.
Arealet skal være \( \sqrt{29}\text{,} \) så kvadratet av lengden skal være \( 29\text{:} \) \[ (\textcolor{blue}{k - 4})^2 + (\textcolor{red}{2 - 2k})^2 + \textcolor{green}{3}^2 = 29 \]
5. Løs likningen Med den andre kvadratsetningen, \( {(a - b)^2 = a^2 - 2ab + b^2}\text{,} \) blir leddene: \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{k - 4})^2 &= k^2 - 8k + 16 \\ (\textcolor{red}{2 - 2k})^2 &= 4k^2 - 8k + 4 \\ \textcolor{green}{3}^2 &= 9 \end{aligned} \]
Til sammen er de \( {5k^2 - 16k + 29}\text{,} \) så likningen blir: \[ \begin{aligned} 5k^2 - 16k + 29 &= 29 \\ 5k^2 - 16k &= 0 \\ k(5k - 16) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 2A - Del 1 - R1/​S1 Eksamen Vår 2026. Det gir \( {k = 0}\text{,} \) eller: \[ \begin{aligned} 5k - 16 &= 0 \\ k &= \dfrac{16}{5} \end{aligned} \]

Oppgave 5c)

Bestem avstanden fra punktet C C til linjen gjennom A A og B B dersom k=−2. {k = -2}\text{.}
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
d=3‾‾ \underline{\underline{d = 3}}
Vi bruker \( \overrightarrow{AB} \) og vektorproduktet fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Avstanden fra \( C \) til linja er høyden i parallellogrammet utspent av \( \overrightarrow{AB} \) og \( \overrightarrow{AC}\text{,} \) med \( \overrightarrow{AB} \) som grunnlinje. Vi deler arealet på lengden av \( \overrightarrow{AB}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Avstanden \( d \) er den korteste veien fra \( C \) til linja gjennom \( A \) og \( B\text{,} \) og den står vinkelrett på linja:
2. Finn arealet av parallellogrammet I b) fant vi: \[ \overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC} = [k - 4,\ 2 - 2k,\ 3] \]
Med \( {k = -2} \) blir det: \[ \begin{aligned} \overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC} &= [-2 - 4,\ 2 + 4,\ 3] \\ &= [-6, 6, 3] \end{aligned} \]
Arealet av parallellogrammet er lengden av denne vektoren. Lengden av en vektor finner vi med Pythagoras: \[ |[x, y, z]| = \sqrt{x^2 + y^2 + z^2} \]Hvis du er usikker på lengden av en vektor, kan du se videoen Lengden til en Vektor.
Plugger vi inn \( {[-6, 6, 3]}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \left|\overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC}\right| &= \sqrt{(-6)^2 + 6^2 + 3^2} \\ &= \sqrt{81} = \textcolor{green}{9} \end{aligned} \]
3. Del arealet på grunnlinja Arealet av et parallellogram er grunnlinje ganger høyde. Med \( \overrightarrow{AB} \) som grunnlinje er høyden avstanden \( d\text{:} \) \[ \left|\overrightarrow{AB} \times \overrightarrow{AC}\right| = |\overrightarrow{AB}| \cdot d \]
I b) fant vi \( {\overrightarrow{AB} = [2, 1, 2]}\text{,} \) så: \[ |\overrightarrow{AB}| = \sqrt{2^2 + 1^2 + 2^2} = \sqrt{9} = \textcolor{blue}{3} \]
Plugger vi inn arealet og grunnlinja, får vi: \[ d = \dfrac{\textcolor{green}{9}}{\textcolor{blue}{3}} = 3 \]
Kontroll: Med \( {k = -2} \) er \( {\overrightarrow{AC} = [1, 2, -2]}\text{,} \) og \( {\overrightarrow{AB} \cdot \overrightarrow{AC} = 2 + 2 - 4 = 0}\text{.} \) \( \overrightarrow{AC} \) står altså vinkelrett på linja, slik skissen viser, og avstanden er \( {|\overrightarrow{AC}| = \sqrt{1 + 4 + 4} = 3}\text{.} \)

Oppgave 6

4 poeng

Tiden solen er oppe i løpet av et døgn, kalles daglengde. Daglengden varierer med årstidene og hvor i verden vi er.
Ved polarsirkelen varierer daglengden mellom 0 0 timer og 24 24 timer i løpet av året. Her er solen oppe akkurat 24 24 timer ett døgn hvert år, og ett døgn kommer den ikke over horisonten.
Tabellen nedenfor viser datoer, døgnnummer og daglengde for 2026 dersom 1. januar er døgn nummer 1.
DatoDøgnnummerDaglengde(timer)21. juni1722421. des.3550 \begin{array}{r|r|r} \text{Dato} & \text{Døgnnummer} & \text{Daglengde} \\ & & \text{(timer)} \\ \hline \text{21. juni} & 172 & 24 \\ \text{21. des.} & 355 & 0 \end{array}
Sammenhengen mellom døgnnummeret t t og daglengden D D kan modelleres med en trigonometrisk funksjon.

Oppgave 6a)

Bruk informasjonen i tabellen til å skissere grafen til D D for t∈[0,365⟩. t \in [0, 365\rangle\text{.}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Grafen er en bølge mellom 0 0 og 24 24 rundt likevektslinja D=12, {D = 12}\text{,} med
toppunkt (172,24)‾‾bunnpunkt (355,0)‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{toppunkt } (172, 24)}} \\ &\underline{\underline{\text{bunnpunkt } (355, 0)}} \end{aligned}
Tabellen gir et toppunkt og et bunnpunkt. Likevektslinja ligger midt mellom dem, og grafen gjentar seg etter én periode, her ett år.
1. Marker punktene fra tabellen Daglengden er størst, \( 24 \) timer, 21. juni, og minst, \( 0 \) timer, 21. desember. Grafen har derfor toppunktet \( \textcolor{red}{(172, 24)} \) og bunnpunktet \( \textcolor{green}{(355, 0)}\text{.} \)
2. Finn likevektslinja og perioden Likevektslinja ligger midt mellom toppen og bunnen: \[ D = \dfrac{24 + 0}{2} = 12 \]
Daglengden gjentar seg hvert år, så perioden er \( 365 \) døgn. Fra toppunktet til bunnpunktet går det \( {355 - 172 = 183} \) døgn, omtrent en halv periode.
3. Tegn grafen Grafen svinger mellom \( 0 \) og \( 24 \) rundt likevektslinja. Det forrige bunnpunktet ligger en halv periode før toppunktet, rett før \( {t = 0}\text{.} \) Grafen starter derfor nær \( 0\text{,} \) stiger opp til \( \textcolor{red}{(172, 24)}\text{,} \) synker ned til \( \textcolor{green}{(355, 0)} \) og har så vidt begynt å stige igjen når året er slutt:

Oppgave 6b)

Lag et funksjonsuttrykk D(t) D(t) for daglengden D D som funksjon av døgnnummer t. t\text{.} Funksjonsuttrykket kan for eksempel være på formen
D(t)=A⋅sin⁡(ct+φ)+d D(t) = A \cdot \sin(ct + \varphi) + d
Vis og forklar hvordan du kommer fram til tallene i funksjonsuttrykket. Bruk begrepene likevektslinje, amplitude, periode og faseforskyvning i forklaringen.
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Ett mulig uttrykk er:
D(t)=12sin⁡(2π365t−323π730)+12‾‾ \underline{\underline{D(t) = 12\sin\left(\tfrac{2\pi}{365}t - \tfrac{323\pi}{730}\right) + 12}}
Vi finner likevektslinja og amplituden fra den største og den minste daglengden, og perioden fra at daglengden gjentar seg hvert år. Faseforskyvningen velger vi slik at toppunktet kommer i \( {t = 172}\text{.} \)
1. Finn likevektslinja og amplituden Vi bruker formen fra oppgaven: \[ D(t) = \textcolor{red}{A} \cdot \sin(\textcolor{green}{c}t + \textcolor{darkorange}{\varphi}) + \textcolor{blue}{d} \]
Daglengden svinger mellom \( 0 \) og \( 24 \) timer. Likevektslinja ligger midt mellom: \[ \textcolor{blue}{d} = \dfrac{24 + 0}{2} = \textcolor{blue}{12} \]
Amplituden er avstanden fra likevektslinja til toppen: \[ \textcolor{red}{A} = 24 - \textcolor{blue}{12} = \textcolor{red}{12} \]
2. Finn perioden Daglengden gjentar seg hvert år, og 2026 er ikke et skuddår, så perioden er \( {p = 365} \) døgn. Sammenhengen mellom perioden og \( \textcolor{green}{c} \) er: \[ p = \dfrac{2\pi}{\textcolor{green}{c}} \quad\Rightarrow\quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{\dfrac{2\pi}{365}} \]
3. Finn faseforskyvningen Sinus har toppunkt når det som står inni, er \( \dfrac{\pi}{2}\text{.} \) Daglengden har toppunkt i \( {t = 172}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{\dfrac{2\pi}{365}} \cdot 172 + \textcolor{darkorange}{\varphi} &= \dfrac{\pi}{2} \\ \textcolor{darkorange}{\varphi} &= \dfrac{365\pi}{730} - \dfrac{688\pi}{730} \\ &= \textcolor{darkorange}{-\dfrac{323\pi}{730}} \end{aligned} \]Faseforskyvningen flytter sinuskurven \( {\dfrac{323\pi}{730} : \dfrac{2\pi}{365} = \dfrac{323}{4} = 80{,}75} \) døgn mot høyre, så grafen krysser likevektslinja på vei opp i \( {t = 80{,}75}\text{.} \)
Plugger vi alt inn i formen, får vi: \[ D(t) = \textcolor{red}{12}\sin\left(\textcolor{green}{\dfrac{2\pi}{365}}t \textcolor{darkorange}{- \dfrac{323\pi}{730}}\right) + \textcolor{blue}{12} \]
Kontroll: I \( {t = 172} \) er det som står inni \( {\dfrac{688\pi - 323\pi}{730} = \dfrac{\pi}{2}}\text{,} \) så \( {D(172) = 12 + 12 = 24}\text{.} \) I \( {t = 355} \) er det \( \dfrac{1097\pi}{730}\text{,} \) bare \( \dfrac{\pi}{365} \) mer enn \( \dfrac{3\pi}{2}\text{,} \) der sinus er \( {-1}\text{.} \) Da er \( D(355) \) nesten \( 0\text{.} \)
Merk – Andre svar kan også være riktige: Fra toppen i \( {t = 172} \) til bunnen i \( {t = 355} \) er det \( 183 \) døgn, mens en halv periode er \( 182{,}5 \) døgn. Ingen sinusfunksjon med periode \( 365 \) har toppunkt i \( {t = 172} \) og bunnpunkt i \( {t = 355}\text{,} \) så vi har latt toppen bestemme faseforskyvningen. Andre valg er også riktige når de er begrunnet, for eksempel perioden \( 366 \) døgn, som gir både toppunktet og bunnpunktet, eller cosinus i stedet for sinus.

Oppgave 7

2 poeng

To elever har prøvd å vise ved induksjon at
1+2+⋯+(n−1)+n=n⋅(n+1)2 1 + 2 + \dots + (n - 1) + n = \dfrac{n \cdot (n + 1)}{2}
for alle heltall n≥1. {n \geq 1}\text{.}
Nedenfor ser du hvordan de har gjort det. Forklar hva som er bra og hva som mangler i hvert bevis.
Elev A
1⋅(1+1)2=22=1 \dfrac{1 \cdot (1 + 1)}{2} = \dfrac{2}{2} = 1
1+2+⋯+(k+1)=k(k+1)2+(k+1)=k(k+1)+2(k+1)2=(k+1)(k+2)2 \begin{aligned} & 1 + 2 + \dots + (k + 1) \\ &= \dfrac{k(k + 1)}{2} + (k + 1) \\ &= \dfrac{k(k + 1) + 2(k + 1)}{2} \\ &= \dfrac{(k + 1)(k + 2)}{2} \end{aligned}
Elev B
1. Jeg sjekker om sammenhengen gjelder når k=1: {k = 1}\text{:} Når k=1, {k = 1}\text{,} er det bare ett ledd, og summen på høyre side blir 1. Jeg har også at
1⋅(1+1)2=22=1 \dfrac{1 \cdot (1 + 1)}{2} = \dfrac{2}{2} = 1
Derfor gjelder sammenhengen når k=1. {k = 1}\text{.}
2. Jeg antar at sammenhengen gjelder når n=k: {n = k}\text{:}
1+2+⋯+(k−1)+k=k⋅(k+1)2 1 + 2 + \dots + (k - 1) + k = \dfrac{k \cdot (k + 1)}{2}
3. Jeg må vise at sammenhengen også gjelder når n=k+1: {n = k + 1}\text{:}
1+2+⋯+k+(k+1)=k(k+1)2+(k+1)=k(k+1)+(k+1)2=k2+2k+12 \begin{aligned} & 1 + 2 + \dots + k + (k + 1) \\ &= \dfrac{k(k + 1)}{2} + (k + 1) \\ &= \dfrac{k(k + 1) + (k + 1)}{2} \\ &= \dfrac{k^2 + 2k + 1}{2} \end{aligned}
Dette er det samme som (k+1)22, {\dfrac{(k + 1)^2}{2}}\text{,} så sammenhengen gjelder også når n=k+1. {n = k + 1}\text{.}
Nå har jeg bevist at sammenhengen gjelder når n=1, {n = 1}\text{,} og for alle påfølgende hele tall 2, 3, 4 osv. For hvis sammenhengen gjelder for 1, så gjelder den også for 2, og gjelder den for 2, så gjelder den for 3, og så videre.
QED
Vis løsning på oppgave 7

Svar

Hva som er bra, og hva som mangler:
A: riktig regning, ingen ord‾‾B: gode ord, feil i trinn 3‾‾ \begin{aligned} \text{A:}\ &\underline{\underline{\text{riktig regning, ingen ord}}} \\ \text{B:}\ &\underline{\underline{\text{gode ord, feil i trinn 3}}} \end{aligned}
Vi går gjennom delene et induksjonsbevis må ha, og ser hvilke av dem hvert bevis har, og om regningen stemmer.
1. Se hva beviset må ha Et induksjonsbevis har fire deler: • Vi sjekker at formelen gjelder for \( {n = 1}\text{.} \) • Vi antar at den gjelder for \( {n = k}\text{.} \) • Vi viser at den da også gjelder for \( {n = k + 1}\text{.} \) • Vi konkluderer med at den gjelder for alle \( {n \geq 1}\text{.} \)
For \( {n = k + 1} \) sier formelen at summen skal bli: \[ \begin{aligned} & \dfrac{(k + 1)\big((k + 1) + 1\big)}{2} \\ &= \textcolor{blue}{\dfrac{(k + 1)(k + 2)}{2}} \end{aligned} \]
2. Vurder beviset til elev A Regningen er riktig. Den første linja viser at høyresiden er \( 1 \) når \( {n = 1}\text{.} \) Den andre utregningen bytter ut summen av de \( k \) første leddene med \( {\dfrac{k(k + 1)}{2}}\text{,} \) legger til leddet \( {k + 1}\text{,} \) og ender i \( {\textcolor{blue}{\dfrac{(k + 1)(k + 2)}{2}}}\text{,} \) som er det som skal vises.
Det som mangler, er ordene. Elev A skriver ikke at venstresiden også er \( 1\text{,} \) at formelen antas å gjelde for \( {n = k}\text{,} \) at \( {\textcolor{blue}{\dfrac{(k + 1)(k + 2)}{2}}} \) er formelen med \( {n = k + 1}\text{,} \) eller hva beviset viser til slutt.
3. Vurder beviset til elev B Beviset har alle de fire delene, med ord, og avslutningen forklarer godt hvorfor formelen da gjelder for alle \( {n \geq 1}\text{.} \)
Men regningen i trinn 3 er feil. Når \( {k + 1} \) skal på felles brøkstrek med nevner \( 2\text{,} \) må det ganges med \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} & \dfrac{k(k + 1)}{2} + (k + 1) \\ &= \dfrac{k(k + 1) + \textcolor{red}{2}(k + 1)}{2} \end{aligned} \]Elev B har glemt faktoren \( \textcolor{red}{2}\text{,} \) og får \( {\dfrac{(k + 1)^2}{2}}\text{.} \) Det er ikke formelen med \( {n = k + 1}\text{,} \) som er \( {\textcolor{blue}{\dfrac{(k + 1)(k + 2)}{2}}}\text{.} \) Konklusjonen i trinn 3 holder derfor ikke.
I trinn 1 står det dessuten \( {k = 1} \) der det skal stå \( {n = 1}\text{,} \) og summen med ett ledd står på venstresiden, ikke på høyresiden.

Oppgave 8

4 poeng

Kjetil skal løse oppgaven nedenfor.
Oppgave En funksjon f f er gitt ved f(x)=x2+1. {f(x) = x^2 + 1}\text{.} Bestem arealet avgrensa av grafen til f, f\text{,} x x -aksen og linjene x=1 {x = 1} og x=2. {x = 2}\text{.}
Kjetil vil bestemme tilnærmede verdier ved å summere arealer av rektangler.

Oppgave 8a)

Avgjør hvilket av uttrykkene nedenfor som kan brukes for å regne ut sum A, og hvilket av uttrykkene som kan brukes for å regne ut sum B.
1)
∑i=110f(i)⋅Δx,Δx=0,1 \sum_{i=1}^{10} f(i) \cdot \Delta x\text{,} \quad \Delta x = 0{,}1
2)
∑i=110f(xi)⋅Δx,Δx=110,xi=1+i⋅Δx \begin{aligned} &\sum_{i=1}^{10} f(x_i) \cdot \Delta x\text{,} \\ &\Delta x = \dfrac{1}{10}\text{,} \quad x_i = 1 + i \cdot \Delta x \end{aligned}
3)
∑i=09f(xi+Δx)+f(xi)2Δx,Δx=0,1,xi=1+i⋅Δx \begin{aligned} &\sum_{i=0}^{9} \dfrac{f(x_i + \Delta x) + f(x_i)}{2}\Delta x\text{,} \\ &\Delta x = 0{,}1\text{,} \quad x_i = 1 + i \cdot \Delta x \end{aligned}
4)
110∑i=09f(1+i10) \dfrac{1}{10}\sum_{i=0}^{9} f\left(1 + \dfrac{i}{10}\right)
Vis løsning på oppgave 8a
Svar
Sum A: uttrykk 4)‾‾Sum B: uttrykk 2)‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Sum A: uttrykk 4)}}} \\ &\underline{\underline{\text{Sum B: uttrykk 2)}}} \end{aligned}
I sum A er høyden til hvert rektangel funksjonsverdien i venstre ende, og i sum B funksjonsverdien i høyre ende. Vi ser hvilke \( x \)-verdier hvert uttrykk setter inn i \( f\text{.} \)
1. Les av rektanglene Begge summene deler intervallet fra \( 1 \) til \( 2 \) i \( 10 \) like deler, så hvert rektangel har bredden \( {\Delta x = 0{,}1}\text{.} \) Arealet av ett rektangel er bredde ganger høyde: \[ \text{Areal} = \Delta x \cdot f(x) \]
I sum A ligger det øverste venstre hjørnet på grafen, så høydene er funksjonsverdiene i venstre ende, fra \( {\textcolor{red}{x = 1}} \) til \( {\textcolor{red}{x = 1{,}9}}\text{.} \) I sum B ligger det øverste høyre hjørnet på grafen, så høydene er funksjonsverdiene i høyre ende, fra \( {\textcolor{blue}{x = 1{,}1}} \) til \( {\textcolor{blue}{x = 2}}\text{.} \) Det er en venstre og en høyre riemannsum, som i videoen Riemann sum.
2. Sjekk hvert uttrykk I uttrykk 1) går \( i \) fra \( 1 \) til \( 10\text{,} \) så det setter inn \( f(1)\text{,} \) \( f(2)\text{,} \) …, \( f(10)\text{.} \) De fleste av disse \( x \)-verdiene ligger langt utenfor intervallet fra \( 1 \) til \( 2\text{,} \) så uttrykk 1) passer til ingen av summene.
I uttrykk 2) er \( {x_i = 1 + i \cdot 0{,}1}\text{,} \) og \( i \) går fra \( 1 \) til \( 10\text{:} \) \[ x_1 = \textcolor{blue}{1{,}1} \quad x_2 = \textcolor{blue}{1{,}2} \quad \dots \quad x_{10} = \textcolor{blue}{2} \]Det er de høyre endene, så uttrykk 2) gir \( \textcolor{blue}{\text{sum B}}\text{.} \)
Uttrykk 3) bruker gjennomsnittet av funksjonsverdiene i begge endene. Det er arealet av trapeser, som i videoen Trapesmetoden, og ikke rektanglene i figurene.
I uttrykk 4) går \( i \) fra \( 0 \) til \( 9\text{,} \) så det setter inn: \[ \begin{aligned} i = 0&\text{:} \quad 1 + \dfrac{0}{10} = \textcolor{red}{1} \\ i = 1&\text{:} \quad 1 + \dfrac{1}{10} = \textcolor{red}{1{,}1} \\ &\quad \vdots \\ i = 9&\text{:} \quad 1 + \dfrac{9}{10} = \textcolor{red}{1{,}9} \end{aligned} \]Det er de venstre endene. Faktoren \( \dfrac{1}{10} \) foran summen er bredden \( \Delta x\text{,} \) som er den samme for alle rektanglene. Uttrykk 4) gir derfor \( \textcolor{red}{\text{sum A}}\text{.} \)
Kjetil vil lage et program som kan regne ut sum B. Han har begynt slik:

Oppgave 8b)

Hva kan stå i linje 4, 5, 6, 12 og 13 for at programmet skal gi sum B?
Vis løsning på oppgave 8b
Svar
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: figuren viser at sum B har høyden i høyre ende av hvert rektangel.
Programmet skal legge sammen arealene av ti rektangler mellom \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{.} \) Løkka må flytte \( x \) til høyre ende av rektangelet før den legger arealet til summen.
1. Fyll inn startverdiene Sum B har \( 10 \) rektangler mellom \( 1 \) og \( 2\text{,} \) så linje 4, 5 og 6 blir \( {\texttt{n = 10}}\text{,} \) \( {\texttt{a = 1}} \) og \( {\texttt{b = 2}}\text{.} \) Linje 8 regner da ut bredden: \[ \texttt{dx} = \dfrac{2 - 1}{10} = 0{,}1 \]
2. Fyll inn linjene i løkka Linje 9 starter med \( {\texttt{x} = 1}\text{,} \) som er venstre ende av det første rektangelet. I a) fant vi at sum B bruker høyre ende, så løkka må flytte \( \texttt{x} \) ett steg til høyre før den bruker \( f(x)\text{.} \) Linje 12 blir derfor: \[ \texttt{x = x + dx} \]Da er \( {\texttt{x} = \textcolor{blue}{1{,}1}} \) i den første runden og \( {\texttt{x} = \textcolor{blue}{2}} \) i den tiende og siste.
Linje 13 legger arealet av rektangelet, bredde ganger høyde, til summen, slik summen oppdateres i løkka i videoen Oppgave 4B - Del 2 - 1T Eksamen Høst 2025: \[ \texttt{s = s + f(x)*dx} \]
Kontroll: Byttet vi rekkefølgen på linje 12 og 13, ville løkka bruke \( {x = 1} \) til \( 1{,}9\text{,} \) de venstre endene, og gi sum A.
Andre svar er også riktige, for eksempel \( {\texttt{x = a + (i + 1)*dx}} \) i linje 12.

Del 2

Med hjelpemidler · 5 oppgaver · 19 poeng

Oppgave 1

6 poeng

Hvert år samler Folkehelseinstituttet inn data som viser hvor mye tid elever i ungdomsskolen bruker på sosiale medier.
Datamaterialet i denne oppgaven handler om den elevgruppen som har svart at de bruker mest tid.
Tabellen nedenfor viser omtrent hvor mange timer denne elevgruppen totalt har brukt på sosiale medier noen år i perioden 2015–2024.
A˚rstallTotalt antall timer per a˚r(millioner)201542,6201849,4202377,7202481,8 \begin{array}{r|r} \text{Årstall} & \text{Totalt antall timer per år} \\ & \text{(millioner)} \\ \hline 2015 & 42{,}6 \\ 2018 & 49{,}4 \\ 2023 & 77{,}7 \\ 2024 & 81{,}8 \end{array}
I denne oppgaven skal du bruke en modell N N gitt på formen
N(t)=A0⋅kt N(t) = A_0 \cdot k^t
for antall timer N(t) N(t) disse elevene har brukt t t år etter 2015.

Oppgave 1a)

Bestem A0 A_0 og k. k\text{.} Gi en praktisk tolkning av hver størrelse.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Avrundet til to og fire desimaler, der A0 A_0 er tiden i 2015 i millioner timer og k k gir en økning på omtrent 7,9 % 7{,}9\,\% per år:
A0≈41,31‾‾k≈1,0792‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{A_0 \approx 41{,}31}} \\ &\underline{\underline{k \approx 1{,}0792}} \end{aligned}
Modellen er eksponentiell, så vi finner \( A_0 \) og \( k \) med eksponentiell regresjon i GeoGebra.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Regresjonen krever et digitalt verktøy. Uten PC kan du legge modellen gjennom to av punktene: med det første og det siste er \( {A_0 = 42{,}6} \) og \( {k^9 = \dfrac{81{,}8}{42{,}6}}\text{,} \) så \( {k \approx 1{,}075}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Lag modellen med regresjon Vi regner årstallene om til år etter 2015, så 2024 blir \( {t = 9}\text{.} \) Modellen har formen: \[ N(t) = \textcolor{blue}{A_0} \cdot \textcolor{red}{k}^t \]
Vi lager en liste med punktene og bruker RegEksp, på samme måte som videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025 bruker RegLogist for en logistisk modell. Den finner tallene \( \textcolor{blue}{A_0} \) og \( \textcolor{red}{k} \) som gjør at grafen går så nær punktene som mulig. GeoGebra bruker \( x \) for \( t\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(0, 42.6), (3, 49.4), (8, 77.7), (9, 81.8)} N(x) = RegEksp(l1)
Med \( \textcolor{blue}{A_0} \) avrundet til to desimaler og \( \textcolor{red}{k} \) til fire er modellen: \[ N(t) \approx \textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t \]I b) og c) regner rutene med kalkulator videre med disse tallene, og GeoGebra med tallene uten avrunding.
2. Tolk de to tallene \( \textcolor{blue}{A_0} \) er verdien når \( {t = 0}\text{.} \) Ifølge modellen brukte elevgruppen omtrent \( 41{,}3 \) millioner timer på sosiale medier i 2015.
\( \textcolor{red}{k} \) er vekstfaktoren. Hvert år blir tiden ganget med \( 1{,}0792\text{,} \) så den øker med omtrent \( 7{,}9\,\% \) per år.
S S og I I er gitt ved
S=∑x=05N(x)ogI=∫05N(t) dt S = \sum_{x=0}^{5} N(x) \quad \text{og} \quad I = \int_0^5 N(t)\,dt

Oppgave 1b)

Bestem S S og I. I\text{.} Forklar hvorfor de to uttrykkene gir ulike svar.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Avrundet til én desimal i millioner timer, der S S summerer seks årsverdier og I I er arealet under grafen over fem år:
S≈302,4‾‾I≈251,4‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{S \approx 302{,}4}} \\ &\underline{\underline{I \approx 251{,}4}} \end{aligned}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( S \) er en sum av seks verdier av \( N\text{,} \) og \( I \) er et areal under grafen. Med kalkulator regner vi \( S \) som en geometrisk rekke og \( I \) med en antiderivert.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut summen I a) fant vi modellen: \[ N(t) \approx \textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t \]
Summen har seks ledd, \( N(0) \) til \( N(5)\text{,} \) og hvert ledd er det forrige ganget med \( \textcolor{red}{1{,}0792}\text{.} \) Det er en geometrisk rekke, og summen av de \( n \) første leddene er: \[ S_n = \dfrac{\textcolor{blue}{a_1}\left(1 - \textcolor{red}{k}^n\right)}{1 - \textcolor{red}{k}} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Sum geometriske rekker Eksempel.
Her er \( {\textcolor{blue}{a_1} = N(0) = \textcolor{blue}{41{,}31}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{k} = \textcolor{red}{1{,}0792}} \) og \( {n = 6}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ S = \dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31}\left(1 - \textcolor{red}{1{,}0792}^6\right)}{1 - \textcolor{red}{1{,}0792}} \approx 302{,}4 \]
2. Regn ut integralet En antiderivert til en eksponentialfunksjon \( \textcolor{red}{k}^t \) er: \[ \int \textcolor{red}{k}^t\,dt = \dfrac{\textcolor{red}{k}^t}{\ln \textcolor{red}{k}} + C \]Den kommer fra regelen for \( e^{nt}\text{,} \) fordi \( {k^t = e^{t\ln k}}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Plugger vi inn modellen og grensene, får vi: \[ \begin{aligned} I &= \left[\dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t}{\ln \textcolor{red}{1{,}0792}}\right]_0^5 \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31}\left(\textcolor{red}{1{,}0792}^5 - 1\right)}{\ln \textcolor{red}{1{,}0792}} \\ &\approx 251{,}4 \end{aligned} \]Her brukte vi at \( {1{,}0792^0 = 1}\text{.} \)
3. Forklar forskjellen Figuren viser de to størrelsene:
\( S \) legger sammen seks verdier, modellens timetall for de seks årene 2015 til 2020. Det er arealet av de seks rektanglene med grå kant, som har bredde 1 og går fra \( {t = 0} \) til \( {t = 6}\text{.} \)
\( I \) er arealet av det grønne området under grafen fra \( {t = 0} \) til \( {t = 5}\text{,} \) altså over fem år. De fem første rektanglene ligger under grafen og er til sammen litt mindre enn \( I\text{,} \) men det sjette, fra 5 til 6, legger til \( {N(5) \approx 60{,}5}\text{.} \) Derfor er \( S \) større enn \( I\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Bruk Sum og Integral i CAS Vi lager modellen i CAS og regner ut summen med Sum og integralet med Integral, med \( {\approx}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: l1 := {(0, 42.6), (3, 49.4), (8, 77.7), (9, 81.8)} N(x) := RegEksp(l1) Sum(N(x), x, 0, 5) Integral(N(x), x, 0, 5)
Rad 3 gir \( {S \approx 302{,}4375} \) og rad 4 gir \( {I \approx 251{,}4237}\text{.} \) \( S \) legger sammen seks årsverdier, 2015 til 2020, mens \( I \) er arealet under grafen over de fem årene fra \( {t = 0} \) til \( {t = 5}\text{.} \) Det ekstra året gjør \( S \) større.

Oppgave 1c)

Bruk integrasjon til å bestemme gjennomsnittlig total tidsbruk per år i perioden fra og med 2015 til og med 2024.
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Avrundet til hele millioner timer:
Nˉ≈62 millioner timer per a˚r‾‾ \underline{\underline{\bar{N} \approx 62 \text{ millioner timer per år}}}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Fra og med 2015 til og med 2024 er ti hele år, fra \( {t = 0} \) til \( {t = 10}\text{.} \) Gjennomsnittet er integralet over perioden delt på lengden av den.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp gjennomsnittet I a) fant vi modellen: \[ N(t) \approx \textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t \]
Integralet av \( N \) fra \( {t = 0} \) til \( {t = 10} \) er den samlede tiden i perioden. Vi deler på de ti årene og får gjennomsnittet per år: \[ \bar{N} = \dfrac{1}{10}\int_0^{10} N(t)\,dt \]
2. Regn ut integralet En antiderivert til en eksponentialfunksjon \( \textcolor{red}{k}^t \) er: \[ \int \textcolor{red}{k}^t\,dt = \dfrac{\textcolor{red}{k}^t}{\ln \textcolor{red}{k}} + C \]Den kommer fra regelen for \( e^{nt}\text{,} \) fordi \( {k^t = e^{t\ln k}}\text{,} \) som i videoen Basic integrasjonsregler/​formler.
Plugger vi inn modellen og grensene, får vi: \[ \begin{aligned} \bar{N} &= \dfrac{1}{10}\left[\dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31} \cdot \textcolor{red}{1{,}0792}^t}{\ln \textcolor{red}{1{,}0792}}\right]_0^{10} \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{41{,}31}\left(\textcolor{red}{1{,}0792}^{10} - 1\right)}{10\ln \textcolor{red}{1{,}0792}} \\ &\approx 61{,}95 \end{aligned} \]Elevgruppen brukte i gjennomsnitt omtrent 62 millioner timer per år på sosiale medier i perioden.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut gjennomsnittet i CAS Vi lager modellen i CAS, integrerer fra \( 0 \) til \( 10 \) og deler på de ti årene, med \( {\approx}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: l1 := {(0, 42.6), (3, 49.4), (8, 77.7), (9, 81.8)} N(x) := RegEksp(l1) Integral(N(x), x, 0, 10)/10
Rad 3 gir omtrent \( 61{,}9502\text{.} \) Elevgruppen brukte i gjennomsnitt omtrent 62 millioner timer per år på sosiale medier i perioden.

Oppgave 2

2 poeng

En funksjon f f er gitt ved
f(x)=500(x+2)2−1000(x+2)3 f(x) = \dfrac{500}{(x + 2)^2} - \dfrac{1000}{(x + 2)^3}
der x∈[0,h] x \in [0, h] og h>0. {h > 0}\text{.}
Et omdreiningslegeme blir laget ved at grafen til f f roteres 360∘ 360^\circ om x x -aksen. Omdreiningslegemet har et volum på 400. 400\text{.}
Bestem den største diameteren til dette omdreiningslegemet.
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Avrundet til to desimaler er den største diameteren
2f(h)≈35,86‾‾ \underline{\underline{2f(h) \approx 35{,}86}}
Vi bestemmer først \( h \) slik at volumet blir \( 400\text{.} \) Hvert punkt på grafen lager en sirkel med radius \( f(x)\text{,} \) så den største diameteren er to ganger den største verdien av \( f \) på \( [0, h]\text{.} \)
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan vi ikke løse \( {V(h) = 400}\text{,} \) for det blir en likning av femte grad. Øv heller på å sette opp volumformelen, og på å finne den største verdien av \( f \) med den deriverte, som i steget «Finn den største radien».
Metode: Med GeoGebra
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Grafen til \( \textcolor{red}{f} \) går fra origo til \( {x = \textcolor{blue}{h}}\text{,} \) og når den roteres om \( x \)-aksen, lager hvert punkt på den en sirkel. Vi har strukket skissen på langs, så legemet synes:
2. Sett opp volumet Når grafen roteres om \( x \)-aksen, er volumet: \[ V = \pi \int_a^b \big(\textcolor{red}{f(x)}\big)^2\,dx \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Omdreiningslegeme x-akse.
Her går \( x \) fra \( 0 \) til \( \textcolor{blue}{h}\text{,} \) så volumet er en funksjon av \( \textcolor{blue}{h}\text{:} \) \[ V(\textcolor{blue}{h}) = \pi \int_0^{\textcolor{blue}{h}} \big(\textcolor{red}{f(x)}\big)^2\,dx \]
3. Løs volumlikningen i CAS Vi definerer \( f \) og \( V\text{,} \) og løser \( {V(h) = 400} \) med NLøs og startverdien \( {h = 1}\text{.} \) Rad 4 og 5 bruker vi i de neste stegene, og rad 5 regner vi ut med \( {\approx}\text{.} \)
Skriv inn i GeoGebra: f(x) := 500/(x+2)^2 - 1000/(x+2)^3 V(h) := π*Integral(f(x)^2, x, 0, h) NLøs(V(h) = 400, h = 1) Løs(f'(x) = 0, x) 2*f(0.7284)
Rad 3 gir \( {\textcolor{blue}{h \approx 0{,}7284}}\text{.} \)
4. Finn den største radien På felles brøkstrek er \( {\textcolor{red}{f(x)} = \dfrac{500x}{(x + 2)^3}}\text{,} \) som er positiv for \( {x > 0}\text{.} \) Radien er altså \( \textcolor{red}{f(x)}\text{,} \) og den største verdien finner vi med den deriverte. Med potensregelen og kjerneregelen er: \[ \big((x + 2)^n\big)' = n(x + 2)^{n - 1} \]
Vi skriver leddene i oppgaven som \( {500(x + 2)^{-2}} \) og \( {1000(x + 2)^{-3}}\text{,} \) og deriverer hvert for seg: \[ \begin{aligned} f'(x) &= -\dfrac{1000}{(x + 2)^3} + \dfrac{3000}{(x + 2)^4} \\ &= \dfrac{1000(1 - x)}{(x + 2)^4} \end{aligned} \]Rad 4 i CAS gir det samme: \( {f'(x) = 0} \) bare for \( {x = 1}\text{.} \)
Nevneren \( {(x + 2)^4} \) er positiv, og telleren \( {1000(1 - x)} \) er positiv for \( {x < 1}\text{.} \) Siden \( \textcolor{blue}{h} \) er mindre enn \( 1\text{,} \) får vi: \[ f'(x) > 0 \ \text{ for } 0 \le x \le \textcolor{blue}{h \approx 0{,}73} \]Grafen stiger altså på hele \( [0, \textcolor{blue}{h}]\text{,} \) så den største radien er i høyre ende, \( \textcolor{red}{f(h)}\text{.} \)
5. Regn ut diameteren Diameteren er to ganger radien. Rad 5 gir: \[ 2 \cdot \textcolor{red}{f(0{,}7284)} \approx 35{,}8629 \]

Oppgave 3

3 poeng

Figurene nedenfor representerer de tre første tallene i en uendelig tallfølge {a1,a2,a3,… }. \{a_1, a_2, a_3, \dots\}\text{.}
an a_n er antall sirkler i figur nummer n n for n∈N. n \in \mathbb{N}\text{.}

Oppgave 3a)

Sett opp en formel for den rekursive sammenhengen mellom an a_n og an+1 {a_{n+1}}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Med a1=3: {a_1 = 3}\text{:}
an+1=an+2n+2‾‾ \underline{\underline{a_{n+1} = a_n + 2n + 2}}
Vi teller sirklene i hver figur og ser hvor mange som kommer til fra én figur til den neste.
Metode: For hånd
1. Tell sirklene Figur \( n \) har \( n \) rader med \( {n + 1} \) sirkler, og én sirkel under. Vi teller: \[ \begin{aligned} a_1 &= 2 + 1 = 3 \\ a_2 &= 6 + 1 = 7 \\ a_3 &= 12 + 1 = 13 \end{aligned} \]Fra figur 1 til figur 2 kommer det til \( 4 \) sirkler, og fra figur 2 til figur 3 kommer det til \( 6\text{.} \)
2. Finn hvor mange som kommer til Fra figur \( n \) til figur \( {n + 1} \) får hver av de \( \textcolor{blue}{n} \) radene én sirkel til, og det kommer en ny rad med \( {\textcolor{red}{n + 2}} \) sirkler, på samme måte som skallene i videoen Oppgave 6 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Det kommer altså til: \[ \textcolor{blue}{n} + (\textcolor{red}{n + 2}) = 2n + 2 \]
Det gir den rekursive sammenhengen: \[ a_{n+1} = a_n + 2n + 2 \]med \( {a_1 = 3}\text{.} \)
Kontroll: Med \( {n = 2} \) får vi \( {a_3 = 7 + 2 \cdot 2 + 2 = 13}\text{,} \) som i figur 3.

Oppgave 3b)

Lag et program som bruker den rekursive sammenhengen og skriver ut de 10 første leddene i tallfølgen.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Vi bruker den rekursive sammenhengen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi starter med \( {a_1 = 3} \) og bruker den rekursive sammenhengen ni ganger i en løkke, slik at vi får ledd nummer 2 til 10.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke kjøre programmet. Øv heller på å regne ut de første leddene for hånd, og på å skrive og lese slike løkker på papir.
Metode: Med Python
1. Les programmet linje for linje Programmet står i svaret. Linje 1 setter \( \texttt{a} \) lik det første leddet, \( {a_1 = 3}\text{,} \) og linje 2 skriver det ut.
Løkka i linje 3 går gjennom \( {n = 1, 2, \dots, 9}\text{,} \) fordi \( \texttt{range(1, 10)} \) stopper før 10, som i videoen Summen av de 100 første figurtallene. I a) fant vi sammenhengen: \[ \textcolor{blue}{a_{n+1}} = \textcolor{red}{a_n} + 2n + 2 \]Linje 4 bruker den: \( \textcolor{red}{\texttt{a}} \) på høyre side er det forrige leddet, og \( \textcolor{blue}{\texttt{a}} \) på venstre side blir det neste. Linje 5 skriver ut hvert nytt ledd.
2. Kjør programmet Programmet skriver ut de ti leddene: \( 3\text{,} \) \( 7\text{,} \) \( 13\text{,} \) \( 21\text{,} \) \( 31\text{,} \) \( 43\text{,} \) \( 57\text{,} \) \( 73\text{,} \) \( 91 \) og \( 111\text{.} \) De tre første er antallet sirkler i figur 1, 2 og 3.

Oppgave 4

6 poeng

En mobilmast er 60 m 60\,\text{m} høy. Masten skal inspiseres med en drone.
Vi setter masten inn i et koordinatsystem der xy xy -planet er bakken og masten går oppover langs z z -aksen. Enhetene langs aksene er meter.
Posisjonen til dronen etter t t sekunder er gitt ved
r⃗(t)=[ 2cos⁡(5π8t), 2sin⁡(5π8t),710t2 ] \begin{aligned} \vec{r}(t) = \Big[\, &2\cos\left(\dfrac{5\pi}{8}t\right),\ 2\sin\left(\dfrac{5\pi}{8}t\right), \\ &\dfrac{7}{10}t^2\,\Big] \end{aligned}
der t∈[0,10]. t \in [0, 10]\text{.}
Banefart er lengden av fartsvektoren.

Oppgave 4a)

Bestem posisjonen til dronen idet den når toppen av masten.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Avrundet til to desimaler er dronen i punktet
(1,57, −1,24, 60)‾‾ \underline{\underline{(1{,}57,\ -1{,}24,\ 60)}}
Toppen av masten er \( 60\,\text{m} \) over bakken. Vi finner når \( z \)-koordinaten til dronen er \( 60\text{,} \) og setter den tiden inn i \( \vec{r}(t)\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Dronen flyr i en spiral rundt masten og stiger hele tiden. Vi har strukket skissen på tvers, så spiralen synes:
2. Finn når dronen når toppen Dronen er på toppen når \( z \)-koordinaten er \( 60\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{\dfrac{7}{10}t^2} &= 60 \\ t^2 &= \dfrac{600}{7} \\ t &= \sqrt{\dfrac{600}{7}} \approx 9{,}258 \end{aligned} \]Vi bruker den positive løsningen, fordi \( t \) er tiden etter start.
3. Sett tiden inn i posisjonen Vi setter \( {t = \sqrt{\dfrac{600}{7}}} \) inn i \( x \)- og \( y \)-koordinaten, med kalkulatoren i radianer: \[ \begin{aligned} x &= 2\cos\left(\dfrac{5\pi}{8} \cdot \sqrt{\dfrac{600}{7}}\right) \approx 1{,}566 \\ y &= 2\sin\left(\dfrac{5\pi}{8} \cdot \sqrt{\dfrac{600}{7}}\right) \approx -1{,}244 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på å lese av koordinatene i en parameterframstilling, kan du se videoen Forskjellige måter å skrive på.
Sammen med \( {z = 60} \) gir det posisjonen \( {(1{,}566,\ -1{,}244,\ 60)} \) idet dronen når toppen av masten.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut posisjonen i CAS Vi definerer \( \vec{r}(t)\text{,} \) løser \( {\dfrac{7}{10}t^2 = 60}\text{,} \) og setter den positive løsningen inn. Den siste raden regner vi ut med \( {\approx}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: r(t) := (2*cos(5π/8*t), 2*sin(5π/8*t), 7/10*t^2) Løs(7/10*t^2 = 60, t) r(sqrt(600/7))
Rad 2 gir \( {t = \dfrac{10\sqrt{42}}{7}}\text{,} \) som er det samme tallet som \( \sqrt{\dfrac{600}{7}}\text{,} \) og rad 3 gir posisjonen \( {(1{,}5663,\ -1{,}2437,\ 60)}\text{.} \)

Oppgave 4b)

På hvilket tidspunkt er banefarten til dronen 10 m/s? 10\,\text{m/s}\text{?}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Avrundet til to desimaler:
t≈6,57 s‾‾ \underline{\underline{t \approx 6{,}57\,\text{s}}}
Fartsvektoren er den deriverte av posisjonsvektoren, og banefarten er lengden av den. Vi setter lengden lik \( 10 \) og løser for \( t\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Finn fartsvektoren Fartsvektoren er den deriverte av posisjonsvektoren, \( {\vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t)}\text{,} \) som i videoen Regn ut farten og akselerasjonen til partikkelen. For \( x \) og \( y \) bruker vi kjerneregelen, som i videoen Kjerneregelen: \[ \big(g(u)\big)' = g'(u) \cdot u' \]
Kjernen \( \dfrac{5\pi}{8}t \) har derivert \( \dfrac{5\pi}{8}\text{.} \) Vi deriverer hver koordinat for seg: \[ \begin{aligned} x'(t) &= -2\sin\left(\dfrac{5\pi}{8}t\right) \cdot \dfrac{5\pi}{8} \\ &= \textcolor{blue}{-\dfrac{5\pi}{4}\sin\left(\dfrac{5\pi}{8}t\right)} \\ y'(t) &= 2\cos\left(\dfrac{5\pi}{8}t\right) \cdot \dfrac{5\pi}{8} \\ &= \textcolor{red}{\dfrac{5\pi}{4}\cos\left(\dfrac{5\pi}{8}t\right)} \\ z'(t) &= \textcolor{green}{\dfrac{7}{5}t} \end{aligned} \]
2. Sett banefarten lik ti Banefarten er lengden av fartsvektoren. Lengden finner vi med Pythagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ |[x, y, z]| = \sqrt{x^2 + y^2 + z^2} \]
Med \( {u = \dfrac{5\pi}{8}t} \) er de to første koordinatene \( {\textcolor{blue}{-\dfrac{5\pi}{4}\sin u}} \) og \( \textcolor{red}{\dfrac{5\pi}{4}\cos u}\text{.} \) Enhetsformelen \( {\sin^2 u + \cos^2 u = 1} \) gir da: \[ \begin{aligned} |\vec{v}(t)|^2 = \ &\left(\dfrac{5\pi}{4}\right)^2(\textcolor{blue}{\sin^2 u} + \textcolor{red}{\cos^2 u}) \\ &+ \left(\textcolor{green}{\dfrac{7}{5}t}\right)^2 \\ = \ &\left(\dfrac{5\pi}{4}\right)^2 + \left(\textcolor{green}{\dfrac{7}{5}t}\right)^2 \end{aligned} \]
Banefarten skal være \( 10\text{,} \) så kvadratet av den skal være \( 100\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\left(\dfrac{5\pi}{4}\right)^2 + \left(\textcolor{green}{\dfrac{7}{5}t}\right)^2 = 100 \\ &\dfrac{49}{25}t^2 = 100 - \dfrac{25\pi^2}{16} \\ &t^2 = \dfrac{25}{49}\left(100 - \dfrac{25\pi^2}{16}\right) \\ &t \approx 6{,}569 \end{aligned} \]Vi bruker den positive løsningen. Banefarten vokser hele tiden, fordi bare \( \textcolor{green}{\dfrac{7}{5}t} \) endrer seg, så dette er det eneste tidspunktet. Banefarten er \( 10\,\text{m/s} \) etter omtrent \( 6{,}57\,\text{s}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningen i CAS Vi definerer \( \vec{r}(t)\text{,} \) deriverer den og løser \( {|\vec{v}(t)| = 10} \) med NLøs og startverdien \( {t = 6}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: r(t) := (2*cos(5π/8*t), 2*sin(5π/8*t), 7/10*t^2) v(t) := Derivert(r(t), t) NLøs(Lengde(v(t)) = 10, t = 6)
Rad 3 gir \( {t \approx 6{,}5691}\text{,} \) så banefarten er \( 10\,\text{m/s} \) etter omtrent \( 6{,}57\,\text{s}\text{.} \)

Oppgave 4c)

På hvilke tidspunkter i løpet av de første 5 5 sekundene er fartsvektoren til dronen parallell med xz xz -planet?
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
t=0,8 s ∨ t=2,4 s ∨ t=4 s‾‾ \underline{\underline{t = 0{,}8\,\text{s} \ \vee\ t = 2{,}4\,\text{s} \ \vee\ t = 4\,\text{s}}}
Vi bruker fartsvektoren fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Fartsvektoren er parallell med \( xz \)-planet når den ikke har noen \( y \)-komponent. Vi løser \( {y'(t) = 0} \) for \( t \) mellom \( 0 \) og \( 5\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Sett y-komponenten lik null I \( xz \)-planet er \( {y = 0}\text{,} \) og en vektor som er parallell med planet, har \( y \)-komponent \( 0\text{.} \) Hvis du er usikker på hvorfor \( {y = 0} \) i \( xz \)-planet, kan du se videoen Sirkel i x z planet.
I b) fant vi \( y \)-komponenten til fartsvektoren: \[ y'(t) = \textcolor{red}{\dfrac{5\pi}{4}\cos\left(\dfrac{5\pi}{8}t\right)} \]Den er \( 0 \) når cosinus er \( 0\text{.} \) Cosinus er \( 0 \) rett opp og rett ned på enhetssirkelen, i \( \dfrac{\pi}{2} \) og \( \dfrac{3\pi}{2}\text{,} \) og så for hver halve omgang: \[ \textcolor{green}{\dfrac{5\pi}{8}t} = \dfrac{\pi}{2} + n \cdot \pi \]der \( n \) er et helt tall.
2. Løs for tiden Vi ganger begge sider med \( \dfrac{8}{5\pi}\text{:} \) \[ t = \dfrac{4}{5} + n \cdot \dfrac{8}{5} \]
Med \( {n = 0}\text{,} \) \( 1 \) og \( 2 \) får vi tidspunktene i løpet av de første \( 5 \) sekundene: \[ t = \dfrac{4}{5} \qquad t = \dfrac{12}{5} \qquad t = \dfrac{20}{5} = 4 \]Med \( {n = 3} \) er \( {t = \dfrac{28}{5} = 5{,}6}\text{,} \) som er etter \( 5 \) sekunder.
Litt etter at dronen letter, løsner en skrue nær toppen av masten. Skruen faller mot bakken. Posisjonen til skruen t t sekunder etter at dronen lettet, er gitt ved
s⃗(t)=[1, 0, 60−4910(t−3110)2] \vec{s}(t) = \left[1,\ 0,\ 60 - \dfrac{49}{10}\left(t - \dfrac{31}{10}\right)^2\right]
der t∈[3110,6610]. {t \in \left[\dfrac{31}{10}, \dfrac{66}{10}\right]}\text{.}

Oppgave 4d)

Bestem avstanden mellom dronen og skruen når de to er i samme høyde.
Vis løsning på oppgave 4d
Svar
Avrundet til to desimaler:
d≈1,82 m‾‾ \underline{\underline{d \approx 1{,}82\,\text{m}}}
Vi finner når \( z \)-koordinatene til dronen og skruen er like, og regner ut avstanden mellom de to posisjonene da.
Metode: Med kalkulator
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Skruen faller rett ned langs linja \( {x = 1}\text{,} \) \( {y = 0}\text{,} \) like ved masten, mens dronen flyr i spiralen rundt masten:
2. Finn tiden med lik høyde Dronen og skruen er i samme høyde når \( z \)-koordinatene er like: \[ \textcolor{blue}{\dfrac{7}{10}t^2} = \textcolor{red}{60 - \dfrac{49}{10}\left(t - \dfrac{31}{10}\right)^2} \]
Vi skriver brøkene som desimaltall og regner ut kvadratet. Så ganger vi ut parentesen og samler alt på venstre side: \[ \begin{aligned} &0{,}7t^2 = 60 - 4{,}9\left(t^2 - 6{,}2t + 9{,}61\right) \\ &5{,}6t^2 - 30{,}38t - 12{,}911 = 0 \end{aligned} \]
Andregradslikninger løser vi med abc-formelen, som i videoen Andregradslikninger & abc-formelen: \[ t = \dfrac{-b \pm \sqrt{b^2 - 4ac}}{2a} \]
Her er \( {a = 5{,}6}\text{,} \) \( {b = -30{,}38} \) og \( {c = -12{,}911}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} t &= \dfrac{30{,}38 \pm \sqrt{922{,}9444 + 289{,}2064}}{11{,}2} \\ &= \dfrac{30{,}38 \pm 34{,}8160}{11{,}2} \end{aligned} \]Det gir \( {t \approx 5{,}8211} \) eller \( {t \approx -0{,}3961}\text{.} \) Skruen faller bare fra \( {t = 3{,}1} \) til \( {t = 6{,}6}\text{,} \) så \( {t \approx 5{,}8211}\text{.} \)
3. Regn ut avstanden Med \( {t \approx 5{,}8211} \) er dronen i: \[ \begin{aligned} x &= 2\cos\left(\dfrac{5\pi}{8} \cdot 5{,}8211\right) \approx 0{,}8412 \\ y &= 2\sin\left(\dfrac{5\pi}{8} \cdot 5{,}8211\right) \approx -1{,}8145 \end{aligned} \]Skruen har \( {x = 1} \) og \( {y = 0}\text{,} \) og \( z \)-koordinatene er like. Vektoren fra dronen til skruen er derfor: \[ \begin{aligned} &[1 - 0{,}8412,\ 0 - (-1{,}8145),\ 0] \\ &= [0{,}1588,\ 1{,}8145,\ 0] \end{aligned} \]
Avstanden er lengden av denne vektoren. Lengden finner vi med Pythagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ |[x, y, z]| = \sqrt{x^2 + y^2 + z^2} \]
Den tredje koordinaten er \( 0\text{.} \) Plugger vi inn de to andre, får vi: \[ d = \sqrt{0{,}1588^2 + 1{,}8145^2} \approx 1{,}82 \]Avstanden mellom dronen og skruen er omtrent \( 1{,}82\,\text{m}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut avstanden i CAS Vi definerer de to posisjonene, løser likningen for samme høyde og regner ut lengden av vektoren mellom dem. Rad 3 og 4 regner vi ut med \( {\approx}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: r(t) := (2*cos(5π/8*t), 2*sin(5π/8*t), 7/10*t^2) s(t) := (1, 0, 60 - 49/10*(t - 31/10)^2) Løs(7/10*t^2 = 60 - 49/10*(t - 31/10)^2, t) Lengde(r(5.8211) - s(5.8211))
Rad 3 gir \( {t \approx 5{,}8211}\text{,} \) siden den andre løsningen er negativ, og rad 4 gir at avstanden er omtrent \( 1{,}8214\,\text{m}\text{.} \)

Oppgave 5

2 poeng

Kjetil, fra oppgave 8 i første del av eksamenen, vil finne en bedre tilnærming for å svare på oppgaven han har fått.
Oppgave En funksjon f f er gitt ved f(x)=x2+1. {f(x) = x^2 + 1}\text{.} Bestem arealet avgrenset av grafen til f, f\text{,} x x -aksen og linjene x=1 {x = 1} og x=2. {x = 2}\text{.}
Han vil fremdeles løse oppgaven ved å summere arealer av rektangler. Siden f f er strengt voksende for x>0, {x > 0}\text{,} så vil sum A alltid være en verdi som er lavere enn det avgrensede arealet, mens sum B alltid vil være en høyere verdi.
Kjetil bruker like mange rektangler i begge summene.
Hvor mange rektangler må han minst bruke i hver sum for at forskjellen mellom sum B og sum A skal bli mindre enn 0,01? 0{,}01\text{?}
Vis løsning på oppgave 5

Svar

Han må minst bruke
301 rektangler i hver sum‾‾ \underline{\underline{301 \text{ rektangler i hver sum}}}
Sum B bruker nesten de samme høydene som sum A, bare tatt ett hakk lenger til høyre. Forskjellen er derfor bare det siste rektangelet i sum B minus det første i sum A.
Metode: For hånd
1. Sammenlign de to summene Med \( n \) rektangler er bredden \( {\Delta x = \dfrac{2 - 1}{n} = \dfrac{1}{n}}\text{,} \) og endepunktene er \( {x_i = 1 + i \cdot \Delta x}\text{,} \) fra \( {x_0 = 1} \) til \( {x_n = 2}\text{.} \)
Arealet av hvert rektangel er bredden ganger høyden. Høyden er funksjonsverdien i venstre ende i sum A og i høyre ende i sum B, som i videoen Riemann sum: \[ \begin{aligned} \text{sum A} &= \sum_{i=0}^{n-1} f(x_i) \cdot \Delta x \\ \text{sum B} &= \sum_{i=1}^{n} f(x_i) \cdot \Delta x \end{aligned} \]
Leddene fra \( {i = 1} \) til \( {i = n - 1} \) er med i begge summene. Det eneste som skiller, er at sum A har med høyden \( {\textcolor{red}{f(x_0)} = \textcolor{red}{f(1)}} \) helt til venstre, og sum B høyden \( {\textcolor{blue}{f(x_n)} = \textcolor{blue}{f(2)}} \) helt til høyre: \[ \begin{aligned} & \text{sum B} - \text{sum A} \\ &= \Delta x \cdot \big(\textcolor{blue}{f(2)} - \textcolor{red}{f(1)}\big) \\ &= \dfrac{1}{n}(\textcolor{blue}{5} - \textcolor{red}{2}) = \dfrac{3}{n} \end{aligned} \]
2. Løs ulikheten Forskjellen skal være mindre enn \( 0{,}01\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{3}{n} &< 0{,}01 \\ 3 &< 0{,}01n \\ n &> 300 \end{aligned} \]Vi ganget med \( n\text{,} \) som er positiv. Med \( {n = 300} \) blir forskjellen akkurat \( {\dfrac{3}{300} = 0{,}01}\text{,} \) som ikke er mindre enn \( 0{,}01\text{.} \) Det minste antallet er derfor \( 301\text{.} \)
Merk – Avrundingsfeil i et program: Regner du ut de to summene med et program, kan avrundingsfeil gjøre at forskjellen for \( {n = 300} \) blir litt under \( 0{,}01\text{.} \) Da ser det ut som \( 300 \) rektangler er nok, men forskjellen er nøyaktig \( 0{,}01\text{.} \)

Oppgavene i R2 høst 2026

Temaet og poengene i hver oppgave.

Ferdig med settet? Se de andre R2-eksamenene, eller øv på ett tema om gangen.