Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

25 oppgaver i OsloMet Matte 3000 · viser 1–10

Oppgavene

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 1

Betrakt ellipsoiden E E gitt ved likningen
x2+y24+z29=1 x^2 + \dfrac{y^2}{4} + \dfrac{z^2}{9} = 1
Målet er å finne punktene på E E med størst eller minst avstand fra origo.

Oppgave 1a)

Skriv opp Lagrange-likningene for problemet. Vink: bruk funksjonen for avstanden i andre, f(x,y,z)=x2+y2+z2. {f(x, y, z) = x^2 + y^2 + z^2}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
Lagrange-likningene er:
2x=2λx2y=λy22z=2λz9x2+y24+z29=1‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} 2x &= 2\lambda x \\ 2y &= \dfrac{\lambda y}{2} \\ 2z &= \dfrac{2\lambda z}{9} \\ x^2 + \dfrac{y^2}{4} + \dfrac{z^2}{9} &= 1 \end{aligned}}}
Vi skal finne største og minste verdi av \( f \) på \( E\text{.} \) Likningen til \( E \) er da en bibetingelse, så vi bruker Lagranges metode.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Setter vi to av koordinatene lik \( 0\text{,} \) ser vi at \( E \) skjærer aksene i \( {x = \pm 1}\text{,} \) \( {y = \pm 2} \) og \( {z = \pm 3}\text{:} \)
2. Skriv opp Lagranges metode Lagranges metode forteller oss at i punktene der \( f \) er størst eller minst på \( E\text{,} \) er: \[ \nabla \textcolor{red}{f} = \lambda \nabla \textcolor{blue}{g}, \qquad \textcolor{blue}{g} = 0 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode.
Her er \( \textcolor{red}{f} \) funksjonen fra vinket, og \( {\textcolor{blue}{g} = 0} \) er likningen til \( E\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f} &= \textcolor{red}{x^2 + y^2 + z^2} \\ \textcolor{blue}{g} &= \textcolor{blue}{x^2 + \dfrac{y^2}{4} + \dfrac{z^2}{9} - 1} \end{aligned} \]
3. Finn gradientene Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?: \[ \nabla f = \left( \dfrac{\partial f}{\partial x}, \dfrac{\partial f}{\partial y}, \dfrac{\partial f}{\partial z} \right) \]
Vi deriverer med hensyn på én variabel om gangen: \[ \begin{aligned} \nabla \textcolor{red}{f} &= \textcolor{red}{(2x, 2y, 2z)} \\ \nabla \textcolor{blue}{g} &= \textcolor{blue}{\left( 2x, \dfrac{y}{2}, \dfrac{2z}{9} \right)} \end{aligned} \]
4. Sett opp likningene Plugger vi dette inn i \( {\nabla f = \lambda \nabla g} \) og tar én komponent om gangen, får vi tre likninger. Den fjerde er \( {g = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{2x} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{2x} \\ \textcolor{red}{2y} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{y}{2}} \\ \textcolor{red}{2z} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{2z}{9}} \\ x^2 + \dfrac{y^2}{4} + \dfrac{z^2}{9} &= 1 \end{aligned} \]

Oppgave 1b)

Finn alle løsninger av Lagrange-likningene der x=0. {x = 0}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Med x=0 {x = 0} har likningene fire løsninger:
(x,y,z)=(0,±2,0),λ=4(x,y,z)=(0,0,±3),λ=9‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} (x, y, z) &= (0, \pm 2, 0), & \lambda &= 4 \\ (x, y, z) &= (0, 0, \pm 3), & \lambda &= 9 \end{aligned}}}
Vi bruker Lagrange-likningene fra a).
Med \( {x = 0} \) holder den første likningen alltid. De to neste faktoriserer vi, og så går vi gjennom tilfellene.
1. Sett inn x lik null I a) fant vi de fire Lagrange-likningene. Med \( {x = 0} \) blir de: \[ \begin{aligned} 2 \cdot 0 &= 2\lambda \cdot 0 \\ 2y &= \dfrac{\lambda y}{2} \\ 2z &= \dfrac{2\lambda z}{9} \\ \dfrac{y^2}{4} + \dfrac{z^2}{9} &= 1 \end{aligned} \]
2. Faktoriser likningene Vi samler leddene på én side og faktoriserer ut \( \textcolor{red}{y} \) og \( \textcolor{blue}{z}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{y}\left( 2 - \dfrac{\lambda}{2} \right) &= 0 \\ \textcolor{blue}{z}\left( 2 - \dfrac{2\lambda}{9} \right) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{y} = 0 \quad &\text{eller} \quad \lambda = 4 \\ \textcolor{blue}{z} = 0 \quad &\text{eller} \quad \lambda = 9 \end{aligned} \]
3. Gå gjennom tilfellene Hver verdi av \( \lambda \) gir punkter når vi setter inn i bibetingelsen, som i videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode.
Er \( {\textcolor{red}{y} \neq 0}\text{,} \) må \( {\lambda = 4}\text{.} \) Setter vi det inn i likningen for \( \textcolor{blue}{z}\text{,} \) får vi: \[ \textcolor{blue}{z}\left( 2 - \dfrac{8}{9} \right) = 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{z} = 0 \]
Bibetingelsen gir da: \[ \dfrac{\textcolor{red}{y}^2}{4} = 1 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{y} = \pm 2 \]
Er \( {\textcolor{red}{y} = 0}\text{,} \) gir bibetingelsen: \[ \dfrac{\textcolor{blue}{z}^2}{9} = 1 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{z} = \pm 3 \]
Da er \( {\textcolor{blue}{z} \neq 0}\text{,} \) så den andre faktoren må være \( 0\text{:} \) \[ 2 - \dfrac{2\lambda}{9} = 0 \quad \Rightarrow \quad \lambda = 9 \]
Av disse ligger \( {(0, 0, \pm 3)} \) lengst fra origo: \[ f(0, \pm 2, 0) = 4, \qquad f(0, 0, \pm 3) = 9 \]

Oppgave 1c)

Betrakt nå det samme problemet for kula S S gitt ved x2+y2+z2=1 {x^2 + y^2 + z^2 = 1} (i stedet for ellipsoiden E E ). Hvor mange løsninger av Lagrange-likningene forventer du å finne? (Merk: her holder det med et uformelt argument, det er ikke nødvendig å gi en full utledning.)
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Hvert punkt på kula er en løsning, med λ=1: {\lambda = 1}\text{:}
uendelig mange løsninger‾‾ \underline{\underline{\text{uendelig mange løsninger}}}
Vi ser på hvor langt punktene på kula ligger fra origo, og sammenligner gradientene til \( f \) og den nye \( g\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Kula har sentrum i origo og radius \( 1\text{:} \)
2. Se på avstanden På kula er \( {x^2 + y^2 + z^2 = 1}\text{,} \) så avstanden i andre er den samme overalt: \[ \textcolor{red}{f(x, y, z)} = x^2 + y^2 + z^2 = 1 \]Da er hvert punkt på \( S \) både lengst fra og nærmest origo.
3. Sammenlign gradientene Lagrange-likningene er de samme som før, men med en ny bibetingelse: \[ \nabla \textcolor{red}{f} = \lambda \nabla \textcolor{blue}{g}, \qquad \textcolor{blue}{g} = 0 \]Det er regelen fra videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode.
Her er \( {\textcolor{blue}{g} = \textcolor{blue}{x^2 + y^2 + z^2 - 1}}\text{,} \) som har samme gradient som \( \textcolor{red}{f}\text{:} \) \[ \nabla \textcolor{red}{f} = (2x, 2y, 2z) = \nabla \textcolor{blue}{g} \]
Med \( {\lambda = 1} \) holder altså \( {\nabla f = \lambda \nabla g} \) i alle punkter, og \( {g = 0} \) holder i alle punkter på \( S\text{:} \) \[ (x, y, z) \in S, \quad \lambda = 1 \]Det er uendelig mange løsninger.

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 2

Betrakt vektorfeltet F⃗(x,y)=(y,x2). {\vec{F}(x, y) = (y, x^2)}\text{.}

Oppgave 2a)

Regn ut linjeintegralet ∫CF⃗⋅dr⃗, {\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er parabelen med parametriseringen
r⃗(t)=(t,t2),0≤t≤1 \vec{r}(t) = (t, t^2), \quad 0 \le t \le 1
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=56‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \dfrac{5}{6}}}
Kurven er gitt med en parametrisering. Vi skriver derfor \( \vec{F} \) og \( d\vec{r} \) med \( t \) og integrerer fra \( {t = 0} \) til \( {t = 1}\text{.} \)
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Parabelen går fra \( (0, 0) \) ved \( {t = 0} \) til \( (1, 1) \) ved \( {t = 1}\text{:} \)
2. Skriv opp formelen Linjeintegralet av et vektorfelt langs en parametrisert kurve er: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}(\vec{r}(t)) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Det er formelen i videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
3. Sett inn parametriseringen Her er \( {x = \textcolor{blue}{t}} \) og \( {y = \textcolor{red}{t^2}}\text{.} \) Vi bytter ut \( x \) og \( y \) i \( \vec{F}\text{:} \) \[ \vec{F}(\vec{r}(t)) = \left( \textcolor{red}{t^2}, (\textcolor{blue}{t})^2 \right) = (t^2, t^2) \]
Vi deriverer parametriseringen komponent for komponent: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2t}) \]
4. Regn ut integralet Skalarproduktet ganger komponentene parvis og legger sammen: \[ (t^2, t^2) \cdot (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2t}) = t^2 + 2t^3 \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \int_0^1 (t^2 + 2t^3)\,dt \\ &= \left[ \dfrac{t^3}{3} + \dfrac{t^4}{2} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{3} + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{6} \end{aligned} \]

Oppgave 2b)

Regn ut linjeintegralet ∮CF⃗⋅dr⃗, {\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}}\text{,} der C C er sirkelen x2+y2=1 {x^2 + y^2 = 1} med positiv orientering.
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=−π‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = -\pi}}
Kurven er lukket og går mot klokka. Vi bruker derfor Greens setning og regner ut et dobbeltintegral over disken innenfor sirkelen.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Positiv orientering betyr mot klokka, og \( C \) går rundt disken \( D\text{:} \)
2. Skriv opp Greens setning Greens setning forteller oss at når \( C \) går mot klokka rundt \( D\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} &\oint_C \textcolor{blue}{P}\,dx + \textcolor{red}{Q}\,dy \\ &= \iint_D \left( \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) dA \end{aligned} \]Hvis du er usikker på setningen, kan du se videoen Greens setning.
Her er \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^2} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{2x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\textcolor{red}{2x} - \textcolor{blue}{1})\,dA \]
3. Bytt til polarkoordinater Over en disk regner vi i polarkoordinater, som i videoen Eksempel oppgave 1, Greens setning: \[ x = r\cos\theta, \qquad dA = r\,dr\,d\theta \]
Disken har \( {0 \le r \le 1} \) og \( {0 \le \theta \le 2\pi}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} &\iint_D (2x - 1)\,dA \\ &= \int_0^{2\pi} \int_0^1 (2r\cos\theta - 1)\,r\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet Vi regner ut det innerste integralet først: \[ \begin{aligned} &\int_0^1 (2r^2\cos\theta - r)\,dr \\ &= \left[ \dfrac{2r^3}{3}\cos\theta - \dfrac{r^2}{2} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{2}{3}\cos\theta - \dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Så det ytterste: \[ \begin{aligned} &\int_0^{2\pi} \left( \dfrac{2}{3}\cos\theta - \dfrac{1}{2} \right) d\theta \\ &= \left[ \dfrac{2}{3}\sin\theta - \dfrac{\theta}{2} \right]_0^{2\pi} \\ &= 0 - \pi = -\pi \end{aligned} \]

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 3

Betrakt det todimensjonale området
R={(x,y):0≤x≤1, 0≤y≤x} R = \{(x, y) : 0 \le x \le 1,\ 0 \le y \le \sqrt{x}\}

Oppgave 3a)

Regn ut arealet av R R som et dobbeltintegral.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A=23‾‾ \underline{\underline{A = \dfrac{2}{3}}}
Arealet er dobbeltintegralet av \( 1 \) over \( R\text{.} \) Grensene står i beskrivelsen av \( R\text{,} \) med \( y \) innerst.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( R \) ligger mellom \( x \)-aksen og grafen til \( {y = \sqrt{x}}\text{,} \) fra \( {x = 0} \) til \( {x = 1}\text{:} \)
2. Sett opp dobbeltintegralet Arealet av et område er dobbeltintegralet av \( 1\text{,} \) som i videoen Regn ut arealet av R med en dobbeltintegral: \[ A = \iint_R 1\,dA \]
For hver \( x \) går \( y \) fra \( \textcolor{red}{0} \) til \( \textcolor{red}{\sqrt{x}}\text{,} \) og \( x \) går fra \( \textcolor{blue}{0} \) til \( \textcolor{blue}{1}\text{:} \) \[ A = \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{1}} \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{\sqrt{x}}} 1\,dy\,dx \]
3. Regn ut integralet Vi regner ut det innerste integralet først: \[ \int_0^{\sqrt{x}} 1\,dy = \Big[ y \Big]_0^{\sqrt{x}} = \sqrt{x} \]
Så det ytterste. Vi skriver \( {\sqrt{x} = x^{1/2}} \) og bruker regelen: \[ \int x^n\,dx = \dfrac{x^{n+1}}{n+1} \]
Med \( {n = \dfrac{1}{2}} \) får vi: \[ \begin{aligned} A &= \int_0^1 x^{1/2}\,dx = \left[ \dfrac{x^{3/2}}{3/2} \right]_0^1 \\ &= \left[ \dfrac{2}{3}x^{3/2} \right]_0^1 = \dfrac{2}{3} \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Betrakt variabelskiftet
x=u2,y=v x = u^2, \quad y = v
Beskriv området R R med (u,v) (u, v) -variablene.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Med u≥0 {u \ge 0} blir R R trekanten T: T\text{:}
0≤u≤1,0≤v≤u‾‾ \underline{\underline{0 \le u \le 1, \quad 0 \le v \le u}}
Vi setter \( {x = u^2} \) og \( {y = v} \) inn i ulikhetene som beskriver \( R\text{,} \) og løser dem for \( u \) og \( v\text{.} \)
1. Sett inn variabelskiftet Vi bytter ut \( x \) med \( \textcolor{blue}{u^2} \) og \( y \) med \( \textcolor{red}{v} \) i ulikhetene, som i videoen Variabelskifte med en 3D funksjon: \[ \begin{aligned} 0 \le \textcolor{blue}{u^2} &\le 1 \\ 0 \le \textcolor{red}{v} &\le \sqrt{\textcolor{blue}{u^2}} \end{aligned} \]
2. Velg fortegnet til u \( u \) og \( {-u} \) gir samme \( x\text{.} \) Vi velger \( {u \ge 0}\text{,} \) så hvert punkt i \( R \) får nøyaktig ett par \( (u, v)\text{:} \) \[ u = \sqrt{x}, \qquad \sqrt{u^2} = u \]
Ulikhetene blir da: \[ \begin{aligned} 0 \le u &\le 1 \\ 0 \le v &\le u \end{aligned} \]
3. Tegn området I \( uv \)-planet er dette trekanten \( T \) med hjørner i \( (0, 0)\text{,} \) \( (1, 0) \) og \( (1, 1)\text{.} \) Kurven \( {y = \sqrt{x}} \) blir linja \( {v = u}\text{:} \)

Oppgave 3c)

Regn ut arealet av R R igjen, med (u,v) (u, v) -variablene.
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
A=23‾‾ \underline{\underline{A = \dfrac{2}{3}}}
Vi bruker trekanten \( T \) og grensene for \( u \) og \( v \) fra b).
I \( (u, v) \)-variablene er arealet dobbeltintegralet av \( |J| \) over trekanten \( T \) fra b), der \( J \) er Jacobi-determinanten.
1. Finn Jacobi-determinanten Jacobi-determinanten til variabelskiftet er, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet: \[ \begin{aligned} J &= \begin{vmatrix} \dfrac{\partial x}{\partial u} & \dfrac{\partial x}{\partial v} \\ \dfrac{\partial y}{\partial u} & \dfrac{\partial y}{\partial v} \end{vmatrix} \\ &= \dfrac{\partial x}{\partial u} \cdot \dfrac{\partial y}{\partial v} - \dfrac{\partial x}{\partial v} \cdot \dfrac{\partial y}{\partial u} \end{aligned} \]
Her er \( {x = \textcolor{blue}{u^2}} \) og \( {y = \textcolor{red}{v}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial x}{\partial u} &= \textcolor{blue}{2u} & \dfrac{\partial x}{\partial v} &= \textcolor{blue}{0} \\ \dfrac{\partial y}{\partial u} &= \textcolor{red}{0} & \dfrac{\partial y}{\partial v} &= \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ J = \textcolor{blue}{2u} \cdot \textcolor{red}{1} - \textcolor{blue}{0} \cdot \textcolor{red}{0} = 2u \]Siden \( {u \ge 0}\text{,} \) er \( {|J| = 2u}\text{.} \)
2. Regn ut arealet Arealet er dobbeltintegralet av \( |J| \) over trekanten \( T \) i \( uv \)-planet, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet: \[ A = \iint_R 1\,dA = \iint_T |J|\,du\,dv \]
I b) fant vi trekanten: \[ T:\quad 0 \le u \le 1, \quad 0 \le v \le u \]
Her er \( {|J| = 2u}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} A &= \int_0^1 \int_0^u 2u\,dv\,du \\ &= \int_0^1 \Big[ 2uv \Big]_0^u\,du = \int_0^1 2u^2\,du \\ &= \left[ \dfrac{2u^3}{3} \right]_0^1 = \dfrac{2}{3} \end{aligned} \]Det er det samme arealet som i a).

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 4

La G G være grafen til funksjonen
f(x,y)=12(x2+y2) f(x, y) = \dfrac{1}{2}(x^2 + y^2)
der definisjonsmengden er disken D={(x,y):x2+y2≤4}. {D = \{(x, y) : x^2 + y^2 \le 4\}}\text{.}

Oppgave 4a)

Regn ut faktoren fx2+fy2+1. {\sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
fx2+fy2+1=x2+y2+1‾‾ \underline{\underline{\sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1} = \sqrt{x^2 + y^2 + 1}}}
Vi finner de partielle deriverte \( f_x \) og \( f_y \) og setter dem inn under rottegnet.
1. Finn de partielle deriverte \( f_x \) er den deriverte med hensyn på \( x\text{,} \) med \( y \) som en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Med \( {f = \dfrac{1}{2}x^2 + \dfrac{1}{2}y^2} \) får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \dfrac{1}{2} \cdot 2x + 0 = \textcolor{blue}{x} \\ \textcolor{red}{f_y} &= 0 + \dfrac{1}{2} \cdot 2y = \textcolor{red}{y} \end{aligned} \]
2. Sett inn i faktoren Plugger vi dette inn, får vi: \[ \sqrt{\textcolor{blue}{f_x}^2 + \textcolor{red}{f_y}^2 + 1} = \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2 + 1} \]

Oppgave 4b)

Regn ut arealet av flaten G. G\text{.} Vink: du kan bruke integralet
∫uu2+1 du=13(u2+1)3/2 \int u\sqrt{u^2 + 1}\,du = \dfrac{1}{3}(u^2 + 1)^{3/2}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
A=2π3(55−1)‾‾ \underline{\underline{A = \dfrac{2\pi}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right)}}
Vi bruker faktoren fra a).
Arealet av en graf er dobbeltintegralet av faktoren over definisjonsmengden. \( D \) er en disk, så vi regner i polarkoordinater.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. På kanten av \( D \) er \( {x^2 + y^2 = 4}\text{,} \) så der er \( {f = 2}\text{.} \) \( G \) er altså en skål over disken med radius \( 2\text{:} \)
2. Skriv opp formelen for arealet Arealet av grafen til \( f \) over \( D \) er: \[ A = \iint_D \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1}\,dA \]
I videoen Overflateareal med flateintegral står faktoren som \( {\dfrac{|\nabla F|}{|\nabla F \cdot \hat{k}|}}\text{.} \) Med \( {F = f(x, y) - z} \) er det den samme: \[ \begin{aligned} \dfrac{|\nabla F|}{|\nabla F \cdot \hat{k}|} &= \dfrac{|(f_x, f_y, -1)|}{|-1|} \\ &= \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1} \end{aligned} \]
I a) fant vi faktoren: \[ \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1} = \sqrt{x^2 + y^2 + 1} \]
3. Bytt til polarkoordinater I polarkoordinater er \( {x^2 + y^2 = \textcolor{blue}{r^2}} \) og \( {dA = \textcolor{red}{r}\,dr\,d\theta}\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral. Disken \( D \) har \( {0 \le r \le 2} \) og \( {0 \le \theta \le 2\pi}\text{:} \) \[ A = \int_0^{2\pi} \int_0^2 \sqrt{\textcolor{blue}{r^2} + 1} \cdot \textcolor{red}{r}\,dr\,d\theta \]
4. Regn ut integralet Det innerste integralet er integralet fra vinket, med \( r \) i stedet for \( u\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\int_0^2 r\sqrt{r^2 + 1}\,dr \\ &= \left[ \dfrac{1}{3}(r^2 + 1)^{3/2} \right]_0^2 \\ &= \dfrac{1}{3}\left( 5^{3/2} - 1 \right) = \dfrac{1}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \end{aligned} \]
I det ytterste integralet er integranden en konstant, så vi ganger med \( 2\pi\text{:} \) \[ \begin{aligned} A &= 2\pi \cdot \dfrac{1}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \\ &= \dfrac{2\pi}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \end{aligned} \]

DAVE3700 konteeksamen 2025

Oppgave 5

Betrakt vektorfeltet F⃗(x,y,z)=(0,0,z2) {\vec{F}(x, y, z) = (0, 0, z^2)} og boksen
B={(x,y,z): −1≤x≤1,−1≤y≤1,−2≤z≤2} \begin{aligned} B = \{(x, y, z) :\ &-1 \le x \le 1, \\ &-1 \le y \le 1, \\ &-2 \le z \le 2\} \end{aligned}
La S S være randflaten til B. B\text{.}

Oppgave 5a)

Regn ut fluksen ΦS=∬SF⃗⋅n⃗ dS, {\Phi_S = \iint_S \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS}\text{,} der n⃗ \vec{n} er utgående.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
ΦS=0‾‾ \underline{\underline{\Phi_S = 0}}
\( S \) er en lukket flate rundt boksen. Vi bruker derfor divergenssetningen og regner ut ett trippelintegral i stedet for seks flateintegraler.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. Boksen går fra \( {-1} \) til \( 1 \) i \( x \) og \( y\text{,} \) og fra \( {-2} \) til \( 2 \) i \( z\text{.} \) Den utgående normalvektoren peker ut av hver sideflate:
2. Skriv opp divergenssetningen Divergenssetningen forteller oss at når \( \vec{n} \) peker ut av en lukket flate \( S \) rundt et område \( B\text{,} \) er: \[ \iint_S \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \iiint_B \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på setningen, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Finn divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte av komponentene, som i videoen Utregning av divergens: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{F_1}}{\partial x} + \dfrac{\partial \textcolor{red}{F_2}}{\partial y} + \dfrac{\partial \textcolor{green}{F_3}}{\partial z} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{F_1} = \textcolor{blue}{0}, \quad \textcolor{red}{F_2} = \textcolor{red}{0}, \quad \textcolor{green}{F_3} = \textcolor{green}{z^2} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{0} + \textcolor{green}{2z} = 2z \]
4. Regn ut trippelintegralet Plugger vi divergensen inn i divergenssetningen, får vi: \[ \Phi_S = \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} \int_{-2}^{2} 2z\,dz\,dy\,dx \]
Det innerste integralet er: \[ \int_{-2}^{2} 2z\,dz = \Big[ z^2 \Big]_{-2}^{2} = 4 - 4 = 0 \]
Da blir hele integralet: \[ \Phi_S = \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} 0\,dy\,dx = 0 \]

Oppgave 5b)

La n⃗ \vec{n} være som i a). Regn ut fluksen ΦSt=∬StF⃗⋅n⃗ dS, {\Phi_{S_t} = \iint_{S_t} \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS}\text{,} der St S_t er toppflaten av boksen, gitt eksplisitt ved
St={(x,y,z): −1≤x≤1,−1≤y≤1,z=2} \begin{aligned} S_t = \{(x, y, z) :\ &-1 \le x \le 1, \\ &-1 \le y \le 1, \\ &z = 2\} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
ΦSt=16‾‾ \underline{\underline{\Phi_{S_t} = 16}}
Toppflaten ligger i planet \( {z = 2}\text{,} \) og den utgående normalvektoren peker rett opp. Vi finner \( {\vec{F} \cdot \vec{n}} \) der og integrerer over kvadratet.
1. Tegn en skisse Vi tegner en skisse først. \( S_t \) er toppen av boksen, og \( \vec{n} \) peker rett opp ut av den:
2. Finn skalarproduktet på toppen På toppen peker \( \vec{n} \) rett opp, som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE: \[ \vec{n} = (0, 0, 1) \]
Der er \( {z = 2}\text{,} \) så skalarproduktet blir: \[ \vec{F} \cdot \vec{n} = (0, 0, \textcolor{green}{z^2}) \cdot (0, 0, 1) = \textcolor{green}{z^2} = \textcolor{green}{4} \]
3. Regn ut fluksen Toppflaten er et kvadrat i planet \( {z = 2}\text{,} \) så \( {dS = dx\,dy}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \Phi_{S_t} &= \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} \textcolor{green}{4}\,dy\,dx \\ &= \textcolor{green}{4} \cdot 2 \cdot 2 = 16 \end{aligned} \]Integranden er konstant, så integralet er \( 4 \) ganger arealet av kvadratet, som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
Kontroll: Bunnen har \( {\vec{n} = (0, 0, -1)} \) og \( {z = -2}\text{,} \) så den gir \( {-16}\text{.} \) Sidene gir \( 0\text{.} \) Summen er \( 0\text{,} \) som i a).

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 1

La C C være kurven parametrisert ved
r⃗(t)=(acos⁡t,bsin⁡t),0≤t≤2π \vec{r}(t) = (a\cos t, b\sin t), \quad 0 \le t \le 2\pi
der a a og b b er positive reelle tall.

Oppgave 1a)

Hva slags kurve er C? C\text{?} Er den en lukket kurve?
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
C C er en lukket kurve, ellipsen:
x2a2+y2b2=1‾‾ \underline{\underline{\dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} = 1}}
Koordinatene inneholder \( \cos t \) og \( \sin t\text{.} \) Vi bruker derfor at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1} \) for å finne en likning mellom \( x \) og \( y\text{.} \)
1. Tegn kurven Vi setter inn fire verdier av \( t \) og får fire punkter: \[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= (0, b) \\ \vec{r}(\pi) &= (-a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) &= (0, -b) \end{aligned} \]
Når \( t \) går fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{,} \) går kurven én gang rundt mot klokka, som sirkelen i videoen Sirkel:
2. Finn likningen Koordinatene er \( {x = a\textcolor{blue}{\cos t}} \) og \( {y = b\textcolor{red}{\sin t}}\text{.} \) Vi løser for \( \textcolor{blue}{\cos t} \) og \( \textcolor{red}{\sin t}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\cos t} = \dfrac{x}{a}, \quad \textcolor{red}{\sin t} = \dfrac{y}{b} \]
Som i videoen Hvor kommer r fra? forteller enhetssirkelen oss at: \[ \textcolor{blue}{\cos^2 t} + \textcolor{red}{\sin^2 t} = 1 \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\left(\dfrac{x}{a}\right)^2} + \textcolor{red}{\left(\dfrac{y}{b}\right)^2} &= 1 \\ \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} &= 1 \end{aligned} \]
Dette er en ellipse med sentrum i origo og halvakser \( a \) og \( b\text{.} \) Når \( {a = b}\text{,} \) er den en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Avgjør om kurven er lukket Kurven slutter i det samme punktet som den starter i: \[ \begin{aligned} \vec{r}(2\pi) &= (a\cos 2\pi, b\sin 2\pi) \\ &= (a, 0) = \vec{r}(0) \end{aligned} \]
Derfor er \( C \) en lukket kurve.

Oppgave 1b)

Regn ut enhetstangentvektoren T⃗(t). \vec{T}(t)\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
T⃗(t)=(−asin⁡t,bcos⁡t)a2sin⁡2t+b2cos⁡2t‾‾ \underline{\underline{\vec{T}(t) = \dfrac{(-a\sin t, b\cos t)}{\sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t}}}}
Enhetstangentvektoren er den deriverte av \( \vec{r}(t) \) delt på lengden sin. Vi deriverer derfor koordinat for koordinat og finner lengden.
1. Deriver parametriseringen Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen forteller definisjonen av enhetstangentvektoren oss at: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{|\vec{r}\,'(t)|} \]
Vi deriverer hver koordinat for seg, som i videoen Posisjon, fart & akselerasjon: \[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t}) \]
2. Finn lengden Som i videoen Lengden til en Vektor gir Pytagoras lengden til en vektor: \[ |(\textcolor{blue}{v_1}, \textcolor{red}{v_2})| = \sqrt{\textcolor{blue}{v_1}^2 + \textcolor{red}{v_2}^2} \]
Plugger vi inn koordinatene til \( \vec{r}\,'(t)\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} |\vec{r}\,'(t)| &= \sqrt{(\textcolor{blue}{-a\sin t})^2 + (\textcolor{red}{b\cos t})^2} \\ &= \sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t} > 0 \end{aligned} \]
Lengden er aldri \( 0\text{,} \) siden \( \sin t \) og \( \cos t \) aldri er \( 0 \) samtidig.
3. Del på lengden Plugger vi dette inn i definisjonen, får vi: \[ \vec{T}(t) = \dfrac{(\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t})}{\sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t}} \]

Oppgave 1c)

Krumningen til C, C\text{,} parametrisert ved r⃗(t), \vec{r}(t)\text{,} er gitt ved
κ(t)=ab(a2(sin⁡t)2+b2(cos⁡t)2)3/2 \kappa(t) = \dfrac{ab}{(a^2(\sin t)^2 + b^2(\cos t)^2)^{3/2}}
(Du trenger ikke vise denne formelen). Drøft for hvilke verdier av a a og b b krumningen er konstant. Hva er krumningen i dette tilfellet?
Vis løsning på oppgave 1c
Svar
Krumningen er konstant bare når a=b: {a = b}\text{:}
a=b,κ=1a‾‾ \underline{\underline{a = b, \quad \kappa = \dfrac{1}{a}}}
Telleren \( ab \) er konstant. Krumningen er derfor konstant nøyaktig når uttrykket i nevneren ikke avhenger av \( t\text{.} \)
1. Skriv om nevneren Fra enhetssirkelen vet vi at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1}\text{,} \) som i videoen Hvor kommer r fra?. Det gir: \[ \textcolor{red}{\cos^2 t} = \textcolor{red}{1 - \sin^2 t} \]
Plugger vi dette inn i parentesen i nevneren, får vi: \[ \begin{aligned} &a^2\sin^2 t + b^2\,\textcolor{red}{\cos^2 t} \\ &= a^2\sin^2 t + b^2(\textcolor{red}{1 - \sin^2 t}) \\ &= b^2 + (\textcolor{blue}{a^2 - b^2})\sin^2 t \end{aligned} \]
2. Finn når krumningen er konstant \( \sin^2 t \) tar alle verdier mellom \( 0 \) og \( 1\text{.} \) Uttrykket er derfor konstant nøyaktig når faktoren foran er null: \[ \textcolor{blue}{a^2 - b^2} = 0 \]
Siden \( a \) og \( b \) er positive, betyr det at: \[ a = b \]
Da er \( C \) en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Regn ut krumningen Med \( {b = a} \) er uttrykket i parentesen bare \( a^2\text{.} \) Plugger vi dette inn i formelen, får vi: \[ \begin{aligned} \kappa(t) &= \dfrac{a \cdot a}{(a^2)^{3/2}} \\ &= \dfrac{a^2}{a^3} = \dfrac{1}{a} \end{aligned} \]
Krumningen til en sirkel er altså én delt på radien.

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 2

Se på vektorfeltet
F⃗(x,y)=(2xy+y2,x2+2xy) \vec{F}(x, y) = (2xy + y^2, x^2 + 2xy)

Oppgave 2a)

Vis at dette vektorfeltet er konservativt, og bestem et potensial f(x,y). f(x, y)\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
F⃗ \vec{F} er konservativt, med potensialet:
f(x,y)=x2y+xy2‾‾ \underline{\underline{f(x, y) = x^2 y + xy^2}}
Et felt som er definert i hele planet, er konservativt når de to kryssderiverte er like. Potensialet finner vi ved å integrere hver komponent og sammenligne.
1. Vis at feltet er konservativt Et vektorfelt \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) som er definert i hele planet, er konservativt når curl er null, som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt. I planet forteller det oss at: \[ \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{2xy + y^2} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^2 + 2xy} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= 2x + 2y \\ \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= 2x + 2y \end{aligned} \]
De er like, og \( \vec{F} \) er definert i hele planet. Feltet er derfor konservativt.
2. Finn potensialet Et potensial er en funksjon \( f \) med \( {\nabla f = \vec{F}}\text{:} \) \[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = \textcolor{blue}{P}, \quad \dfrac{\partial f}{\partial y} = \textcolor{red}{Q} \]
Vi integrerer hver komponent med hensyn på sin egen variabel, som i videoen La c = 1 Finn et skalarfelt f slik at gradienten til f = F vektor. Konstanten kan da avhenge av den andre variabelen: \[ \begin{aligned} f &= \int (\textcolor{blue}{2xy + y^2})\,dx \\ &= x^2 y + xy^2 + \textcolor{darkorange}{g(y)} \\ f &= \int (\textcolor{red}{x^2 + 2xy})\,dy \\ &= x^2 y + xy^2 + \textcolor{magenta}{h(x)} \end{aligned} \]
Begge skal være \( f\text{,} \) og leddene \( {x^2 y + xy^2} \) står i begge. Det betyr at: \[ \textcolor{darkorange}{g(y)} = \textcolor{magenta}{h(x)} \]
Det går bare når begge er den samme konstanten. Vi velger \( 0 \) og får: \[ f(x, y) = x^2 y + xy^2 \]
Kontroll: Gradienten til \( f \) er \( {(2xy + y^2, x^2 + 2xy) = \vec{F}}\text{.} \)

Oppgave 2b)

Regn ut linjeintegralet
∫CF⃗⋅dr⃗ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
langs kurven parametrisert ved
r⃗(t)=(et2,cos⁡(2πt)),0≤t≤1 \vec{r}(t) = \left(e^{t^2}, \cos(2\pi t)\right), \quad 0 \le t \le 1
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
∫CF⃗⋅dr⃗=e2+e−2‾‾ \underline{\underline{\int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = e^2 + e - 2}}
Vi bruker potensialet \( f \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Feltet er konservativt, så linjeintegralet avhenger bare av start- og sluttpunktet. Vi slipper derfor å integrere langs kurven.
1. Finn endepunktene Vi setter inn \( {t = 0} \) og \( {t = 1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (e^0, \cos 0) = \textcolor{blue}{(1, 1)} \\ \vec{r}(1) &= (e^1, \cos 2\pi) = \textcolor{red}{(e, 1)} \end{aligned} \]
Kurven går fra \( \textcolor{blue}{(1, 1)} \) ned til \( {y = -1} \) og opp igjen til \( \textcolor{red}{(e, 1)}\text{:} \)
2. Bruk potensialet Som i videoen La c = 1 Regn ut linjeintegralet til Fdr langs kurven C forteller fundamentalteoremet for linjeintegraler oss at: \[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = f(\textcolor{red}{\vec{r}(1)}) - f(\textcolor{blue}{\vec{r}(0)}) \]
I a) fant vi: \[ f(x, y) = x^2 y + xy^2 \]
Plugger vi inn endepunktene, får vi: \[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= f(\textcolor{red}{e, 1}) - f(\textcolor{blue}{1, 1}) \\ &= (e^2 + e) - (1 + 1) \\ &= e^2 + e - 2 \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

Se på ellipsen gitt ved
x2a2+y2b2=1 \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} = 1
der a a og b b er positive reelle tall.

Oppgave 3a)

Innfør variablene (u,v) (u, v) ved relasjonene
u=xa,v=yb u = \dfrac{x}{a}, \quad v = \dfrac{y}{b}
Regn ut jacobideterminanten J(u,v) J(u, v) som hører til dette variabelskiftet.
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
J(u,v)=ab‾‾ \underline{\underline{J(u, v) = ab}}
Jacobideterminanten bruker \( x \) og \( y \) uttrykt ved \( u \) og \( v\text{.} \) Vi snur derfor relasjonene først.
1. Snu relasjonene Vi ganger med \( a \) og \( b\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{x = au}, \quad \textcolor{red}{y = bv} \]
2. Regn ut determinanten Jacobideterminanten er determinanten av de partielle deriverte, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet: \[ J(u, v) = \begin{vmatrix} \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial u} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial v} \\ \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial u} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial v} \end{vmatrix} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial u} &= \textcolor{blue}{a} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial v} &= \textcolor{blue}{0} \\ \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial u} &= \textcolor{red}{0} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial v} &= \textcolor{red}{b} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ J(u, v) = \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{0} \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{b} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b} - \textcolor{blue}{0} \cdot \textcolor{red}{0} = ab \]

Oppgave 3b)

Se på det todimensjonale området
E={(x,y):x2a2+y2b2≤1} E = \left\{ (x, y) : \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} \le 1 \right\}
Regn ut arealet som et dobbeltintegral, med variabelskiftet fra a).
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Arealet av E E er:
∬EdA=πab‾‾ \underline{\underline{\iint_E dA = \pi ab}}
Vi bruker variabelskiftet og jacobideterminanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med \( u \) og \( v \) blir ellipsen en sirkel med radius \( 1\text{.} \) Vi regner derfor ut integralet der, med \( |J| \) som skaleringsfaktor.
1. Finn området i uv-planet Vi setter inn \( {\textcolor{blue}{x = au}} \) og \( {\textcolor{red}{y = bv}} \) i ulikheten for \( E\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{(\textcolor{blue}{au})^2}{a^2} + \dfrac{(\textcolor{red}{bv})^2}{b^2} &\le 1 \\ u^2 + v^2 &\le 1 \end{aligned} \]
Det er sirkelskiva \( S \) med radius \( 1\text{:} \)
2. Sett opp dobbeltintegralet Variabelskiftet forteller oss at arealet skaleres med \( |J|\text{,} \) som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet: \[ \iint_E dA = \iint_S |J(u, v)|\,du\,dv \]
I a) fant vi \( {J(u, v) = \textcolor{green}{ab}}\text{,} \) som er positiv. Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \iint_E dA &= \iint_S \textcolor{green}{ab}\,du\,dv \\ &= \textcolor{green}{ab} \iint_S du\,dv \end{aligned} \]
3. Regn ut arealet Integralet som er igjen, er arealet av sirkelskiva \( S\text{,} \) \( {\pi \cdot 1^2}\text{:} \) \[ \iint_E dA = \textcolor{green}{ab} \cdot \pi \cdot 1^2 = \pi ab \]

Oppgave 3c)

Regn ut dobbeltintegralet
∬E(x2a2+y2b2)dA \iint_E \left( \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} \right) dA
(Hint: gå fram som i b)).
Vis løsning på oppgave 3c
Svar
Dobbeltintegralet er:
πab2‾‾ \underline{\underline{\dfrac{\pi ab}{2}}}
Vi bruker variabelskiftet fra a) og sirkelskiva \( S \) fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Som i b) blir både integranden og området enklere i \( u \) og \( v\text{.} \) Over sirkelskiva integrerer vi deretter i polarkoordinater.
1. Skift variabler Med \( {\textcolor{blue}{x = au}} \) og \( {\textcolor{red}{y = bv}} \) blir integranden: \[ \dfrac{(\textcolor{blue}{au})^2}{a^2} + \dfrac{(\textcolor{red}{bv})^2}{b^2} = u^2 + v^2 \]
I b) fant vi at \( E \) blir sirkelskiva \( S \) med radius \( 1\text{:} \)
Variabelskiftet forteller oss at arealelementet skaleres med \( |J|\text{:} \) \[ dA = |J(u, v)|\,du\,dv \]
I a) fant vi \( {J(u, v) = \textcolor{green}{ab} > 0}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\iint_E \left( \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} \right) dA \\ &= \textcolor{green}{ab} \iint_S (u^2 + v^2)\,du\,dv \end{aligned} \]
2. Gå over til polarkoordinater Sirkelskiva er enklest i polarkoordinater, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet. Der er: \[ u^2 + v^2 = r^2, \quad du\,dv = r\,dr\,d\theta \]
Sirkelskiva \( S \) er: \[ 0 \le r \le 1, \quad 0 \le \theta \le 2\pi \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{green}{ab} \iint_S (u^2 + v^2)\,du\,dv \\ &= \textcolor{green}{ab} \int_0^{2\pi} \int_0^1 r^2 \cdot r\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
3. Regn ut integralet Vi regner ut det indre integralet først: \[ \int_0^1 r^3\,dr = \left[ \dfrac{r^4}{4} \right]_0^1 = \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}} \]
Så det ytre: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{ab} \int_0^{2\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}}\,d\theta &= \textcolor{green}{ab} \cdot \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}} \cdot 2\pi \\ &= \dfrac{\pi ab}{2} \end{aligned} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 4

Se på halvsirkelskiva
D={(x,y):x2+y2≤R2, y≥0} D = \{ (x, y) : x^2 + y^2 \le R^2,\ y \ge 0 \}
der R R er et positivt reelt tall.

Oppgave 4a)

Regn ut eksplisitt arealet av D D ved hjelp av dobbeltintegralet
∬DdA \iint_D dA
med polarkoordinatene (r,θ). (r, \theta)\text{.}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
Arealet av D D er:
∬DdA=πR22‾‾ \underline{\underline{\iint_D dA = \dfrac{\pi R^2}{2}}}
Halvsirkelskiva er enkel å beskrive i polarkoordinater: både radien og vinkelen går mellom faste grenser.
1. Beskriv området i polarkoordinater Vi tegner \( D\text{:} \)
Et punkt i \( D \) har avstand \( \textcolor{blue}{r} \) til origo og vinkel \( \textcolor{red}{\theta} \) med \( {x\text{-aksen.}} \) Kravet \( {y \ge 0} \) gir den øvre halvdelen: \[ 0 \le \textcolor{blue}{r} \le \textcolor{blue}{R}, \quad 0 \le \textcolor{red}{\theta} \le \textcolor{red}{\pi} \]
2. Sett opp integralet Som i videoen Dobbelt integral blir arealelementet i polarkoordinater: \[ dA = r\,dr\,d\theta \]
Plugger vi inn grensene, får vi: \[ \iint_D dA = \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{\pi}} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{R}} r\,dr\,d\theta \]
3. Regn ut integralet Vi regner ut det indre integralet først: \[ \int_0^R r\,dr = \left[ \dfrac{r^2}{2} \right]_0^R = \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}} \]
Så det ytre: \[ \int_0^{\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}}\,d\theta = \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}} \cdot \pi = \dfrac{\pi R^2}{2} \]
Kontroll: Det er halvparten av arealet \( \pi R^2 \) av hele sirkelskiva.

Oppgave 4b)

La C C være randen til D, D\text{,} med positiv orientering. Se på vektorfeltet
F⃗(x,y)=(ex−y3,x3+y3) \vec{F}(x, y) = (e^x - y^3, x^3 + y^3)
Regn ut linjeintegralet
∮CF⃗⋅dr⃗ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r}
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
∮CF⃗⋅dr⃗=3πR44‾‾ \underline{\underline{\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \dfrac{3\pi R^4}{4}}}
\( C \) er en lukket kurve med positiv orientering. Vi bruker derfor Greens setning og regner ut et dobbeltintegral over \( D \) i stedet.
1. Tegn randen Randen \( C \) er halvsirkelbuen og linjestykket på \( {x\text{-aksen.}} \) Positiv orientering er mot klokka, med \( D \) på venstre side:
2. Bruk Greens setning Greens setning gjelder for en lukket kurve mot klokka, som i videoen Greens setning. For \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) forteller den oss at: \[ \begin{aligned} &\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ &= \iint_D \left( \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) dA \end{aligned} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{e^x - y^3} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{-3y^2} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^3 + y^3} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{3x^2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i parentesen, får vi: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{red}{3x^2} - (\textcolor{blue}{-3y^2}) \\ &= 3(x^2 + y^2) \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D 3(x^2 + y^2)\,dA \]
3. Regn ut i polarkoordinater Med \( {x^2 + y^2} \) i integranden og en halvsirkelskive som område bytter vi til polarkoordinater, som i videoen Regn ut arbeidet utført av F ved hjelp av Greens Setning: \[ x^2 + y^2 = r^2, \quad dA = r\,dr\,d\theta \]
Halvsirkelskiva er \( {0 \le r \le R} \) og \( {0 \le \theta \le \pi}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_0^{\pi} \int_0^R 3r^2 \cdot r\,dr\,d\theta \]
Vi regner ut det indre integralet først: \[ \int_0^R 3r^3\,dr = \left[ \dfrac{3r^4}{4} \right]_0^R = \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}} \]
Så det ytre: \[ \int_0^{\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}}\,d\theta = \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}} \cdot \pi = \dfrac{3\pi R^4}{4} \]

DAVE3700 ordinær eksamen 2024

Oppgave 5

Se på det tredimensjonale området
T={(x,y,z): x2+y2+z2≤4,x≥0, y≥0, z≥0} \begin{aligned} T = \{ (x, y, z) :\ & x^2 + y^2 + z^2 \le 4, \\ & x \ge 0,\ y \ge 0,\ z \ge 0 \} \end{aligned}

Oppgave 5a)

Beskriv området T T i kulekoordinater (ρ,ϕ,θ). (\rho, \phi, \theta)\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
T T er gitt ved:
0≤ρ≤20≤ϕ≤π20≤θ≤π2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} 0 &\le \rho \le 2 \\ 0 &\le \phi \le \dfrac{\pi}{2} \\ 0 &\le \theta \le \dfrac{\pi}{2} \end{aligned}}}
\( T \) er den delen av kula med radius \( 2 \) som ligger i første oktant. Vi finner grensene for \( \rho\text{,} \) \( \phi \) og \( \theta \) hver for seg.
1. Tegn området \( {x^2 + y^2 + z^2 \le 4} \) er kula med sentrum i origo og radius \( 2\text{.} \) Siden \( x\text{,} \) \( y \) og \( z \) ikke er negative, er \( T \) åttendedelen av kula i første oktant:
2. Finn grensene I kulekoordinater er \( \textcolor{blue}{\rho} \) avstanden til origo, \( \textcolor{red}{\phi} \) vinkelen fra den positive \( {z\text{-aksen}} \) og \( \textcolor{green}{\theta} \) vinkelen i \( {xy\text{-planet}} \) fra den positive \( {x\text{-aksen,}} \) som i videoen Kulekoordinater: \[ \begin{aligned} x &= \textcolor{blue}{\rho}\sin\textcolor{red}{\phi}\cos\textcolor{green}{\theta} \\ y &= \textcolor{blue}{\rho}\sin\textcolor{red}{\phi}\sin\textcolor{green}{\theta} \\ z &= \textcolor{blue}{\rho}\cos\textcolor{red}{\phi} \end{aligned} \]
\( {x^2 + y^2 + z^2 = \textcolor{blue}{\rho}^2}\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{\rho}^2 \le 4} \) gir: \[ 0 \le \textcolor{blue}{\rho} \le 2 \]
\( {z \ge 0} \) betyr at \( {\cos\textcolor{red}{\phi} \ge 0}\text{.} \) Siden \( \textcolor{red}{\phi} \) ligger mellom \( 0 \) og \( \pi\text{,} \) gir det: \[ 0 \le \textcolor{red}{\phi} \le \dfrac{\pi}{2} \]
\( {x \ge 0} \) og \( {y \ge 0} \) er første kvadrant i \( {xy\text{-planet:}} \) \[ 0 \le \textcolor{green}{\theta} \le \dfrac{\pi}{2} \]

Oppgave 5b)

La B B være randen til det lukkede området T. T\text{.} Med n⃗ \vec{n} som den utadrettede normalvektoren, regn ut fluksen
∬BF⃗⋅n⃗ dS \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS
av vektorfeltet
F⃗(x,y,z)=(xyz,2y+12y2z,−yz2) \begin{aligned} &\vec{F}(x, y, z) \\ &= \left( xyz, 2y + \dfrac{1}{2}y^2 z, -yz^2 \right) \end{aligned}
(Hint: volumet av en kule med radius R R er gitt ved 43πR3. \dfrac{4}{3}\pi R^3\text{.} Hva med volumet av T? T\text{?} ).
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
∬BF⃗⋅n⃗ dS=8π3‾‾ \underline{\underline{\iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \dfrac{8\pi}{3}}}
\( B \) er en lukket flate, så vi bruker divergenssetningen og regner ut et trippelintegral over \( T \) i stedet.
1. Bruk divergenssetningen Randen \( B \) er åttendedelen av kuleflaten og de tre kvartsirkelskivene i koordinatplanene, så den er lukket:
Divergenssetningen gjelder for en lukket flate med normalvektoren rettet utover, som i videoen Regn ut fluksen ut av kulen ved å bruke divergenssetningen. Den forteller oss at: \[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \iiint_T \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]
2. Regn ut divergensen Divergensen er summen av de partielle deriverte av hver komponent med hensyn på sin egen variabel, som i videoen Utregning av divergens: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{F_1}}{\partial x} + \dfrac{\partial \textcolor{red}{F_2}}{\partial y} + \dfrac{\partial \textcolor{green}{F_3}}{\partial z} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \dfrac{\partial}{\partial x}(\textcolor{blue}{xyz}) &= \textcolor{blue}{yz} \\ \dfrac{\partial}{\partial y}\left(\textcolor{red}{2y + \dfrac{1}{2}y^2 z}\right) &= \textcolor{red}{2 + yz} \\ \dfrac{\partial}{\partial z}(\textcolor{green}{-yz^2}) &= \textcolor{green}{-2yz} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi: \[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{yz} + \textcolor{red}{2 + yz} \textcolor{green}{- 2yz} = 2 \]
3. Regn ut volumet Plugger vi dette inn i divergenssetningen, får vi: \[ \begin{aligned} \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS &= \iiint_T 2\,dV \\ &= 2 \cdot V(T) \end{aligned} \]
\( T \) er en åttendedel av kula med radius \( 2\text{,} \) så vi tar en åttendedel av formelen i hintet, slik videoen Eksempel oppgave om kulekoordinater tar halvparten for en halv kule: \[ V(T) = \dfrac{1}{8} \cdot \dfrac{4}{3}\pi \cdot 2^3 = \dfrac{4\pi}{3} \]
Dermed er fluksen: \[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = 2 \cdot \dfrac{4\pi}{3} = \dfrac{8\pi}{3} \]