Hopp til hovedinnholdet
Spar 15 % på abonnementet · kode LOCKIN15

Eksamensoppgaver etter tema

Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Fag

Del

modellering

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

12 oppgaver i 1P om modellering · viser 11–12

Oppgavene

1P høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 1

Tabellen nedenfor viser antall personer i Norge som hadde fiske som hovedyrke noen år i perioden 1952–2022.
A˚rAntall fiskere195265 956198225 289199219 780200213 84120129 82520229 591 \begin{array}{r|r} \text{År} & \text{Antall fiskere} \\ \hline 1952 & 65\,956 \\ 1982 & 25\,289 \\ 1992 & 19\,780 \\ 2002 & 13\,841 \\ 2012 & 9\,825 \\ 2022 & 9\,591 \end{array}

Oppgave 1a)

La x x være antall år etter 1950 og bruk opplysningene i tabellen til å bestemme en modell F F som du mener kan brukes til å si noe om antall personer som har hatt fiske som hovedyrke i perioden 1952–2022.
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Eksponentiell regresjon, med x x år etter 1950 og a a avrundet til et helt tall:
F(x)≈66 360⋅0,97143x‾‾ \underline{\underline{F(x) \approx 66\,360 \cdot 0{,}97143^x}}
Antallet fiskere går ned i hele perioden, men stadig langsommere. Det passer med en eksponentiell modell, som går ned med en fast prosent hvert år, og den finner vi med regresjon.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan du ikke gjøre regresjon på seks punkter. Øv heller på å lage en eksponentiell modell gjennom to av punktene med kalkulatoren, der vekstfaktoren er en rot.
Metode: Med GeoGebra
1. Velg modell Fra 1952 til 1982 gikk antallet ned med omtrent \( 1360 \) personer per år, men fra 2012 til 2022 bare med omtrent \( 23 \) per år. En lineær modell går ned med like mye hvert år og passer dårlig. En eksponentiell modell går ned med en fast prosent hvert år og har formen: \[ F(x) = \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b}^x \]der \( \textcolor{blue}{a} \) er startverdien og \( \textcolor{red}{b} \) vekstfaktoren, som i videoen Vekstfaktor.
2. Bruk eksponentiell regresjon Eksponentiell regresjon finner den modellen på denne formen som går så nær punktene som mulig. Med \( x \) år etter 1950 er 1952 \( {x = 2} \) og 2022 \( {x = 72}\text{.} \) Vi legger punktene i en liste og bruker RegEksp, som vi finner blant regresjonene i videoen Oppgave 1A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra: l1 = {(2, 65956), (32, 25289), (42, 19780), (52, 13841), (62, 9825), (72, 9591)} F(x) = RegEksp(l1)
GeoGebra gir \( {F(x) \approx \textcolor{blue}{66\,359{,}66} \cdot \textcolor{red}{0{,}97143}^x}\text{,} \) og grafen går nær alle punktene. Siden \( {1 - \textcolor{red}{0{,}97143} \approx 0{,}029}\text{,} \) går antallet ned med omtrent \( 2{,}9\,\% \) hvert år ifølge modellen.
Andre modeller kan også godtas når valget er begrunnet.

Oppgave 1b)

Hvor mange personer i Norge vil ha fiske som hovedyrke i 2050 ifølge modellen fra oppgave a)? Vurder modellens gyldighetsområde.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Modellen bygger på 1952–2022, så tallet for 2050, avrundet til nærmeste ti, er usikkert og trolig for lavt:
Omtrent 3 660 personer‾‾Gyldig for 2≤x≤72‾‾ \begin{aligned} &\underline{\underline{\text{Omtrent } 3\,660 \text{ personer}}} \\ &\underline{\underline{\text{Gyldig for } 2 \le x \le 72}} \end{aligned}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
2050 er 100 år etter 1950, så vi setter inn \( {x = 100} \) i modellen. Så ser vi om 2050 ligger innenfor årene modellen bygger på.
Metode: Med kalkulator
1. Regn ut antallet i 2050 I a) fant vi modellen: \[ F(x) \approx 66\,360 \cdot 0{,}97143^x \]
2050 er \( {2050 - 1950 = \textcolor{green}{100}} \) år etter 1950. Modellen ganger startverdien med vekstfaktoren opphøyd i antall år, som i videoen Vekstfaktor, og kalkulatoren gir: \[ \begin{aligned} F(\textcolor{green}{100}) &\approx 66\,360 \cdot 0{,}97143^{\textcolor{green}{100}} \\ F(100) &\approx 3656 \end{aligned} \]Ifølge modellen vil omtrent \( 3\,660 \) personer ha fiske som hovedyrke i 2050.
2. Vurder gyldighetsområdet Modellen bygger på tallene fra 1952 til 2022, altså \( {2 \le x \le 72}\text{.} \) 2050 ligger 28 år etter det siste året i tabellen, så svaret er usikkert.
De siste ti årene gikk antallet nesten ikke ned, fra \( 9825 \) til \( 9591\text{.} \) Modellen går ned med omtrent \( 2{,}9\,\% \) hvert år og gir bare \( {F(72) \approx 8235} \) for 2022. Den gir derfor trolig for lave tall etter 2022.
Metode: Med GeoGebra
1. Finn punktet på grafen Med \( F \) fra a) i GeoGebra skriver vi inn punktet på grafen der \( {x = 100}\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra: P = (100, F(100))
GeoGebra gir \( {P \approx (100,\ 3658{,}13)}\text{,} \) altså omtrent \( 3\,660 \) personer, som med kalkulator.

Oppgave 1c)

Bestem stigningstallet til den rette linjen som går gjennom punktene (30,F(30)) (30, F(30)) og (70,F(70)). (70, F(70))\text{.} Gi en praktisk tolkning av svaret.
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Ifølge modellen gikk antall fiskere fra 1980 til 2020 i gjennomsnitt ned med omtrent 477 personer per år:
a≈−477‾‾ \underline{\underline{a \approx -477}}
Vi bruker modellen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Linja går gjennom to punkter på grafen til \( F\text{.} \) Vi regner ut punktene med modellen og finner stigningstallet mellom dem.
Metode: For hånd
1. Finn stigningstallet Stigningstallet er endringen i \( y \) delt på endringen i \( x\text{:} \) \[ a = \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{\textcolor{red}{y_2} - \textcolor{red}{y_1}}{\textcolor{blue}{x_2} - \textcolor{blue}{x_1}} \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Oppgave 4A - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025.
I a) fant vi \( {F(x) \approx 66\,360 \cdot 0{,}97143^x}\text{.} \) Punktene er \( (\textcolor{blue}{30}, \textcolor{red}{F(30)}) \) og \( (\textcolor{blue}{70}, \textcolor{red}{F(70)})\text{,} \) og kalkulatoren gir: \[ \begin{aligned} F(\textcolor{blue}{30}) &\approx 66\,360 \cdot 0{,}97143^{\textcolor{blue}{30}} \\ F(30) &\approx \textcolor{red}{27\,813} \\ F(\textcolor{blue}{70}) &\approx 66\,360 \cdot 0{,}97143^{\textcolor{blue}{70}} \\ F(70) &\approx \textcolor{red}{8724} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} a &\approx \dfrac{\textcolor{red}{8724} - \textcolor{red}{27\,813}}{\textcolor{blue}{70} - \textcolor{blue}{30}} \\ a &\approx \dfrac{-19\,089}{40} \approx -477 \end{aligned} \]
2. Tolk svaret \( {x = 30} \) er 1980, og \( {x = 70} \) er 2020. Stigningstallet er den gjennomsnittlige endringen per år, så fra 1980 til 2020 gikk antall fiskere i gjennomsnitt ned med omtrent \( 477 \) personer per år, ifølge modellen.

1P høst 2023 - Del 2 - med hjelpemidler

Oppgave 4

Snorre har en hund som heter Mira. Mira har spist 200 g 200\,\text{g} melkesjokolade.
Snorre har hørt at sjokolade er giftig for hunder, og lurer på hva han skal gjøre.
Han finner informasjonen nedenfor på helsenorge.no
• Sjokolade inneholder teobromin, som er giftig for hunder. • I norsk melkesjokolade er det ca. 1,2 mg 1{,}2\,\text{mg} teobromin per gram sjokolade. • Hunder som har spist mer enn 20 mg 20\,\text{mg} teobromin per kg kroppsvekt, kan få kliniske tegn på forgiftning. • Kontakt veterinær hvis hunden din har spist en giftig mengde sjokolade.
Gjør antakelser og beregninger, og vurder om Snorre bør kontakte veterinær.
Vis løsning på oppgave 4

Svar

Mira har fått i seg 240 mg 240\,\text{mg} teobromin, som er for mye for en hund under 12 kg. 12\,\text{kg}\text{.} Med Mira på 30 kg 30\,\text{kg} blir det 8 mg/kg: 8\,\text{mg/kg}\text{:}
Trenger ikke veterinær‾‾ \underline{\underline{\text{Trenger ikke veterinær}}}
Vi finner hvor mye teobromin Mira har fått i seg. Så antar vi hvor mye hun veier, og sammenligner med grensen på \( 20\,\text{mg} \) per kg kroppsvekt.
Metode: For hånd
1. Finn mengden teobromin Hvert gram melkesjokolade har \( 1{,}2\,\text{mg} \) teobromin, og Mira har spist \( 200 \) gram: \[ 200 \cdot 1{,}2\,\text{mg} = \textcolor{red}{240\,\text{mg}} \]
2. Finn grensen for vekten Mer enn \( 20\,\text{mg} \) per kg kroppsvekt kan gi forgiftning. Vi finner vekten der \( \textcolor{red}{240\,\text{mg}} \) er akkurat \( 20\,\text{mg} \) per kg: \[ \dfrac{\textcolor{red}{240\,\text{mg}}}{20\,\text{mg/kg}} = 12\,\text{kg} \]Veier Mira mindre enn \( 12\,\text{kg}\text{,} \) har hun fått i seg mer enn \( 20\,\text{mg} \) per kg.
3. Anta vekten til Mira Bildet viser at Mira er en stor hund. Vi antar at hun veier \( \textcolor{blue}{30\,\text{kg}}\text{.} \) Da har hun fått i seg: \[ \dfrac{\textcolor{red}{240\,\text{mg}}}{\textcolor{blue}{30\,\text{kg}}} = 8\,\text{mg/kg} \]Det er godt under grensen på \( 20\,\text{mg/kg}\text{,} \) så ifølge helsenorge.no trenger ikke Snorre å kontakte veterinær.
Andre antakelser er også riktige: veier hunden for eksempel \( 10\,\text{kg}\text{,} \) blir det \( 24\,\text{mg/kg}\text{,} \) og da bør Snorre kontakte veterinær.