Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
prosentpoeng
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
1 oppgave i 2P om prosentpoeng
Oppgavene
2P vår 2026 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
4 poeng
- Flere oppgaver om datasett,
- Flere oppgaver om diagrammer,
- Flere oppgaver om prosent,
- Flere oppgaver om prosentpoeng,
- Flere oppgaver om statistikk
Hvert år undersøker Reuters Institute, Universitetet i Bergen og Stiftelsen Fritt Ord hvordan vi får med oss nyheter, og i hvilken grad vi unngår nyheter. Dersom vi unngår nyheter over tid, kan vi gå glipp av viktig informasjon og få en svakere tilknytning til samfunnet. Forskerne er derfor spesielt opptatt av dette.
Nedenfor ser du noen resultater fra undersøkelsene.
Hvordan nordmenn får med seg dagens første nyheter i 2019 og 2025
Prosentandel som oppgir hver kilde
Nyhetsunngåelse i Norge 2025
Hvor ofte nordmenn aktivt unngår nyheter
Tenk deg at du skal presentere funn fra dette datamaterialet for klassen din.
Gjør beregninger og sammenligninger, og lag ulike diagrammer som du kan bruke i en presentasjon.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Et søylediagram for kildene og et sektordiagram for nyhetsunngåelsen, med disse funnene:
Vi sammenligner 2019 med 2025 i prosentpoeng og i prosent, og viser tallene i et søylediagram og et sektordiagram. Andre valg kan også være riktige, for eksempel søyler for endringene.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut endringene
Endringen i prosentpoeng er forskjellen mellom de to prosenttallene. Hvor mange prosent noe har endret seg, finner vi med:
\[ \text{prosent} = \dfrac{\textcolor{red}{\text{endring}}}{\textcolor{blue}{\text{gammel}}} \cdot 100\,\% \]Hvis du er usikker på denne formelen, kan du se videoen Regler og Formler med Prosent.
Smarttelefon gikk fra \( \textcolor{blue}{32\,\%} \) i 2019 til \( 50\,\% \) i 2025:
\[ \begin{aligned} 50 - \textcolor{blue}{32} &= \textcolor{red}{18} \text{ prosentpoeng} \\ \dfrac{\textcolor{red}{18}}{\textcolor{blue}{32}} \cdot 100\,\% &= 56{,}25\,\% \end{aligned} \]
Papiravis gikk fra \( \textcolor{blue}{7\,\%} \) til \( 2\,\%\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 2 - \textcolor{blue}{7} &= \textcolor{red}{-5} \text{ prosentpoeng} \\ \dfrac{\textcolor{red}{-5}}{\textcolor{blue}{7}} \cdot 100\,\% &\approx -71{,}4\,\% \end{aligned} \]Radio gikk også ned \( 5 \) prosentpoeng, men det er bare \( {\dfrac{5}{19} \approx 26\,\%} \) av radioandelen.
I 2025 unngikk \( 37\,\% \) aldri nyheter. Andelen som unngikk nyheter en gang iblant eller oftere, er:
\[ 29\,\% + 23\,\% + 7\,\% = 59\,\% \]
2. Tegn et søylediagram
Vi tegner to søyler for hver kilde, én for 2019 og én for 2025, så det er lett å sammenligne årene:
Diagrammet viser at smarttelefonen er den eneste kilden som har vokst.
3. Tegn et sektordiagram
Svarene om nyhetsunngåelse er deler av en helhet, \( 100\,\%\text{,} \) så de passer i et sektordiagram. En hel sirkel er \( 360^\circ\text{,} \) så hver prosent er \( 3{,}6^\circ\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \text{Aldri: } 37 \cdot 3{,}6^\circ &= 133{,}2^\circ \\ \text{En gang iblant: } 29 \cdot 3{,}6^\circ &= 104{,}4^\circ \\ \text{Noen ganger: } 23 \cdot 3{,}6^\circ &= 82{,}8^\circ \\ \text{Ofte: } 7 \cdot 3{,}6^\circ &= 25{,}2^\circ \\ \text{Vet ikke: } 4 \cdot 3{,}6^\circ &= 14{,}4^\circ \end{aligned} \]
Vi tegner sektorene etter hverandre med gradskive:
Metode: Med regneark
1. Regn ut endringene
Vi skriver tabellene inn med prosenttallene som vanlige tall, og årstallene som tekst, med en apostrof foran, '2019 og '2025, så Excel bruker dem som navn på søylene. Endringen i prosentpoeng er forskjellen, og endringen i prosent er den delt på tallet for 2019, med prosentformat i kolonne E:
\[ \begin{aligned} \text{D2:}\quad & \textcolor{red}{\texttt{=C2-B2}} \\ \text{E2:}\quad & \texttt{=D2/B2} \end{aligned} \]Vi drar D2 og E2 ned til rad 9. I B17 legger vi sammen dem som unngår nyheter en gang iblant eller oftere, med \( {\texttt{=SUMMER(B13:B15)}}\text{:} \)
2. Lag diagrammene
Vi markerer A1 til C9 og velger Sett inn, Liggende stolpediagram, og A11 til B16 med Sett inn, Sektordiagram. Vi slår på dataetiketter, så tallene står ved søylene og sektorene, og i stolpediagrammet velger vi kategorier i motsatt rekkefølge, så smarttelefon står øverst, som i tabellen. Så gir vi hvert diagram en tittel, som i videoen Oppgave 6 - Del 2 - 2P Eksamen Høst 2023:
Smarttelefon har gått opp \( 18 \) prosentpoeng, papiravis ned \( 71{,}43\,\%\text{,} \) og \( 59\,\% \) unngår nyheter en gang iblant eller oftere, det samme som med kalkulator.