Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1, NTNU Matematikk 3, OsloMet Matte 2000 og OsloMet Matte 3000. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
25 oppgaver i OsloMet Matte 3000 · viser 1–10
Oppgavene
Oppgave 1
Betrakt ellipsoiden gitt ved likningen
Målet er å finne punktene på med størst eller minst avstand fra origo.
Oppgave 1a)
Skriv opp Lagrange-likningene for problemet.
Vink: bruk funksjonen for avstanden i andre,
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
Lagrange-likningene er:
Vi skal finne største og minste verdi av \( f \) på \( E\text{.} \) Likningen til \( E \) er da en bibetingelse, så vi bruker Lagranges metode.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Setter vi to av koordinatene lik \( 0\text{,} \) ser vi at \( E \) skjærer aksene i \( {x = \pm 1}\text{,} \) \( {y = \pm 2} \) og \( {z = \pm 3}\text{:} \)
2. Skriv opp Lagranges metode
Lagranges metode forteller oss at i punktene der \( f \) er størst eller minst på \( E\text{,} \) er:
\[ \nabla \textcolor{red}{f} = \lambda \nabla \textcolor{blue}{g}, \qquad \textcolor{blue}{g} = 0 \]Hvis du er usikker på metoden, kan du se videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode.
Her er \( \textcolor{red}{f} \) funksjonen fra vinket, og \( {\textcolor{blue}{g} = 0} \) er likningen til \( E\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{f} &= \textcolor{red}{x^2 + y^2 + z^2} \\ \textcolor{blue}{g} &= \textcolor{blue}{x^2 + \dfrac{y^2}{4} + \dfrac{z^2}{9} - 1} \end{aligned} \]
3. Finn gradientene
Gradienten er vektoren av de partielle deriverte, som i videoen Hva er en gradient?:
\[ \nabla f = \left( \dfrac{\partial f}{\partial x}, \dfrac{\partial f}{\partial y}, \dfrac{\partial f}{\partial z} \right) \]
Vi deriverer med hensyn på én variabel om gangen:
\[ \begin{aligned} \nabla \textcolor{red}{f} &= \textcolor{red}{(2x, 2y, 2z)} \\ \nabla \textcolor{blue}{g} &= \textcolor{blue}{\left( 2x, \dfrac{y}{2}, \dfrac{2z}{9} \right)} \end{aligned} \]
4. Sett opp likningene
Plugger vi dette inn i \( {\nabla f = \lambda \nabla g} \) og tar én komponent om gangen, får vi tre likninger. Den fjerde er \( {g = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{2x} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{2x} \\ \textcolor{red}{2y} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{y}{2}} \\ \textcolor{red}{2z} &= \lambda \cdot \textcolor{blue}{\dfrac{2z}{9}} \\ x^2 + \dfrac{y^2}{4} + \dfrac{z^2}{9} &= 1 \end{aligned} \]
Oppgave 1b)
Finn alle løsninger av Lagrange-likningene der
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Med har likningene fire løsninger:
Vi bruker Lagrange-likningene fra a).
Med \( {x = 0} \) holder den første likningen alltid. De to neste faktoriserer vi, og så går vi gjennom tilfellene.
1. Sett inn x lik null
I a) fant vi de fire Lagrange-likningene. Med \( {x = 0} \) blir de:
\[ \begin{aligned} 2 \cdot 0 &= 2\lambda \cdot 0 \\ 2y &= \dfrac{\lambda y}{2} \\ 2z &= \dfrac{2\lambda z}{9} \\ \dfrac{y^2}{4} + \dfrac{z^2}{9} &= 1 \end{aligned} \]
2. Faktoriser likningene
Vi samler leddene på én side og faktoriserer ut \( \textcolor{red}{y} \) og \( \textcolor{blue}{z}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{y}\left( 2 - \dfrac{\lambda}{2} \right) &= 0 \\ \textcolor{blue}{z}\left( 2 - \dfrac{2\lambda}{9} \right) &= 0 \end{aligned} \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{y} = 0 \quad &\text{eller} \quad \lambda = 4 \\ \textcolor{blue}{z} = 0 \quad &\text{eller} \quad \lambda = 9 \end{aligned} \]
3. Gå gjennom tilfellene
Hver verdi av \( \lambda \) gir punkter når vi setter inn i bibetingelsen, som i videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode.
Er \( {\textcolor{red}{y} \neq 0}\text{,} \) må \( {\lambda = 4}\text{.} \) Setter vi det inn i likningen for \( \textcolor{blue}{z}\text{,} \) får vi:
\[ \textcolor{blue}{z}\left( 2 - \dfrac{8}{9} \right) = 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{z} = 0 \]
Bibetingelsen gir da:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{y}^2}{4} = 1 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{y} = \pm 2 \]
Er \( {\textcolor{red}{y} = 0}\text{,} \) gir bibetingelsen:
\[ \dfrac{\textcolor{blue}{z}^2}{9} = 1 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{blue}{z} = \pm 3 \]
Da er \( {\textcolor{blue}{z} \neq 0}\text{,} \) så den andre faktoren må være \( 0\text{:} \)
\[ 2 - \dfrac{2\lambda}{9} = 0 \quad \Rightarrow \quad \lambda = 9 \]
Av disse ligger \( {(0, 0, \pm 3)} \) lengst fra origo:
\[ f(0, \pm 2, 0) = 4, \qquad f(0, 0, \pm 3) = 9 \]
Oppgave 1c)
Betrakt nå det samme problemet for kula gitt ved (i stedet for ellipsoiden ). Hvor mange løsninger av Lagrange-likningene forventer du å finne?
(Merk: her holder det med et uformelt argument, det er ikke nødvendig å gi en full utledning.)
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Hvert punkt på kula er en løsning, med
Vi ser på hvor langt punktene på kula ligger fra origo, og sammenligner gradientene til \( f \) og den nye \( g\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Kula har sentrum i origo og radius \( 1\text{:} \)
2. Se på avstanden
På kula er \( {x^2 + y^2 + z^2 = 1}\text{,} \) så avstanden i andre er den samme overalt:
\[ \textcolor{red}{f(x, y, z)} = x^2 + y^2 + z^2 = 1 \]Da er hvert punkt på \( S \) både lengst fra og nærmest origo.
3. Sammenlign gradientene
Lagrange-likningene er de samme som før, men med en ny bibetingelse:
\[ \nabla \textcolor{red}{f} = \lambda \nabla \textcolor{blue}{g}, \qquad \textcolor{blue}{g} = 0 \]Det er regelen fra videoen Finn de kritiske punktene til f ved å bruke Lagranges metode.
Her er \( {\textcolor{blue}{g} = \textcolor{blue}{x^2 + y^2 + z^2 - 1}}\text{,} \) som har samme gradient som \( \textcolor{red}{f}\text{:} \)
\[ \nabla \textcolor{red}{f} = (2x, 2y, 2z) = \nabla \textcolor{blue}{g} \]
Med \( {\lambda = 1} \) holder altså \( {\nabla f = \lambda \nabla g} \) i alle punkter, og \( {g = 0} \) holder i alle punkter på \( S\text{:} \)
\[ (x, y, z) \in S, \quad \lambda = 1 \]Det er uendelig mange løsninger.
Oppgave 2
- Flere oppgaver om dobbeltintegraler,
- Flere oppgaver om greens teorem,
- Flere oppgaver om linjeintegraler,
- Flere oppgaver om polarkoordinater
Betrakt vektorfeltet
Oppgave 2a)
Regn ut linjeintegralet der er parabelen med parametriseringen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Kurven er gitt med en parametrisering. Vi skriver derfor \( \vec{F} \) og \( d\vec{r} \) med \( t \) og integrerer fra \( {t = 0} \) til \( {t = 1}\text{.} \)
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Parabelen går fra \( (0, 0) \) ved \( {t = 0} \) til \( (1, 1) \) ved \( {t = 1}\text{:} \)
2. Skriv opp formelen
Linjeintegralet av et vektorfelt langs en parametrisert kurve er:
\[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_a^b \vec{F}(\vec{r}(t)) \cdot \vec{r}\,'(t)\,dt \]Det er formelen i videoen Linjeintegral i vektorfelt & Arbeid.
3. Sett inn parametriseringen
Her er \( {x = \textcolor{blue}{t}} \) og \( {y = \textcolor{red}{t^2}}\text{.} \) Vi bytter ut \( x \) og \( y \) i \( \vec{F}\text{:} \)
\[ \vec{F}(\vec{r}(t)) = \left( \textcolor{red}{t^2}, (\textcolor{blue}{t})^2 \right) = (t^2, t^2) \]
Vi deriverer parametriseringen komponent for komponent:
\[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2t}) \]
4. Regn ut integralet
Skalarproduktet ganger komponentene parvis og legger sammen:
\[ (t^2, t^2) \cdot (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2t}) = t^2 + 2t^3 \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= \int_0^1 (t^2 + 2t^3)\,dt \\ &= \left[ \dfrac{t^3}{3} + \dfrac{t^4}{2} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{1}{3} + \dfrac{1}{2} = \dfrac{5}{6} \end{aligned} \]
Oppgave 2b)
Regn ut linjeintegralet der er sirkelen med positiv orientering.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Kurven er lukket og går mot klokka. Vi bruker derfor Greens setning og regner ut et dobbeltintegral over disken innenfor sirkelen.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Positiv orientering betyr mot klokka, og \( C \) går rundt disken \( D\text{:} \)
2. Skriv opp Greens setning
Greens setning forteller oss at når \( C \) går mot klokka rundt \( D\text{,} \) er:
\[ \begin{aligned} &\oint_C \textcolor{blue}{P}\,dx + \textcolor{red}{Q}\,dy \\ &= \iint_D \left( \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) dA \end{aligned} \]Hvis du er usikker på setningen, kan du se videoen Greens setning.
Her er \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{y} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^2} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{2x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D (\textcolor{red}{2x} - \textcolor{blue}{1})\,dA \]
3. Bytt til polarkoordinater
Over en disk regner vi i polarkoordinater, som i videoen Eksempel oppgave 1, Greens setning:
\[ x = r\cos\theta, \qquad dA = r\,dr\,d\theta \]
Disken har \( {0 \le r \le 1} \) og \( {0 \le \theta \le 2\pi}\text{,} \) så:
\[ \begin{aligned} &\iint_D (2x - 1)\,dA \\ &= \int_0^{2\pi} \int_0^1 (2r\cos\theta - 1)\,r\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
4. Regn ut integralet
Vi regner ut det innerste integralet først:
\[ \begin{aligned} &\int_0^1 (2r^2\cos\theta - r)\,dr \\ &= \left[ \dfrac{2r^3}{3}\cos\theta - \dfrac{r^2}{2} \right]_0^1 \\ &= \dfrac{2}{3}\cos\theta - \dfrac{1}{2} \end{aligned} \]
Så det ytterste:
\[ \begin{aligned} &\int_0^{2\pi} \left( \dfrac{2}{3}\cos\theta - \dfrac{1}{2} \right) d\theta \\ &= \left[ \dfrac{2}{3}\sin\theta - \dfrac{\theta}{2} \right]_0^{2\pi} \\ &= 0 - \pi = -\pi \end{aligned} \]
Oppgave 3
Betrakt det todimensjonale området
Oppgave 3a)
Regn ut arealet av som et dobbeltintegral.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Arealet er dobbeltintegralet av \( 1 \) over \( R\text{.} \) Grensene står i beskrivelsen av \( R\text{,} \) med \( y \) innerst.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( R \) ligger mellom \( x \)-aksen og grafen til \( {y = \sqrt{x}}\text{,} \) fra \( {x = 0} \) til \( {x = 1}\text{:} \)
2. Sett opp dobbeltintegralet
Arealet av et område er dobbeltintegralet av \( 1\text{,} \) som i videoen Regn ut arealet av R med en dobbeltintegral:
\[ A = \iint_R 1\,dA \]
For hver \( x \) går \( y \) fra \( \textcolor{red}{0} \) til \( \textcolor{red}{\sqrt{x}}\text{,} \) og \( x \) går fra \( \textcolor{blue}{0} \) til \( \textcolor{blue}{1}\text{:} \)
\[ A = \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{1}} \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{\sqrt{x}}} 1\,dy\,dx \]
3. Regn ut integralet
Vi regner ut det innerste integralet først:
\[ \int_0^{\sqrt{x}} 1\,dy = \Big[ y \Big]_0^{\sqrt{x}} = \sqrt{x} \]
Så det ytterste. Vi skriver \( {\sqrt{x} = x^{1/2}} \) og bruker regelen:
\[ \int x^n\,dx = \dfrac{x^{n+1}}{n+1} \]
Med \( {n = \dfrac{1}{2}} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A &= \int_0^1 x^{1/2}\,dx = \left[ \dfrac{x^{3/2}}{3/2} \right]_0^1 \\ &= \left[ \dfrac{2}{3}x^{3/2} \right]_0^1 = \dfrac{2}{3} \end{aligned} \]
Oppgave 3b)
Betrakt variabelskiftet
Beskriv området med -variablene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Med blir trekanten
Vi setter \( {x = u^2} \) og \( {y = v} \) inn i ulikhetene som beskriver \( R\text{,} \) og løser dem for \( u \) og \( v\text{.} \)
1. Sett inn variabelskiftet
Vi bytter ut \( x \) med \( \textcolor{blue}{u^2} \) og \( y \) med \( \textcolor{red}{v} \) i ulikhetene, som i videoen Variabelskifte med en 3D funksjon:
\[ \begin{aligned} 0 \le \textcolor{blue}{u^2} &\le 1 \\ 0 \le \textcolor{red}{v} &\le \sqrt{\textcolor{blue}{u^2}} \end{aligned} \]
2. Velg fortegnet til u
\( u \) og \( {-u} \) gir samme \( x\text{.} \) Vi velger \( {u \ge 0}\text{,} \) så hvert punkt i \( R \) får nøyaktig ett par \( (u, v)\text{:} \)
\[ u = \sqrt{x}, \qquad \sqrt{u^2} = u \]
Ulikhetene blir da:
\[ \begin{aligned} 0 \le u &\le 1 \\ 0 \le v &\le u \end{aligned} \]
3. Tegn området
I \( uv \)-planet er dette trekanten \( T \) med hjørner i \( (0, 0)\text{,} \) \( (1, 0) \) og \( (1, 1)\text{.} \) Kurven \( {y = \sqrt{x}} \) blir linja \( {v = u}\text{:} \)
Oppgave 3c)
Regn ut arealet av igjen, med -variablene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c
Svar
Vi bruker trekanten \( T \) og grensene for \( u \) og \( v \) fra b).
I \( (u, v) \)-variablene er arealet dobbeltintegralet av \( |J| \) over trekanten \( T \) fra b), der \( J \) er Jacobi-determinanten.
1. Finn Jacobi-determinanten
Jacobi-determinanten til variabelskiftet er, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet:
\[ \begin{aligned} J &= \begin{vmatrix} \dfrac{\partial x}{\partial u} & \dfrac{\partial x}{\partial v} \\ \dfrac{\partial y}{\partial u} & \dfrac{\partial y}{\partial v} \end{vmatrix} \\ &= \dfrac{\partial x}{\partial u} \cdot \dfrac{\partial y}{\partial v} - \dfrac{\partial x}{\partial v} \cdot \dfrac{\partial y}{\partial u} \end{aligned} \]
Her er \( {x = \textcolor{blue}{u^2}} \) og \( {y = \textcolor{red}{v}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial x}{\partial u} &= \textcolor{blue}{2u} & \dfrac{\partial x}{\partial v} &= \textcolor{blue}{0} \\ \dfrac{\partial y}{\partial u} &= \textcolor{red}{0} & \dfrac{\partial y}{\partial v} &= \textcolor{red}{1} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ J = \textcolor{blue}{2u} \cdot \textcolor{red}{1} - \textcolor{blue}{0} \cdot \textcolor{red}{0} = 2u \]Siden \( {u \ge 0}\text{,} \) er \( {|J| = 2u}\text{.} \)
2. Regn ut arealet
Arealet er dobbeltintegralet av \( |J| \) over trekanten \( T \) i \( uv \)-planet, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet:
\[ A = \iint_R 1\,dA = \iint_T |J|\,du\,dv \]
I b) fant vi trekanten:
\[ T:\quad 0 \le u \le 1, \quad 0 \le v \le u \]
Her er \( {|J| = 2u}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} A &= \int_0^1 \int_0^u 2u\,dv\,du \\ &= \int_0^1 \Big[ 2uv \Big]_0^u\,du = \int_0^1 2u^2\,du \\ &= \left[ \dfrac{2u^3}{3} \right]_0^1 = \dfrac{2}{3} \end{aligned} \]Det er det samme arealet som i a).
Oppgave 4
- Flere oppgaver om dobbeltintegraler,
- Flere oppgaver om flateintegraler,
- Flere oppgaver om partielle deriverte,
- Flere oppgaver om polarkoordinater
La være grafen til funksjonen
der definisjonsmengden er disken
Oppgave 4a)
Regn ut faktoren
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Vi finner de partielle deriverte \( f_x \) og \( f_y \) og setter dem inn under rottegnet.
1. Finn de partielle deriverte
\( f_x \) er den deriverte med hensyn på \( x\text{,} \) med \( y \) som en konstant, som i videoen Partiell derivasjon, intro med eksempler. Med \( {f = \dfrac{1}{2}x^2 + \dfrac{1}{2}y^2} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{f_x} &= \dfrac{1}{2} \cdot 2x + 0 = \textcolor{blue}{x} \\ \textcolor{red}{f_y} &= 0 + \dfrac{1}{2} \cdot 2y = \textcolor{red}{y} \end{aligned} \]
2. Sett inn i faktoren
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \sqrt{\textcolor{blue}{f_x}^2 + \textcolor{red}{f_y}^2 + 1} = \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2 + 1} \]
Oppgave 4b)
Regn ut arealet av flaten
Vink: du kan bruke integralet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Vi bruker faktoren fra a).
Arealet av en graf er dobbeltintegralet av faktoren over definisjonsmengden. \( D \) er en disk, så vi regner i polarkoordinater.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. På kanten av \( D \) er \( {x^2 + y^2 = 4}\text{,} \) så der er \( {f = 2}\text{.} \) \( G \) er altså en skål over disken med radius \( 2\text{:} \)
2. Skriv opp formelen for arealet
Arealet av grafen til \( f \) over \( D \) er:
\[ A = \iint_D \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1}\,dA \]
I videoen Overflateareal med flateintegral står faktoren som \( {\dfrac{|\nabla F|}{|\nabla F \cdot \hat{k}|}}\text{.} \) Med \( {F = f(x, y) - z} \) er det den samme:
\[ \begin{aligned} \dfrac{|\nabla F|}{|\nabla F \cdot \hat{k}|} &= \dfrac{|(f_x, f_y, -1)|}{|-1|} \\ &= \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1} \end{aligned} \]
I a) fant vi faktoren:
\[ \sqrt{f_x^2 + f_y^2 + 1} = \sqrt{x^2 + y^2 + 1} \]
3. Bytt til polarkoordinater
I polarkoordinater er \( {x^2 + y^2 = \textcolor{blue}{r^2}} \) og \( {dA = \textcolor{red}{r}\,dr\,d\theta}\text{,} \) som i videoen Dobbelt integral. Disken \( D \) har \( {0 \le r \le 2} \) og \( {0 \le \theta \le 2\pi}\text{:} \)
\[ A = \int_0^{2\pi} \int_0^2 \sqrt{\textcolor{blue}{r^2} + 1} \cdot \textcolor{red}{r}\,dr\,d\theta \]
4. Regn ut integralet
Det innerste integralet er integralet fra vinket, med \( r \) i stedet for \( u\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &\int_0^2 r\sqrt{r^2 + 1}\,dr \\ &= \left[ \dfrac{1}{3}(r^2 + 1)^{3/2} \right]_0^2 \\ &= \dfrac{1}{3}\left( 5^{3/2} - 1 \right) = \dfrac{1}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \end{aligned} \]
I det ytterste integralet er integranden en konstant, så vi ganger med \( 2\pi\text{:} \)
\[ \begin{aligned} A &= 2\pi \cdot \dfrac{1}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \\ &= \dfrac{2\pi}{3}\left( 5\sqrt{5} - 1 \right) \end{aligned} \]
Oppgave 5
Betrakt vektorfeltet og boksen
La være randflaten til
Oppgave 5a)
Regn ut fluksen der er utgående.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
\( S \) er en lukket flate rundt boksen. Vi bruker derfor divergenssetningen og regner ut ett trippelintegral i stedet for seks flateintegraler.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. Boksen går fra \( {-1} \) til \( 1 \) i \( x \) og \( y\text{,} \) og fra \( {-2} \) til \( 2 \) i \( z\text{.} \) Den utgående normalvektoren peker ut av hver sideflate:
2. Skriv opp divergenssetningen
Divergenssetningen forteller oss at når \( \vec{n} \) peker ut av en lukket flate \( S \) rundt et område \( B\text{,} \) er:
\[ \iint_S \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \iiint_B \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]Hvis du er usikker på setningen, kan du se videoen Fluks gjennom LUKKET FLATE.
3. Finn divergensen
Divergensen er summen av de partielle deriverte av komponentene, som i videoen Utregning av divergens:
\[ \nabla \cdot \vec{F} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{F_1}}{\partial x} + \dfrac{\partial \textcolor{red}{F_2}}{\partial y} + \dfrac{\partial \textcolor{green}{F_3}}{\partial z} \]
Her er:
\[ \textcolor{blue}{F_1} = \textcolor{blue}{0}, \quad \textcolor{red}{F_2} = \textcolor{red}{0}, \quad \textcolor{green}{F_3} = \textcolor{green}{z^2} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{0} + \textcolor{green}{2z} = 2z \]
4. Regn ut trippelintegralet
Plugger vi divergensen inn i divergenssetningen, får vi:
\[ \Phi_S = \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} \int_{-2}^{2} 2z\,dz\,dy\,dx \]
Det innerste integralet er:
\[ \int_{-2}^{2} 2z\,dz = \Big[ z^2 \Big]_{-2}^{2} = 4 - 4 = 0 \]
Da blir hele integralet:
\[ \Phi_S = \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} 0\,dy\,dx = 0 \]
Oppgave 5b)
La være som i a). Regn ut fluksen der er toppflaten av boksen, gitt eksplisitt ved
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Toppflaten ligger i planet \( {z = 2}\text{,} \) og den utgående normalvektoren peker rett opp. Vi finner \( {\vec{F} \cdot \vec{n}} \) der og integrerer over kvadratet.
1. Tegn en skisse
Vi tegner en skisse først. \( S_t \) er toppen av boksen, og \( \vec{n} \) peker rett opp ut av den:
2. Finn skalarproduktet på toppen
På toppen peker \( \vec{n} \) rett opp, som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE:
\[ \vec{n} = (0, 0, 1) \]
Der er \( {z = 2}\text{,} \) så skalarproduktet blir:
\[ \vec{F} \cdot \vec{n} = (0, 0, \textcolor{green}{z^2}) \cdot (0, 0, 1) = \textcolor{green}{z^2} = \textcolor{green}{4} \]
3. Regn ut fluksen
Toppflaten er et kvadrat i planet \( {z = 2}\text{,} \) så \( {dS = dx\,dy}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \Phi_{S_t} &= \int_{-1}^{1} \int_{-1}^{1} \textcolor{green}{4}\,dy\,dx \\ &= \textcolor{green}{4} \cdot 2 \cdot 2 = 16 \end{aligned} \]Integranden er konstant, så integralet er \( 4 \) ganger arealet av kvadratet, som i videoen Fluks gjennom ÅPEN FLATE.
Kontroll: Bunnen har \( {\vec{n} = (0, 0, -1)} \) og \( {z = -2}\text{,} \) så den gir \( {-16}\text{.} \) Sidene gir \( 0\text{.} \) Summen er \( 0\text{,} \) som i a).
Oppgave 1
La være kurven parametrisert ved
der og er positive reelle tall.
Oppgave 1a)
Hva slags kurve er Er den en lukket kurve?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1a
Svar
er en lukket kurve, ellipsen:
Koordinatene inneholder \( \cos t \) og \( \sin t\text{.} \) Vi bruker derfor at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1} \) for å finne en likning mellom \( x \) og \( y\text{.} \)
1. Tegn kurven
Vi setter inn fire verdier av \( t \) og får fire punkter:
\[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{\pi}{2}\right) &= (0, b) \\ \vec{r}(\pi) &= (-a, 0) \\ \vec{r}\left(\dfrac{3\pi}{2}\right) &= (0, -b) \end{aligned} \]
Når \( t \) går fra \( 0 \) til \( 2\pi\text{,} \) går kurven én gang rundt mot klokka, som sirkelen i videoen Sirkel:
2. Finn likningen
Koordinatene er \( {x = a\textcolor{blue}{\cos t}} \) og \( {y = b\textcolor{red}{\sin t}}\text{.} \) Vi løser for \( \textcolor{blue}{\cos t} \) og \( \textcolor{red}{\sin t}\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{\cos t} = \dfrac{x}{a}, \quad \textcolor{red}{\sin t} = \dfrac{y}{b} \]
Som i videoen Hvor kommer r fra? forteller enhetssirkelen oss at:
\[ \textcolor{blue}{\cos^2 t} + \textcolor{red}{\sin^2 t} = 1 \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\left(\dfrac{x}{a}\right)^2} + \textcolor{red}{\left(\dfrac{y}{b}\right)^2} &= 1 \\ \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} &= 1 \end{aligned} \]
Dette er en ellipse med sentrum i origo og halvakser \( a \) og \( b\text{.} \) Når \( {a = b}\text{,} \) er den en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Avgjør om kurven er lukket
Kurven slutter i det samme punktet som den starter i:
\[ \begin{aligned} \vec{r}(2\pi) &= (a\cos 2\pi, b\sin 2\pi) \\ &= (a, 0) = \vec{r}(0) \end{aligned} \]
Derfor er \( C \) en lukket kurve.
Oppgave 1b)
Regn ut enhetstangentvektoren
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1b
Svar
Enhetstangentvektoren er den deriverte av \( \vec{r}(t) \) delt på lengden sin. Vi deriverer derfor koordinat for koordinat og finner lengden.
1. Deriver parametriseringen
Som i videoen Regn ut linjeintegralet ved å bruke definisjonen forteller definisjonen av enhetstangentvektoren oss at:
\[ \vec{T}(t) = \dfrac{\vec{r}\,'(t)}{|\vec{r}\,'(t)|} \]
Vi deriverer hver koordinat for seg, som i videoen Posisjon, fart & akselerasjon:
\[ \vec{r}\,'(t) = (\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t}) \]
2. Finn lengden
Som i videoen Lengden til en Vektor gir Pytagoras lengden til en vektor:
\[ |(\textcolor{blue}{v_1}, \textcolor{red}{v_2})| = \sqrt{\textcolor{blue}{v_1}^2 + \textcolor{red}{v_2}^2} \]
Plugger vi inn koordinatene til \( \vec{r}\,'(t)\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} |\vec{r}\,'(t)| &= \sqrt{(\textcolor{blue}{-a\sin t})^2 + (\textcolor{red}{b\cos t})^2} \\ &= \sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t} > 0 \end{aligned} \]
Lengden er aldri \( 0\text{,} \) siden \( \sin t \) og \( \cos t \) aldri er \( 0 \) samtidig.
3. Del på lengden
Plugger vi dette inn i definisjonen, får vi:
\[ \vec{T}(t) = \dfrac{(\textcolor{blue}{-a\sin t}, \textcolor{red}{b\cos t})}{\sqrt{a^2\sin^2 t + b^2\cos^2 t}} \]
Oppgave 1c)
Krumningen til parametrisert ved er gitt ved
(Du trenger ikke vise denne formelen). Drøft for hvilke verdier av og krumningen er konstant. Hva er krumningen i dette tilfellet?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1c
Svar
Krumningen er konstant bare når
Telleren \( ab \) er konstant. Krumningen er derfor konstant nøyaktig når uttrykket i nevneren ikke avhenger av \( t\text{.} \)
1. Skriv om nevneren
Fra enhetssirkelen vet vi at \( {\cos^2 t + \sin^2 t = 1}\text{,} \) som i videoen Hvor kommer r fra?. Det gir:
\[ \textcolor{red}{\cos^2 t} = \textcolor{red}{1 - \sin^2 t} \]
Plugger vi dette inn i parentesen i nevneren, får vi:
\[ \begin{aligned} &a^2\sin^2 t + b^2\,\textcolor{red}{\cos^2 t} \\ &= a^2\sin^2 t + b^2(\textcolor{red}{1 - \sin^2 t}) \\ &= b^2 + (\textcolor{blue}{a^2 - b^2})\sin^2 t \end{aligned} \]
2. Finn når krumningen er konstant
\( \sin^2 t \) tar alle verdier mellom \( 0 \) og \( 1\text{.} \) Uttrykket er derfor konstant nøyaktig når faktoren foran er null:
\[ \textcolor{blue}{a^2 - b^2} = 0 \]
Siden \( a \) og \( b \) er positive, betyr det at:
\[ a = b \]
Da er \( C \) en sirkel med radius \( a\text{.} \)
3. Regn ut krumningen
Med \( {b = a} \) er uttrykket i parentesen bare \( a^2\text{.} \) Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \kappa(t) &= \dfrac{a \cdot a}{(a^2)^{3/2}} \\ &= \dfrac{a^2}{a^3} = \dfrac{1}{a} \end{aligned} \]
Krumningen til en sirkel er altså én delt på radien.
Oppgave 2
Se på vektorfeltet
Oppgave 2a)
Vis at dette vektorfeltet er konservativt, og bestem et potensial
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
er konservativt, med potensialet:
Et felt som er definert i hele planet, er konservativt når de to kryssderiverte er like. Potensialet finner vi ved å integrere hver komponent og sammenligne.
1. Vis at feltet er konservativt
Et vektorfelt \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) som er definert i hele planet, er konservativt når curl er null, som i videoen Hva er et konservativt vektorfelt. I planet forteller det oss at:
\[ \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{2xy + y^2} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^2 + 2xy} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= 2x + 2y \\ \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= 2x + 2y \end{aligned} \]
De er like, og \( \vec{F} \) er definert i hele planet. Feltet er derfor konservativt.
2. Finn potensialet
Et potensial er en funksjon \( f \) med \( {\nabla f = \vec{F}}\text{:} \)
\[ \dfrac{\partial f}{\partial x} = \textcolor{blue}{P}, \quad \dfrac{\partial f}{\partial y} = \textcolor{red}{Q} \]
Vi integrerer hver komponent med hensyn på sin egen variabel, som i videoen La c = 1 Finn et skalarfelt f slik at gradienten til f = F vektor. Konstanten kan da avhenge av den andre variabelen:
\[ \begin{aligned} f &= \int (\textcolor{blue}{2xy + y^2})\,dx \\ &= x^2 y + xy^2 + \textcolor{darkorange}{g(y)} \\ f &= \int (\textcolor{red}{x^2 + 2xy})\,dy \\ &= x^2 y + xy^2 + \textcolor{magenta}{h(x)} \end{aligned} \]
Begge skal være \( f\text{,} \) og leddene \( {x^2 y + xy^2} \) står i begge. Det betyr at:
\[ \textcolor{darkorange}{g(y)} = \textcolor{magenta}{h(x)} \]
Det går bare når begge er den samme konstanten. Vi velger \( 0 \) og får:
\[ f(x, y) = x^2 y + xy^2 \]
Kontroll: Gradienten til \( f \) er \( {(2xy + y^2, x^2 + 2xy) = \vec{F}}\text{.} \)
Oppgave 2b)
Regn ut linjeintegralet
langs kurven parametrisert ved
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Vi bruker potensialet \( f \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Feltet er konservativt, så linjeintegralet avhenger bare av start- og sluttpunktet. Vi slipper derfor å integrere langs kurven.
1. Finn endepunktene
Vi setter inn \( {t = 0} \) og \( {t = 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \vec{r}(0) &= (e^0, \cos 0) = \textcolor{blue}{(1, 1)} \\ \vec{r}(1) &= (e^1, \cos 2\pi) = \textcolor{red}{(e, 1)} \end{aligned} \]
Kurven går fra \( \textcolor{blue}{(1, 1)} \) ned til \( {y = -1} \) og opp igjen til \( \textcolor{red}{(e, 1)}\text{:} \)
2. Bruk potensialet
Som i videoen La c = 1 Regn ut linjeintegralet til Fdr langs kurven C forteller fundamentalteoremet for linjeintegraler oss at:
\[ \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = f(\textcolor{red}{\vec{r}(1)}) - f(\textcolor{blue}{\vec{r}(0)}) \]
I a) fant vi:
\[ f(x, y) = x^2 y + xy^2 \]
Plugger vi inn endepunktene, får vi:
\[ \begin{aligned} \int_C \vec{F} \cdot d\vec{r} &= f(\textcolor{red}{e, 1}) - f(\textcolor{blue}{1, 1}) \\ &= (e^2 + e) - (1 + 1) \\ &= e^2 + e - 2 \end{aligned} \]
Oppgave 3
- Flere oppgaver om dobbeltintegraler,
- Flere oppgaver om polarkoordinater,
- Flere oppgaver om variabelskifte
Se på ellipsen gitt ved
der og er positive reelle tall.
Oppgave 3a)
Innfør variablene ved relasjonene
Regn ut jacobideterminanten som hører til dette variabelskiftet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Jacobideterminanten bruker \( x \) og \( y \) uttrykt ved \( u \) og \( v\text{.} \) Vi snur derfor relasjonene først.
1. Snu relasjonene
Vi ganger med \( a \) og \( b\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{x = au}, \quad \textcolor{red}{y = bv} \]
2. Regn ut determinanten
Jacobideterminanten er determinanten av de partielle deriverte, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet:
\[ J(u, v) = \begin{vmatrix} \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial u} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial v} \\ \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial u} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial v} \end{vmatrix} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial u} &= \textcolor{blue}{a} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{x}}{\partial v} &= \textcolor{blue}{0} \\ \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial u} &= \textcolor{red}{0} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{y}}{\partial v} &= \textcolor{red}{b} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ J(u, v) = \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{0} \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{b} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{red}{b} - \textcolor{blue}{0} \cdot \textcolor{red}{0} = ab \]
Oppgave 3b)
Se på det todimensjonale området
Regn ut arealet som et dobbeltintegral, med variabelskiftet fra a).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Arealet av er:
Vi bruker variabelskiftet og jacobideterminanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med \( u \) og \( v \) blir ellipsen en sirkel med radius \( 1\text{.} \) Vi regner derfor ut integralet der, med \( |J| \) som skaleringsfaktor.
1. Finn området i uv-planet
Vi setter inn \( {\textcolor{blue}{x = au}} \) og \( {\textcolor{red}{y = bv}} \) i ulikheten for \( E\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \dfrac{(\textcolor{blue}{au})^2}{a^2} + \dfrac{(\textcolor{red}{bv})^2}{b^2} &\le 1 \\ u^2 + v^2 &\le 1 \end{aligned} \]
Det er sirkelskiva \( S \) med radius \( 1\text{:} \)
2. Sett opp dobbeltintegralet
Variabelskiftet forteller oss at arealet skaleres med \( |J|\text{,} \) som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet:
\[ \iint_E dA = \iint_S |J(u, v)|\,du\,dv \]
I a) fant vi \( {J(u, v) = \textcolor{green}{ab}}\text{,} \) som er positiv. Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \iint_E dA &= \iint_S \textcolor{green}{ab}\,du\,dv \\ &= \textcolor{green}{ab} \iint_S du\,dv \end{aligned} \]
3. Regn ut arealet
Integralet som er igjen, er arealet av sirkelskiva \( S\text{,} \) \( {\pi \cdot 1^2}\text{:} \)
\[ \iint_E dA = \textcolor{green}{ab} \cdot \pi \cdot 1^2 = \pi ab \]
Oppgave 3c)
Regn ut dobbeltintegralet
(Hint: gå fram som i b)).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c
Svar
Dobbeltintegralet er:
Vi bruker variabelskiftet fra a) og sirkelskiva \( S \) fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Som i b) blir både integranden og området enklere i \( u \) og \( v\text{.} \) Over sirkelskiva integrerer vi deretter i polarkoordinater.
1. Skift variabler
Med \( {\textcolor{blue}{x = au}} \) og \( {\textcolor{red}{y = bv}} \) blir integranden:
\[ \dfrac{(\textcolor{blue}{au})^2}{a^2} + \dfrac{(\textcolor{red}{bv})^2}{b^2} = u^2 + v^2 \]
I b) fant vi at \( E \) blir sirkelskiva \( S \) med radius \( 1\text{:} \)
Variabelskiftet forteller oss at arealelementet skaleres med \( |J|\text{:} \)
\[ dA = |J(u, v)|\,du\,dv \]
I a) fant vi \( {J(u, v) = \textcolor{green}{ab} > 0}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\iint_E \left( \dfrac{x^2}{a^2} + \dfrac{y^2}{b^2} \right) dA \\ &= \textcolor{green}{ab} \iint_S (u^2 + v^2)\,du\,dv \end{aligned} \]
2. Gå over til polarkoordinater
Sirkelskiva er enklest i polarkoordinater, som i videoen Regn ut arealet ved hjelp av variabelskiftet. Der er:
\[ u^2 + v^2 = r^2, \quad du\,dv = r\,dr\,d\theta \]
Sirkelskiva \( S \) er:
\[ 0 \le r \le 1, \quad 0 \le \theta \le 2\pi \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{green}{ab} \iint_S (u^2 + v^2)\,du\,dv \\ &= \textcolor{green}{ab} \int_0^{2\pi} \int_0^1 r^2 \cdot r\,dr\,d\theta \end{aligned} \]
3. Regn ut integralet
Vi regner ut det indre integralet først:
\[ \int_0^1 r^3\,dr = \left[ \dfrac{r^4}{4} \right]_0^1 = \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}} \]
Så det ytre:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{ab} \int_0^{2\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}}\,d\theta &= \textcolor{green}{ab} \cdot \textcolor{darkorange}{\dfrac{1}{4}} \cdot 2\pi \\ &= \dfrac{\pi ab}{2} \end{aligned} \]
Oppgave 4
- Flere oppgaver om dobbeltintegraler,
- Flere oppgaver om greens teorem,
- Flere oppgaver om linjeintegraler,
- Flere oppgaver om polarkoordinater
Se på halvsirkelskiva
der er et positivt reelt tall.
Oppgave 4a)
Regn ut eksplisitt arealet av ved hjelp av dobbeltintegralet
med polarkoordinatene
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Arealet av er:
Halvsirkelskiva er enkel å beskrive i polarkoordinater: både radien og vinkelen går mellom faste grenser.
1. Beskriv området i polarkoordinater
Vi tegner \( D\text{:} \)
Et punkt i \( D \) har avstand \( \textcolor{blue}{r} \) til origo og vinkel \( \textcolor{red}{\theta} \) med \( {x\text{-aksen.}} \) Kravet \( {y \ge 0} \) gir den øvre halvdelen:
\[ 0 \le \textcolor{blue}{r} \le \textcolor{blue}{R}, \quad 0 \le \textcolor{red}{\theta} \le \textcolor{red}{\pi} \]
2. Sett opp integralet
Som i videoen Dobbelt integral blir arealelementet i polarkoordinater:
\[ dA = r\,dr\,d\theta \]
Plugger vi inn grensene, får vi:
\[ \iint_D dA = \int_{\textcolor{red}{0}}^{\textcolor{red}{\pi}} \int_{\textcolor{blue}{0}}^{\textcolor{blue}{R}} r\,dr\,d\theta \]
3. Regn ut integralet
Vi regner ut det indre integralet først:
\[ \int_0^R r\,dr = \left[ \dfrac{r^2}{2} \right]_0^R = \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}} \]
Så det ytre:
\[ \int_0^{\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}}\,d\theta = \textcolor{darkorange}{\dfrac{R^2}{2}} \cdot \pi = \dfrac{\pi R^2}{2} \]
Kontroll: Det er halvparten av arealet \( \pi R^2 \) av hele sirkelskiva.
Oppgave 4b)
La være randen til med positiv orientering. Se på vektorfeltet
Regn ut linjeintegralet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
\( C \) er en lukket kurve med positiv orientering. Vi bruker derfor Greens setning og regner ut et dobbeltintegral over \( D \) i stedet.
1. Tegn randen
Randen \( C \) er halvsirkelbuen og linjestykket på \( {x\text{-aksen.}} \) Positiv orientering er mot klokka, med \( D \) på venstre side:
2. Bruk Greens setning
Greens setning gjelder for en lukket kurve mot klokka, som i videoen Greens setning. For \( {\vec{F} = (\textcolor{blue}{P}, \textcolor{red}{Q})} \) forteller den oss at:
\[ \begin{aligned} &\oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} \\ &= \iint_D \left( \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} \right) dA \end{aligned} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{P} &= \textcolor{blue}{e^x - y^3} & \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{blue}{-3y^2} \\ \textcolor{red}{Q} &= \textcolor{red}{x^3 + y^3} & \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} &= \textcolor{red}{3x^2} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i parentesen, får vi:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial \textcolor{red}{Q}}{\partial x} - \dfrac{\partial \textcolor{blue}{P}}{\partial y} &= \textcolor{red}{3x^2} - (\textcolor{blue}{-3y^2}) \\ &= 3(x^2 + y^2) \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \iint_D 3(x^2 + y^2)\,dA \]
3. Regn ut i polarkoordinater
Med \( {x^2 + y^2} \) i integranden og en halvsirkelskive som område bytter vi til polarkoordinater, som i videoen Regn ut arbeidet utført av F ved hjelp av Greens Setning:
\[ x^2 + y^2 = r^2, \quad dA = r\,dr\,d\theta \]
Halvsirkelskiva er \( {0 \le r \le R} \) og \( {0 \le \theta \le \pi}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \oint_C \vec{F} \cdot d\vec{r} = \int_0^{\pi} \int_0^R 3r^2 \cdot r\,dr\,d\theta \]
Vi regner ut det indre integralet først:
\[ \int_0^R 3r^3\,dr = \left[ \dfrac{3r^4}{4} \right]_0^R = \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}} \]
Så det ytre:
\[ \int_0^{\pi} \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}}\,d\theta = \textcolor{darkorange}{\dfrac{3R^4}{4}} \cdot \pi = \dfrac{3\pi R^4}{4} \]
Oppgave 5
- Flere oppgaver om divergensteoremet,
- Flere oppgaver om fluks,
- Flere oppgaver om kulekoordinater,
- Flere oppgaver om trippelintegraler
Se på det tredimensjonale området
Oppgave 5a)
Beskriv området i kulekoordinater
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
er gitt ved:
\( T \) er den delen av kula med radius \( 2 \) som ligger i første oktant. Vi finner grensene for \( \rho\text{,} \) \( \phi \) og \( \theta \) hver for seg.
1. Tegn området
\( {x^2 + y^2 + z^2 \le 4} \) er kula med sentrum i origo og radius \( 2\text{.} \) Siden \( x\text{,} \) \( y \) og \( z \) ikke er negative, er \( T \) åttendedelen av kula i første oktant:
2. Finn grensene
I kulekoordinater er \( \textcolor{blue}{\rho} \) avstanden til origo, \( \textcolor{red}{\phi} \) vinkelen fra den positive \( {z\text{-aksen}} \) og \( \textcolor{green}{\theta} \) vinkelen i \( {xy\text{-planet}} \) fra den positive \( {x\text{-aksen,}} \) som i videoen Kulekoordinater:
\[ \begin{aligned} x &= \textcolor{blue}{\rho}\sin\textcolor{red}{\phi}\cos\textcolor{green}{\theta} \\ y &= \textcolor{blue}{\rho}\sin\textcolor{red}{\phi}\sin\textcolor{green}{\theta} \\ z &= \textcolor{blue}{\rho}\cos\textcolor{red}{\phi} \end{aligned} \]
\( {x^2 + y^2 + z^2 = \textcolor{blue}{\rho}^2}\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{\rho}^2 \le 4} \) gir:
\[ 0 \le \textcolor{blue}{\rho} \le 2 \]
\( {z \ge 0} \) betyr at \( {\cos\textcolor{red}{\phi} \ge 0}\text{.} \) Siden \( \textcolor{red}{\phi} \) ligger mellom \( 0 \) og \( \pi\text{,} \) gir det:
\[ 0 \le \textcolor{red}{\phi} \le \dfrac{\pi}{2} \]
\( {x \ge 0} \) og \( {y \ge 0} \) er første kvadrant i \( {xy\text{-planet:}} \)
\[ 0 \le \textcolor{green}{\theta} \le \dfrac{\pi}{2} \]
Oppgave 5b)
La være randen til det lukkede området Med som den utadrettede normalvektoren, regn ut fluksen
av vektorfeltet
(Hint: volumet av en kule med radius er gitt ved Hva med volumet av ).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
\( B \) er en lukket flate, så vi bruker divergenssetningen og regner ut et trippelintegral over \( T \) i stedet.
1. Bruk divergenssetningen
Randen \( B \) er åttendedelen av kuleflaten og de tre kvartsirkelskivene i koordinatplanene, så den er lukket:
Divergenssetningen gjelder for en lukket flate med normalvektoren rettet utover, som i videoen Regn ut fluksen ut av kulen ved å bruke divergenssetningen. Den forteller oss at:
\[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = \iiint_T \nabla \cdot \vec{F}\,dV \]
2. Regn ut divergensen
Divergensen er summen av de partielle deriverte av hver komponent med hensyn på sin egen variabel, som i videoen Utregning av divergens:
\[ \nabla \cdot \vec{F} = \dfrac{\partial \textcolor{blue}{F_1}}{\partial x} + \dfrac{\partial \textcolor{red}{F_2}}{\partial y} + \dfrac{\partial \textcolor{green}{F_3}}{\partial z} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \dfrac{\partial}{\partial x}(\textcolor{blue}{xyz}) &= \textcolor{blue}{yz} \\ \dfrac{\partial}{\partial y}\left(\textcolor{red}{2y + \dfrac{1}{2}y^2 z}\right) &= \textcolor{red}{2 + yz} \\ \dfrac{\partial}{\partial z}(\textcolor{green}{-yz^2}) &= \textcolor{green}{-2yz} \end{aligned} \]
Slår vi dette sammen, får vi:
\[ \nabla \cdot \vec{F} = \textcolor{blue}{yz} + \textcolor{red}{2 + yz} \textcolor{green}{- 2yz} = 2 \]
3. Regn ut volumet
Plugger vi dette inn i divergenssetningen, får vi:
\[ \begin{aligned} \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS &= \iiint_T 2\,dV \\ &= 2 \cdot V(T) \end{aligned} \]
\( T \) er en åttendedel av kula med radius \( 2\text{,} \) så vi tar en åttendedel av formelen i hintet, slik videoen Eksempel oppgave om kulekoordinater tar halvparten for en halv kule:
\[ V(T) = \dfrac{1}{8} \cdot \dfrac{4}{3}\pi \cdot 2^3 = \dfrac{4\pi}{3} \]
Dermed er fluksen:
\[ \iint_B \vec{F} \cdot \vec{n}\,dS = 2 \cdot \dfrac{4\pi}{3} = \dfrac{8\pi}{3} \]