Hopp til hovedinnholdet
Spar 15 % på abonnementet · kode LOCKIN15

R1 eksamen våren 2024

Alle oppgavene fra Udir-eksamenen, med svar og løsningsforslag steg for steg. Prøv selv først – løsningen ligger under hver oppgave.

Last ned PDF

Del 1

Uten hjelpemidler · 5 oppgaver · 12 poeng

Oppgave 1

2 poeng

  • derivasjon,
  • ln,
  • produktregelen
Deriver funksjonen.
f(x)=4x2⋅ln⁡(3x) f(x) = 4x^2 \cdot \ln(3x)
Vis løsning på oppgave 1

Svar

For x>0 {x > 0} er
f′(x)=8xln⁡(3x)+4x‾‾ \underline{\underline{f'(x) = 8x\ln(3x) + 4x}}
Funksjonen er et produkt av to faktorer, så vi deriverer med produktregelen. Faktoren \( \ln(3x) \) deriverer vi med kjerneregelen.
1. Skriv opp produktregelen Produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
For å unngå slurvefeil skriver vi opp hva \( \textcolor{red}{u}\text{,} \) \( \textcolor{red}{u'}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{blue}{v'} \) er. Kjerneregelen for \( \ln \) gir \( {\left(\ln(\textcolor{green}{3x})\right)' = \dfrac{1}{\textcolor{green}{3x}} \cdot \textcolor{green}{3} = \dfrac{1}{x}}\text{,} \) som i videoen Derivasjonsregler/​Formler: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{4x^2} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{8x} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\ln(3x)} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{\dfrac{1}{x}} \end{aligned} \]
2. Sett inn og forenkle Plugger vi dette inn i produktregelen, får vi: \[ \begin{aligned} f'(x) &= \textcolor{red}{8x} \cdot \textcolor{blue}{\ln(3x)} + \textcolor{red}{4x^2} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{1}{x}} \\ f'(x) &= 8x\ln(3x) + 4x \end{aligned} \]Vi kan bare ta \( \ln \) av positive tall, så funksjonen er definert for \( {x > 0}\text{.} \)

Oppgave 2

2 poeng

  • andregradslikninger,
  • ln,
  • logaritmer
Løs likningen.
(ln⁡x)2−ln⁡x=6 (\ln x)^2 - \ln x = 6
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Likningen har to løsninger:
x=e3ellerx=e−2‾‾ \underline{\underline{x = e^3 \quad \text{eller} \quad x = e^{-2}}}
Vi ser at \( \ln x \) står både i andre potens og alene. Vi gir den et nytt navn, \( k\text{,} \) og får en andregradslikning.
1. Skriv om med en ny variabel Det står \( (\ln x)^2\text{,} \) ikke \( \ln(x^2)\text{,} \) så det er hele \( \ln x \) som er opphøyd i andre. Vi setter \( {\textcolor{darkorange}{k} = \textcolor{darkorange}{\ln x}}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2A - Del 1 - R1 Eksamen Høst 2025, og flytter \( 6 \) over: \[ \begin{aligned} \textcolor{darkorange}{k}^2 - \textcolor{darkorange}{k} &= 6 \\ \textcolor{darkorange}{k}^2 - \textcolor{darkorange}{k} - 6 &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs med abc-formelen Med abc-formelen har \( {\textcolor{blue}{a}k^2 + \textcolor{red}{b}k + \textcolor{green}{c} = 0} \) løsningene: \[ k = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{green}{c}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-1}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{-6}}\text{.} \) Plugger vi dette inn og bruker at \( {-(\textcolor{red}{-1}) = 1}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} k &= \dfrac{1 \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-1})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot (\textcolor{green}{-6})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ k &= \dfrac{1 \pm \sqrt{25}}{2} = \dfrac{1 \pm 5}{2} \end{aligned} \]Det gir \( {k = 3} \) eller \( {k = -2}\text{.} \)
3. Finn x Vi setter tilbake \( {\textcolor{darkorange}{k} = \textcolor{darkorange}{\ln x}} \) og opphøyer \( e \) i begge sider. Fra definisjonen av logaritmen er \( \ln x \) tallet vi må opphøye \( e \) i for å få \( x\text{,} \) så: \[ e^{\ln x} = x \]Hvis du er usikker på definisjonen, kan du se videoen Hva er en Logaritme?.
Det gir oss to løsninger: \[ \begin{aligned} e^{\textcolor{darkorange}{\ln x}} = e^3 \quad &\Rightarrow \quad x = e^3 \\ e^{\textcolor{darkorange}{\ln x}} = e^{-2} \quad &\Rightarrow \quad x = e^{-2} \end{aligned} \]Begge er positive, så begge er løsninger.

Oppgave 3

2 poeng

  • eksponentialfunksjoner,
  • grenseverdier
Funksjonen f f er gitt ved
f(x)=e−x+1,Df=R f(x) = e^{-x + 1}, \quad D_f = \mathbb{R}
Bestem grenseverdiene lim⁡x→∞f(x) \lim_{x \to \infty} f(x) og lim⁡x→−∞f(x) {\lim_{x \to -\infty} f(x)} dersom de eksisterer.
Vis løsning på oppgave 3

Svar

Når x→−∞, {x \to -\infty}\text{,} vokser f(x) f(x) uten grense:
lim⁡x→∞f(x)=0‾‾lim⁡x→−∞f(x) eksisterer ikke‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\lim_{x \to \infty} f(x) = 0}} \\ &\underline{\underline{\lim_{x \to -\infty} f(x) \text{ eksisterer ikke}}} \end{aligned}
Vi skriver potensen som en brøk med positiv eksponent. Så ser vi hva nevneren gjør når \( x \) går mot uendelig og mot minus uendelig.
1. Skriv potensen som en brøk En negativ eksponent betyr én delt på potensen: \[ a^{-n} = \dfrac{1}{a^n} \]Hvis du er usikker på denne regelen, kan du se videoen Regneregler med Potenser.
Siden \( {-x + 1 = -(x - 1)}\text{,} \) får vi: \[ f(x) = e^{-(x - 1)} = \dfrac{1}{\textcolor{blue}{e^{x - 1}}} \]
2. La x gå mot uendelig Når \( x \to \infty\text{,} \) går \( {x - 1} \) mot uendelig, og nevneren \( {\textcolor{blue}{e^{x - 1}}} \) vokser uten grense. Én delt på noe som vokser uten grense, går mot \( 0\text{:} \) \[ \lim_{x \to \infty} f(x) = \lim_{x \to \infty} \dfrac{1}{\textcolor{blue}{e^{x - 1}}} = 0 \]
3. La x gå mot minus uendelig Når \( {x \to -\infty}\text{,} \) går \( {x - 1} \) mot minus uendelig. Da er nevneren \( {\textcolor{blue}{e^{x - 1}}} \) positiv og kommer nærmere og nærmere \( 0\text{.} \) Én delt på et slikt tall vokser uten grense, som i videoen Dele på null: \[ \dfrac{1}{\textcolor{blue}{e^{x - 1}}} \to \infty \quad \text{når } x \to -\infty \]Funksjonen nærmer seg ikke noe tall, så denne grenseverdien eksisterer ikke.

Oppgave 4

4 poeng

  • parallelle vektorer,
  • skalarprodukt,
  • vektorer
Vi har gitt tre punkter A(3,4), A(3, 4)\text{,} B(−1,−2) {B(-1, -2)} og C(3+t,2t) {C(3 + t, 2t)} der t∈R. t \in \mathbb{R}\text{.}

Oppgave 4a)

Bestem t t slik at punktene A, A\text{,} B B og C C ligger på en rett linje.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
t=8‾‾ \underline{\underline{t = 8}}
Punktene ligger på en rett linje når \( \overrightarrow{AB} \) og \( \overrightarrow{AC} \) er parallelle. Da er den ene vektoren et tall ganget med den andre.
1. Finn vektorene fra A En vektor mellom to punkter finner vi ved å trekke koordinatene til startpunktet fra koordinatene til sluttpunktet, som i videoen Hva er en Vektor?. Begge vektorene starter i \( A(3, 4)\text{:} \) \[ \begin{aligned} \overrightarrow{AB} &= [-1 - 3,\ -2 - 4] \\ \overrightarrow{AB} &= [\textcolor{blue}{-4}, \textcolor{red}{-6}] \\ \overrightarrow{AC} &= [3 + t - 3,\ 2t - 4] \\ \overrightarrow{AC} &= [\textcolor{blue}{t}, \textcolor{red}{2t - 4}] \end{aligned} \]
2. Skriv opp kravet for parallelle vektorer To vektorer er parallelle når det finnes et tall \( k \) slik at den ene er \( k \) ganget med den andre, som i videoen Oppgave 8B - Del 1 - R1 Eksamen Vår 2026: \[ \overrightarrow{AC} = k \cdot \overrightarrow{AB} \]
Med koordinatene får vi: \[ [\textcolor{blue}{t}, \textcolor{red}{2t - 4}] = k \cdot [\textcolor{blue}{-4}, \textcolor{red}{-6}] \]
3. Løs for k og t Førstekoordinatene gir \( {\textcolor{blue}{t} = k \cdot (\textcolor{blue}{-4})}\text{,} \) altså \( {k = -\dfrac{t}{4}}\text{.} \) Setter vi det inn i andrekoordinatene, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{2t - 4} &= -\dfrac{t}{4} \cdot (\textcolor{red}{-6}) \\ 2t - 4 &= \dfrac{3}{2}t \\ \dfrac{1}{2}t &= 4 \\ t &= 8 \end{aligned} \]Da er \( {k = -2}\text{,} \) og \( {\overrightarrow{AC} = [8, 12]}\text{,} \) som er \( {-2 \cdot [-4, -6]}\text{.} \)

Oppgave 4b)

Bestem t t slik at punktene A, A\text{,} B B og C C danner en trekant slik at ∠C=90∘. {\angle C = 90^\circ}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Det er to verdier for t: t\text{:}
t=2105ellert=−2105‾‾ \underline{\underline{t = \dfrac{2\sqrt{10}}{5} \quad \text{eller} \quad t = -\dfrac{2\sqrt{10}}{5}}}
Vinkelen i \( C \) ligger mellom vektorene \( \overrightarrow{CA} \) og \( \overrightarrow{CB}\text{.} \) Den er \( 90^\circ \) når skalarproduktet av dem er \( 0\text{.} \)
1. Skriv opp kravet To vektorer står vinkelrett på hverandre når skalarproduktet er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 7A - Del 1 - R1 Eksamen Vår 2026: \[ \overrightarrow{CA} \cdot \overrightarrow{CB} = 0 \]
Med koordinater ganger vi sammen førstekoordinatene og andrekoordinatene, og legger sammen: \[ [\textcolor{blue}{x_1}, \textcolor{red}{y_1}] \cdot [\textcolor{blue}{x_2}, \textcolor{red}{y_2}] = \textcolor{blue}{x_1 \cdot x_2} + \textcolor{red}{y_1 \cdot y_2} \]
2. Finn vektorene fra C Begge vektorene starter i \( {C(3 + t, 2t)}\text{,} \) så vi trekker koordinatene til \( C \) fra koordinatene til \( A \) og \( B\text{:} \) \[ \begin{aligned} \overrightarrow{CA} &= [3 - (3 + t),\ 4 - 2t] \\ \overrightarrow{CA} &= [\textcolor{blue}{-t}, \textcolor{red}{4 - 2t}] \\ \overrightarrow{CB} &= [-1 - (3 + t),\ -2 - 2t] \\ \overrightarrow{CB} &= [\textcolor{blue}{-4 - t}, \textcolor{red}{-2 - 2t}] \end{aligned} \]
3. Sett skalarproduktet lik null Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &(\textcolor{blue}{-t})(\textcolor{blue}{-4 - t}) \\ &+ (\textcolor{red}{4 - 2t})(\textcolor{red}{-2 - 2t}) = 0 \end{aligned} \]
Vi ganger ut parentesene og trekker sammen: \[ \begin{aligned} 4t + t^2 - 8 - 8t + 4t + 4t^2 &= 0 \\ 5t^2 - 8 &= 0 \\ t^2 &= \dfrac{8}{5} \end{aligned} \]
Det gir to løsninger: \[ t = \pm\sqrt{\dfrac{8}{5}} = \pm\dfrac{\sqrt{40}}{5} = \pm\dfrac{2\sqrt{10}}{5} \]For begge er \( \overrightarrow{CA} \) og \( \overrightarrow{CB} \) ulik nullvektoren, så punktene danner en trekant med rett vinkel i \( C\text{.} \)

Oppgave 5

2 poeng

  • delt forskrift,
  • funksjoner,
  • kontinuitet
En funksjon f f er definert ved
f(x)={x,0≤x≤25−x,2<x≤5 f(x) = \begin{cases} x, & 0 \le x \le 2 \\ 5 - x, & 2 < x \le 5 \end{cases}
Gi funksjonen f f en ny definisjonsmengde slik at følgende er oppfylt samtidig: • f f skal være kontinuerlig. • Den nye definisjonsmengden skal være så stor som mulig. • Verdimengden til f f skal være uendret.
Vis løsning på oppgave 5

Svar

Vi tar ut bare x=2: {x = 2}\text{:}
Df=[0,2⟩∪⟨2,5]‾‾ \underline{\underline{D_f = [0, 2\rangle \cup \langle 2, 5]}}
Vi finner verdimengden og punktet der \( f \) ikke er kontinuerlig. Så tar vi ut så lite som mulig av definisjonsmengden, uten å endre verdimengden.
1. Finn verdimengden På \( [0, 2] \) gir \( \textcolor{blue}{x} \) verdiene \( \textcolor{blue}{[0, 2]}\text{.} \) På \( \langle 2, 5] \) avtar \( {\textcolor{red}{5 - x}} \) fra nesten \( 3 \) ned til \( 0\text{.} \) Den når aldri \( 3\text{,} \) fordi \( {x = 2} \) ikke er med i denne delen, så den gir \( \textcolor{red}{0, 3\rangle}\text{.} \) Klammeparentesen betyr at endepunktet er med, og vinkelparentesen at det ikke er det, som i videoen [Symboler. Til sammen er verdimengden: \[ V_f = \textcolor{blue}{[0, 2]} \cup \textcolor{red}{[0, 3\rangle} = [0, 3\rangle \]
2. Finn hvor f ikke er kontinuerlig Hver del er en rett linje, så \( f \) kan bare være diskontinuerlig der den skifter uttrykk, i \( {x = 2}\text{.} \) Der gir uttrykkene ulike verdier: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x}\text{:} \quad & f(2) = \textcolor{blue}{2} \\ \textcolor{red}{5 - x}\text{:} \quad & 5 - 2 = \textcolor{red}{3} \end{aligned} \]Grafen hopper fra \( 2 \) til \( 3\text{,} \) som i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. Med \( {x = 2} \) i definisjonsmengden er \( f \) ikke kontinuerlig.
3. Ta ut bare x = 2 En funksjon er kontinuerlig når den er kontinuerlig i hvert punkt i definisjonsmengden: \[ \lim_{x \to a} f(x) = f(a) \quad \text{for alle } a \in D_f \]
Tar vi ut bare \( {x = 2}\text{,} \) er \( f \) en av de rette linjene i hvert punkt som er igjen, og dermed kontinuerlig: \[ D_f = [0, 2\rangle \cup \langle 2, 5] \]
Verdimengden er fortsatt \( [0, 3\rangle\text{.} \) Verdien \( 2\text{,} \) som forsvant med \( {x = 2}\text{,} \) får vi fortsatt i \( {x = 3}\text{,} \) fordi \( {5 - 3 = 2}\text{.} \)
Vi kan ikke beholde \( {x = 2}\text{.} \) Verdiene nær \( 3 \) får vi bare for \( x \) like til høyre for \( 2\text{,} \) så de punktene må være med, og da hopper grafen i \( {x = 2}\text{.} \) Mindre kan vi derfor ikke ta ut.

Del 2

Med hjelpemidler · 7 oppgaver · 32 poeng

Oppgave 1

6 poeng

  • asymptote,
  • derivasjon,
  • logistisk vekst,
  • modellering,
  • vendepunkt
En influensaepidemi bryter ut på en videregående skole med 1000 elever. I starten er det få smittede, men antallet øker raskt. Antallet smittede elever S(t) S(t) etter t t dager er tilnærmet gitt ved
S(t)=3001+28⋅e−0,3t S(t) = \dfrac{300}{1 + 28 \cdot e^{-0{,}3t}}

Oppgave 1a)

Hvor lang tid tar det før 100 elever er smittet?
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Avrundet til én desimal:
Det tar omtrent 8,8 dager‾‾ \underline{\underline{\text{Det tar omtrent } 8{,}8 \text{ dager}}}
Vi skal finne \( t \) når \( {S(t) = 100}\text{.} \) Med kalkulator får vi potensen \( {e^{-0{,}3t}} \) alene og tar \( \ln \) på begge sider.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp likningen Vi setter \( {S(t) = 100}\text{:} \) \[ \dfrac{300}{1 + 28 \cdot \textcolor{green}{e^{-0{,}3t}}} = 100 \]
2. Få potensen alene Vi ganger begge sider med nevneren og deler på \( 100\text{.} \) Så trekker vi fra \( 1 \) og deler på \( 28\text{:} \) \[ \begin{aligned} 3 &= 1 + 28 \cdot \textcolor{green}{e^{-0{,}3t}} \\ 2 &= 28 \cdot \textcolor{green}{e^{-0{,}3t}} \\ \textcolor{green}{e^{-0{,}3t}} &= \dfrac{1}{14} \end{aligned} \]
3. Ta ln på begge sider Vi tar \( \ln \) på begge sider og bruker at \( {\ln(e^u) = u \cdot \ln e = u}\text{,} \) som i videoen Naturlige Logaritmer, og at \( {\ln\dfrac{1}{14} = -\ln 14}\text{:} \) \[ \begin{aligned} -0{,}3t &= -\ln 14 \\ t &= \dfrac{\ln 14}{0{,}3} \approx 8{,}80 \end{aligned} \]Det tar omtrent \( 8{,}8 \) dager.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktet med linja Vi skriver modellen inn i Algebrafeltet, tegner linja \( {y = 100} \) og bruker verktøyet Skjæring mellom to objekter på grafen og linja, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. GeoGebra bruker \( x \) der vi bruker \( t\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: S(x) = 300 / (1 + 28 e^(-0.3x)) g: y = 100
Skjæringspunktet er \( {A \approx (8{,}7969,\ 100)}\text{.} \) Det tar omtrent \( 8{,}8 \) dager.

Oppgave 1b)

På hvilket tidspunkt blir flest elever smittet, og hvor raskt sprer smitten seg da?
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Avrundet til én desimal:
Etter omtrent 11,1 dager‾‾22,5 elever per dag‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Etter omtrent } 11{,}1 \text{ dager}}} \\ &\underline{\underline{22{,}5 \text{ elever per dag}}} \end{aligned}
Flest elever blir smittet når smitten sprer seg raskest, altså når \( S'(t)\text{,} \) antall nye smittede per dag, er størst. Det er i toppunktet til \( S'\text{,} \) der \( {S''(t) = 0}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Deriver modellen med kjerneregelen Vi regner med bokstavene og setter inn tallene til slutt: \[ S(t) = \dfrac{\textcolor{red}{C}}{1 + \textcolor{blue}{a} \cdot e^{-\textcolor{green}{k}t}} \]der \( {\textcolor{red}{C} = \textcolor{red}{300}}\text{,} \) \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{28}} \) og \( {\textcolor{green}{k} = \textcolor{green}{0{,}3}}\text{.} \)
Vi skriver modellen som \( {S(t) = \textcolor{red}{C} \cdot \textcolor{darkorange}{u}^{-1}} \) med kjernen \( {\textcolor{darkorange}{u} = \textcolor{darkorange}{1 + \textcolor{blue}{a} \cdot e^{-\textcolor{green}{k}t}}}\text{.} \) Kjerneregelen forteller oss at: \[ \left(\textcolor{darkorange}{u}^{-1}\right)' = -\textcolor{darkorange}{u}^{-2} \cdot \textcolor{darkorange}{u'} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Kjerneregelen.
Siden \( {(e^{-\textcolor{green}{k}t})' = -\textcolor{green}{k} \cdot e^{-\textcolor{green}{k}t}}\text{,} \) som i videoen Derivasjonsregler/​Formler, er: \[ \textcolor{darkorange}{u'} = -\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{k} \cdot e^{-\textcolor{green}{k}t} \]
Plugger vi dette inn i kjerneregelen, får vi: \[ \begin{aligned} S'(t) &= \textcolor{red}{C} \cdot \left(-\textcolor{darkorange}{u}^{-2}\right) \cdot \textcolor{darkorange}{u'} \\ S'(t) &= \dfrac{\textcolor{red}{C}\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{k} \cdot e^{-\textcolor{green}{k}t}}{(1 + \textcolor{blue}{a} \cdot e^{-\textcolor{green}{k}t})^2} \end{aligned} \]
2. Innfør en hjelpevariabel Uttrykket blir enklere med en hjelpevariabel \( w\text{:} \) \[ \begin{aligned} w &= \textcolor{blue}{a} \cdot e^{-\textcolor{green}{k}t} \\ S'(t) &= \textcolor{red}{C}\textcolor{green}{k} \cdot \dfrac{w}{(1 + w)^2} \end{aligned} \]Her er \( {w > 0}\text{,} \) og siden \( {w' = -\textcolor{green}{k} \cdot w < 0}\text{,} \) avtar \( w \) fra \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{28}} \) mot \( 0 \) når \( t \) øker.
3. Deriver én gang til Vi kaller brøken \( {h(w) = \dfrac{w}{(1 + w)^2}}\text{,} \) så \( {S'(t) = \textcolor{red}{C}\textcolor{green}{k} \cdot h(w)}\text{.} \) Kvotientregelen forteller oss at: \[ \left(\dfrac{p}{q}\right)' = \dfrac{p' \cdot q - p \cdot q'}{q^2} \]Hvis du er usikker på kvotientregelen, kan du se videoen Kvotientregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} p &= w & p' &= 1 \\ q &= (1 + w)^2 & q' &= 2(1 + w) \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn og forkorter med \( {1 + w}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} h'(w) &= \dfrac{(1 + w)^2 - w \cdot 2(1 + w)}{(1 + w)^4} \\ h'(w) &= \dfrac{(1 + w) - 2w}{(1 + w)^3} \\ h'(w) &= \dfrac{1 - w}{(1 + w)^3} \end{aligned} \]
Med kjerneregelen ganger vi med \( {w' = -\textcolor{green}{k} \cdot w}\text{:} \) \[ \begin{aligned} S''(t) &= \textcolor{red}{C}\textcolor{green}{k} \cdot h'(w) \cdot (-\textcolor{green}{k} \cdot w) \\ S''(t) &= \dfrac{\textcolor{red}{C}\textcolor{green}{k}^2 \cdot w \cdot (w - 1)}{(1 + w)^3} \end{aligned} \]
4. Finn toppunktet til den deriverte Alt i \( S''(t) \) er positivt bortsett fra \( {w - 1}\text{,} \) og \( w \) avtar når \( t \) øker: \[ \begin{array}{r|ccc} w & > 1 & 1 & < 1 \\ \hline S''(t) & + & 0 & - \\ S'(t) & \nearrow & \text{maks} & \searrow \end{array} \]
Smitten sprer seg derfor raskest når \( {w = 1}\text{,} \) altså når \( {\textcolor{blue}{a} \cdot e^{-\textcolor{green}{k}t} = 1}\text{.} \) Vi ganger med \( e^{\textcolor{green}{k}t} \) og tar \( \ln \) på begge sider: \[ \begin{aligned} e^{\textcolor{green}{k}t} &= \textcolor{blue}{a} \\ t &= \dfrac{\ln \textcolor{blue}{a}}{\textcolor{green}{k}} = \dfrac{\ln \textcolor{blue}{28}}{\textcolor{green}{0{,}3}} \approx 11{,}11 \end{aligned} \]
Setter vi \( {w = 1} \) inn i \( S'(t)\text{,} \) får vi farten da: \[ S'(t) = \dfrac{\textcolor{red}{C}\textcolor{green}{k}}{4} = \dfrac{\textcolor{red}{300} \cdot \textcolor{green}{0{,}3}}{4} = 22{,}5 \]Flest elever blir smittet etter omtrent \( 11{,}1 \) dager, og da sprer smitten seg med \( 22{,}5 \) elever per dag.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet til den deriverte Vi skriver modellen inn i Algebrafeltet, lar GeoGebra derivere den og tegne grafen til \( S'\text{,} \) som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Toppunktet mellom \( {t = 0} \) og \( {t = 30} \) finner vi med Ekstremalpunkt:
Skriv inn i GeoGebra: S(x) = 300 / (1 + 28 e^(-0.3x)) Derivert(S) Ekstremalpunkt(S', 0, 30)
Toppunktet er \( {B \approx (11{,}1073,\ 22{,}5)}\text{.} \) Flest elever blir smittet etter omtrent \( 11{,}1 \) dager, og da sprer smitten seg med \( 22{,}5 \) elever per dag.

Oppgave 1c)

Undersøk om S S har asymptoter, og forklar hvilken praktisk tolkning asymptotene eventuelt har.
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
S S har ingen loddrette asymptoter. På lang sikt blir omtrent 300 av de 1000 elevene smittet:
Vannrett asymptote S=300‾‾ \underline{\underline{\text{Vannrett asymptote } S = 300}}
Vi ser hva \( S(t) \) går mot når \( t \) vokser, og om nevneren kan bli \( 0\text{.} \)
Metode: For hånd
1. La tiden gå mot uendelig Når \( t \to \infty\text{,} \) går \( {\textcolor{blue}{e^{-0{,}3t}} = \dfrac{1}{e^{0{,}3t}}} \) mot \( 0\text{,} \) fordi nevneren vokser uten grense. Det gir: \[ \lim_{t \to \infty} S(t) = \dfrac{300}{1 + 28 \cdot \textcolor{blue}{0}} = 300 \]
Grafen nærmer seg linja \( {S = 300}\text{,} \) så \( {S = 300} \) er en vannrett asymptote, som i videoen Oppgave 3 - Del 1 - 1T Eksamen Høst 2025. Leddet \( {28 \cdot e^{-0{,}3t}} \) er alltid positivt, så \( {S(t) < 300} \) for alle \( t\text{.} \)
2. Se etter loddrette asymptoter Nevneren \( {1 + 28 \cdot e^{-0{,}3t}} \) er større enn \( 1 \) for alle \( t\text{,} \) fordi \( {e^{-0{,}3t} > 0}\text{.} \) Den blir aldri \( 0\text{,} \) så \( S \) har ingen loddrette asymptoter.
For negative \( t \) ville \( S \) gått mot \( 0\text{,} \) men \( t \) er antall dager etter at epidemien brøt ut, så \( {t \ge 0} \) her.
3. Tolk asymptoten Antallet smittede nærmer seg \( 300\text{,} \) men blir aldri større. Ifølge modellen blir altså omtrent \( 300 \) av de \( 1000 \) elevene smittet, og de andre \( 700 \) slipper unna.

Oppgave 2

6 poeng

  • delt forskrift,
  • derivasjon,
  • kontinuitet,
  • ln,
  • logaritmer,
  • omvendte funksjoner
Avgjør om hver av påstandene nedenfor er sann eller usann. Forklar tydelig hvordan du har resonnert.

Oppgave 2a)

Påstand: Når x>0, {x > 0}\text{,} er ek⋅ln⁡(x)=xk. {e^{k \cdot \ln(x)} = x^k}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
For alle x>0 {x > 0} er ek⋅ln⁡(x)=eln⁡(xk)=xk: {e^{k \cdot \ln(x)} = e^{\ln(x^k)} = x^k}\text{:}
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Vi skriver om eksponenten med logaritmeregelen for potenser, og bruker så definisjonen av \( \ln\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Skriv om eksponenten Logaritmeregelen for potenser forteller oss at: \[ \ln\left(a^{\textcolor{green}{b}}\right) = \textcolor{green}{b} \cdot \ln a \quad \text{for } a > 0 \]De samme regnereglene gjelder for \( \ln \) som for \( \lg\text{,} \) som i videoen Naturlige Logaritmer.
Vi bruker den baklengs, med \( {a = x > 0} \) og \( {\textcolor{green}{b} = \textcolor{green}{k}}\text{:} \) \[ \textcolor{green}{k} \cdot \ln(x) = \ln\left(x^{\textcolor{green}{k}}\right) \]
2. Bruk definisjonen av ln Fra definisjonen av logaritmen er \( \ln u \) tallet vi må opphøye \( e \) i for å få \( u\text{,} \) så \( {e^{\ln u} = u} \) for \( {u > 0}\text{,} \) som i videoen Hva er en Logaritme?. Med \( {u = x^{\textcolor{green}{k}}}\text{,} \) som er positiv når \( {x > 0}\text{,} \) får vi: \[ e^{\textcolor{green}{k} \cdot \ln(x)} = e^{\ln\left(x^{\textcolor{green}{k}}\right)} = x^{\textcolor{green}{k}} \]Det er det påstanden sier, og det gjelder for alle \( {x > 0}\text{.} \)

Oppgave 2b)

En funksjon f f er gitt ved
f(x)={x3−2,x<23x2−4,x≥2 f(x) = \begin{cases} x^3 - 2, & x < 2 \\ 3x^2 - 4, & x \ge 2 \end{cases}
Påstand: Funksjonen er deriverbar i x=2. {x = 2}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
f f hopper fra 6 6 til 8 8 i x=2, {x = 2}\text{,} så den er ikke kontinuerlig og dermed ikke deriverbar der:
Pa˚standen er usann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er usann}}}
En funksjon som er deriverbar i et punkt, må også være kontinuerlig der. Vi sjekker derfor først om uttrykkene gir samme verdi i \( {x = 2}\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Sjekk om funksjonen er kontinuerlig Fra venstre gjelder \( {\textcolor{blue}{x^3 - 2}}\text{.} \) Fra høyre, og i \( {x = 2}\text{,} \) gjelder \( {\textcolor{red}{3x^2 - 4}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \lim_{x \to 2^-} f(x) &= \textcolor{blue}{2^3 - 2} = \textcolor{blue}{6} \\ f(2) &= \textcolor{red}{3 \cdot 2^2 - 4} = \textcolor{red}{8} \end{aligned} \]Uttrykkene gir \( \textcolor{blue}{6} \) og \( \textcolor{red}{8}\text{,} \) så grafen hopper i \( {x = 2}\text{,} \) som i det første eksempelet i videoen Hva er en kontinuerlig funksjon. \( f \) er altså ikke kontinuerlig i \( {x = 2}\text{.} \)
2. Avgjør om funksjonen er deriverbar Der funksjonen skifter uttrykk, er den deriverbar bare når uttrykkene gir samme verdi og har samme derivert, som i videoen Oppgave 2B - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Her har uttrykkene samme derivert i \( {x = 2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{x^3 - 2})' &= 3x^2\text{, som gir } 12 \\ (\textcolor{red}{3x^2 - 4})' &= 6x\text{, som gir } 12 \end{aligned} \]Men det holder ikke. Verdiene er ulike, så grafen har et sprang og ingen tangent i \( {x = 2}\text{.} \) Påstanden er derfor usann.

Oppgave 2c)

Påstand: En funksjon som er både minkende og voksende i definisjonsmengden sin, kan ha en omvendt funksjon.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
f(x)=x2 {f(x) = x^2} med Df=[−2,−1]∪[3,4] {D_f = [-2, -1] \cup [3, 4]} både minker og vokser og har en omvendt funksjon:
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Påstanden sier at en slik funksjon kan ha en omvendt funksjon. Da holder det med ett eksempel.
Metode: For hånd
1. Skriv opp kravet For å finne den omvendte funksjonen løser vi \( {y = f(x)} \) for \( x\text{,} \) som i videoen Oppgave 5B - Del 1 - R1 Eksamen Vår 2026. Det går bare når ulike verdier av \( x \) gir ulike verdier av \( y\text{:} \) \[ x_1 \neq x_2 \quad \Rightarrow \quad f(x_1) \neq f(x_2) \]
En kontinuerlig funksjon som både minker og vokser på ett og samme intervall, snur et sted og får noen verdier to ganger. Men definisjonsmengden kan bestå av to deler.
2. Finn et eksempel Vi velger \( {f(x) = x^2} \) med \( {D_f = \textcolor{blue}{[-2, -1]} \cup \textcolor{red}{[3, 4]}}\text{.} \) På \( {\textcolor{blue}{[-2, -1]}} \) minker \( f \) fra 4 til 1, og på \( \textcolor{red}{[3, 4]} \) vokser den fra 9 til 16: \[ V_f = \textcolor{blue}{[1, 4]} \cup \textcolor{red}{[9, 16]} \]
De to delene av verdimengden har ingen felles verdier, så hver verdi av \( y \) kommer fra bare én \( x\text{.} \) Funksjonen har derfor en omvendt funksjon, selv om den både minker og vokser. Påstanden er sann.

Oppgave 3

6 poeng

  • banefart,
  • parameterframstilling,
  • vektorer
To biler, A A og B, B\text{,} kjører på hver sin vei. Posisjonen til bil A A er gitt ved r⃗A(t), \vec{r}_A(t)\text{,} og posisjonen til bil B B er gitt ved r⃗B(t), \vec{r}_B(t)\text{,} der
r⃗A(t)=[12(t−4), t] \vec{r}_A(t) = \left[\dfrac{1}{2}(t - 4),\ t\right]
og
r⃗B(t)=[12t, 32(t−15)] \vec{r}_B(t) = \left[\dfrac{1}{2}t,\ \dfrac{3}{2}\left(t - \dfrac{1}{5}\right)\right]
Her er t t tiden målt i minutter, og avstandene er målt i kilometer.

Oppgave 3a)

Bestem avstanden i luftlinje mellom bilene etter 1 minutt.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Avrundet til to desimaler:
d=1015 km≈2,01 km‾‾ \underline{\underline{d = \dfrac{\sqrt{101}}{5}\,\text{km} \approx 2{,}01\,\text{km}}}
Avstanden i luftlinje er lengden av vektoren mellom de to posisjonene etter 1 minutt.
Metode: For hånd
1. Finn posisjonene etter 1 minutt Vi setter inn \( {t = 1} \) i begge posisjonsvektorene: \[ \begin{aligned} \vec{r}_A(1) &= \left[\dfrac{1}{2}(1 - 4),\ 1\right] = \left[-\dfrac{3}{2},\ 1\right] \\ \vec{r}_B(1) &= \left[\dfrac{1}{2},\ \dfrac{3}{2} \cdot \dfrac{4}{5}\right] = \left[\dfrac{1}{2},\ \dfrac{6}{5}\right] \end{aligned} \]
2. Regn ut avstanden Vektoren fra bil \( A \) til bil \( B \) finner vi ved å trekke koordinatene til \( A \) fra koordinatene til \( B\text{,} \) som i videoen Hva er en Vektor?: \[ \begin{aligned} \vec{r}_B(1) - \vec{r}_A(1) &= \left[\dfrac{1}{2} + \dfrac{3}{2},\ \dfrac{6}{5} - 1\right] \\ \vec{r}_B(1) - \vec{r}_A(1) &= \left[\textcolor{blue}{2},\ \textcolor{red}{\dfrac{1}{5}}\right] \end{aligned} \]
Lengden av en vektor finner vi med Pythagoras: \[ |[\textcolor{blue}{x}, \textcolor{red}{y}]| = \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Lengden til en Vektor.
Plugger vi inn koordinatene, får vi avstanden \( d\text{:} \) \[ \begin{aligned} d &= \sqrt{\textcolor{blue}{2}^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{1}{5}}\right)^2} = \sqrt{\dfrac{101}{25}} \\ d &= \dfrac{\sqrt{101}}{5} \approx 2{,}01 \end{aligned} \]Avstanden er omtrent \( 2{,}01 \) km.

Oppgave 3b)

En av veiene er en motorvei. Den andre veien er en vei med lavere fartsgrense.
Gjør beregninger og argumenter for hvilken av bilene som er på motorveien.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Bil B B kjører omtrent 94,9 94{,}9 km/h, og bil A A omtrent 67,1 67{,}1 km/h:
Bil B er pa˚ motorveien‾‾ \underline{\underline{\text{Bil } B \text{ er på motorveien}}}
Bilen på motorveien kjører fortest. Farten er lengden av fartsvektoren, og fartsvektoren er den deriverte av posisjonsvektoren.
Metode: For hånd
1. Finn fartsvektorene Fartsvektoren er den deriverte av posisjonsvektoren, \( {\vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t)}\text{,} \) som i videoen Posisjon, fart & akselerasjon. Vi deriverer hver koordinat for seg. Siden \( {\dfrac{1}{2}(t - 4) = \dfrac{1}{2}t - 2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \vec{v}_A(t) &= \left[\textcolor{blue}{\dfrac{1}{2}},\ \textcolor{red}{1}\right] \\ \vec{v}_B(t) &= \left[\textcolor{blue}{\dfrac{1}{2}},\ \textcolor{red}{\dfrac{3}{2}}\right] \end{aligned} \]Fartsvektorene er de samme hele tiden, så begge bilene kjører med konstant fart.
2. Regn ut farten Lengden av en vektor finner vi med Pythagoras: \[ |[\textcolor{blue}{x}, \textcolor{red}{y}]| = \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Lengden til en Vektor.
Plugger vi inn koordinatene, får vi farten i kilometer per minutt: \[ \begin{aligned} |\vec{v}_A| &= \sqrt{\left(\textcolor{blue}{\dfrac{1}{2}}\right)^2 + \textcolor{red}{1}^2} = \dfrac{\sqrt{5}}{2} \\ |\vec{v}_B| &= \sqrt{\left(\textcolor{blue}{\dfrac{1}{2}}\right)^2 + \left(\textcolor{red}{\dfrac{3}{2}}\right)^2} = \dfrac{\sqrt{10}}{2} \end{aligned} \]
3. Gjør om til km/h En time er \( 60 \) minutter, så vi ganger med \( 60\text{:} \) \[ \begin{aligned} |\vec{v}_A| &= \dfrac{\sqrt{5}}{2} \cdot 60 \approx 67{,}1\,\text{km/h} \\ |\vec{v}_B| &= \dfrac{\sqrt{10}}{2} \cdot 60 \approx 94{,}9\,\text{km/h} \end{aligned} \]Bil \( B \) kjører omtrent \( 95 \) km/h, som passer på en motorvei. Bil \( A \) kjører omtrent \( 67 \) km/h, som passer på en vei med lavere fartsgrense.
Veiene krysser hverandre i et veikryss.

Oppgave 3c)

Gjør beregninger og argumenter for hvilken av bilene som kommer til veikrysset først.
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Bil B B er i veikrysset etter 8,6 8{,}6 minutter, bil A A etter 12,6 12{,}6 minutter:
Bil B kommer først‾‾ \underline{\underline{\text{Bil } B \text{ kommer først}}}
Bilene er i veikrysset på hver sin tid. Vi gir dem hver sin tid, \( u \) og \( w\text{,} \) og setter posisjonene like.
Metode: For hånd
1. Sett posisjonene like I veikrysset er bilene på samme sted, men ikke nødvendigvis til samme tid. Vi kaller tiden til bil \( A \) for \( \textcolor{blue}{u} \) og tiden til bil \( B \) for \( \textcolor{red}{w}\text{,} \) slik Ina får sin egen tid i videoen Oppgave 4D - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Begge koordinatene må være like: \[ \begin{aligned} \dfrac{1}{2}(\textcolor{blue}{u} - 4) &= \dfrac{1}{2}\textcolor{red}{w} \\ \textcolor{blue}{u} &= \dfrac{3}{2}\left(\textcolor{red}{w} - \dfrac{1}{5}\right) \end{aligned} \]
2. Løs likningssettet Den første likningen gir \( {\textcolor{red}{w} = \textcolor{blue}{u} - 4}\text{.} \) Setter vi det inn i den andre, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{u} &= \dfrac{3}{2}\left(\textcolor{blue}{u} - 4 - \dfrac{1}{5}\right) \\ \textcolor{blue}{u} &= \dfrac{3}{2}\textcolor{blue}{u} - \dfrac{63}{10} \\ \dfrac{1}{2}\textcolor{blue}{u} &= \dfrac{63}{10} \\ \textcolor{blue}{u} &= \dfrac{63}{5} = 12{,}6 \end{aligned} \]Da er \( {\textcolor{red}{w} = 12{,}6 - 4 = 8{,}6}\text{.} \)
3. Sammenlign tidene Bil \( A \) er i veikrysset etter \( \textcolor{blue}{12{,}6} \) minutter, og bil \( B \) etter \( \textcolor{red}{8{,}6} \) minutter. Veikrysset er i punktet: \[ \begin{aligned} \vec{r}_A(12{,}6) &= \left[\dfrac{1}{2}(12{,}6 - 4),\ 12{,}6\right] \\ \vec{r}_A(12{,}6) &= [4{,}3,\ 12{,}6] \end{aligned} \]Bil \( B \) kommer altså først, \( 4 \) minutter før bil \( A\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningssettet i CAS Vi skriver posisjonene inn i CAS og løser likningssettet med Løs, som i videoen Oppgave 2B (GEOGEBRA / CAS) - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. I rad 4 og 5 setter vi tidene inn i posisjonene:
Skriv inn i GeoGebra: r_A(t) := (1/2 (t - 4), t) r_B(t) := (1/2 t, 3/2 (t - 1/5)) Løs({1/2 (u - 4) = 1/2 w, u = 3/2 (w - 1/5)}, {u, w}) r_A(63/5) r_B(43/5)
CAS gir \( {u = \dfrac{63}{5} = 12{,}6} \) og \( {w = \dfrac{43}{5} = 8{,}6}\text{,} \) og begge bilene er i punktet \( {\left(\dfrac{43}{10}, \dfrac{63}{5}\right)}\text{.} \) Bil \( B \) kommer først.

Oppgave 4

4 poeng

  • logaritmer,
  • potenser
Momentmagnitudeskalaen er en skala for å måle størrelsen på jordskjelv. Sammenhengen mellom momentmagnituden M M og energien E E er
M=23lg⁡(E)−3,2 M = \dfrac{2}{3}\lg(E) - 3{,}2
Energien E E måles i joule (J).

Oppgave 4a)

Bestem et uttrykk for energien E E som løses ut i et jordskjelv, uttrykt ved momentmagnituden M. M\text{.} Bruk dette uttrykket til å regne ut hvor mye energi som løses ut i et jordskjelv som måler 4,7 på momentmagnitudeskalaen.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Med energien avrundet til tre gjeldende sifre:
E=101,5M+4,8‾‾E≈7,08⋅1011 J‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{E = 10^{1{,}5M + 4{,}8}}} \\ &\underline{\underline{E \approx 7{,}08 \cdot 10^{11}\,\text{J}}} \end{aligned}
Vi løser likningen for \( E\text{:} \) først får vi \( \lg(E) \) alene, så opphøyer vi \( 10 \) i begge sider. Til slutt setter vi inn \( {M = 4{,}7}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Få lg(E) alene Vi legger til \( 3{,}2 \) på begge sider og ganger med \( \dfrac{3}{2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} M + 3{,}2 &= \dfrac{2}{3}\textcolor{green}{\lg(E)} \\ \textcolor{green}{\lg(E)} &= \dfrac{3}{2}(M + 3{,}2) \\ \textcolor{green}{\lg(E)} &= 1{,}5M + 4{,}8 \end{aligned} \]
2. Opphøy 10 i begge sider Fra definisjonen av logaritmen er \( {10^{\lg E} = E}\text{,} \) som i videoen Oppgave 2A - Del 1 - R1 Eksamen Høst 2025. Opphøyer vi \( 10 \) i begge sider, får vi: \[ E = 10^{1{,}5M + 4{,}8} \]
3. Sett inn M = 4,7 Med \( {M = 4{,}7} \) er \( {1{,}5 \cdot 4{,}7 + 4{,}8 = 11{,}85}\text{,} \) og kalkulatoren gir: \[ E = 10^{11{,}85} \approx 7{,}08 \cdot 10^{11} \]Jordskjelvet løser ut omtrent \( {7{,}08 \cdot 10^{11}} \) J.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningen i CAS Vi løser likningen for \( E \) i CAS. Så skriver vi svaret inn som en funksjon av \( M\text{,} \) som vi kaller Energi, siden \( E \) er den ukjente i rad 1. Rad 3 regner vi ut med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: Løs(M = 2/3 lg(E) - 3.2, E) Energi(M) := 10^(3/2 M + 24/5) Energi(4.7)
CAS gir \( {E = 10^{\tfrac{3}{2}M + \tfrac{24}{5}} = 10^{1{,}5M + 4{,}8}} \) og \( {E \approx 707\,945\,784\,384} \) J, altså omtrent \( {7{,}08 \cdot 10^{11}} \) J, når \( {M = 4{,}7}\text{.} \)

Oppgave 4b)

Hvor mange ganger så stor er energien som løses ut i et jordskjelv, dersom M M øker med 1?
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Energien blir 101,5=1010 {10^{1{,}5} = 10\sqrt{10}} ganger så stor. Avrundet til én desimal:
Omtrent 31,6 ganger sa˚ stor‾‾ \underline{\underline{\text{Omtrent } 31{,}6 \text{ ganger så stor}}}
Vi bruker uttrykket for \( E \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi deler energien for \( {M + 1} \) på energien for \( M\text{.} \) Med potensreglene blir det et tall som ikke avhenger av \( M\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Del energiene på hverandre I a) fant vi: \[ E = 10^{1{,}5M + 4{,}8} \]
Potensregelen for brøk forteller oss at: \[ \dfrac{a^{\textcolor{blue}{m}}}{a^{\textcolor{red}{n}}} = a^{\textcolor{blue}{m} - \textcolor{red}{n}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Flere regneregler med Potenser.
Når \( M \) øker med 1, blir eksponenten: \[ \textcolor{blue}{1{,}5(M + 1) + 4{,}8} = \textcolor{blue}{1{,}5M + 6{,}3} \]
Det gir: \[ \begin{aligned} \dfrac{E(M + 1)}{E(M)} &= \dfrac{10^{\textcolor{blue}{1{,}5M + 6{,}3}}}{10^{\textcolor{red}{1{,}5M + 4{,}8}}} = 10^{1{,}5} \\ \dfrac{E(M + 1)}{E(M)} &= 10\sqrt{10} \approx 31{,}6 \end{aligned} \]Energien blir omtrent \( 31{,}6 \) ganger så stor, uansett hva \( M \) er.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi fortsetter i CAS-vinduet fra a), der energien er funksjonen Energi. Rad 5 er rad 4 uten Forenkle, med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: Forenkle(Energi(M + 1) / Energi(M)) Energi(M + 1) / Energi(M)
CAS gir \( {10\sqrt{10} \approx 31{,}6228}\text{.} \) Energien blir omtrent \( 31{,}6 \) ganger så stor.

Oppgave 5

4 poeng

  • modellering,
  • regresjon
Det har vært en stor endring i hvilken type drivstoff bilene i Norge bruker. Statistisk sentralbyrå samler inn data om dette, og tabellen viser en oversikt over typen drivstoff til registrerte personbiler i Moss i perioden 2010—2022.
Personbiler, K-3103 Moss
A˚rBensinDieselParafin201014 1855 7560201113 5926 7910201213 2467 5900201312 9448 3080201412 5788 9730201512 3679 6090201611 4729 9130201711 07910 0550201810 5169 9670201910 3239 908020209 7069 406020219 2108 931020228 7058 5330 \begin{array}{r|r|r|r} \text{År} & \text{Bensin} & \text{Diesel} & \text{Parafin} \\ \hline 2010 & 14\,185 & 5\,756 & 0 \\ 2011 & 13\,592 & 6\,791 & 0 \\ 2012 & 13\,246 & 7\,590 & 0 \\ 2013 & 12\,944 & 8\,308 & 0 \\ 2014 & 12\,578 & 8\,973 & 0 \\ 2015 & 12\,367 & 9\,609 & 0 \\ 2016 & 11\,472 & 9\,913 & 0 \\ 2017 & 11\,079 & 10\,055 & 0 \\ 2018 & 10\,516 & 9\,967 & 0 \\ 2019 & 10\,323 & 9\,908 & 0 \\ 2020 & 9\,706 & 9\,406 & 0 \\ 2021 & 9\,210 & 8\,931 & 0 \\ 2022 & 8\,705 & 8\,533 & 0 \end{array}
A˚rGassEl.Annetdrivstoff20100212011014120120351201311111620141307820151557920161754803201711 0711 209201811 4671 613201912 0572 006202022 8102 491202134 0313 060202225 3633 414 \begin{array}{r|r|r|r} \text{År} & \text{Gass} & \text{El.} & \begin{array}{c} \text{Annet} \\ \text{drivstoff} \end{array} \\ \hline 2010 & 0 & 2 & 1 \\ 2011 & 0 & 14 & 1 \\ 2012 & 0 & 35 & 1 \\ 2013 & 1 & 111 & 16 \\ 2014 & 1 & 307 & 8 \\ 2015 & 1 & 557 & 9 \\ 2016 & 1 & 754 & 803 \\ 2017 & 1 & 1\,071 & 1\,209 \\ 2018 & 1 & 1\,467 & 1\,613 \\ 2019 & 1 & 2\,057 & 2\,006 \\ 2020 & 2 & 2\,810 & 2\,491 \\ 2021 & 3 & 4\,031 & 3\,060 \\ 2022 & 2 & 5\,363 & 3\,414 \end{array}
Fotnoter Annet drivstoff inneholder hovedsakelig hybrid.
Kilde: Skjermdump av ssb.no, utdrag fra tabell 07849

Oppgave 5a)

Bruk opplysningene i tabellen til å lage modeller du mener beskriver utviklingen i drivstofftypene bensin og elektrisk («El.») t t år etter 2010. Argumenter for valg av modeller.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Bensin minker med omtrent like mye hvert år, og El. vokser med omtrent samme faktor hvert år fra 2015. Med B B avrundet til én desimal og E E til tre:
B(t)≈−451,8t+14 243‾‾E(t)≈107,8⋅1,387t‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{B(t) \approx -451{,}8t + 14\,243}} \\ &\underline{\underline{E(t) \approx 107{,}8 \cdot 1{,}387^t}} \end{aligned}
Vi ser hvordan tallene endrer seg fra år til år, og velger modell etter det. Så lager vi modellene med regresjon i GeoGebra.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan vi ikke gjøre regresjon. Øv heller på å velge modell ut fra hvordan tallene endrer seg, som i steg 1, og på å bruke modellene i svaret.
Metode: Med GeoGebra
1. Velg modeller ut fra tabellen Bensin minker fra 14 185 til 8705 på 12 år. Det er omtrent like mye hvert år, i snitt: \[ \dfrac{8705 - 14\,185}{12} \approx -457 \]Når noe endrer seg med like mye hvert år, passer en lineær modell.
Elbilene ganges med omtrent det samme tallet, vekstfaktoren, hvert år fra 2015. For eksempel er: \[ \dfrac{754}{557} \approx 1{,}35 \qquad \dfrac{5363}{4031} \approx 1{,}33 \]Fra 2015 til 2022 ligger vekstfaktoren mellom 1,33 og 1,43. Da passer en eksponentiell modell, verdien ganget med vekstfaktoren opphøyd i tiden, som i videoen Vekstfaktor. Før 2015 var tallene små og vokste med ujevne faktorer, fra 1,8 til 7, så vi lager den modellen av årene fra 2015.
2. Lag modellene med regresjon Vi skriver \( t \) i kolonne A og tallene i kolonne B i regnearket, markerer dem og lager en liste med punkt, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. Lista for bensin får navnet \( l_1\text{,} \) og lista for El. fra 2015, \( {t = 5} \) til \( {t = 12}\text{,} \) navnet \( l_2\text{.} \)
Regresjonen finner tallene som gjør at grafen går så nær punktene som mulig, som i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025. RegLin gir en rett linje, og RegEksp en eksponentiell modell. GeoGebra bruker \( x \) der vi bruker \( t\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: B = RegLin(l1) E(x) = RegEksp(l2)
3. Skriv opp modellene Med \( t \) for \( x \) gir det: \[ \begin{aligned} B(t) &\approx \textcolor{blue}{-451{,}8}t + 14\,243 \\ E(t) &\approx 107{,}8 \cdot \textcolor{red}{1{,}387}^t \end{aligned} \]Ifølge modellene blir det omtrent \( \textcolor{blue}{452} \) færre bensinbiler hvert år, og omtrent \( \textcolor{red}{39\,\%} \) flere elbiler hvert år. Begge grafene går nær punktene. Andre modeller kan også være riktige når de er begrunnet, for eksempel en eksponentiell modell for bensin.

Oppgave 5b)

Ut fra modellene du har laget, hvordan vil du vurdere veksten i drivstofftypene bensin og elektrisk i årene framover, etter 2022? Kommenter gyldigheten til modellene dine.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Bensin minker med omtrent 452 per år og når 0 i 2041. El. øker med omtrent 39 % per år og passerer alle bilene i Moss mellom 2026 og 2027:
Gyldige bare noen fa˚ a˚r‾‾ \underline{\underline{\text{Gyldige bare noen få år}}}
Vi bruker modellene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi ser hva modellene sier om årene etter 2022, og om svarene er mulige. Antall bensinbiler kan ikke bli negativt, og det kan ikke bli flere elbiler enn det er biler i Moss.
Metode: Med kalkulator
1. Se på bensinmodellen I a) fant vi modellen: \[ B(t) \approx \textcolor{blue}{-451{,}8}t + 14\,243 \]Ifølge den blir det omtrent \( \textcolor{blue}{452} \) færre bensinbiler hvert år. Den når \( 0 \) når: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{-451{,}8}t + 14\,243 &= 0 \\ t &= \dfrac{14\,243}{\textcolor{blue}{451{,}8}} \approx 31{,}5 \end{aligned} \]Det er i 2041. Etter det gir modellen et negativt antall, så den kan bare gjelde noen år fram.
2. Se på elbilmodellen I a) fant vi modellen: \[ E(t) \approx 107{,}8 \cdot \textcolor{red}{1{,}387}^t \]Ifølge den blir det omtrent \( \textcolor{red}{39\,\%} \) flere elbiler hvert år. Til sammen var det \( 26\,017 \) personbiler i Moss i 2022, summen av tallene i tabellen. Modellen passerer det tallet når: \[ \begin{aligned} 107{,}8 \cdot \textcolor{red}{1{,}387}^t &= 26\,017 \\ \textcolor{red}{1{,}387}^t &= \dfrac{26\,017}{107{,}8} \end{aligned} \]
Vi tar \( \ln \) på begge sider og flytter \( t \) ned fra eksponenten, som i videoen Oppgave 5B - Del 1 - R1 Eksamen Vår 2026: \[ t = \dfrac{\ln\left(\dfrac{26\,017}{107{,}8}\right)}{\ln \textcolor{red}{1{,}387}} \approx 16{,}8 \]Det er mellom 2026 og 2027. Så mange elbiler kan det ikke bli, så veksten må flate ut før det. Modellen gjelder bare noen få år fram. På lengre sikt passer en logistisk modell bedre, fordi den flater ut.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn når modellene blir urimelige I a) lagret vi modellene som \( B \) og \( E \) i GeoGebra. Vi finner der \( B \) skjærer \( x \)-aksen, og der \( E \) når 26 017, alle personbilene i Moss i 2022, med verktøyet Skjæring mellom to objekter, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: N = Skjæring(B, xAkse) h: y = 26017 P = Skjæring(E, h)
GeoGebra gir \( {N \approx (31{,}5266,\ 0)} \) og \( {P \approx (16{,}7794,\ 26\,017)}\text{.} \) Bensinmodellen når \( 0 \) i 2041, og elbilmodellen passerer alle personbilene i Moss mellom 2026 og 2027. Begge modellene gjelder derfor bare noen år fram.

Oppgave 6

4 poeng

  • derivasjon,
  • numerisk derivasjon,
  • optimering,
  • programmering
En funksjon f f er gitt ved
f(x)=−x2+4,0≤x≤2 f(x) = -x^2 + 4, \quad 0 \le x \le 2
Lars har tegnet grafen til f f med et innskrevet rektangel ABCD. ABCD\text{.} Lars har også skrevet et program.

Oppgave 6a)

Forklar hva Lars prøver å finne ut med programmet. Hva blir svaret hvis man kjører programmet?
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
Lars vil finne det største arealet rektangelet ABCD ABCD kan få. Programmet skriver ut 3,0791250000000003: 3{,}0791250000000003\text{:}
Største areal≈3,079‾‾ \underline{\underline{\text{Største areal} \approx 3{,}079}}
Vi leser programmet linje for linje og ser hva arealet og løkka står for. Så finner vi hvor løkka stopper.
Metode: Med kalkulator
1. Les hva programmet regner ut Linje 1 og 2 definerer \( {f(x) = -x^2 + 4}\text{.} \) Linje 4 og 5 regner ut arealet av rektangelet \( ABCD \) når \( B \) ligger i \( (x, 0)\text{:} \) bredden \( AB \) er \( \textcolor{blue}{x}\text{,} \) og høyden \( BC \) er \( \textcolor{red}{f(x)}\text{.} \) Vi kaller arealet \( T(x)\text{,} \) siden \( A \) er et hjørne: \[ \begin{aligned} T(x) &= \textcolor{blue}{x} \cdot \textcolor{red}{(-x^2 + 4)} \\ T(x) &= -x^3 + 4x \end{aligned} \]
Linje 7 til 9 regner ut den deriverte av arealet tilnærmet, med \( {h = 0{,}0001}\text{.} \) Det er brøken fra definisjonen av den deriverte, uten grenseverdien, som i videoen Definisjonen til den deriverte: \[ \dfrac{T(x + h) - T(x)}{h} \approx T'(x) \]
Løkka i linje 13 og 14 øker \( x \) med \( {\texttt{dx} = 0{,}01} \) så lenge den deriverte i neste punkt er positiv, altså så lenge arealet vokser. Den stopper ved toppunktet, og linje 16 skriver ut arealet der. Lars vil altså finne det største arealet rektangelet kan få.
2. Finn hvor løkka stopper Toppunktet finner vi der den deriverte er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 2C - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026. Med potensregelen er \( {T'(x) = -3x^2 + 4}\text{:} \) \[ \begin{aligned} -3x^2 + 4 &= 0 \\ x &= \dfrac{2}{\sqrt{3}} \approx 1{,}1547 \end{aligned} \]
I \( {x = 1{,}14} \) er den deriverte i neste punkt, \( 1{,}15\text{,} \) positiv, så \( x \) blir \( 1{,}15\text{.} \) I \( {x = 1{,}15} \) er den deriverte i \( 1{,}16 \) negativ, fordi \( {1{,}16 > 1{,}1547}\text{.} \) Da stopper løkka, og programmet skriver ut: \[ \begin{aligned} T(1{,}15) &= 1{,}15 \cdot (-1{,}15^2 + 4) \\ T(1{,}15) &= 3{,}079125 \end{aligned} \]Det største arealet er \( {\dfrac{2}{\sqrt{3}} \cdot \dfrac{8}{3} = \dfrac{16\sqrt{3}}{9} \approx 3{,}0792}\text{,} \) så programmet treffer det med tre desimaler.
Metode: Med Python
1. Kjør programmet Vi kjører programmet slik det står. Det skriver ut:
Det siste sifferet kommer av at datamaskinen regner med avrundede desimaltall. Det største arealet er altså omtrent \( 3{,}079\text{.} \)

Oppgave 6b)

Hvilken strategi bruker Lars i programmet sitt? Vil strategien fungere uavhengig av hvilken funksjon f f er?
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
Lars går i steg på 0,01 så lenge den deriverte av arealet er positiv, og stopper i toppunktet. Med f(x)=4 {f(x) = 4} stopper løkka aldri:
Nei, ikke for alle f‾‾ \underline{\underline{\text{Nei, ikke for alle } f}}
Vi bruker fra a) at løkka går så lenge den deriverte av arealet er positiv.
Vi beskriver hva løkka gjør, og ser etter funksjoner der den ikke stopper i det største arealet.
Metode: For hånd
1. Beskriv strategien Lars starter i \( {x = 0} \) og går mot høyre i steg på \( {\texttt{dx} = 0{,}01}\text{.} \) Så lenge den deriverte av arealet er positiv, vokser arealet, og han tar et steg til. Når den deriverte i neste punkt ikke lenger er positiv, har arealet nådd et toppunkt, der den deriverte går fra pluss til minus, som i videoen Oppgave 2C - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026. Der stopper han.
2. Avgjør om den alltid virker Nei. Strategien virker bare når arealet først vokser og så avtar, med ett toppunkt.
Er \( {f(x) = 4}\text{,} \) er arealet \( {\textcolor{blue}{x} \cdot 4 = 4x}\text{,} \) og den deriverte er hele tiden \( 4\text{.} \) Da stopper løkka aldri.
Har arealet flere toppunkter, stopper løkka ved det første, og det er ikke nødvendigvis det største. Avtar arealet fra start, stopper løkka med en gang, i \( {x = 0}\text{.} \)
Svaret blir heller ikke helt nøyaktig, fordi \( x \) bare går i steg på \( 0{,}01\text{.} \)

Oppgave 7

2 poeng

  • derivasjon,
  • optimering,
  • volum
En kule med radius r r deles i to like deler. Vi skal skjære ut en pyramide med rektangulær grunnflate av den ene halvkulen. Grunnflaten skal ligge i snittflaten til halvkulen.
Bestem et uttrykk for det største volumet en slik pyramide kan ha.
Volumet av en pyramide er gitt ved
V=h⋅G3 V = \dfrac{h \cdot G}{3}
der G G er grunnflaten og h h er høyden til pyramiden.
Vis løsning på oppgave 7

Svar

Med toppen øverst og en kvadratisk grunnflate med diagonal 2r: 2r\text{:}
V=23r3‾‾ \underline{\underline{V = \dfrac{2}{3}r^3}}
Pyramiden blir høyest med toppen øverst på halvkulen, og grunnflaten blir størst med hjørnene på randen av snittflaten. Den største grunnflaten finner vi med derivasjon.
Metode: For hånd
1. Finn den største høyden Toppen av pyramiden må ligge i halvkulen, så høyden er høyst lik radien. Den største høyden får vi med toppen øverst, rett over sentrum av snittflaten, som på figuren: \[ h = \textcolor{darkorange}{r} \]
2. Sett opp grunnflaten Snittflaten er en sirkel med radius \( r\text{.} \) Ligger et hjørne av grunnflaten innenfor randen, kan vi gjøre rektangelet større, så det største rektangelet har alle hjørnene på randen. Da er diagonalen en diameter, \( 2r\text{,} \) og med sidene \( \textcolor{red}{a} \) og \( b \) gir Pythagoras: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{a}^2 + b^2 &= (2r)^2 \\ b &= \sqrt{4r^2 - \textcolor{red}{a}^2} \end{aligned} \]
Grunnflaten er altså: \[ G(\textcolor{red}{a}) = \textcolor{red}{a} \cdot \sqrt{4r^2 - \textcolor{red}{a}^2} \]der \( {0 < \textcolor{red}{a} < 2r}\text{.} \)
3. Deriver grunnflaten \( G \) er et produkt, så vi deriverer med produktregelen. Den forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'} \cdot \textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u} \cdot \textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
For å unngå slurvefeil skriver vi opp hva \( \textcolor{red}{u}\text{,} \) \( \textcolor{red}{u'}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{blue}{v'} \) er. Roten deriverer vi med kjerneregelen, \( {\left(\sqrt{\textcolor{green}{w}}\right)' = \dfrac{\textcolor{green}{w'}}{2\sqrt{\textcolor{green}{w}}}}\text{,} \) med kjernen \( {\textcolor{green}{w} = \textcolor{green}{4r^2 - a^2}} \) og \( {\textcolor{green}{w'} = \textcolor{green}{-2a}}\text{,} \) som i videoen Kjerneregelen: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{a} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{\sqrt{4r^2 - a^2}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{\dfrac{-2a}{2\sqrt{4r^2 - a^2}}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i produktregelen, får vi: \[ \begin{aligned} G'(a) &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sqrt{4r^2 - a^2}} \\ &{}+ \textcolor{red}{a} \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{-2a}{2\sqrt{4r^2 - a^2}}} \end{aligned} \]
Vi setter på felles brøkstrek, med \( {\sqrt{4r^2 - a^2}} \) som nevner: \[ \begin{aligned} G'(a) &= \dfrac{4r^2 - a^2 - a^2}{\sqrt{4r^2 - a^2}} \\ G'(a) &= \dfrac{4r^2 - 2a^2}{\sqrt{4r^2 - a^2}} \end{aligned} \]
4. Sett den deriverte lik null Den deriverte er \( 0 \) når telleren er \( 0\text{,} \) som i videoen Oppgave 2C - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026: \[ \begin{aligned} 4r^2 - 2\textcolor{red}{a}^2 &= 0 \\ \textcolor{red}{a} &= \sqrt{2}\,r \end{aligned} \]Telleren er positiv for \( {a < \sqrt{2}\,r} \) og negativ for \( {a > \sqrt{2}\,r}\text{,} \) så grunnflaten har et toppunkt der.
5. Regn ut det største volumet Med \( {\textcolor{red}{a} = \sqrt{2}\,r} \) er \( {b = \sqrt{4r^2 - 2r^2} = \sqrt{2}\,r}\text{,} \) så grunnflaten er et kvadrat: \[ G = \sqrt{2}\,r \cdot \sqrt{2}\,r = 2r^2 \]
Plugger vi dette og \( {h = \textcolor{darkorange}{r}} \) inn i formelen for volumet, får vi: \[ V = \dfrac{\textcolor{darkorange}{r} \cdot 2r^2}{3} = \dfrac{2}{3}r^3 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Finn det største volumet i CAS Med toppen øverst er \( {h = r}\text{,} \) og med sidene \( a \) og \( {\sqrt{4r^2 - a^2}} \) er grunnflaten \( {G(a) = a \cdot \sqrt{4r^2 - a^2}}\text{,} \) som i ruten for hånd. Vi skriver \( G \) inn i CAS og løser \( {G'(a) = 0}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: G(a) := a*sqrt(4r^2 - a^2) Løs(G'(a) = 0, a) G(sqrt(2) r) 1/3*r*G(sqrt(2) r)
Sidelengden er positiv, så \( {a = \sqrt{2}\,r}\text{.} \) CAS gir grunnflaten \( 2r|r| \) og volumet \( \dfrac{2}{3}r^2|r|\text{.} \) Siden \( {r > 0}\text{,} \) er \( {|r| = r}\text{,} \) så det største volumet er \( \dfrac{2}{3}r^3\text{.} \)

Ferdig med settet? Se de andre R1-eksamenene