Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
25 oppgaver i OsloMet Matte 3000 · viser 21–25
Oppgavene
Oppgave 1
Betrakt problemet med å finne maksima og minima til funksjonen
under bibetingelsen
Oppgave 1a)
Skriv opp Lagrange-likningene for dette problemet, og løs dem.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Lagrange-likningene og løsningene deres er:
Vi bruker Lagranges metode. Den gir tre likninger med tre ukjente: to fra gradientene og én fra bibetingelsen.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Bibetingelsen er sirkelen med sentrum i \( (1, 0) \) og radius \( 1\text{:} \)
2. Skriv opp Lagrange-likningene
Lagranges metode forteller oss at:
\[ \nabla f = \lambda \nabla g, \qquad g(x, y) = 0 \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Lagranges metode.
Gradienten består av de partielle deriverte, med hensyn på \( x \) i blått og med hensyn på \( y \) i rødt, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = \left( \textcolor{blue}{\dfrac{\partial f}{\partial x}}, \textcolor{red}{\dfrac{\partial f}{\partial y}} \right) \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \nabla f &= (\textcolor{blue}{2x}, \textcolor{red}{2y}) \\ \nabla g &= (\textcolor{blue}{2(x - 1)}, \textcolor{red}{2y}) \end{aligned} \]
To vektorer er like når koordinatene er like, som i videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode. Med bibetingelsen som den tredje likningen får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2x} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{2(x - 1)} \\ \textcolor{red}{2y} &= \lambda \cdot \textcolor{red}{2y} \\ (x - 1)^2 + y^2 &= 1 \end{aligned} \]
3. Løs den andre likningen
Vi flytter alt over til venstre side og faktoriserer ut \( \textcolor{darkorange}{2y}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 2y - 2\lambda y &= 0 \\ \textcolor{darkorange}{2y}(1 - \lambda) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir to tilfeller:
\[ y = 0 \quad \text{eller} \quad \lambda = 1 \]
4. Sjekk de to tilfellene
\( {\lambda = 1} \) i den første likningen gir en likning som aldri stemmer:
\[ 2x = 2(x - 1) \;\Rightarrow\; 0 = -2 \]
\( {y = 0} \) i bibetingelsen gir:
\[ \begin{aligned} (x - 1)^2 &= 1 \\ x - 1 &= \pm 1 \\ x &= 0 \quad \text{eller} \quad x = 2 \end{aligned} \]
Vi finner \( \lambda \) fra den første likningen:
\[ \begin{aligned} x = 0: \quad 0 &= \lambda \cdot (-2) \;\Rightarrow\; \lambda = 0 \\ x = 2: \quad 4 &= \lambda \cdot 2 \;\Rightarrow\; \lambda = 2 \end{aligned} \]
Oppgave 1b)
Finn den største og den minste verdien blant disse løsningene. Forklar geometrisk hvorfor de svarer til globalt maksimum og globalt minimum.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Avstanden til origo er størst i og minst i så verdiene er globalt maksimum og minimum:
Vi bruker løsningene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi setter løsningene inn i \( f\text{.} \) Så bruker vi at \( f \) er kvadratet av avstanden til origo, og at bibetingelsen er en sirkel.
1. Sammenlign verdiene
I a) fant vi punktene \( (0, 0) \) og \( (2, 0)\text{.} \) Lagranges metode gir punktene der \( f \) kan ha toppunkt eller bunnpunkt langs bibetingelsen, som i videoen Lagranges metode. Vi setter dem inn i \( f\text{:} \)
\[ \begin{aligned} f(0, 0) &= 0^2 + 0^2 = 0 \\ f(2, 0) &= 2^2 + 0^2 = 4 \end{aligned} \]
2. Se på avstanden til origo
\( f \) er kvadratet av avstanden fra origo \( O \) til punktet \( {P = (x, y)}\text{:} \)
\[ f(x, y) = x^2 + y^2 = |OP|^2 \]
Bibetingelsen er sirkelen med sentrum \( {M = (1, 0)} \) og radius \( 1\text{,} \) og den går gjennom \( O\text{:} \)
Den stiplede sirkelen \( {x^2 + y^2 = 4} \) i skissen er nivåkurven der \( {f = 4}\text{.} \) Den berører bibetingelsen bare i \( (2, 0)\text{.} \)
3. Finn den største og minste avstanden
Veien fra \( O \) til et punkt \( P \) på sirkelen er aldri lengre enn veien om sentrum \( M\text{:} \)
\[ |OP| \le \textcolor{blue}{|OM|} + \textcolor{red}{|MP|} = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{1} = 2 \]
Likhet har vi når \( P \) ligger på linjen gjennom \( O \) og \( M\text{,} \) på den andre siden av \( M\text{,} \) altså i \( (2, 0)\text{.} \) Den minste avstanden er \( 0\text{,} \) i \( {O = (0, 0)}\text{.} \) For alle punktene på sirkelen gir det:
\[ 0 = f(0, 0) \le f(x, y) \le f(2, 0) = 4 \]
Oppgave 2
Betrakt bevegelsen til en gjenstand som har en viss startfart og faller under tyngdekraften. Her betyr det at vi har en konstant akselerasjon
der er den vannrette retningen og er den loddrette retningen.
Oppgave 2a)
Finn posisjonen til gjenstanden ved et vilkårlig tidspunkt med initialbetingelsene
Det betyr at den starter på bakken og skytes opp i lufta med startfarten
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Akselerasjonen er den deriverte av farten, og farten er den deriverte av posisjonen. Vi integrerer derfor to ganger og finner konstantene med initialbetingelsene.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Gjenstanden starter i \( (2, 0) \) med startfarten \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{,} \) og akselerasjonen peker rett ned:
2. Integrer akselerasjonen
Sammenhengen mellom posisjon, fart og akselerasjon forteller oss at:
\[ \vec{v}(t) = \vec{r}\,'(t), \qquad \vec{a}(t) = \vec{v}\,'(t) \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Regn ut farten med initialbetingelsene.
Vi integrerer \( \vec{a}(t) \) koordinat for koordinat, hver med sin konstant. Førstekoordinatene er blå og andrekoordinatene røde:
\[ \begin{aligned} \vec{v}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 0\,dt}, \textcolor{red}{\int (-1)\,dt} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{-t + C_2}) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{v}(0) = (1, 5)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \vec{v}(0) &= (\textcolor{blue}{C_1}, \textcolor{red}{C_2}) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5}) \\ \vec{v}(t) &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{5 - t}) \end{aligned} \]
3. Integrer farten
Vi integrerer farten på samme måte, som i videoen Regn ut posisjonen med initialbetingelsene:
\[ \begin{aligned} \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{\int 1\,dt}, \textcolor{red}{\int (5 - t)\,dt} \right) \\ &= \left( \textcolor{blue}{t + C_3}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2 + C_4} \right) \end{aligned} \]
Vi setter inn \( {t = 0} \) og bruker \( {\vec{r}(0) = (2, 0)}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (\textcolor{blue}{C_3}, \textcolor{red}{C_4}) = (\textcolor{blue}{2}, \textcolor{red}{0}) \\ \vec{r}(t) &= \left( \textcolor{blue}{t + 2}, \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \end{aligned} \]
Oppgave 2b)
Finn tidspunktet da gjenstanden faller ned på bakken igjen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Vi bruker posisjonen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Bakken er \( {y = 0}\text{.} \) Vi setter derfor andrekoordinaten til \( \vec{r}(t) \) lik \( 0 \) og løser for \( t\text{.} \)
1. Sett høyden lik null
I a) fant vi:
\[ \vec{r}(t) = \left( t + 2,\ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} \right) \]
Høyden over bakken er andrekoordinaten, i rødt. Gjenstanden er på bakken når den er \( 0\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{5t - \dfrac{1}{2}t^2} = 0 \]
2. Løs likningen
Begge leddene har \( t\text{,} \) så vi faktoriserer ut \( \textcolor{darkorange}{t}\text{,} \) som i videoen Oppgave 4 - Del 1 - 2P Eksamen Høst 2023:
\[ \textcolor{darkorange}{t}\left( 5 - \dfrac{1}{2}t \right) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( \textcolor{darkorange}{t} \) gir \( {t = 0}\text{,} \) som er starten. Den andre faktoren gir:
\[ \begin{aligned} 5 - \dfrac{1}{2}t &= 0 \\ t &= 10 \end{aligned} \]
Oppgave 3
- Flere oppgaver om konservative vektorfelt,
- Flere oppgaver om linjeintegraler,
- Flere oppgaver om parameterframstilling
Betrakt de to kurvene:
• er delen av linjen fra til
• er delen av kurven fra til
Betrakt dessuten vektorfeltet
Oppgave 3a)
Regn ut linjeintegralet langs
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
\( C_1 \) er et linjestykke. Vi parametriserer det og setter inn i formelen for linjeintegralet, så vi får et vanlig integral i \( t\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( C_1 \) går rett fra \( (0, 0) \) til \( (1, 1)\text{,} \) og \( C_2 \) går tilbake under linjen:
2. Parametriser kurven
Langs \( C_1 \) er \( {y = x}\text{,} \) så vi kan bruke \( {x = t} \) og \( {y = t}\text{:} \)
\[ \vec{r}(t) = (t, t), \quad 0 \le t \le 1 \]
3. Sett opp linjeintegralet
Formelen for linjeintegralet forteller oss at:
\[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \textcolor{blue}{\vec{F}(\vec{r}(t))} \cdot \textcolor{red}{\vec{r}\,'(t)}\,dt \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\vec{F}(\vec{r}(t))} &= \textcolor{blue}{(2t + t,\ t + 3t^2)} \\ &= \textcolor{blue}{(3t,\ t + 3t^2)} \\ \textcolor{red}{\vec{r}\,'(t)} &= \textcolor{red}{(1, 1)} \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ &= \int_0^1 \textcolor{blue}{(3t,\ t + 3t^2)} \cdot \textcolor{red}{(1, 1)}\,dt \\ &= \int_0^1 (3t + t + 3t^2)\,dt \\ &= \Big[ 2t^2 + t^3 \Big]_0^1 = 2 + 1 = 3 \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Regn ut linjeintegralet langs (Hint: betrakt kurven og sjekk om er konservativt).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
er konservativt, så integralet langs er det motsatte av integralet langs
Vi bruker svaret fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi sjekker først om \( \vec{F} \) er konservativt. I så fall er linjeintegralet rundt den lukkede kurven \( {C = C_1 \cup C_2} \) lik \( 0\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Sammen danner \( C_1 \) og \( C_2 \) den lukkede kurven \( C\text{,} \) som starter og slutter i origo:
2. Sjekk om feltet er konservativt
Et vektorfelt som er definert i hele planet, er konservativt når curlen er null, som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt:
\[ \nabla \times \vec{F} = \vec{0} \]
For \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) skriver vi \( 0 \) som tredje koordinat, som i videoen Finn ut om vektorfeltet er konservativt. Da blir curlen:
\[ \nabla \times \vec{F} = \left( 0, 0, \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{2x + y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= 1 \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x + 3y^2} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \nabla \times \vec{F} = (0, 0, 1 - 1) = \vec{0} \]Curlen er null, og \( \vec{F} \) er definert i hele planet, så \( \vec{F} \) er konservativt.
3. Bruk den lukkede kurven
I et konservativt felt er linjeintegralet rundt en lukket kurve lik \( 0\text{,} \) som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = 0 \]
I a) fant vi at integralet langs \( C_1 \) er \( \textcolor{green}{3}\text{.} \) Det gir oss:
\[ \begin{aligned} \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \textcolor{green}{\int_{C_1} \vec{F} \cdot d\vec{r}} + \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ 0 &= \textcolor{green}{3} + \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} \end{aligned} \]
Løser vi for integralet langs \( C_2\text{,} \) får vi:
\[ \int_{C_2} \vec{F} \cdot d\vec{r} = -3 \]
Kontroll: \( {\varphi = x^2 + xy + y^3} \) har \( {\nabla \varphi = \vec{F}}\text{,} \) og \( C_2 \) går fra \( (1, 1) \) til \( (0, 0)\text{,} \) så integralet er \( {\varphi(0, 0) - \varphi(1, 1) = -3}\text{.} \)
Oppgave 4
Oppgave 4a)
Betrakt det todimensjonale området
Regn ut dobbeltintegralet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Grensene for \( y \) avhenger av \( x\text{,} \) mens \( x \) går fra \( 0 \) til \( 1\text{.} \) Vi integrerer derfor først med hensyn på \( y \) og så med hensyn på \( x\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( R \) ligger mellom \( {x\text{-aksen}} \) og kurven \( {y = x^{1/3}}\text{,} \) fra \( {x = 0} \) til \( {x = 1}\text{:} \)
2. Sett opp integralet
For hver \( x \) går \( y \) fra \( \textcolor{blue}{0} \) opp til \( \textcolor{blue}{x^{1/3}}\text{,} \) og \( x \) går fra \( \textcolor{red}{0} \) til \( \textcolor{red}{1}\text{.} \) Vi setter opp grensene som i videoen Hvordan sette opp integral:
\[ \begin{aligned} &\iint_R \dfrac{1}{3}x^{-2/3}\,dA \\ &= \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{1}} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{x^{1/3}}} \dfrac{1}{3}x^{-2/3}\,dy\,dx \end{aligned} \]
3. Regn ut det indre integralet
Vi tar det indre integralet først, som i videoen Løse 2 doble integraler. Siden vi integrerer med hensyn på \( y\text{,} \) er \( x \) en konstant:
\[ \begin{aligned} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{x^{1/3}}} \dfrac{1}{3}x^{-2/3}\,dy &= \dfrac{1}{3}x^{-2/3} \Big[ y \Big]_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{x^{1/3}}} \\ &= \dfrac{1}{3}x^{-2/3} \cdot x^{1/3} \\ &= \dfrac{1}{3}x^{-1/3} \end{aligned} \]
4. Regn ut det ytre integralet
For \( {n \neq -1} \) forteller potensregelen oss at:
\[ \int x^n\,dx = \dfrac{x^{n + 1}}{n + 1} + C \]
Her er \( {n = -\dfrac{1}{3}}\text{,} \) så \( {n + 1 = \dfrac{2}{3}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{1}} \dfrac{1}{3}x^{-1/3}\,dx &= \dfrac{1}{3} \left[ \dfrac{3}{2}x^{2/3} \right]_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{1}} \\ &= \dfrac{1}{2}\left( 1 - 0 \right) \\ &= \dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Integranden er ikke begrenset nær \( {x = 0}\text{,} \) men \( x^{2/3} \to 0 \) når \( x \to 0\text{,} \) så nedre grense gir \( 0\text{.} \)
Oppgave 4b)
Betrakt -koordinatene definert ved
La være trekanten i -koordinater med hjørnene
Forklar ved hjelp av formelen for variabelskifte i dobbeltintegraler hvorfor integralet fra a) er lik arealet av trekanten
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
blir til trekanten under linjen speilbildet av og integranden ganget med blir
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: integralet og området \( R \) står i oppgaveteksten til a).
Vi skriver integralet fra a) om til \( u \) og \( v \) med formelen for variabelskifte. Et integral av \( 1 \) over et område er arealet av området.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Trekanten \( S \) ligger i \( {uv\text{-planet,}} \) over linjen \( {v = u}\text{:} \)
2. Skriv opp formelen for variabelskifte
Formelen for variabelskifte forteller oss at:
\[ \begin{aligned} &\iint_R f(x, y)\,dA \\ &= \iint_T f\big(x(u, v), y(u, v)\big)\,\textcolor{blue}{|J|}\,du\,dv \end{aligned} \]der \( T \) er området i \( {uv\text{-planet}} \) som svarer til \( R\text{.} \) Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Hvor kommer r fra?
Jacobi-determinanten \( \textcolor{blue}{J} \) er determinanten av de partielle deriverte av \( x \) og \( y\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{J} = \begin{vmatrix} \dfrac{\partial x}{\partial u} & \dfrac{\partial x}{\partial v} \\ \dfrac{\partial y}{\partial u} & \dfrac{\partial y}{\partial v} \end{vmatrix} = \begin{vmatrix} 3u^2 & 0 \\ 0 & 1 \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{3u^2} \]Siden \( {3u^2 \ge 0}\text{,} \) er \( {\textcolor{blue}{|J|} = \textcolor{blue}{3u^2}}\text{.} \)
3. Finn området i uv-planet
Siden \( {x = u^3}\text{,} \) er \( {u = x^{1/3}}\text{.} \) Grensene for \( R \) blir:
\[ \begin{aligned} 0 \le x \le 1 \quad &\Leftrightarrow \quad 0 \le u \le 1 \\ 0 \le y \le x^{1/3} \quad &\Leftrightarrow \quad 0 \le v \le u \end{aligned} \]Det er trekanten \( T \) med hjørnene \( (0, 0)\text{,} \) \( (1, 0) \) og \( (1, 1)\text{,} \) den stiplede halvdelen under linjen \( {v = u} \) i skissen.
Merk – Tolkning: Trekanten \( S \) i oppgaven har hjørnet \( (0, 1) \) der \( T \) har \( (1, 0)\text{.} \) Variabelskiftet gjør \( R \) om til \( T\text{,} \) ikke til \( S\text{.} \) Men \( S \) er speilbildet av \( T \) om linjen \( {v = u}\text{,} \) så de har samme areal, og forklaringen holder.
4. Sett inn i formelen
Integranden skrevet med \( u \) blir:
\[ \dfrac{1}{3}x^{-2/3} = \dfrac{1}{3}\left( u^3 \right)^{-2/3} = \dfrac{1}{3}u^{-2} \]
Plugger vi dette og \( {\textcolor{blue}{|J|} = \textcolor{blue}{3u^2}} \) inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\iint_R \dfrac{1}{3}x^{-2/3}\,dA \\ &= \iint_T \dfrac{1}{3}u^{-2} \cdot \textcolor{blue}{3u^2}\,du\,dv \\ &= \iint_T 1\,du\,dv \end{aligned} \]
Et integral av \( 1 \) over \( T \) er arealet av \( T\text{,} \) som i videoen Ekstra kunnskap. Begge trekantene er rettvinklede med kateter \( 1\text{:} \)
\[ \text{arealet av } T = \dfrac{1 \cdot 1}{2} = \text{arealet av } S \]Det stemmer med svaret \( \dfrac{1}{2} \) i a).
Oppgave 5
- Flere oppgaver om divergensteoremet,
- Flere oppgaver om fluks,
- Flere oppgaver om plan,
- Flere oppgaver om vektorer
Betrakt det tredimensjonale vektorfeltet
Oppgave 5a)
Bestem en enhetsnormalvektor til planet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Planet har to enhetsnormalvektorer, og den som peker nedover, er:
Vi skriver planet som \( {g(x, y, z) = 0} \) og finner en normalvektor som gradienten til \( g\text{.} \) Så deler vi den på lengden sin.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Her er delen av planet over kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{:} \)
2. Finn en normalvektor
Vi flytter \( z \) over og kaller uttrykket \( g\text{,} \) som i videoen Normalvektor:
\[ g(x, y, z) = x + 2y - z = 0 \]
Gradienten til \( g \) står vinkelrett på planet. Den består av de partielle deriverte, med hensyn på \( x \) i blått, \( y \) i rødt og \( z \) i grønt:
\[ \begin{aligned} \vec{n} = \nabla g &= \left( \textcolor{blue}{\dfrac{\partial g}{\partial x}}, \textcolor{red}{\dfrac{\partial g}{\partial y}}, \textcolor{green}{\dfrac{\partial g}{\partial z}} \right) \\ &= (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \end{aligned} \]
3. Del på lengden
En enhetsvektor får vi ved å dele vektoren på lengden sin, som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen:
\[ \hat{n} = \dfrac{\vec{n}}{|\vec{n}|} \]
Lengden er:
\[ |\vec{n}| = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + \textcolor{red}{2}^2 + (\textcolor{green}{-1})^2} = \sqrt{6} \]
Det gir oss:
\[ \hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \]Denne peker nedover, siden \( {z\text{-koordinaten}} \) er negativ. Vektoren \( {-\hat{n}} \) peker oppover og er også en enhetsnormalvektor.
Oppgave 5b)
Regn ut fluksen av gjennom delen av planet gitt ved
Bruk enhetsnormalvektoren fra a).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Med fra a), som peker nedover, og med er fluksen:
Vi bruker enhetsnormalvektoren fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Fluksen er flateintegralet av \( {\vec{F} \cdot \hat{n}}\text{.} \) Flaten ligger over enhetskvadratet, så vi skriver \( dS \) med \( dA \) og regner et dobbeltintegral over kvadratet.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Flaten er delen av planet over kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{:} \)
2. Skriv opp fluksen
Formelen for fluks forteller oss at:
\[ \Phi = \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
I a) fant vi:
\[ \hat{n} = \dfrac{1}{\sqrt{6}}(\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}, \textcolor{green}{-1}) \]
3. Regn ut integranden
\( \vec{F} \) har ingen \( z\text{,} \) så vi trenger ikke sette inn \( {z = x + 2y}\text{.} \) Vi tar skalarproduktet koordinat for koordinat:
\[ \begin{aligned} \vec{F} \cdot \hat{n} &= \dfrac{\textcolor{blue}{x \cdot 1} + \textcolor{red}{(-y) \cdot 2} + \textcolor{green}{x^2 \cdot (-1)}}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \\ &= \dfrac{x - 2y - x^2}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \end{aligned} \]
For en flate \( {g(x, y, z) = f(x, y) - z = 0} \) har flateelementet de partielle deriverte av \( g \) under rottegnet:
\[ dS = \sqrt{g_x^2 + g_y^2 + g_z^2}\,dA \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
Med \( {g = x + 2y - z} \) fra a) er de partielle deriverte \( \textcolor{blue}{1}\text{,} \) \( \textcolor{red}{2} \) og \( {\textcolor{green}{-1}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} dS &= \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + \textcolor{red}{2}^2 + (\textcolor{green}{-1})^2}\,dA \\ &= \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\,dA \end{aligned} \]
4. Regn ut dobbeltintegralet
Plugger vi dette inn, forsvinner \( \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \Phi &= \iint_D \dfrac{x - 2y - x^2}{\textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}} \cdot \textcolor{darkorange}{\sqrt{6}}\,dA \\ &= \int_0^1 \int_0^1 (x - 2y - x^2)\,dx\,dy \end{aligned} \]der \( D \) er kvadratet \( {0 \le x \le 1}\text{,} \) \( {0 \le y \le 1}\text{.} \)
Vi tar det indre integralet først:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 (x - 2y - x^2)\,dx \\ &= \left[ \dfrac{x^2}{2} - 2yx - \dfrac{x^3}{3} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{2} - 2y - \dfrac{1}{3} = \dfrac{1}{6} - 2y \end{aligned} \]
Så det ytre:
\[ \begin{aligned} \Phi &= \int_0^1 \left( \dfrac{1}{6} - 2y \right)dy \\ &= \left[ \dfrac{y}{6} - y^2 \right]_0^1 = \dfrac{1}{6} - 1 = -\dfrac{5}{6} \end{aligned} \]Fortegnet følger normalen: med \( {-\hat{n}}\text{,} \) som peker oppover, skifter integranden fortegn, og fluksen blir \( \dfrac{5}{6}\text{.} \)
Oppgave 5c)
Regn ut fluksen av gjennom overflaten til området
som svarer til en kube med kantlengde
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5c
Svar
Divergensen til er så fluksen ut av kuben er:
Overflaten \( S \) er lukket. Vi bruker derfor divergenssetningen, så vi slipper å regne ut fluksen gjennom hver av de seks sideflatene.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( C \) er kuben med kantlengde \( 1\text{,} \) og \( S \) er de seks sideflatene. Normalvektoren peker ut av kuben:
2. Bruk divergenssetningen
Divergenssetningen forteller oss at fluksen ut av en lukket flate er:
\[ \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS = \iiint_C \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på dette, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Regn ut divergensen
Divergensen er summen av de partielle deriverte, hver koordinat derivert med hensyn på sin variabel, som i videoen Utregning av divergens:
\[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{\dfrac{\partial F_1}{\partial x}} + \textcolor{red}{\dfrac{\partial F_2}{\partial y}} + \textcolor{green}{\dfrac{\partial F_3}{\partial z}} \]
Her er:
\[ \textcolor{blue}{F_1 = x}, \quad \textcolor{red}{F_2 = -y}, \quad \textcolor{green}{F_3 = x^2} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{1} + \textcolor{red}{(-1)} + \textcolor{green}{0} = 0 \]\( x^2 \) har ingen \( z\text{,} \) så den deriverte med hensyn på \( z \) er \( 0\text{.} \) Det gir oss:
\[ \iint_S \vec{F} \cdot \hat{n}\,dS = \iiint_C 0\,dV = 0 \]