Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

stokes' teorem

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

1 oppgave i OsloMet Matte 3000 om stokes' teorem

Oppgavene

DAVE3700 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Betrakt vektorfeltene
F⃗(x,y,z)=(0,x,z2)G⃗(x,y,z)=(0,0,1) \begin{aligned} \vec{F}(x, y, z) &= (0, x, z^2) \\ \vec{G}(x, y, z) &= (0, 0, 1) \end{aligned}

Oppgave 5a)

La C C være sirkelen x2+y2=1 {x^2 + y^2 = 1} med positiv orientering (mot klokken). Regn ut linjeintegralet av F⃗ \vec{F} langs C, C\text{,} altså
W=∮CF⃗⋅dr⃗ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
W=π‾‾ \underline{\underline{W = \pi}}
Vi parametriserer sirkelen mot klokken og bruker formelen for linjeintegralet. Sirkelen ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) der \( {z = 0}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C \) er enhetssirkelen i \( {xy\text{-planet,}} \) og et punkt på den har vinkelen \( t \) fra \( {x\text{-aksen:}} \)
2. Parametriser sirkelen Punktet er \( (\cos t, \sin t)\text{,} \) og sirkelen ligger i planet \( {z = 0}\text{.} \) Mot klokken går \( t \) fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{.} \) Det gir parameterframstillingen, som i videoen Sirkel - Parametrisering - Eksempel oppgave 2: \[ \vec{r}(t) = (\cos t, \sin t, 0), \quad 0 \le t \le 2\pi \]
3. Skriv opp linjeintegralet Formelen for linjeintegralet forteller oss at: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid - Teori m eksempel.
Her er, med de første komponentene i blått, de andre i rødt og de tredje i grønt: \[ \begin{aligned} \vec{F}\big(\vec{r}(t)\big) &= (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0^2}) \\ \vec{r}\,'(t) &= (\textcolor{blue}{-\sin t},\ \textcolor{red}{\cos t},\ \textcolor{green}{0}) \end{aligned} \]
Prikkproduktet er: \[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \vec{r}\,' &= \textcolor{blue}{0 \cdot (-\sin t)} + \textcolor{red}{\cos t \cdot \cos t} \\ &\quad + \textcolor{green}{0 \cdot 0} \\ &= \cos^2 t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ W = \int_0^{2\pi} \cos^2 t\,dt \]
4. Regn ut integralet Integralet av \( \cos^2 t \) er det samme som i vinket i oppgave 2a. Det kommer fra identiteten \( {\cos^2 t = \dfrac{1 + \cos(2t)}{2}}\text{,} \) som i videoen Eksempel - Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid: \[ \int \cos^2 t\,dt = \dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t) + c \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} W &= \left[\dfrac{t}{2} + \dfrac{1}{4}\sin(2t)\right]_0^{2\pi} \\ &= \left(\pi + \dfrac{1}{4}\sin(4\pi)\right) - (0 + 0) \\ &= \pi \end{aligned} \]

Oppgave 5b)

La D D være sirkelskiven i xy-planet {xy\text{-planet}} gitt ved x2+y2≤1. {x^2 + y^2 \le 1}\text{.} Bestem først enhetsnormalvektoren n⃗ \vec{n} til D D som peker i positiv z-retning. {z\text{-retning.}} Bruk så denne normalvektoren til å regne ut fluksen av G⃗ \vec{G} gjennom D, D\text{,} altså
Φ=∬DG⃗⋅n⃗ dS \Phi = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Enhetsnormalvektoren og fluksen er:
n⃗=(0, 0, 1)‾‾ \underline{\underline{\vec{n} = (0,\ 0,\ 1)}}
Φ=π‾‾ \underline{\underline{\Phi = \pi}}
\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så normalvektoren peker rett opp, og \( dS \) er bare \( dA\text{.} \) Fluksen blir da et arealintegral.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( D \) er sirkelskiven med radius \( 1 \) i planet \( {z = 0}\text{,} \) og normalvektoren står vinkelrett på den:
2. Finn enhetsnormalvektoren En vektor som står vinkelrett på \( {xy\text{-planet}} \) og peker i positiv \( {z\text{-retning,}} \) har bare en \( {z\text{-komponent,}} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3. Med lengde \( 1 \) er den: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ |\vec{n}| &= \sqrt{0^2 + 0^2 + 1^2} = 1 \end{aligned} \]
3. Regn ut fluksen Fluksen er flateintegralet i oppgaven: \[ \Phi = \iint_D \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}}\,dS \]
Her er prikkproduktet: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{G}} \cdot \textcolor{red}{\vec{n}} &= \textcolor{blue}{(0, 0, 1)} \cdot \textcolor{red}{(0, 0, 1)} \\ &= 0 + 0 + 1 = 1 \end{aligned} \]\( D \) ligger flatt i \( {xy\text{-planet,}} \) så et lite flatestykke er et lite arealstykke, \( {dS = dA}\text{.} \)
Plugger vi dette inn, står vi igjen med arealet av \( D\text{,} \) en sirkelskive med radius \( 1\text{,} \) som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE - Del 3: \[ \Phi = \iint_D 1\,dA = \pi \cdot 1^2 = \pi \]

Oppgave 5c)

Kan du forklare hvorfor vi har likheten W=Φ? {W = \Phi}\text{?} (Vink: se på ∇×F⃗ \nabla \times \vec{F} ).
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Curlen til F⃗ \vec{F} er G⃗, \vec{G}\text{,} og Stokes' teorem gir:
∇×F⃗=G⃗‾‾ \underline{\underline{\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}}
W=∬D(∇×F⃗)⋅n⃗ dS=Φ‾‾ \underline{\underline{W = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS = \Phi}}
Vi bruker \( W \) fra a) og \( \Phi \) og \( \vec{n} \) fra b).
\( C \) er randen til \( D\text{.} \) Stokes' teorem gjør linjeintegralet rundt \( C \) om til fluksen av curlen gjennom \( D\text{,} \) og vi viser at curlen er \( \vec{G}\text{.} \)
1. Regn ut curlen Curlen er determinanten der radene er enhetsvektorene, \( \nabla \) og komponentene til \( \vec{F}\text{,} \) som i videoen Finn et generelt uttrykk for curlen til vektorfeltet - Eksempel 2: \[ \nabla \times \vec{F} = \begin{vmatrix} \vec{i} & \vec{j} & \vec{k} \\ \dfrac{\partial}{\partial x} & \dfrac{\partial}{\partial y} & \dfrac{\partial}{\partial z} \\ 0 & x & z^2 \end{vmatrix} \]
Utvikler vi langs første rad, får vi en komponent om gangen: \[ \begin{aligned} \vec{i}\text{:} \quad & \dfrac{\partial (z^2)}{\partial y} - \dfrac{\partial x}{\partial z} = \textcolor{blue}{0} \\ \vec{j}\text{:} \quad & -\left(\dfrac{\partial (z^2)}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial z}\right) = \textcolor{red}{0} \\ \vec{k}\text{:} \quad & \dfrac{\partial x}{\partial x} - \dfrac{\partial 0}{\partial y} = \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \nabla \times \vec{F} = (\textcolor{blue}{0},\ \textcolor{red}{0},\ \textcolor{green}{1}) = \vec{G} \]
2. Bruk Stokes' teorem Stokes' teorem forteller oss at når \( C \) er randen til flaten \( D \) og går mot klokken sett fra spissen av \( \vec{n}\text{,} \) er: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\nabla \times \vec{F}) \cdot \vec{n}\,dS \]
Her er \( C \) randen til \( D\text{,} \) \( {\vec{n} = (0, 0, 1)} \) peker opp, og \( C \) går mot klokken sett ovenfra:
Siden \( D \) ligger i \( {xy\text{-planet,}} \) er dette det samme som Greens setning, som i videoen Greens setning - Intro.
Plugger vi inn \( {\nabla \times \vec{F} = \vec{G}}\text{,} \) får vi: \[ W = \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D \vec{G} \cdot \vec{n}\,dS = \Phi \]Det stemmer med a) og b), der begge ble \( \pi\text{.} \)