Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
89 oppgaver i NTNU Matematikk 3 · viser 71–80
Oppgavene
Oppgave 2
Oppgave 2a)
Løs for
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2a
Svar
Likningen har fire løsninger:
Vi regner først ut høyresiden. Så skriver vi likningen på polarform og opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{.} \)
1. Regn ut høyresiden
Vi ganger først ut \( {(1 - i)^2} \) ledd for ledd og bruker at \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall:
\[ \begin{aligned} (1 - i)^2 &= 1 - i - i + i^2 \\ &= 1 - 2i - 1 \\ &= -2i \end{aligned} \]
Potensreglene \( {(a^m)^n = a^{mn}} \) og \( {(ab)^n = a^nb^n} \) gir da:
\[ \begin{aligned} (1 - i)^{12} &= \bigl((1 - i)^2\bigr)^6 = (-2i)^6 \\ &= (-2)^6 \cdot (i^2)^3 \\ &= 64 \cdot (-1)^3 = -64 \end{aligned} \]
2. Skriv likningen på polarform
Likningen er altså:
\[ z^4 = -64 \]
Tallet \( {-64} \) ligger på den negative reelle aksen. Lengden og vinkelen er:
\[ \textcolor{blue}{r} = \textcolor{blue}{64}, \quad \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\pi} \]
En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Polar Form / Eulers Formel:
\[ z^4 = \textcolor{blue}{64}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
3. Finn de fire røttene
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall. Potensreglene forteller oss at:
\[ \left(\textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}\right)^{\tfrac{1}{4}} = \sqrt[4]{\textcolor{blue}{r}}\,e^{\tfrac{\textcolor{red}{\theta}}{4} i} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 64}} \) og \( {\textcolor{red}{\theta = \pi + 2\pi k}}\text{.} \) Siden \( {64 = 2^6}\text{,} \) er:
\[ \sqrt[4]{\textcolor{blue}{64}} = 2^{\tfrac{6}{4}} = 2 \cdot 2^{\tfrac{1}{2}} = 2\sqrt{2} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ z = 2\sqrt{2}\,e^{\left(\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}\right)i} \]
Siden vi har \( z^4\text{,} \) velger vi fire verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{3\pi}{4}}i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{5\pi}{4}}i} \\ k = 3: \quad z_3 &= 2\sqrt{2}\,e^{\textcolor{red}{\tfrac{7\pi}{4}}i} \end{aligned} \]
4. Skriv røttene på standardform
Polarform og standardform henger sammen slik, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri:
\[ \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i} = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i \]
Her er \( {\textcolor{blue}{r = 2\sqrt{2}}} \) for alle fire. Med \( {\textcolor{red}{\theta = \tfrac{\pi}{4}}} \) får vi:
\[ \begin{aligned} z_0 &= \textcolor{blue}{2\sqrt{2}}\cos\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}} + \textcolor{blue}{2\sqrt{2}}\sin\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4}} \cdot i \\ &= 2\sqrt{2} \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2} + 2\sqrt{2} \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2}\,i \\ &= 2 + 2i \end{aligned} \]
De andre vinklene har cosinus og sinus lik \( {\pm\dfrac{\sqrt{2}}{2}}\text{,} \) bare med andre fortegn:
\[ \begin{aligned} z_1 &= 2\sqrt{2}\left(-\tfrac{\sqrt{2}}{2} + \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = -2 + 2i \\ z_2 &= 2\sqrt{2}\left(-\tfrac{\sqrt{2}}{2} - \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = -2 - 2i \\ z_3 &= 2\sqrt{2}\left(\tfrac{\sqrt{2}}{2} - \tfrac{\sqrt{2}}{2}\,i\right) = 2 - 2i \end{aligned} \]
Oppgave 2b)
Skissér roten/røttene i det komplekse planet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2b
Svar
Røttene er hjørnene i et kvadrat på sirkelen med radius
Vi bruker løsningene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Alle løsningene har samme lengde, så de ligger på en sirkel om origo.
1. Plasser røttene i planet
I a) fant vi:
\[ \begin{aligned} z_0 &= 2 + 2i, & z_1 &= -2 + 2i \\ z_2 &= -2 - 2i, & z_3 &= 2 - 2i \end{aligned} \]
Tallet \( {a + bi} \) er punktet \( (a, b) \) i det komplekse planet, som i videoen Det komplekse planet:
\[ a + bi \;\longleftrightarrow\; (a, b) \]
Alle fire har samme lengde:
\[ \textcolor{blue}{|z|} = \sqrt{2^2 + 2^2} = \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \]
De ligger derfor på sirkelen med radius \( \textcolor{blue}{2\sqrt{2}} \) om origo, én i hver kvadrant. Vinklene øker med \( \dfrac{\pi}{2} \) fra én rot til den neste, så røttene er hjørnene i et kvadrat.
Oppgave 3
Finn den generelle løsningen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3
Svar
Med vilkårlige konstanter og
Den generelle løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Høyresiden er et andregradspolynom, så vi gjetter et andregradspolynom som partikulær løsning.
1. Løs den homogene likningen
Setter vi inn \( {y = e^{rt}}\text{,} \) blir \( {\textcolor{blue}{a}y'' + \textcolor{red}{b}y' + \textcolor{green}{c}y = 0} \) til den karakteristiske likningen, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI:
\[ \textcolor{blue}{a}r^2 + \textcolor{red}{b}r + \textcolor{green}{c} = 0 \]
Her er den:
\[ \textcolor{blue}{1} \cdot r^2 \textcolor{red}{- 4}r + \textcolor{green}{4} = 0 \]
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-4}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-4}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-4})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{4 \pm \sqrt{0}}{2} = 2 \end{aligned} \]
Under rottegnet står det \( 0\text{,} \) så vi får bare én rot, \( {r = 2}\text{.} \) Det er en dobbel rot, og da er den homogene løsningen, som i videoen Differensiallikning med dobbel rot:
\[ y_h = (C_1 + C_2t)e^{rt} \]
Med \( {r = 2} \) blir det:
\[ y_h = (C_1 + C_2t)e^{2t} \]
2. Finn en partikulær løsning
Høyresiden er et andregradspolynom, så vi gjetter et andregradspolynom med alle leddene, som i videoen Differensialligninger partikulær løsning:
\[ y_p = At^2 + Bt + C \]
De deriverte er:
\[ y_p' = 2At + B, \quad y_p'' = 2A \]
Vi setter inn i likningen:
\[ \begin{aligned} & 2A - 4(2At + B) \\ & + 4(At^2 + Bt + C) = t^2 + 1 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og samler leddene etter potensen av \( t\text{:} \) \( t^2 \)-leddene i blått, \( t \)-leddene i rødt og konstantene i grønt. Høyresiden skriver vi med \( {0 \cdot t}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} & \textcolor{blue}{4A}t^2 + \textcolor{red}{(-8A + 4B)}t \\ & + \textcolor{green}{(2A - 4B + 4C)} \\ &= \textcolor{blue}{1} \cdot t^2 + \textcolor{red}{0} \cdot t + \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
3. Sammenlign koeffisientene
Likningen skal stemme for alle \( t\text{,} \) så tallene foran hver potens må være like på begge sider, som i videoen Differensialligninger partikulær løsning:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{4A} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{-8A + 4B} &= \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{green}{2A - 4B + 4C} &= \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
Vi løser ovenfra:
\[ \begin{aligned} A &= \dfrac{1}{4} \\ B &= 2A = \dfrac{1}{2} \\ C &= \dfrac{1 - 2A + 4B}{4} \\ &= \dfrac{1 - \tfrac{1}{2} + 2}{4} = \dfrac{5}{8} \end{aligned} \]
Den partikulære løsningen er derfor:
\[ y_p = \dfrac{1}{4}t^2 + \dfrac{1}{2}t + \dfrac{5}{8} \]
4. Sett sammen løsningen
Den generelle løsningen er homogen pluss partikulær løsning, som i videoen Differensiallikning med dobbel rot:
\[ y = y_h + y_p \]
Plugger vi inn, får vi:
\[ y = (C_1 + C_2t)e^{2t} + \dfrac{1}{4}t^2 + \dfrac{1}{2}t + \dfrac{5}{8} \]
Oppgave 4
La
Oppgave 4a)
Regn ut en basis for både og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
En basis for hvert av rommene:
Vi radreduserer \( A \) til trappeform. Pivotkolonnene gir en basis for \( \operatorname{Col} A\text{,} \) og de frie variablene gir en basis for \( \operatorname{Null} A\text{.} \)
1. Radreduser matrisen
Vi radreduserer, som i videoen Eksempel Gauss Eliminering. Raden som endres, står i blått.
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 1 & 8 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{6} \\ 1 & -2 & -2 & -1 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - R_1}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 1 & 8 \\ 0 & 0 & 2 & 6 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-3} & \textcolor{blue}{-9} \end{bmatrix} \]
\( R_2 \to \dfrac{1}{2}R_2\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 1 & 8 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{3} \\ 0 & 0 & -3 & -9 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 + 3R_2}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & -2 & 1 & 8 \\ 0 & 0 & 1 & 3 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{bmatrix} \]
\( {R_1 \to R_1 - R_2}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{-2} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{5} \\ 0 & 0 & 1 & 3 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
Nå står matrisen på redusert trappeform. Pivotene, i rødt, står i kolonne \( 1 \) og \( 3\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} \textcolor{red}{1} & -2 & 0 & 5 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{1} & 3 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
2. Finn en basis for kolonnerommet
Pivotkolonnene i den opprinnelige matrisen \( A \) er en basis for kolonnerommet. Vi tar kolonnene fra \( A\text{,} \) ikke fra trappeformen, siden radoperasjonene endrer kolonnene:
\[ \operatorname{Col} A = \operatorname{Sp}\left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -2 \end{bmatrix} \right\} \]
3. Finn en basis for nullrommet
Nullrommet er alle løsningene av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \) Kolonne \( 2 \) og \( 4 \) har ingen pivot, så \( x_2 \) og \( x_4 \) er frie. Vi setter:
\[ x_2 = \textcolor{blue}{s}, \quad x_4 = \textcolor{red}{t} \]
De to første radene i trappeformen sier:
\[ \begin{aligned} x_1 - 2\textcolor{blue}{s} + 5\textcolor{red}{t} &= 0 \\ x_3 + 3\textcolor{red}{t} &= 0 \end{aligned} \]
Løser vi for \( x_1 \) og \( x_3\text{,} \) får vi:
\[ x_1 = 2\textcolor{blue}{s} - 5\textcolor{red}{t}, \quad x_3 = -3\textcolor{red}{t} \]
Det gir oss:
\[ \mathbf{x} = \begin{bmatrix} 2\textcolor{blue}{s} - 5\textcolor{red}{t} \\ \textcolor{blue}{s} \\ -3\textcolor{red}{t} \\ \textcolor{red}{t} \end{bmatrix} = \textcolor{blue}{s}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} + \textcolor{red}{t}\begin{bmatrix} -5 \\ 0 \\ -3 \\ 1 \end{bmatrix} \]
De to vektorene utspenner nullrommet. De er lineært uavhengige, siden bare den første har noe annet enn \( 0 \) på plass \( 2\text{,} \) og bare den andre på plass \( 4\text{.} \) Altså er de en basis.
Oppgave 4b)
Bestem dimensjonen til hvor er den transponerte matrisen av
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Vi bruker trappeformen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( A \) og \( A^{\top} \) har samme rang. Rangteoremet for \( A^{\top} \) gir oss da dimensjonen til nullrommet.
1. Finn rangen
I a) fikk trappeformen til \( A \) to pivoter, så rangen er:
\[ \operatorname{rank} A = \textcolor{blue}{2} \]
Når vi transponerer, blir radene til kolonner, som i videoen Finn A invers og transponert. Kolonnerommet til \( A^{\top} \) er derfor radrommet til \( A\text{,} \) og radrommet og kolonnerommet har samme dimensjon:
\[ \operatorname{rank} A^{\top} = \operatorname{rank} A = \textcolor{blue}{2} \]
2. Bruk rangteoremet
Rangteoremet for en matrise \( M \) med \( \textcolor{red}{n} \) kolonner forteller oss at:
\[ \operatorname{rank} M + \dim \operatorname{Null} M = \textcolor{red}{n} \]
Her er \( {M = A^{\top}}\text{,} \) som er en \( 4 \times 3 \)-matrise:
\[ \operatorname{rank} A^{\top} = \textcolor{blue}{2}, \quad \textcolor{red}{n} = \textcolor{red}{3} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2} + \dim \operatorname{Null}(A^{\top}) &= \textcolor{red}{3} \\ \dim \operatorname{Null}(A^{\top}) &= 1 \end{aligned} \]
Kontroll: Radene i \( A \) oppfyller \( {R_1 + 3R_2 + 2R_3 = \mathbf{0}}\text{,} \) så \( (1, 3, 2) \) ligger i \( \operatorname{Null}(A^{\top})\text{.} \)
Oppgave 5
- Flere oppgaver om differensiallikninger,
- Flere oppgaver om egenverdier,
- Flere oppgaver om systemer av differensiallikninger
Oppgave 5a)
Finn egenverdiene til
når det er kjent at
er egenvektorer.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
Vi kjenner egenvektorene, så vi slipper determinanten. Vi ganger \( A \) med hver av dem og ser hvilket tall vektoren blir ganget med.
1. Gang A med egenvektorene
En egenvektor \( \mathbf{v} \) med egenverdi \( \lambda \) oppfyller, som i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer:
\[ A\mathbf{v} = \lambda\mathbf{v} \]
Rad ganger kolonne gir for \( {\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1 = (1, 1)}}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} &= \begin{bmatrix} 2 \cdot 1 - 1 \cdot 1 \\ \tfrac{1}{2} \cdot 1 + \tfrac{1}{2} \cdot 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Vektoren blir ganget med \( 1\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 1}}\text{.} \)
For \( {\textcolor{red}{\mathbf{v}_2 = (2, 1)}} \) får vi:
\[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} &= \begin{bmatrix} 2 \cdot 2 - 1 \cdot 1 \\ \tfrac{1}{2} \cdot 2 + \tfrac{1}{2} \cdot 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ \tfrac{3}{2} \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{red}{\dfrac{3}{2}} \cdot \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Vektoren blir ganget med \( \dfrac{3}{2}\text{,} \) så \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = \tfrac{3}{2}}}\text{.} \) En \( 2 \times 2 \)-matrise har høyst to egenverdier, så dette er alle.
Oppgave 5b)
Løs deretter initialverdiproblemet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Systemet er \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}} \) med matrisen fra a). Den generelle løsningen bygges av egenverdiene og egenvektorene, og startverdiene bestemmer konstantene.
1. Skriv systemet på matriseform
Vi samler \( x_1 \) og \( x_2 \) i én vektor \( \mathbf{x}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger:
\[ \begin{bmatrix} x_1' \\ x_2' \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 & -1 \\ \tfrac{1}{2} & \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \end{bmatrix} \]
Matrisen er \( A \) fra a), der vi fant:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{1}, & \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{\tfrac{3}{2}}, & \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen
Den generelle løsningen av \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}} \) er, som i videoen System av difflikninger:
\[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn, får vi:
\[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{\tfrac{3}{2}}t} \]
3. Bruk startverdiene
Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{:} \)
\[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Rad for rad gir det:
\[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 1 \\ C_1 + C_2 &= -1 \end{aligned} \]
Trekker vi den andre likningen fra den første, får vi:
\[ C_2 = 2 \]
Da er:
\[ C_1 = -1 - C_2 = -3 \]
Plugger vi inn konstantene, får vi:
\[ \begin{aligned} x_1 &= -3e^{t} + 2 \cdot 2e^{\tfrac{3}{2}t} = -3e^{t} + 4e^{\tfrac{3}{2}t} \\ x_2 &= -3e^{t} + 2e^{\tfrac{3}{2}t} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {t = 0} \) får vi \( {x_1(0) = -3 + 4 = 1} \) og \( {x_2(0) = -3 + 2 = -1}\text{.} \)
Oppgave 6
La være en lineærtransformasjon hvor
Bestem
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6
Svar
Vi skriver de to enhetsvektorene som kombinasjoner av de to vektorene vi kjenner bildet av. Så bruker vi at \( T \) er lineær.
1. Skriv vektorene som kombinasjoner
Vi kaller de to kjente vektorene \( \textcolor{blue}{\mathbf{u}} \) og \( \textcolor{red}{\mathbf{v}}\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{\mathbf{u}} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}}, \quad \textcolor{red}{\mathbf{v}} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
Differansen \( {\textcolor{blue}{\mathbf{u}} - \textcolor{red}{\mathbf{v}}} \) er \( (0, 1)\text{.} \) Trekker vi den fra \( \textcolor{red}{\mathbf{v}}\text{,} \) får vi \( (1, 0)\text{:} \)
\[ \begin{aligned} \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix} &= 2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} - \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}} \\ \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \end{bmatrix} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}} - \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Bruk at T er lineær
At \( T \) er lineær, betyr at bildet av en kombinasjon er den samme kombinasjonen av bildene, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon:
\[ T(c\,\textcolor{blue}{\mathbf{u}} + d\,\textcolor{red}{\mathbf{v}}) = c\,T(\textcolor{blue}{\mathbf{u}}) + d\,T(\textcolor{red}{\mathbf{v}}) \]
Her er:
\[ T(\textcolor{blue}{\mathbf{u}}) = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}, \quad T(\textcolor{red}{\mathbf{v}}) = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
Plugger vi inn \( {c = -1} \) og \( {d = 2}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} T\left(\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}\right) &= 2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}} - \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} -3 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Plugger vi inn \( {c = 1} \) og \( {d = -1}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \end{bmatrix}\right) &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} - \textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {(1, 2) = (1, 0) + 2\,(0, 1)}\text{,} \) og \( {(-3, 1) + 2\,(2, 0) = (1, 1)}\text{,} \) som er \( T(1, 2) \) i oppgaven.
Oppgave 7
La utgjøre det lineære spennet
Oppgave 7a)
Regn ut den ortogonale projeksjonen av
ned på
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7a
Svar
De to vektorene som utspenner \( V\text{,} \) står ikke vinkelrett på hverandre. Vi lager derfor først en ortogonal basis med Gram-Schmidt, og projiserer så \( \mathbf{b} \) på hver basisvektor.
1. Lag en ortogonal basis
Vi kaller vektorene \( {\mathbf{u}_1 = (1, 1, 1)} \) og \( {\mathbf{u}_2 = (1, 1, -1)}\text{.} \) Prikkproduktet, som i videoen Multiplikasjon, er:
\[ \mathbf{u}_1 \cdot \mathbf{u}_2 = 1 + 1 - 1 = 1 \neq 0 \]
De står altså ikke vinkelrett på hverandre. Gram-Schmidt forteller oss at vi beholder \( {\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \mathbf{u}_1} \) og trekker projeksjonen på \( \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \) fra \( \mathbf{u}_2\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \mathbf{u}_2 - \dfrac{\mathbf{u}_2 \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}\,\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \mathbf{u}_2 \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 + 1 + 1 = 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix} - \dfrac{1}{3}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} \tfrac{2}{3} \\ \tfrac{2}{3} \\ -\tfrac{4}{3} \end{bmatrix} \]
Vi kan gange med \( \dfrac{3}{2}\text{,} \) siden retningen er det som teller:
\[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}}, \quad \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -2 \end{bmatrix}} \]
Nå er \( {\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = 1 + 1 - 2 = 0}\text{.} \)
2. Projiser b på V
Med en ortogonal basis er projeksjonen summen av projeksjonene på hver basisvektor:
\[ \hat{\mathbf{b}} = \dfrac{\mathbf{b} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}\,\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} + \dfrac{\mathbf{b} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2}}{\textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2}}\,\textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \]
Her er:
\[ \begin{aligned} \mathbf{b} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 + 0 + 2 = 3 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 + 1 + 1 = 3 \\ \mathbf{b} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= 1 + 0 - 4 = -3 \\ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= 1 + 1 + 4 = 6 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \hat{\mathbf{b}} &= \dfrac{3}{3}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}} - \dfrac{3}{6}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -2 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 1 - \tfrac{1}{2} \\ 1 - \tfrac{1}{2} \\ 1 + 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \tfrac{1}{2} \\ \tfrac{1}{2} \\ 2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {\mathbf{b} - \hat{\mathbf{b}} = (\tfrac{1}{2}, -\tfrac{1}{2}, 0)} \) har prikkprodukt \( 0 \) med både \( (1, 1, 1) \) og \( {(1, 1, -1)}\text{,} \) så den står vinkelrett på \( V\text{.} \)
Oppgave 7b)
Finn minste kvadraters-løsningen til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7b
Svar
De to første likningene motsier hverandre, så systemet har ingen løsning. Minste kvadraters-løsningen finner vi fra normallikningene \( {A^{\top}A\hat{\mathbf{x}} = A^{\top}\mathbf{b}}\text{.} \)
1. Skriv systemet på matriseform
Systemet er \( {A\mathbf{x} = \mathbf{b}} \) med:
\[ A = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 1 & 1 \\ 1 & -1 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} \]
2. Sett opp normallikningene
Minste kvadraters-løsningen \( \hat{\mathbf{x}} \) er løsningen av normallikningene:
\[ A^{\top}A\hat{\mathbf{x}} = A^{\top}\mathbf{b} \]
Vi regner ut produktene rad ganger kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} A^{\top}A &= \begin{bmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 1 & 1 & -1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 1 & 1 \\ 1 & -1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 1 + 1 + 1 & 1 + 1 - 1 \\ 1 + 1 - 1 & 1 + 1 + 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 3 & 1 \\ 1 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Og for høyresiden:
\[ A^{\top}\mathbf{b} = \begin{bmatrix} 1 + 0 + 2 \\ 1 + 0 - 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Med \( {\hat{\mathbf{x}} = (\textcolor{blue}{x_1}, \textcolor{red}{x_2})} \) er normallikningene:
\[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{x_1} + \textcolor{red}{x_2} &= 3 \\ \textcolor{blue}{x_1} + 3\textcolor{red}{x_2} &= -1 \end{aligned} \]
3. Løs normallikningene
Vi ganger den andre likningen med \( 3 \) og trekker den første fra, som når vi løser på vanlig måte i videoen Gauss Eliminering:
\[ 8\textcolor{red}{x_2} = -6 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{x_2} = -\dfrac{3}{4} \]
Setter vi dette inn i den andre likningen, får vi:
\[ \textcolor{blue}{x_1} = -1 - 3 \cdot \left(-\dfrac{3}{4}\right) = \dfrac{5}{4} \]
Kontroll: \( {A\hat{\mathbf{x}} = (\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{2}, 2)}\text{,} \) som er projeksjonen fra a): kolonnene i \( A \) utspenner \( V\text{,} \) og høyresiden er \( \mathbf{b}\text{.} \)
Oppgave 8
Finn matrisen som tilfredsstiller ligningen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8
Svar
Vi kaller matrisene rundt \( A \) for \( L \) og \( M\text{.} \) Først finner vi \( {Y = AM} \) fra \( {LY = R}\text{,} \) rad for rad. Så ganger vi med \( {M^{-1}} \) fra høyre.
1. Gi matrisene navn
Vi kaller matrisen til venstre for \( L\text{,} \) den til høyre for \( A \) for \( M\text{,} \) og høyresiden for \( R\text{,} \) så likningen er \( {L\,A\,M = R}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} L &= \begin{bmatrix} 1 & 0 & 0 \\ -1 & 1 & 0 \\ 2 & -2 & -1 \end{bmatrix} \\ M &= \begin{bmatrix} 1 & 2 \\ 1 & 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
For at produktene skal gå opp, må antall kolonner i den ene være lik antall rader i den neste, som i videoen Multiplikasjon. \( L \) er \( 3 \times 3 \) og \( M \) er \( 2 \times 2\text{,} \) så \( A \) er en \( 3 \times 2 \)-matrise. Vi setter:
\[ \textcolor{blue}{Y} = A M, \quad \text{så} \quad L\textcolor{blue}{Y} = R \]
2. Finn Y rad for rad
Vi kaller radene i \( \textcolor{blue}{Y} \) for \( \textcolor{blue}{\mathbf{y}_1}\text{,} \) \( \textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} \) og \( \textcolor{blue}{\mathbf{y}_3}\text{.} \) Rad ganger kolonne gir at rad \( i \) i \( L\textcolor{blue}{Y} \) er radene i \( \textcolor{blue}{Y} \) ganget med tallene i rad \( i \) av \( L \) og lagt sammen, som i videoen Multiplikasjon:
\[ (L\textcolor{blue}{Y})_i = \ell_{i1}\textcolor{blue}{\mathbf{y}_1} + \ell_{i2}\textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} + \ell_{i3}\textcolor{blue}{\mathbf{y}_3} \]
Med radene i \( L \) og \( R \) gir det:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mathbf{y}_1} &= \begin{bmatrix} 1 & 1 \end{bmatrix} \\ -\textcolor{blue}{\mathbf{y}_1} + \textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} &= \begin{bmatrix} -1 & 1 \end{bmatrix} \\ 2\textcolor{blue}{\mathbf{y}_1} - 2\textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} - \textcolor{blue}{\mathbf{y}_3} &= \begin{bmatrix} 1 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
\( L \) har bare nuller over diagonalen, så vi løser ovenfra:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mathbf{y}_2} &= \begin{bmatrix} -1 & 1 \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} 1 & 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 & 2 \end{bmatrix} \\ \textcolor{blue}{\mathbf{y}_3} &= 2\begin{bmatrix} 1 & 1 \end{bmatrix} - 2\begin{bmatrix} 0 & 2 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} 1 & 3 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 1 & -5 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Altså er:
\[ \textcolor{blue}{Y} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 2 \\ 1 & -5 \end{bmatrix}} \]
3. Finn den inverse til M
Formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise forteller oss at:
\[ \begin{bmatrix} p & q \\ r & s \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ps - qr}\begin{bmatrix} s & -q \\ -r & p \end{bmatrix} \]
Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er:
\[ \begin{aligned} p &= 1 & q &= 2 \\ r &= 1 & s &= 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{M^{-1}} &= \dfrac{1}{1 \cdot 1 - 2 \cdot 1}\begin{bmatrix} 1 & -2 \\ -1 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 & 2 \\ 1 & -1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
4. Gang med den inverse fra høyre
Vi ganger begge sider av \( {AM = \textcolor{blue}{Y}} \) med \( {\textcolor{red}{M^{-1}}} \) fra høyre. Den må stå bakerst på begge sider av likhetstegnet, siden rekkefølgen har noe å si, som i videoen Likningssystem med inversmatrise:
\[ AM\textcolor{red}{M^{-1}} = \textcolor{blue}{Y}\textcolor{red}{M^{-1}} \]
Siden \( {M\textcolor{red}{M^{-1}} = I}\text{,} \) står \( A \) alene på venstre side:
\[ A = \textcolor{blue}{Y}\textcolor{red}{M^{-1}} \]
Rad ganger kolonne gir:
\[ \begin{aligned} A &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 2 \\ 1 & -5 \end{bmatrix}}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 & 2 \\ 1 & -1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} -1 + 1 & 2 - 1 \\ 0 + 2 & 0 - 2 \\ -1 - 5 & 2 + 5 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 0 & 1 \\ 2 & -2 \\ -6 & 7 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {AM = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 0 & 2 \\ 1 & -5 \end{bmatrix} = Y}\text{,} \) og \( LY \) gir høyresiden tilbake.
Oppgave 9
La
være vektorrommet av reelle polynomer av grad høyst 2.
La være definert ved
Oppgave 9a)
Vis at er en lineærtransformasjon.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9a
Svar
bevarer addisjon og multiplikasjon med skalar:
\( T \) er lineær når den bevarer addisjon og multiplikasjon med skalar. Vi sjekker begge kravene, og bruker at den deriverte av en sum er summen av de deriverte.
1. Skriv opp kravene
At \( T \) er lineær, betyr at for alle \( \textcolor{blue}{p}, \textcolor{red}{q} \in \mathcal{P}_2(\mathbb{R}) \) og alle tall \( k \) er:
\[ \begin{aligned} T(\textcolor{blue}{p} + \textcolor{red}{q}) &= T(\textcolor{blue}{p}) + T(\textcolor{red}{q}) \\ T(k\textcolor{blue}{p}) &= k\,T(\textcolor{blue}{p}) \end{aligned} \]
Det er de samme reglene som matrisene i kapittelet Transformasjon følger.
2. Sjekk addisjon
Vi deriverer ledd for ledd, så \( {(\textcolor{blue}{p} + \textcolor{red}{q})' = \textcolor{blue}{p'} + \textcolor{red}{q'}} \) og \( {(\textcolor{blue}{p} + \textcolor{red}{q})'' = \textcolor{blue}{p''} + \textcolor{red}{q''}}\text{.} \) Det gir:
\[ \begin{aligned} T(\textcolor{blue}{p} + \textcolor{red}{q}) &= \begin{bmatrix} (p + q)(0) \\ (p + q)'(1) \\ (p + q)''(2) \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{p(0)} + \textcolor{red}{q(0)} \\ \textcolor{blue}{p'(1)} + \textcolor{red}{q'(1)} \\ \textcolor{blue}{p''(2)} + \textcolor{red}{q''(2)} \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} p(0) \\ p'(1) \\ p''(2) \end{bmatrix}} + \textcolor{red}{\begin{bmatrix} q(0) \\ q'(1) \\ q''(2) \end{bmatrix}} \\ &= T(\textcolor{blue}{p}) + T(\textcolor{red}{q}) \end{aligned} \]
3. Sjekk skalering
En konstant faktor blir stående når vi deriverer, så \( {(k\textcolor{blue}{p})' = k\textcolor{blue}{p'}} \) og \( {(k\textcolor{blue}{p})'' = k\textcolor{blue}{p''}}\text{.} \) Det gir:
\[ \begin{aligned} T(k\textcolor{blue}{p}) &= \begin{bmatrix} k\textcolor{blue}{p(0)} \\ k\textcolor{blue}{p'(1)} \\ k\textcolor{blue}{p''(2)} \end{bmatrix} = k\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} p(0) \\ p'(1) \\ p''(2) \end{bmatrix}} \\ &= k\,T(\textcolor{blue}{p}) \end{aligned} \]
Begge kravene holder, så \( T \) er en lineærtransformasjon.
Oppgave 9b)
Bestem
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9b
Svar
Kjernen består bare av nullpolynomet:
Kjernen er alle polynomer som \( T \) sender til nullvektoren. Vi regner ut \( T(p) \) for et generelt \( p \) og setter den lik \( \mathbf{0}\text{.} \)
1. Regn ut T(p)
Et generelt polynom i \( \mathcal{P}_2(\mathbb{R}) \) er:
\[ p(x) = \textcolor{blue}{a}x^2 + \textcolor{red}{b}x + \textcolor{green}{c} \]
Potensregelen forteller oss at:
\[ (x^n)' = n\,x^{n - 1} \]
Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Derivasjonsregler/Formler.
Vi deriverer ledd for ledd to ganger:
\[ p'(x) = 2\textcolor{blue}{a}x + \textcolor{red}{b}, \quad p''(x) = 2\textcolor{blue}{a} \]
Plugger vi inn \( {x = 0}\text{,} \) \( {x = 1} \) og \( {x = 2}\text{,} \) får vi:
\[ T(p) = \begin{bmatrix} p(0) \\ p'(1) \\ p''(2) \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \textcolor{green}{c} \\ 2\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} \\ 2\textcolor{blue}{a} \end{bmatrix} \]
2. Sett T(p) lik nullvektoren
Kjernen er definert som:
\[ \ker T = \{ p \in \mathcal{P}_2(\mathbb{R}) \mid T(p) = \mathbf{0} \} \]
\( {T(p) = \mathbf{0}} \) gir tre likninger, som vi løser nedenfra:
\[ \begin{aligned} 2\textcolor{blue}{a} = 0 \quad &\Rightarrow \quad \textcolor{blue}{a} = 0 \\ 2\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b} = 0 \quad &\Rightarrow \quad \textcolor{red}{b} = 0 \\ \textcolor{green}{c} = 0 \quad & \end{aligned} \]
Alle koeffisientene er \( 0\text{,} \) så bare nullpolynomet \( {p(x) = 0} \) ligger i kjernen.
Oppgave 10
La være en kolonnevektor (dvs. en -matrise) og la være en matrise slik at produktet utgjør en veldefinert kvadratisk matrise.
Oppgave 10a)
Bestem antall rader og kolonner i og
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 10a
Svar
har rad og kolonner, har rader og kolonner:
Et produkt går opp når antall kolonner i den første matrisen er lik antall rader i den andre. Produktet får radene fra den første og kolonnene fra den andre.
1. Bruk regelen for dimensjonene
Regelen for dimensjonene i et matriseprodukt, som i videoen Multiplikasjon, forteller oss at:
\[ (\textcolor{blue}{m} \times \textcolor{red}{k}) \cdot (\textcolor{red}{k} \times \textcolor{green}{l}) = \textcolor{blue}{m} \times \textcolor{green}{l} \]
Her er \( A \) en \( \textcolor{blue}{n} \times \textcolor{red}{1} \)-matrise. For at \( AB \) skal gå opp, må \( B \) ha \( \textcolor{red}{1} \) rad. Vi kaller antall kolonner i \( B \) for \( \textcolor{green}{l}\text{:} \)
\[ (\textcolor{blue}{n} \times \textcolor{red}{1}) \cdot (\textcolor{red}{1} \times \textcolor{green}{l}) = \textcolor{blue}{n} \times \textcolor{green}{l} \]
2. Bruk at produktet er kvadratisk
\( AB \) er kvadratisk, så den har like mange rader som kolonner:
\[ \textcolor{green}{l} = \textcolor{blue}{n} \]
Altså er \( B \) en \( 1 \times n \)-matrise, og \( AB \) er en \( n \times n \)-matrise.
Oppgave 10b)
Finn rangen til når vi antar at ikke er null-matrisen.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 10b
Svar
Vi bruker at \( B \) er en \( 1 \times n \)-matrise, fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Rangen er dimensjonen til kolonnerommet. Vi ser derfor på hva kolonnene i \( AB \) er.
1. Skriv opp kolonnene
Vi skriver \( B \) med tallene sine:
\[ B = \begin{bmatrix} \textcolor{red}{b_1} & \textcolor{red}{b_2} & \cdots & \textcolor{red}{b_n} \end{bmatrix} \]
Rad ganger kolonne, som i videoen Multiplikasjon, gir at kolonne \( j \) i \( AB \) er \( A \) ganget med tallet \( \textcolor{red}{b_j}\text{:} \)
\[ AB = \begin{bmatrix} \textcolor{red}{b_1}\textcolor{blue}{A} & \textcolor{red}{b_2}\textcolor{blue}{A} & \cdots & \textcolor{red}{b_n}\textcolor{blue}{A} \end{bmatrix} \]
2. Finn rangen
Alle kolonnene er multipler av den samme vektoren \( \textcolor{blue}{A}\text{.} \) Kolonnerommet ligger derfor i spennet av \( \textcolor{blue}{A}\text{,} \) som har dimensjon høyst \( 1\text{:} \)
\[ \begin{aligned} & \operatorname{Col}(AB) \subseteq \operatorname{Sp}\{\textcolor{blue}{A}\} \\ & \Rightarrow \quad \operatorname{rank}(AB) \leq 1 \end{aligned} \]
\( AB \) er ikke null-matrisen, så minst én kolonne er ikke nullvektoren:
\[ AB \neq 0 \quad \Rightarrow \quad \operatorname{rank}(AB) \geq 1 \]
Begge deler holder, så rangen er nøyaktig \( 1\text{.} \)
Oppgave 1
- Flere oppgaver om abc-formelen,
- Flere oppgaver om andregradslikninger,
- Flere oppgaver om komplekse tall
Finn alle løsninger av ligninga
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Vi ser at likningen bare har \( z^4 \) og \( z^2\text{.} \) Vi setter derfor \( {w = z^2} \) og får en andregradslikning i \( w\text{.} \)
1. Skriv om til en andregradslikning
Med \( {w = z^2} \) er \( {z^4 = (z^2)^2 = w^2}\text{.} \) Likningen blir da:
\[ w^2 + 5w + 4 = 0 \]
2. Løs andregradslikningen
abc-formelen forteller oss at:
\[ w = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{5}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} w &= \dfrac{-\textcolor{red}{5} \pm \sqrt{\textcolor{red}{5}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-5 \pm \sqrt{9}}{2} = \dfrac{-5 \pm 3}{2} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ w = -1 \quad \text{eller} \quad w = -4 \]
3. Løs for z
Vi setter \( {w = z^2} \) tilbake og tar roten på begge sider. Roten av et negativt tall skriver vi med \( {i = \sqrt{-1}}\text{,} \) som i videoen Imaginære Tall:
\[ \sqrt{-k} = \sqrt{k} \cdot \sqrt{-1} = \sqrt{k}\,i, \quad k > 0 \]
\( {z^2 = -1} \) gir:
\[ z = \pm\sqrt{-1} = \underline{\pm i} \]
\( {z^2 = -4} \) gir:
\[ z = \pm\sqrt{4} \cdot \sqrt{-1} = \underline{\pm 2i} \]
Kontroll: Med \( {z = 2i} \) blir venstresiden \( {16 - 20 + 4 = 0}\text{.} \)
En fjerdegradslikning har fire løsninger, og vi har funnet alle fire.