Hopp til hovedinnholdet

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

hypergeometrisk fordeling

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

7 oppgaver i S1 om hypergeometrisk fordeling

Oppgavene

S1 vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

4 poeng

Et firma har søkt etter 5 sommervikarer. Firmaet har mottatt 80 søknader. Blant søkerne er det 14 ungdommer under 16 år.
Ledelsen bestemmer seg for å intervjue noen av søkerne. Søkerne som skal intervjues, trekkes ut tilfeldig.

Oppgave 2a)

Ledelsen ønsker å intervjue 10 søkere. Bestem sannsynligheten for at minst 8 av disse er 16 år eller eldre.
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
Avrundet til tre desimaler, altså omtrent 76 %:
P(X≥8)≈0,760‾‾ \underline{\underline{P(X \ge 8) \approx 0{,}760}}
Søkerne trekkes uten tilbakelegging fra 80 søkere, der 66 er 16 år eller eldre. Antallet av dem blant de 10 som trekkes, er derfor hypergeometrisk fordelt.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp modellen Av de 80 søkerne er \( {80 - 14 = \textcolor{blue}{66}} \) søkere 16 år eller eldre. Vi kaller antallet av dem blant de 10 som trekkes, for \( X\text{.} \)
I videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023 er sannsynligheten den samme hver gang, og da er fordelingen binomisk. Her kan den samme søkeren ikke trekkes to ganger, så sannsynligheten endrer seg litt for hver søker, og \( X \) er hypergeometrisk fordelt: \[ P(X = k) = \dfrac{\binom{\textcolor{blue}{66}}{k} \cdot \binom{\textcolor{red}{14}}{10 - k}}{\binom{80}{10}} \]Telleren er antall måter å velge \( k \) av de \( \textcolor{blue}{66} \) og \( {10 - k} \) av de \( \textcolor{red}{14} \) under 16 år på. Nevneren er antall måter å velge 10 av alle 80 på.
2. Legg sammen 8, 9 og 10 «Minst 8» betyr 8, 9 eller 10. Med knappen nCr på kalkulatoren får vi: \[ \begin{aligned} P(X = 8) &= \dfrac{\binom{\textcolor{blue}{66}}{8} \cdot \binom{\textcolor{red}{14}}{2}}{\binom{80}{10}} \approx 0{,}3174 \\ P(X = 9) &= \dfrac{\binom{\textcolor{blue}{66}}{9} \cdot \binom{\textcolor{red}{14}}{1}}{\binom{80}{10}} \approx 0{,}3147 \\ P(X = 10) &= \dfrac{\binom{\textcolor{blue}{66}}{10} \cdot \binom{\textcolor{red}{14}}{0}}{\binom{80}{10}} \approx 0{,}1281 \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen med alle desimalene fra kalkulatoren, får vi: \[ P(X \ge 8) \approx 0{,}7603 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi bruker at \[ P(X \ge 8) = 1 - P(X \le 7) \]FordelingHypergeometrisk med populasjonen 80, antall treff 66, utvalget 10 og true til slutt gir \( {P(X \le 7)}\text{.} \) Vi regner ut med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingHypergeometrisk(80, 66, 10, 7, true)
CAS gir \( {P(X \ge 8) \approx 0{,}7603}\text{.} \) Sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra, med hypergeometrisk fordeling, gir det samme.
Ledelsen ønsker at flere av søkerne de innkaller til intervju, er 16 år eller eldre.

Oppgave 2b)

Hvor mange søkere må ledelsen minst intervjue for å være 90 % 90\,\% sikre på at 10 eller flere er 16 år eller eldre?
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
Med 14 søkere er sannsynligheten omtrent 0,937, og med 13 bare 0,837:
Minst 14 søkere‾‾ \underline{\underline{\text{Minst } 14 \text{ søkere}}}
Nå er antallet som intervjues, \( n\text{,} \) ukjent. Vi tester verdier av \( n \) til sannsynligheten for minst 10 søkere som er 16 år eller eldre, blir minst \( 0{,}90\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp kravet Med \( n \) søkere er \( X \) hypergeometrisk fordelt som i a), med \( n \) i stedet for 10: \[ P(X = k) = \dfrac{\binom{\textcolor{blue}{66}}{k} \cdot \binom{\textcolor{red}{14}}{n - k}}{\binom{80}{n}} \]
Vi skal finne den minste \( n \) der: \[ P(X \ge 10) \ge 0{,}90 \]Jo flere som intervjues, jo større blir sannsynligheten, så vi tester oss fram ved å endre \( n\text{,} \) som i videoen Oppgave 2B (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023.
2. Test 13 og 14 søkere I snitt er \( 82{,}5\,\% \) av søkerne 16 år eller eldre (66 av 80), så med 12 søkere venter vi bare \( {12 \cdot 0{,}825 = 9{,}9} \) av dem. Vi starter derfor med \( {n = 13}\text{,} \) der «10 eller flere» betyr 10, 11, 12 eller 13. Vi regner ut de fire leddene med nCr og legger sammen med alle desimalene: \[ \begin{aligned} P(X \ge 10) &\approx 0{,}2437 + 0{,}3102 \\ &\quad + 0{,}2187 + 0{,}0649 \\ &\approx 0{,}837 \end{aligned} \]
Med \( {n = 14} \) betyr det 10, 11, 12, 13 eller 14: \[ \begin{aligned} P(X \ge 10) &\approx 0{,}1400 + 0{,}2592 \\ &\quad + 0{,}2970 + 0{,}1898 \\ &\quad + 0{,}0513 \\ &\approx 0{,}937 \end{aligned} \]Med 13 søkere er sannsynligheten under \( 0{,}90\text{,} \) og med 14 er den over.
Metode: Med GeoGebra
1. Test n i CAS Vi bruker at \[ P(X \ge 10) = 1 - P(X \le 9) \]og regner ut for \( {n = 13} \) og \( {n = 14} \) med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingHypergeometrisk(80, 66, 13, 9, true) 1 - FordelingHypergeometrisk(80, 66, 14, 9, true)
CAS gir \( 0{,}8374 \) for \( {n = 13} \) og \( 0{,}9375 \) for \( {n = 14}\text{.} \) Ledelsen må altså intervjue minst 14 søkere.

S1 høst 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 3

6 poeng

Sander, Henny og Kari har hver sin pose med drops. I alle posene er det 3 grønne, 8 gule og 7 røde drops.

Oppgave 3a)

Sander tar 2 tilfeldige drops fra sin pose. Bestem sannsynligheten for at han tar 2 gule drops.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
Avrundet til tre desimaler:
P(X=2)=28153≈0,183‾‾ \underline{\underline{P(X = 2) = \dfrac{28}{153} \approx 0{,}183}}
Sander tar 2 av de 18 dropsene uten å legge noen tilbake. Antallet gule han får, er derfor hypergeometrisk fordelt.
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp modellen Det er \( {3 + 8 + 7 = 18} \) drops i posen. \( \textcolor{blue}{8} \) av dem er gule, og \( \textcolor{red}{10} \) er grønne eller røde. Vi kaller antallet gule Sander tar, for \( X\text{.} \)
I videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023 er sannsynligheten den samme hver gang, og da er fordelingen binomisk. Her kan det samme dropset ikke tas to ganger, så sannsynligheten endrer seg, og \( X \) er hypergeometrisk fordelt: \[ P(X = k) = \dfrac{\binom{\textcolor{blue}{8}}{k} \cdot \binom{\textcolor{red}{10}}{2 - k}}{\binom{18}{2}} \]Telleren er antall måter å velge \( k \) av de gule og \( {2 - k} \) av de andre på. Nevneren er antall måter å velge 2 av alle 18 på.
2. Regn ut for to gule To gule betyr \( {k = 2}\text{,} \) og da tar han ingen av de andre: \( {\binom{\textcolor{red}{10}}{0} = 1}\text{.} \) For hånd eller med knappen nCr på kalkulatoren får vi: \[ \begin{aligned} \binom{\textcolor{blue}{8}}{2} &= \dfrac{8 \cdot 7}{2 \cdot 1} = 28 \\ \binom{18}{2} &= \dfrac{18 \cdot 17}{2 \cdot 1} = 153 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ P(X = 2) = \dfrac{28 \cdot 1}{153} = \dfrac{28}{153} \approx 0{,}183 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi skriver brøken inn i CAS med nCr og regner ut med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: nCr(8, 2)/nCr(18, 2)
CAS gir \( {P(X = 2) \approx 0{,}183}\text{.} \)

Oppgave 3b)

Henny tar 3 tilfeldige drops fra sin pose. Bestem sannsynligheten for at hun tar et drops av hver farge.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Avrundet til tre desimaler:
P=734≈0,206‾‾ \underline{\underline{P = \dfrac{7}{34} \approx 0{,}206}}
Henny tar 3 av de 18 dropsene uten å legge noen tilbake. Vi teller utvalgene med ett drops av hver farge, og deler på alle måtene å ta 3 av 18 på.
Metode: Med kalkulator
1. Tell de gunstige utvalgene Ett av hver farge betyr ett av de \( \textcolor{green}{3} \) grønne, ett av de \( \textcolor{blue}{8} \) gule og ett av de \( \textcolor{red}{7} \) røde. Hvert valg kan kombineres med hvert av de andre: \[ \binom{\textcolor{green}{3}}{1} \cdot \binom{\textcolor{blue}{8}}{1} \cdot \binom{\textcolor{red}{7}}{1} = \textcolor{green}{3} \cdot \textcolor{blue}{8} \cdot \textcolor{red}{7} = 168 \]
2. Del på alle utvalgene Antall måter å velge 3 av de 18 dropsene på er: \[ \binom{18}{3} = \dfrac{18 \cdot 17 \cdot 16}{3 \cdot 2 \cdot 1} = 816 \]
Alle utvalgene er like sannsynlige, så sannsynligheten er antall gunstige delt på antall mulige: \[ P = \dfrac{168}{816} = \dfrac{7}{34} \approx 0{,}206 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi skriver brøken inn i CAS med nCr og regner ut med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: (nCr(3, 1)*nCr(8, 1)*nCr(7, 1))/nCr(18, 3)
CAS gir \( {P \approx 0{,}2059}\text{.} \)
Sander og Henny legger tilbake dropsene de tok i oppgave a og b. Alle tre tar så et drops fra hver sin pose.

Oppgave 3c)

Bestem sannsynligheten for at alle får samme farge på dropset de tar.
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Avrundet til tre desimaler:
P=49324≈0,151‾‾ \underline{\underline{P = \dfrac{49}{324} \approx 0{,}151}}
De tre tar ett drops hver fra hver sin pose, uavhengig av hverandre. Alle får samme farge hvis alle får grønn, alle gul eller alle rød, så vi regner ut de tre tilfellene og legger sammen.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut hvert tilfelle Dropsene er lagt tilbake, så hver pose har 18 drops. Hver av de tre får grønn med sannsynlighet \( \textcolor{green}{\dfrac{3}{18}}\text{,} \) gul med \( \textcolor{blue}{\dfrac{8}{18}} \) og rød med \( \textcolor{red}{\dfrac{7}{18}}\text{.} \) Trekkene er uavhengige, så vi ganger, som i videoen Oppgave 3A - Del 1 - S1 Eksamen Høst 2023: \[ \begin{aligned} P(\text{alle grønne}) &= \left(\textcolor{green}{\dfrac{3}{18}}\right)^3 = \dfrac{27}{5832} \\ P(\text{alle gule}) &= \left(\textcolor{blue}{\dfrac{8}{18}}\right)^3 = \dfrac{512}{5832} \\ P(\text{alle røde}) &= \left(\textcolor{red}{\dfrac{7}{18}}\right)^3 = \dfrac{343}{5832} \end{aligned} \]
2. Legg sammen Tilfellene kan ikke skje samtidig, så vi legger sammen: \[ \begin{aligned} P &= \dfrac{27 + 512 + 343}{5832} = \dfrac{882}{5832} \\ P &= \dfrac{49}{324} \approx 0{,}151 \end{aligned} \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Vi skriver summen inn i CAS og regner ut med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: (3/18)^3 + (8/18)^3 + (7/18)^3
CAS gir \( {P \approx 0{,}1512}\text{.} \)

S1 vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 3

4 poeng

Ti elever skriver navnet sitt på hver sin lapp. Elevene legger de ti lappene i en hatt. Fra hatten trekkes fire lapper tilfeldig. De fire elevene som trekkes ut, skal være med i en arbeidsgruppe.

Oppgave 3a)

På hvor mange mulige måter kan arbeidsgruppen settes sammen?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
210 ma˚ter‾‾ \underline{\underline{210 \text{ måter}}}
En arbeidsgruppe er bare hvem som er med, uten rekkefølge. Vi teller hvor mange måter vi kan velge 4 av de 10 elevene på.
Metode: For hånd
1. Tell gruppene Trekker vi lappene én om gangen, er det \( 10 \) muligheter for den første, \( 9 \) for den andre, \( 8 \) for den tredje og \( 7 \) for den fjerde: \[ 10 \cdot 9 \cdot 8 \cdot 7 = 5040 \]
Men rekkefølgen spiller ingen rolle, og de fire elevene i en gruppe kan trekkes i \( {\textcolor{blue}{4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1} = \textcolor{blue}{24}} \) rekkefølger. Hver gruppe er derfor telt \( \textcolor{blue}{24} \) ganger, så vi deler på \( \textcolor{blue}{24}\text{.} \) Det er binomialkoeffisienten \( \binom{10}{4}\text{,} \) «10 over 4»: \[ \binom{10}{4} = \dfrac{10 \cdot 9 \cdot 8 \cdot 7}{\textcolor{blue}{4 \cdot 3 \cdot 2 \cdot 1}} = \dfrac{5040}{\textcolor{blue}{24}} = 210 \]
Sju av de ti elevene er jenter. Resten er gutter.

Oppgave 3b)

Bestem sannsynligheten for at minst to gutter blir med i arbeidsgruppen.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
P(minst to gutter)=13‾‾ \underline{\underline{P(\text{minst to gutter}) = \dfrac{1}{3}}}
Vi bruker de 210 mulige gruppene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Det er 3 gutter og 7 jenter. «Minst to gutter» betyr to eller tre gutter. Vi teller gruppene med to og med tre gutter, og deler på alle gruppene.
Metode: For hånd
1. Tell gruppene med minst to gutter Det er \( {10 - 7 = 3} \) gutter. En gruppe med \( \textcolor{blue}{2} \) gutter har \( \textcolor{red}{2} \) jenter. Vi velger guttene og jentene hver for seg, og ganger: \[ \binom{\textcolor{blue}{3}}{\textcolor{blue}{2}} \cdot \binom{\textcolor{red}{7}}{\textcolor{red}{2}} = 3 \cdot \dfrac{7 \cdot 6}{2 \cdot 1} = 3 \cdot 21 = \underline{63} \]
En gruppe med \( \textcolor{blue}{3} \) gutter har \( \textcolor{red}{1} \) jente: \[ \binom{\textcolor{blue}{3}}{\textcolor{blue}{3}} \cdot \binom{\textcolor{red}{7}}{\textcolor{red}{1}} = 1 \cdot 7 = \underline{7} \]
2. Regn ut sannsynligheten I a) fant vi at det er \( 210 \) mulige grupper, og alle er like sannsynlige. Sannsynligheten er antall gunstige delt på antall mulige: \[ P = \dfrac{63 + 7}{210} = \dfrac{70}{210} = \dfrac{1}{3} \]Elevene trekkes uten tilbakelegging, så dette er en hypergeometrisk sannsynlighet.
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS La \( X \) være antall gutter i gruppen. Minst to gutter er det motsatte av høyst én: \[ P(X \ge 2) = 1 - P(X \le 1) \]FordelingHypergeometrisk med populasjonen 10, antall gutter 3, utvalget 4, verdien 1 og true til slutt gir \( {P(X \le 1)}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingHypergeometrisk(10, 3, 4, 1, true)
CAS gir \( {P(X \ge 2) = \dfrac{1}{3}}\text{.} \)
Emma og Marie er to av jentene.

Oppgave 3c)

Bestem sannsynligheten for at bare én av de to jentene blir med i arbeidsgruppen.
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Avrundet til tre desimaler:
P(bare eˊn av dem)=815≈0,533‾‾ \underline{\underline{P(\text{bare én av dem}) = \dfrac{8}{15} \approx 0{,}533}}
Vi bruker de 210 mulige gruppene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi deler elevene i to: Emma og Marie, og de 8 andre. Gruppen skal ha én av de to og tre av de åtte andre.
Metode: For hånd
1. Tell de gunstige gruppene Vi velger én av \( \textcolor{green}{\text{Emma og Marie}} \) og tre av de \( 8 \) andre elevene, og ganger: \[ \begin{aligned} \binom{\textcolor{green}{2}}{\textcolor{green}{1}} \cdot \binom{8}{3} &= 2 \cdot \dfrac{8 \cdot 7 \cdot 6}{3 \cdot 2 \cdot 1} \\ &= 2 \cdot 56 = 112 \end{aligned} \]
2. Regn ut sannsynligheten I a) fant vi at det er \( 210 \) like sannsynlige grupper: \[ P = \dfrac{112}{210} = \dfrac{8}{15} \approx 0{,}533 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS Nå er Emma og Marie det vi teller: populasjonen er 10, antall treff 2 og utvalget 4. Vi vil ha nøyaktig 1, så vi skriver false til slutt:
Skriv inn i GeoGebra: FordelingHypergeometrisk(10, 2, 4, 1, false)
CAS gir \( \dfrac{8}{15}\text{.} \)

S1 vår 2025 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 4

4 poeng

Ved kommunevalget i 2023 stemte 11,3 % 11{,}3\,\% på Fremskrittspartiet. Vi skal plukke ut 10 tilfeldige personer som stemte ved valget.

Oppgave 4a)

Bestem sannsynligheten for at vi plukker ut minst 4 som stemte Fremskrittspartiet ved valget.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Avrundet til fire desimaler, altså omtrent 2 %:
P(X≥4)≈0,0195‾‾ \underline{\underline{P(X \ge 4) \approx 0{,}0195}}
Hver person stemte enten Fremskrittspartiet eller ikke, og det er så mange velgere at sannsynligheten er \( 0{,}113 \) for hver person vi plukker. Antallet som stemte Fremskrittspartiet, er derfor binomisk fordelt.
Metode: Med kalkulator
1. Kjenn igjen binomisk fordeling La \( X \) være antallet av de 10 som stemte Fremskrittspartiet. Vi sjekker de fire kravene, som i videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023: hver person stemte Fremskrittspartiet eller ikke, vi plukker et fast antall, \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{10}}\text{,} \) sannsynligheten er \( {\textcolor{red}{p} = \textcolor{red}{0{,}113}} \) for hver av dem, og de påvirker ikke hverandre. Det er så mange velgere at sannsynligheten nesten ikke endrer seg når vi plukker 10.
Sannsynligheten for nøyaktig \( k \) er da: \[ P(X = k) = \binom{\textcolor{blue}{n}}{k} \cdot \textcolor{red}{p}^k \cdot (1 - \textcolor{red}{p})^{\textcolor{blue}{n} - k} \]
2. Regn ut det motsatte «Minst 4» er det motsatte av høyst 3: \[ P(X \ge 4) = 1 - P(X \le 3) \]
Med \( {1 - \textcolor{red}{0{,}113} = 0{,}887} \) og nCr på kalkulatoren er: \[ \begin{aligned} P(X = 0) &= 0{,}887^{10} \approx 0{,}3015 \\ P(X = 1) &= 10 \cdot 0{,}113 \cdot 0{,}887^9 \\ &\approx 0{,}3841 \\ P(X = 2) &= 45 \cdot 0{,}113^2 \cdot 0{,}887^8 \\ &\approx 0{,}2202 \\ P(X = 3) &= 120 \cdot 0{,}113^3 \cdot 0{,}887^7 \\ &\approx 0{,}0748 \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen med alle desimalene fra kalkulatoren, får vi: \[ P(X \ge 4) \approx 1 - 0{,}9805 = 0{,}0195 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS FordelingBinomial med \( {n = 10}\text{,} \) \( {p = 0{,}113}\text{,} \) verdien 3 og true til slutt gir \( {P(X \le 3)}\text{.} \) Vi regner ut \( {1 - P(X \le 3)} \) med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingBinomial(10, 0.113, 3, true)
CAS gir \( {P(X \ge 4) \approx 0{,}0195}\text{.} \) Sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra gir det samme, som i videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023.
I en valgkrets var det totalt 243 som stemte. Bildet viser en oversikt over de fem partiene som fikk størst oppslutning i denne valgkretsen.
Også her skal vi plukke ut 10 tilfeldige personer blant dem som stemte.
OppslutningAntallPartinavn(%)stemmerArbeiderpartiet41,8100Senterpartiet26,864Fremskrittspartiet10,525Rødt6,716Høyre6,315 \footnotesize \begin{array}{l|c|c} & \text{Oppslutning} & \text{Antall} \\ \text{Partinavn} & (\%) & \text{stemmer} \\ \hline \text{Arbeiderpartiet} & 41{,}8 & 100 \\ \text{Senterpartiet} & 26{,}8 & 64 \\ \text{Fremskrittspartiet} & 10{,}5 & 25 \\ \text{Rødt} & 6{,}7 & 16 \\ \text{Høyre} & 6{,}3 & 15 \end{array}
Kilde: www.valgresultat.no

Oppgave 4b)

Bestem sannsynligheten for at vi plukker ut minst 4 som stemte Arbeiderpartiet ved valget. Husk å begrunne valget av metoden du bruker for å regne ut sannsynligheten.
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Vi plukker 10 forskjellige av bare 243 velgere. Avrundet til fire desimaler:
Hypergeometrisk fordeling‾‾P(X≥4)≈0,6498‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Hypergeometrisk fordeling}}} \\ &\underline{\underline{P(X \ge 4) \approx 0{,}6498}} \end{aligned}
I valgkretsen er det bare 243 velgere, og vi plukker 10 forskjellige av dem. Sannsynligheten endrer seg litt for hver person vi plukker, så antallet som stemte Arbeiderpartiet, er hypergeometrisk fordelt.
Metode: Med kalkulator
1. Begrunn valget av metode Vi regner med antall stemmer, ikke prosenten i bildet. Av de \( \textcolor{blue}{243} \) som stemte, stemte \( \textcolor{red}{100} \) Arbeiderpartiet og \( {243 - 100 = \textcolor{green}{143}} \) noe annet. Den første vi plukker, stemte Arbeiderpartiet med sannsynligheten \( \dfrac{100}{243}\text{.} \) Stemte den første Arbeiderpartiet, er sannsynligheten for den neste bare \( \dfrac{99}{242}\text{.} \)
I a) var sannsynligheten den samme for hver person, og da var fordelingen binomisk, som i videoen Oppgave 2A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Her trekker vi uten tilbakelegging fra få velgere, så sannsynligheten endrer seg. Antallet \( X \) av de 10 som stemte Arbeiderpartiet, er derfor hypergeometrisk fordelt: \[ P(X = k) = \dfrac{\binom{\textcolor{red}{100}}{k} \cdot \binom{\textcolor{green}{143}}{10 - k}}{\binom{\textcolor{blue}{243}}{10}} \]Telleren er antall måter å velge \( k \) av de \( \textcolor{red}{100} \) og \( {10 - k} \) av de \( \textcolor{green}{143} \) andre på. Nevneren er antall måter å velge 10 av alle \( \textcolor{blue}{243} \) på.
2. Regn ut det motsatte «Minst 4» er det motsatte av høyst 3: \[ P(X \ge 4) = 1 - P(X \le 3) \]
Med nCr på kalkulatoren får vi: \[ \begin{aligned} P(X = 0) &= \dfrac{\binom{\textcolor{red}{100}}{0} \cdot \binom{\textcolor{green}{143}}{10}}{\binom{\textcolor{blue}{243}}{10}} \approx 0{,}0044 \\ P(X = 1) &= \dfrac{\binom{\textcolor{red}{100}}{1} \cdot \binom{\textcolor{green}{143}}{9}}{\binom{\textcolor{blue}{243}}{10}} \approx 0{,}0325 \\ P(X = 2) &= \dfrac{\binom{\textcolor{red}{100}}{2} \cdot \binom{\textcolor{green}{143}}{8}}{\binom{\textcolor{blue}{243}}{10}} \approx 0{,}1073 \\ P(X = 3) &= \dfrac{\binom{\textcolor{red}{100}}{3} \cdot \binom{\textcolor{green}{143}}{7}}{\binom{\textcolor{blue}{243}}{10}} \approx 0{,}2061 \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen med alle desimalene fra kalkulatoren, får vi: \[ P(X \ge 4) \approx 1 - 0{,}3502 = 0{,}6498 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS FordelingHypergeometrisk med populasjonen 243, antall treff 100, utvalget 10, verdien 3 og true til slutt gir \( {P(X \le 3)}\text{.} \) Vi regner ut \( {1 - P(X \le 3)} \) med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra: 1 - FordelingHypergeometrisk(243, 100, 10, 3, true)
CAS gir \( {P(X \ge 4) \approx 0{,}6498}\text{.} \)

S1 vår 2023 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 4

I en krukke ligger det fire hvite og tre svarte kuler. Du trekker tilfeldig tre kuler uten tilbakelegging.

Oppgave 4a)

Hva er sannsynligheten for at to av de tre kulene er svarte?
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
P(to svarte)=1235‾‾ \underline{\underline{P(\text{to svarte}) = \dfrac{12}{35}}}
Vi trekker kulene én om gangen og ganger sannsynlighetene. To svarte og én hvit kan komme i tre rekkefølger, så vi ganger med 3 til slutt.
1. Regn ut én rekkefølge Det er \( {4 + 3 = 7} \) kuler i krukka. Kulene legges ikke tilbake, så for hver trekning er det én kule mindre. Vi ganger sammen sannsynlighetene for hver trekning, gitt det vi har trukket før, som med terningene i videoen Oppgave 3A - Del 1 - S1 Eksamen Høst 2023: \[ P(A \text{ og } B) = P(A) \cdot P(B \mid A) \]
Svart, svart og så hvit: \[ P(\text{SSH}) = \dfrac{3}{7} \cdot \dfrac{2}{6} \cdot \dfrac{4}{5} = \dfrac{24}{210} = \textcolor{blue}{\dfrac{4}{35}} \]
2. Ta med alle rekkefølgene Den hvite kula kan komme først, i midten eller sist: HSS, SHS og SSH. I hver rekkefølge står de samme tallene 3, 2 og 4 i tellerne og 7, 6 og 5 i nevnerne, så alle har sannsynligheten \( \textcolor{blue}{\dfrac{4}{35}}\text{:} \) \[ P(\text{to svarte}) = 3 \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{4}{35}} = \dfrac{12}{35} \]

Oppgave 4b)

Hva er sannsynligheten for at du trekker minst to hvite kuler?
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
P(minst to hvite)=2235‾‾ \underline{\underline{P(\text{minst to hvite}) = \dfrac{22}{35}}}
Vi bruker sannsynligheten for to svarte, \( \dfrac{12}{35}\text{,} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Minst to hvite er det motsatte av høyst én hvit, altså to eller tre svarte. Vi finner sannsynligheten for de to tilfellene og trekker dem fra 1.
1. Bruk den motsatte hendelsen Enten trekker vi minst to hvite, eller så trekker vi to eller tre svarte. Sannsynlighetene for de to tilfellene blir til sammen 1, som i videoen Oppgave 4A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023: \[ \begin{aligned} &P(\text{minst to hvite}) \\ &= 1 - \textcolor{red}{P(\text{to svarte})} \\ &\quad - \textcolor{blue}{P(\text{tre svarte})} \end{aligned} \]
2. Finn sannsynligheten for tre svarte Alle tre kulene må være svarte, og det er 3 svarte av 7 kuler: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P(\text{tre svarte})} &= \dfrac{3}{7} \cdot \dfrac{2}{6} \cdot \dfrac{1}{5} \\ &= \dfrac{6}{210} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{35}} \end{aligned} \]
3. Trekk fra 1 I a) fant vi \( {\textcolor{red}{P(\text{to svarte})} = \textcolor{red}{\dfrac{12}{35}}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &P(\text{minst to hvite}) \\ &= 1 - \textcolor{red}{\dfrac{12}{35}} - \textcolor{blue}{\dfrac{1}{35}} \\ &= \dfrac{35 - 12 - 1}{35} = \dfrac{22}{35} \end{aligned} \]

S1 vår 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 2

Nedenfor ser du tre påstander. Avgjør i hvert tilfelle om påstanden er sann eller usann. Husk å vise tydelig hvordan du argumenterer og resonnerer.

Oppgave 2a)

Hvis x>0, {x > 0}\text{,} så er (ln⁡x)4=4ln⁡x. {(\ln x)^4 = 4\ln x}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
For x=e {x = e} er (ln⁡e)4=1, {(\ln e)^4 = 1}\text{,} men 4ln⁡e=4: {4\ln e = 4}\text{:}
Pa˚standen er usann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er usann}}}
Påstanden skal gjelde for alle \( {x > 0}\text{.} \) Finner vi én verdi av \( x \) der likheten ikke stemmer, er påstanden usann, så vi prøver med \( {x = e}\text{.} \)
Metode: For hånd
1. Se forskjellen på uttrykkene Logaritmeregelen for potenser forteller oss at: \[ \ln\left(x^{\textcolor{green}{4}}\right) = \textcolor{green}{4} \cdot \ln x \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Naturlige Logaritmer.
Regelen gjelder når eksponenten står inni logaritmen. I \( (\ln x)^4 \) er det hele logaritmen som er opphøyd i fjerde, og da gjelder ikke regelen.
2. Finn et moteksempel En verdi av \( x \) der likheten ikke stemmer, kalles et moteksempel, som i videoen Oppgave 5A - Del 1 - R1/S1 Eksamen Vår 2026.
Vi prøver \( {x = e}\text{.} \) Fra definisjonen vet vi at \( {\ln e = 1}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} (\ln e)^4 &= 1^4 = 1 \\ 4\ln e &= 4 \cdot 1 = 4 \end{aligned} \]Siden \( {1 \neq 4}\text{,} \) stemmer ikke likheten for \( {x = e}\text{,} \) og påstanden er usann. Likheten stemmer bare for enkelte verdier, for eksempel \( {x = 1}\text{,} \) der begge sidene er \( 0\text{.} \)

Oppgave 2b)

Alle fjerdegradsfunksjoner må ha minst ett ekstremalpunkt.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
f′(x) f'(x) er en tredjegradsfunksjon, og den skifter fortegn minst én gang:
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Et ekstremalpunkt ligger der \( f'(x) \) skifter fortegn. For en fjerdegradsfunksjon er \( f'(x) \) en tredjegradsfunksjon, og vi viser at den alltid skifter fortegn minst én gang.
Metode: For hånd
1. Deriver fjerdegradsfunksjonen En fjerdegradsfunksjon kan skrives som \[ f(x) = \textcolor{blue}{a}x^4 + bx^3 + cx^2 + dx + k \]der \( {\textcolor{blue}{a} \neq 0}\text{.} \) Med potensregelen, \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) som i videoen Derivasjonsregler/​Formler, er: \[ f'(x) = 4\textcolor{blue}{a}x^3 + 3bx^2 + 2cx + d \]Den deriverte er en tredjegradsfunksjon.
2. Se hvor den deriverte går Når \( x \) blir stor i tallverdi, bestemmer leddet \( 4\textcolor{blue}{a}x^3 \) fortegnet til \( f'(x)\text{.} \) Er \( {\textcolor{blue}{a} > 0}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} \lim_{x \to -\infty} f'(x) &= -\infty \\ \lim_{x \to \infty} f'(x) &= \infty \end{aligned} \]Er \( {\textcolor{blue}{a} < 0}\text{,} \) er det omvendt.
\( f' \) er kontinuerlig, så på veien mellom negative og positive verdier må den gå gjennom 0 og skifte fortegn minst én gang, som i videoen Skjærsetningen.
3. Finn ekstremalpunktet Der \( f'(x) \) går fra minus til pluss, synker grafen til \( f \) og stiger så, så \( f \) har et bunnpunkt der. Går \( f'(x) \) fra pluss til minus, har \( f \) et toppunkt. Alle fjerdegradsfunksjoner har altså minst ett ekstremalpunkt, og påstanden er sann.
I spillet Lotto trekkes det sju tilfeldige naturlige tall mindre eller lik 34 uten tilbakelegging.

Oppgave 2c)

Sannsynligheten for at alle de sju tallene er mindre enn 18, er like stor som sannsynligheten for at ingen av de sju tallene er mindre enn 18.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
Det er 17 tall under 18 og 17 tall fra 18 til 34, så begge sannsynlighetene er omtrent 0,0036:
Pa˚standen er sann‾‾ \underline{\underline{\text{Påstanden er sann}}}
Vi teller hvor mange av tallene fra 1 til 34 som er mindre enn 18, og hvor mange som er 18 eller mer. Er det like mange, er sannsynlighetene like store.
Metode: For hånd
1. Del tallene i to grupper De naturlige tallene fra 1 til 34 deler seg i to like store grupper: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\text{Mindre enn 18: }} & 1, 2, \ldots, 17 \\ \textcolor{red}{\text{18 eller mer: }} & 18, 19, \ldots, 34 \end{aligned} \]Det er \( \textcolor{blue}{17} \) tall i den første gruppen og \( {34 - 17 = \textcolor{red}{17}} \) i den andre.
2. Regn ut sannsynlighetene Vi trekker tallene ett om gangen, som med terningene i videoen Oppgave 3A - Del 1 - S1 Eksamen Høst 2023. Skal alle sju være mindre enn 18, må hvert tall komme fra de \( \textcolor{blue}{17} \) små tallene, og for hver trekning er det ett tall mindre igjen: \[ \begin{aligned} &P(\text{alle under 18}) \\ &= \dfrac{\textcolor{blue}{17}}{34} \cdot \dfrac{16}{33} \cdot \dfrac{15}{32} \cdot \dfrac{14}{31} \\ &\quad \cdot \dfrac{13}{30} \cdot \dfrac{12}{29} \cdot \dfrac{11}{28} \approx 0{,}0036 \end{aligned} \]
Ingen under 18 betyr at alle sju er 18 eller mer. Da må hvert tall komme fra de \( \textcolor{red}{17} \) store tallene, og vi får nøyaktig de samme brøkene: \[ \begin{aligned} &P(\text{ingen under 18}) \\ &= P(\text{alle under 18}) \end{aligned} \]Påstanden er derfor sann.

S1 høst 2022 - Del 1 - uten hjelpemidler

Oppgave 5

Oppgave 5a)

I en krukke er det 2 hvite og 6 svarte kuler. Du skal tilfeldig trekke 2 kuler uten tilbakelegging. Bestem sannsynligheten for at minst én av kulene er hvit.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
P(minst eˊn hvit)=1328‾‾ \underline{\underline{P(\text{minst én hvit}) = \dfrac{13}{28}}}
«Minst én hvit» er det motsatte av at begge kulene er svarte. Vi finner sannsynligheten for to svarte og trekker den fra 1.
1. Bruk den motsatte hendelsen Enten er minst én av kulene hvit, eller så er begge svarte. Sannsynlighetene for de to tilfellene blir til sammen 1, som i videoen Oppgave 4A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023: \[ \begin{aligned} &P(\text{minst én hvit}) \\ &= 1 - \textcolor{blue}{P(\text{to svarte})} \end{aligned} \]
2. Finn sannsynligheten for to svarte Det er \( {2 + 6 = 8} \) kuler, og 6 av dem er svarte. Kula legges ikke tilbake, så til den andre trekningen er det 5 svarte kuler igjen av 7. Vi ganger sannsynlighetene for hver trekning, som i videoen Oppgave 3A - Del 1 - S1 Eksamen Høst 2023: \[ \textcolor{blue}{P(\text{to svarte})} = \dfrac{6}{8} \cdot \dfrac{5}{7} = \dfrac{30}{56} = \textcolor{blue}{\dfrac{15}{28}} \]
3. Trekk fra 1 Plugger vi dette inn, får vi: \[ P(\text{minst én hvit}) = 1 - \textcolor{blue}{\dfrac{15}{28}} = \dfrac{13}{28} \]
I en annen krukke ligger det et ukjent antall kuler. Her er 2 av kulene hvite, mens resten av kulene er svarte. Du skal tilfeldig trekke 2 kuler uten tilbakelegging. Du ønsker at sannsynligheten for at du trekker 2 svarte kuler, skal være minst 50 prosent.

Oppgave 5b)

Lag en algoritme som du kan bruke for å bestemme det minste antallet svarte kuler som det da må være i krukken. Ta med nødvendige formler som du må bruke for å følge algoritmen.
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Start med s=2, {s = 2}\text{,} og øk s s med 1 så lenge sannsynligheten for to svarte er under 0,5:
P=ss+2⋅s−1s+1‾‾Minst 6 svarte kuler‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{P = \dfrac{s}{s + 2} \cdot \dfrac{s - 1}{s + 1}}} \\ &\underline{\underline{\text{Minst 6 svarte kuler}}} \end{aligned}
Med \( s \) svarte kuler er det \( {s + 2} \) kuler i krukka. Vi finner en formel for sannsynligheten for to svarte, og lar algoritmen øke \( s \) med 1 til sannsynligheten er minst 0,5.
1. Skriv opp formelen Vi trekker som i a), men nå er \( \textcolor{blue}{s} \) av de \( {\textcolor{blue}{s} + 2} \) kulene svarte. Etter at én svart kule er trukket, er det \( {\textcolor{blue}{s} - 1} \) svarte igjen av \( {\textcolor{blue}{s} + 1} \) kuler, så sannsynligheten for to svarte er: \[ P = \dfrac{\textcolor{blue}{s}}{\textcolor{blue}{s} + 2} \cdot \dfrac{\textcolor{blue}{s} - 1}{\textcolor{blue}{s} + 1} \]
2. Lag algoritmen Vi trenger minst to svarte kuler for å kunne trekke to svarte, så algoritmen starter på 2: Trinn 1: Start med \( {\textcolor{blue}{s} = 2}\text{.} \) Trinn 2: Regn ut \( P \) med formelen. Trinn 3: Er \( {P < 0{,}5}\text{,} \) øk \( \textcolor{blue}{s} \) med 1 og gå tilbake til trinn 2. Trinn 4: Ellers er \( \textcolor{blue}{s} \) svaret.
Som program blir trinn 2 og 3 en while-løkke, som i videoen Oppgave 4C (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Linje 1 og 2 er formelen, og løkka i linje 6 og 7 øker \( \textcolor{blue}{s} \) så lenge \( P \) er under 0,5. Programmet står nedenfor:
3. Følg algoritmen Følger vi algoritmen for hånd, får vi: \[ \begin{aligned} s = 2\text{:} \quad & \dfrac{2}{4} \cdot \dfrac{1}{3} = \dfrac{1}{6} \\ s = 3\text{:} \quad & \dfrac{3}{5} \cdot \dfrac{2}{4} = \dfrac{3}{10} \\ s = 4\text{:} \quad & \dfrac{4}{6} \cdot \dfrac{3}{5} = \dfrac{2}{5} \\ s = 5\text{:} \quad & \dfrac{5}{7} \cdot \dfrac{4}{6} = \dfrac{10}{21} \\ s = 6\text{:} \quad & \dfrac{6}{8} \cdot \dfrac{5}{7} = \dfrac{15}{28} \end{aligned} \]
\( \dfrac{1}{6}\text{,} \) \( \dfrac{3}{10} \) og \( \dfrac{2}{5} \) er under \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) og det er \( \dfrac{10}{21} \) også, fordi \( {2 \cdot 10 = 20 < 21}\text{.} \) Men \( \dfrac{15}{28} \) er over \( \dfrac{1}{2}\text{,} \) fordi \( {2 \cdot 15 = 30 > 28}\text{.} \) Algoritmen stopper altså på \( {\textcolor{blue}{s} = 6}\text{:} \) det må være minst 6 svarte kuler i krukka.