Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

plan

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

1 oppgave i OsloMet Matte 3000 om plan

Oppgavene

DAVE3700 konteeksamen 2023

Oppgave 5

Betrakt det tredimensjonale vektorfeltet
F⃗(x,y,z)=(x,−y,x2) \vec{F}(x, y, z) = (x, -y, x^2)

Oppgave 5a)

Bestem en enhetsnormalvektor til planet
z=x+2y z = x + 2y
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Planet har to enhetsnormalvektorer, og den som peker nedover, er:
n^=16(1,2,−1)‾‾ \underline{\underline{\hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(1, 2, -1)}}
Vi skriver planet som \( {g(x, y, z) = 0} \) og finner en normalvektor som gradienten til \( g\text{.} \) Så deler vi den på lengden sin.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Her er delen av planet over kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{:} \)
2. Finn en normalvektor Vi flytter \( z \) over og kaller uttrykket \( g\text{,} \) som i videoen Normalvektor: \[ g(x, y, z) = x + 2y - z = 0 \]
Gradienten til \( g \) står vinkelrett på planet. Den består av de partielle deriverte, med hensyn på \( x \) i blått, \( y \) i rødt og \( z \) i grønt: \[ \begin{aligned} \vec{n} = \nabla g &= \left( \textcolor{blue}{\dfrac{\partial g}{\partial x}}, \textcolor{red}{\dfrac{\partial g}{\partial y}}, \textcolor{green}{\dfrac{\partial g}{\partial z}} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \end{aligned} \]
3. Del på lengden En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen: \[ \hat{n} = \dfrac{\vec{n}}{|\vec{n}|} \]
Lengden er: \[ |\vec{n}| = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + \textcolor{red}{2}^2 + (\textcolor{green}{-1})^2} = \sqrt{6} \]
Det gir oss: \[ \hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \]Denne peker nedover, siden \( {z\text{-koordinaten}} \) er negativ. Vektoren \( {-\hat{n}} \) peker oppover og er også en enhetsnormalvektor.

Oppgave 5b)

Regn ut fluksen av F⃗ \vec{F} gjennom delen av planet gitt ved
z=x+2y,med 0≤x≤1 og 0≤y≤1 \begin{aligned} &z = x + 2y, \\ &\text{med } 0 \le x \le 1 \text{ og } 0 \le y \le 1 \end{aligned}
Bruk enhetsnormalvektoren fra a).
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Med n^ \hat{n} fra a), som peker nedover, og med −n^ {-\hat{n}} er fluksen:
n^:Φ=−56−n^:Φ=56‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} \hat{n}\text{:}\quad \Phi &= -\dfrac{5}{6} \\ -\hat{n}\text{:}\quad \Phi &= \dfrac{5}{6} \end{aligned}}}
Vi bruker enhetsnormalvektoren fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Fluksen er flateintegralet av \( {\vec{F} \cdot \hat{n}}\text{.} \) Flaten ligger over enhetskvadratet, så vi skriver \( dS \) med \( dA \) og regner et dobbeltintegral over kvadratet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Flaten er delen av planet over kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{:} \)
2. Skriv opp fluksen Formelen for fluks forteller oss at: \[ \Phi = \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
I a) fant vi: \[ \hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \]
3. Regn ut integranden \( \vec{F} \) har ingen \( z\text{,} \) så vi trenger ikke sette inn \( {z = x + 2y}\text{.} \) Vi tar skalarproduktet koordinat for koordinat: \[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \hat{n} &= \dfrac{\textcolor{blue}{x \cdot 1} + \textcolor{red}{(-y) \cdot 2} + \textcolor{green}{x^2 \cdot (-1)}}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \\ &= \dfrac{x - 2y - x^2}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \end{aligned} \]
For en flate \( {g(x, y, z) = f(x, y) - z = 0} \) har flateelementet de partielle deriverte av \( g \) under rottegnet: \[ dS = \sqrt{g_x^2 + g_y^2 + g_z^2}\,dA \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
Med \( {g = x + 2y - z} \) fra a) er de partielle deriverte \( \textcolor{blue}{1}\text{,} \) \( \textcolor{red}{2} \) og \( {\textcolor{green}{-1}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} dS &= \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + \textcolor{red}{2}^2 + (\textcolor{green}{-1})^2}\,dA \\ &= \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\,dA \end{aligned} \]
4. Regn ut dobbeltintegralet Plugger vi dette inn, forsvinner \( \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \Phi &= \iint_D \dfrac{x - 2y - x^2}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \cdot \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\,dA \\ &= \int_0^1 \int_0^1 (x - 2y - x^2)\,dx\,dy \end{aligned} \]der \( D \) er kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{.} \)
Vi tar det indre integralet først: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 (x - 2y - x^2)\,dx \\ &= \left[ \dfrac{x^2}{2} - 2yx - \dfrac{x^3}{3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{2} - 2y - \dfrac{1}{3} = \dfrac{1}{6} - 2y \end{aligned} \]
Så det ytre: \[ \begin{aligned} \Phi &= \int_0^1 \left( \dfrac{1}{6} - 2y \right)dy \\ &= \left[ \dfrac{y}{6} - y^2 \right]_0^1 = \dfrac{1}{6} - 1 = -\dfrac{5}{6} \end{aligned} \]Fortegnet følger normalen: med \( {-\hat{n}}\text{,} \) som peker oppover, skifter integranden fortegn, og fluksen blir \( \dfrac{5}{6}\text{.} \)

Oppgave 5c)

Regn ut fluksen av F⃗ \vec{F} gjennom overflaten S S til området
C=[0,1]×[0,1]×[0,1] C = [0, 1] \times [0, 1] \times [0, 1]
som svarer til en kube med kantlengde 1. 1\text{.}
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
Divergensen til F⃗ \vec{F} er 0, 0\text{,} så fluksen ut av kuben er:
Φ=0‾‾ \underline{\underline{\Phi = 0}}
Overflaten \( S \) er lukket. Vi bruker derfor divergenssetningen, så vi slipper å regne ut fluksen gjennom hver av de seks sideflatene.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( C \) er kuben med kantlengde \( 1\text{,} \) og \( S \) er de seks sideflatene. Normalvektoren peker ut av kuben:
2. Bruk divergenssetningen Divergenssetningen forteller oss at fluksen ut av en lukket flate er: \[ \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS = \iiint_C \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Regn ut divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte, hver koordinat derivert med hensyn på sin variabel, som i videoen Utregning av divergens: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{\dfrac{\partial F_1}{\partial x}} + \textcolor{red}{\dfrac{\partial F_2}{\partial y}} + \textcolor{green}{\dfrac{\partial F_3}{\partial z}} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{F_1 = x}, \quad \textcolor{red}{F_2 = -y}, \quad \textcolor{green}{F_3 = x^2} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{(-1)} + \textcolor{green}{0} = 0 \]\( x^2 \) har ingen \( z\text{,} \) så den deriverte med hensyn på \( z \) er \( 0\text{.} \) Det gir oss: \[ \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS = \iiint_C 0\,dV = 0 \]