Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

polynomdivisjon

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

1 oppgave i NTNU Matematikk 3 om polynomdivisjon

Oppgavene

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 3

Bestem alle de komplekse løsningene til ligningen
z3−3z2+6z−4=0 z^3 - 3z^2 + 6z - 4 = 0
Skriv løsningene på polar form. Hint: Klarer du å se én løsning direkte?
Vis løsning på oppgave 3

Svar

z=1,z=2eiπ/3,z=2e−iπ/3‾‾ \underline{\underline{z = 1, \quad z = 2e^{i\pi/3}, \quad z = 2e^{-i\pi/3}}}
Vi ser at \( {z = 1} \) er en løsning. Vi deler med \( {z - 1}\text{,} \) løser andregradslikningen som blir igjen, og skriver de tre løsningene på polar form.
1. Finn én løsning Vi kaller venstresiden \( P(z) \) og prøver \( {z = 1}\text{:} \) \[ P(1) = 1 - 3 + 6 - 4 = 0 \]
Nullpunktssetningen forteller oss at: \[ P(r) = 0 \quad \Rightarrow \quad \dfrac{P(z)}{z - r} \text{ går opp} \]Med \( {r = 1} \) går divisjonen \( {P(z) : (z - 1)} \) opp, som i videoen Nullpunktssetningen.
2. Del med polynomdivisjon Vi deler \( P(z) \) på \( {(z - 1)} \) med polynomdivisjon, som i videoen Introduksjon til Polynomdivisjon. Det kan vi fordi både teller og nevner er polynomer og telleren har høyere grad (3) enn nevneren (1). Det borteste leddet i telleren og leddet med høyest grad i nevneren er markert: \[ (\textcolor{darkorange}{z^3} - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \]I hver iterasjon deler vi det borteste leddet på leddet med høyest grad i nevneren, ganger svaret med hele nevneren og trekker produktet fra. Vi fortsetter til linja nederst har lavere grad enn nevneren.
Første iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( \textcolor{darkorange}{z^3}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{z^3}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{red}{z^2} \\ \textcolor{red}{z^2} \cdot (z - 1) &= z^3 - z^2 \\ -(z^3 - z^2) &= \textcolor{red}{-z^3 + z^2} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd, det som står rett under hverandre: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & -2z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \end{array} \end{array} \]\( z^3 \) strykes mot \( {-z^3}\text{,} \) \( {-3z^2 + z^2 = -2z^2}\text{,} \) og vi trekker ned \( 6z \) og \( {-4}\text{.} \)
Andre iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( {\textcolor{darkorange}{-2z^2}}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{-2z^2}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{magenta}{-2z} \\ \textcolor{magenta}{-2z} \cdot (z - 1) &= -2z^2 + 2z \\ -(-2z^2 + 2z) &= \textcolor{magenta}{2z^2 - 2z} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \textcolor{magenta}{{}- 2z} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & \textcolor{darkorange}{\cancel{-2z^2}} & {}+ 6z & {}- 4 \\ & \textcolor{magenta}{\cancel{2z^2}} & \textcolor{magenta}{{}- 2z} & \\ \hline & & 4z & {}- 4 \end{array} \end{array} \]\( {-2z^2} \) strykes mot \( 2z^2\text{,} \) \( {6z - 2z = 4z}\text{,} \) og vi trekker ned \( {-4}\text{.} \) Linja \( {4z - 4} \) har samme grad som nevneren, så vi fortsetter.
Tredje iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( \textcolor{darkorange}{4z}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{4z}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{blue}{4} \\ \textcolor{blue}{4} \cdot (z - 1) &= 4z - 4 \\ -(4z - 4) &= \textcolor{blue}{-4z + 4} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \textcolor{magenta}{{}- 2z} \textcolor{blue}{{}+ 4} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & \textcolor{darkorange}{\cancel{-2z^2}} & {}+ 6z & {}- 4 \\ & \textcolor{magenta}{\cancel{2z^2}} & \textcolor{magenta}{{}- 2z} & \\ \hline & & \textcolor{darkorange}{\cancel{4z}} & {}- 4 \\ & & \textcolor{blue}{\cancel{-4z}} & \textcolor{blue}{{}+ 4} \\ \hline & & & 0 \end{array} \end{array} \]\( 4z \) strykes mot \( {-4z}\text{,} \) og \( {-4 + 4 = 0}\text{.} \) Det står 0 nederst, så divisjonen går opp. Da er nevneren ganget med svaret lik telleren: \[ \begin{aligned} &z^3 - 3z^2 + 6z - 4 \\ &= (z - 1)(z^2 - 2z + 4) \end{aligned} \]
3. Løs andregradslikningen Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( {z - 1} \) gir \( {z = 1}\text{,} \) og \( {z^2 - 2z + 4 = 0} \) løser vi med abc-formelen: \[ z = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen med et negativt tall under rota, kan du se videoen Komplekse tall.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-2}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-2}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-2})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{2 \pm \sqrt{-12}}{2} \end{aligned} \]
Vi skriver rota som \( {\sqrt{12} \cdot \sqrt{-1} = 2\sqrt{3}\,i}\text{:} \) \[ z = \dfrac{2 \pm 2\sqrt{3}\,i}{2} = 1 \pm \sqrt{3}\,i \]
4. Skriv løsningene på polar form Et komplekst tall \( {\textcolor{blue}{x} + \textcolor{red}{y}i} \) kan skrives med lengden \( r \) og vinkelen \( \theta \) fra den reelle aksen, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x} + \textcolor{red}{y}i &= r(\cos\theta + i\sin\theta) = re^{i\theta} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2}, \quad \tan\theta = \dfrac{\textcolor{red}{y}}{\textcolor{blue}{x}} \end{aligned} \]Den siste formen er Eulers formel, som i videoen Polar Form / Eulers Formel.
\( {z = 1} \) ligger på den positive reelle aksen, så \( {r = 1} \) og \( {\theta = 0}\text{:} \) \[ 1 = 1 \cdot e^{i \cdot 0} \]
\( {1 + \sqrt{3}\,i} \) har \( {\textcolor{blue}{x} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{y} = \textcolor{red}{\sqrt{3}}}\text{,} \) og ligger i første kvadrant: \[ \begin{aligned} r &= \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{3}})^2} = \sqrt{4} = 2 \\ \tan\theta &= \dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{3}}}{\textcolor{blue}{1}} \;\Rightarrow\; \theta = \dfrac{\pi}{3} \end{aligned} \]
\( {1 - \sqrt{3}\,i} \) er den konjugerte. Den har samme lengde \( 2\text{,} \) men ligger i fjerde kvadrant, speilet om den reelle aksen: \[ \theta = -\dfrac{\pi}{3} \]