Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

89 oppgaver i NTNU Matematikk 3 · viser 51–60

Oppgavene

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Regn ut en basis for kolonnerommet og nullrommet til matrisen
A=[5−15−112−260−44−12−212] A = \begin{bmatrix} 5 & -15 & -1 & 12 \\ -2 & 6 & 0 & -4 \\ 4 & -12 & -2 & 12 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
En basis for kolonnerommet og for nullrommet er:
Col⁡A: {[5−24],[−10−2]}‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Col} A\text{:} \ \left\{ \begin{bmatrix} 5 \\ -2 \\ 4 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ -2 \end{bmatrix} \right\}}}
Null⁡A: {[3100],[−2021]}‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Null} A\text{:} \ \left\{ \begin{bmatrix} 3 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -2 \\ 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix} \right\}}}
Vi radreduserer \( A\text{.} \) Pivotkolonnene viser hvilke kolonner i \( A \) som er en basis for kolonnerommet, og trappeformen gir løsningene av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \)
1. Radreduser matrisen Vi bytter rad 1 og rad 2, så vi får et lite tall øverst, og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering. Raden vi endrer, står i grønt.
\( {R_1 \leftrightarrow R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} \textcolor{green}{-2} & \textcolor{green}{6} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{-4} \\ 5 & -15 & -1 & 12 \\ 4 & -12 & -2 & 12 \end{bmatrix} \]
\( {R_1 \to -\tfrac{1}{2}R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} \textcolor{green}{1} & \textcolor{green}{-3} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{2} \\ 5 & -15 & -1 & 12 \\ 4 & -12 & -2 & 12 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 - 5R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 & 2 \\ \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{-1} & \textcolor{green}{2} \\ 4 & -12 & -2 & 12 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 4R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & -1 & 2 \\ \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{-2} & \textcolor{green}{4} \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & -1 & 2 \\ \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} & \textcolor{green}{0} \end{bmatrix} \]
Matrisen står nå på trappeform. De ledende tallene, pivotene, står i kolonne 1 og kolonne 3.
2. Finn en basis for kolonnerommet Pivotkolonnene i den opprinnelige matrisen \( A \) er en basis for kolonnerommet. Det gir oss kolonne 1 og kolonne 3 i \( A\text{:} \) \[ \operatorname{Col} A = \operatorname{Sp}\left\{ \begin{bmatrix} 5 \\ -2 \\ 4 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ -2 \end{bmatrix} \right\} \]
De to andre kolonnene er kombinasjoner av disse. For eksempel er kolonne 2 lik \( {-3} \) ganger kolonne 1.
3. Finn en basis for nullrommet Nullrommet er alle \( \mathbf{x} \) med \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \) Trappeformen gir likningene: \[ \begin{aligned} x_1 - 3\textcolor{blue}{x_2} + 2\textcolor{red}{x_4} &= 0 \\ -x_3 + 2\textcolor{red}{x_4} &= 0 \end{aligned} \]
Kolonne 2 og kolonne 4 har ingen pivot, så \( \textcolor{blue}{x_2} \) og \( \textcolor{red}{x_4} \) er frie. Løser vi for de andre, får vi: \[ \begin{aligned} x_1 &= 3\textcolor{blue}{x_2} - 2\textcolor{red}{x_4} \\ x_3 &= 2\textcolor{red}{x_4} \end{aligned} \]
Vi skriver løsningen som en kombinasjon med de frie variablene foran: \[ \begin{aligned} \mathbf{x} &= \begin{bmatrix} 3\textcolor{blue}{x_2} - 2\textcolor{red}{x_4} \\ \textcolor{blue}{x_2} \\ 2\textcolor{red}{x_4} \\ \textcolor{red}{x_4} \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{x_2}\begin{bmatrix} 3 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} + \textcolor{red}{x_4}\begin{bmatrix} -2 \\ 0 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
De to vektorene er lineært uavhengige, siden hver av dem har en \( 1 \) der den andre har \( 0\text{.} \) De er derfor en basis for nullrommet.
Kontroll: \( 3 \) ganger kolonne 1 pluss kolonne 2 gir \( \mathbf{0}\text{,} \) og \( {-2} \) ganger kolonne 1 pluss \( 2 \) ganger kolonne 3 pluss kolonne 4 gir \( \mathbf{0}\text{.} \)

Oppgave 1b)

Bestem også dim⁡Null⁡(A⊤). \dim \operatorname{Null}(A^{\top})\text{.}
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
dim⁡Null⁡(A⊤)=1‾‾ \underline{\underline{\dim \operatorname{Null}(A^{\top}) = 1}}
Vi bruker at \( A \) har to pivotkolonner, fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Rangteoremet knytter rangen og dimensjonen til nullrommet sammen. Vi bruker det på \( A^{\top}\text{,} \) som har samme rang som \( A\text{.} \)
1. Finn rangen til den transponerte Rangen er antall pivoter i trappeformen. I a) fant vi to pivotkolonner, så: \[ \operatorname{rank} A = 2 \]
En matrise og den transponerte har samme rang, siden radrommet til \( A \) er kolonnerommet til \( A^{\top}\text{,} \) og radrommet og kolonnerommet til en matrise har samme dimensjon: \[ \operatorname{rank} A^{\top} = \operatorname{rank} A = 2 \]
2. Bruk rangteoremet Rangteoremet forteller oss at for en matrise med \( \textcolor{blue}{n} \) kolonner er: \[ \operatorname{rank} B + \dim \operatorname{Null} B = \textcolor{blue}{n} \]
Her er \( {B = A^{\top}}\text{,} \) som er en \( 4 \times 3 \)-matrise, så \( {\textcolor{blue}{n} = \textcolor{blue}{3}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} 2 + \dim \operatorname{Null}(A^{\top}) &= \textcolor{blue}{3} \\ \dim \operatorname{Null}(A^{\top}) &= 1 \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 2

Finn løsningen av systemet
x1′=x1+2x2x2′=4x1+3x2 \begin{aligned} x_1' &= x_1 + 2x_2 \\ x_2' &= 4x_1 + 3x_2 \end{aligned}
som oppfyller betingelsene x1(0)=1 {x_1(0) = 1} og x2(0)=5. {x_2(0) = 5}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

x1(t)=2e5t−e−t‾‾ \underline{\underline{x_1(t) = 2e^{5t} - e^{-t}}}
x2(t)=4e5t+e−t‾‾ \underline{\underline{x_2(t) = 4e^{5t} + e^{-t}}}
Vi skriver systemet på matriseform og finner egenverdiene og egenvektorene til matrisen. De gir den generelle løsningen, og startverdiene gir konstantene.
1. Skriv systemet på matriseform Systemet er \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}}\text{,} \) med: \[ A = \begin{bmatrix} 1 & 2 \\ 4 & 3 \end{bmatrix} \]
Når \( A \) har to ulike egenverdier, er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
2. Finn egenverdiene Egenverdiene er der determinanten til \( {A - \lambda I} \) er \( 0\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er, som i videoen Determinanter 2x2 matrise: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{green}{a} & \textcolor{magenta}{b} \\ \textcolor{magenta}{c} & \textcolor{green}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{green}{a}\textcolor{green}{d} - \textcolor{magenta}{b}\textcolor{magenta}{c} \]
Her er \( {\textcolor{green}{a} = \textcolor{green}{1 - \lambda}}\text{,} \) \( {\textcolor{magenta}{b} = \textcolor{magenta}{2}}\text{,} \) \( {\textcolor{magenta}{c} = \textcolor{magenta}{4}} \) og \( {\textcolor{green}{d} = \textcolor{green}{3 - \lambda}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} (\textcolor{green}{1 - \lambda})(\textcolor{green}{3 - \lambda}) - \textcolor{magenta}{2} \cdot \textcolor{magenta}{4} &= 0 \\ 3 - 4\lambda + \lambda^2 - 8 &= 0 \\ \lambda^2 - 4\lambda - 5 &= 0 \end{aligned} \]
To tall med produkt \( {-5} \) og sum \( {-4} \) er \( {-5} \) og \( 1\text{,} \) så: \[ (\lambda - 5)(\lambda + 1) = 0 \]
Det gir oss: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}, \qquad \textcolor{red}{\lambda_2 = -1} \]
3. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -4 & 2 \\ 4 & -2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir \( {y = 2x}\text{.} \) Vi velger \( {x = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 2 & 2 \\ 4 & 4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Det gir \( {y = -x}\text{.} \) Vi velger \( {x = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
Plugger vi dette inn i den generelle løsningen, får vi: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{5}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{-t}} \]
4. Bruk startverdiene Med \( {t = 0} \) er begge eksponentialfaktorene \( 1\text{,} \) så: \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} -1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ 5 \end{bmatrix} \]
Det gir likningene: \[ \begin{aligned} C_1 - C_2 &= 1 \\ 2C_1 + C_2 &= 5 \end{aligned} \]
Legger vi dem sammen, får vi: \[ \begin{aligned} 3C_1 &= 6 \\ C_1 &= 2 \\ C_2 &= C_1 - 1 = 1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} x_1 &= 2e^{5t} - e^{-t} \\ x_2 &= 4e^{5t} + e^{-t} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {x_1' = 10e^{5t} + e^{-t}} \) og \( {x_1 + 2x_2 = 10e^{5t} + e^{-t}}\text{,} \) så første likning stemmer.

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 3

Bestem alle de komplekse løsningene til ligningen
z3−3z2+6z−4=0 z^3 - 3z^2 + 6z - 4 = 0
Skriv løsningene på polar form. Hint: Klarer du å se én løsning direkte?
Vis løsning på oppgave 3

Svar

z=1,z=2eiπ/3,z=2e−iπ/3‾‾ \underline{\underline{z = 1, \quad z = 2e^{i\pi/3}, \quad z = 2e^{-i\pi/3}}}
Vi ser at \( {z = 1} \) er en løsning. Vi deler med \( {z - 1}\text{,} \) løser andregradslikningen som blir igjen, og skriver de tre løsningene på polar form.
1. Finn én løsning Vi kaller venstresiden \( P(z) \) og prøver \( {z = 1}\text{:} \) \[ P(1) = 1 - 3 + 6 - 4 = 0 \]
Nullpunktssetningen forteller oss at: \[ P(r) = 0 \quad \Rightarrow \quad \dfrac{P(z)}{z - r} \text{ går opp} \]Med \( {r = 1} \) går divisjonen \( {P(z) : (z - 1)} \) opp, som i videoen Nullpunktssetningen.
2. Del med polynomdivisjon Vi deler \( P(z) \) på \( {(z - 1)} \) med polynomdivisjon, som i videoen Introduksjon til Polynomdivisjon. Det kan vi fordi både teller og nevner er polynomer og telleren har høyere grad (3) enn nevneren (1). Det borteste leddet i telleren og leddet med høyest grad i nevneren er markert: \[ (\textcolor{darkorange}{z^3} - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \]I hver iterasjon deler vi det borteste leddet på leddet med høyest grad i nevneren, ganger svaret med hele nevneren og trekker produktet fra. Vi fortsetter til linja nederst har lavere grad enn nevneren.
Første iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( \textcolor{darkorange}{z^3}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{z^3}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{red}{z^2} \\ \textcolor{red}{z^2} \cdot (z - 1) &= z^3 - z^2 \\ -(z^3 - z^2) &= \textcolor{red}{-z^3 + z^2} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd, det som står rett under hverandre: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & -2z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \end{array} \end{array} \]\( z^3 \) strykes mot \( {-z^3}\text{,} \) \( {-3z^2 + z^2 = -2z^2}\text{,} \) og vi trekker ned \( 6z \) og \( {-4}\text{.} \)
Andre iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( {\textcolor{darkorange}{-2z^2}}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{-2z^2}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{magenta}{-2z} \\ \textcolor{magenta}{-2z} \cdot (z - 1) &= -2z^2 + 2z \\ -(-2z^2 + 2z) &= \textcolor{magenta}{2z^2 - 2z} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \textcolor{magenta}{{}- 2z} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & \textcolor{darkorange}{\cancel{-2z^2}} & {}+ 6z & {}- 4 \\ & \textcolor{magenta}{\cancel{2z^2}} & \textcolor{magenta}{{}- 2z} & \\ \hline & & 4z & {}- 4 \end{array} \end{array} \]\( {-2z^2} \) strykes mot \( 2z^2\text{,} \) \( {6z - 2z = 4z}\text{,} \) og vi trekker ned \( {-4}\text{.} \) Linja \( {4z - 4} \) har samme grad som nevneren, så vi fortsetter.
Tredje iterasjon: Vi deler det borteste leddet, \( \textcolor{darkorange}{4z}\text{,} \) på \( \textcolor{green}{z}\text{,} \) ganger svaret med hele nevneren og løser opp parentesen: \[ \begin{aligned} \dfrac{\textcolor{darkorange}{4z}}{\textcolor{green}{z}} &= \textcolor{blue}{4} \\ \textcolor{blue}{4} \cdot (z - 1) &= 4z - 4 \\ -(4z - 4) &= \textcolor{blue}{-4z + 4} \end{aligned} \]Så legger vi sammen ledd for ledd: \[ \begin{array}{l} \begin{aligned} &(z^3 - 3z^2 + 6z - 4) : (\textcolor{green}{z} - 1) \\ &= \textcolor{red}{z^2} \textcolor{magenta}{{}- 2z} \textcolor{blue}{{}+ 4} \end{aligned} \\ \\ \begin{array}{rrrr} \textcolor{darkorange}{\cancel{z^3}} & {}- 3z^2 & {}+ 6z & {}- 4 \\ \textcolor{red}{\cancel{-z^3}} & \textcolor{red}{{}+ z^2} & & \\ \hline & \textcolor{darkorange}{\cancel{-2z^2}} & {}+ 6z & {}- 4 \\ & \textcolor{magenta}{\cancel{2z^2}} & \textcolor{magenta}{{}- 2z} & \\ \hline & & \textcolor{darkorange}{\cancel{4z}} & {}- 4 \\ & & \textcolor{blue}{\cancel{-4z}} & \textcolor{blue}{{}+ 4} \\ \hline & & & 0 \end{array} \end{array} \]\( 4z \) strykes mot \( {-4z}\text{,} \) og \( {-4 + 4 = 0}\text{.} \) Det står 0 nederst, så divisjonen går opp. Da er nevneren ganget med svaret lik telleren: \[ \begin{aligned} &z^3 - 3z^2 + 6z - 4 \\ &= (z - 1)(z^2 - 2z + 4) \end{aligned} \]
3. Løs andregradslikningen Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Faktoren \( {z - 1} \) gir \( {z = 1}\text{,} \) og \( {z^2 - 2z + 4 = 0} \) løser vi med abc-formelen: \[ z = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen med et negativt tall under rota, kan du se videoen Komplekse tall.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-2}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-2}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-2})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{2 \pm \sqrt{-12}}{2} \end{aligned} \]
Vi skriver rota som \( {\sqrt{12} \cdot \sqrt{-1} = 2\sqrt{3}\,i}\text{:} \) \[ z = \dfrac{2 \pm 2\sqrt{3}\,i}{2} = 1 \pm \sqrt{3}\,i \]
4. Skriv løsningene på polar form Et komplekst tall \( {\textcolor{blue}{x} + \textcolor{red}{y}i} \) kan skrives med lengden \( r \) og vinkelen \( \theta \) fra den reelle aksen, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x} + \textcolor{red}{y}i &= r(\cos\theta + i\sin\theta) = re^{i\theta} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{x}^2 + \textcolor{red}{y}^2}, \quad \tan\theta = \dfrac{\textcolor{red}{y}}{\textcolor{blue}{x}} \end{aligned} \]Den siste formen er Eulers formel, som i videoen Polar Form / Eulers Formel.
\( {z = 1} \) ligger på den positive reelle aksen, så \( {r = 1} \) og \( {\theta = 0}\text{:} \) \[ 1 = 1 \cdot e^{i \cdot 0} \]
\( {1 + \sqrt{3}\,i} \) har \( {\textcolor{blue}{x} = \textcolor{blue}{1}} \) og \( {\textcolor{red}{y} = \textcolor{red}{\sqrt{3}}}\text{,} \) og ligger i første kvadrant: \[ \begin{aligned} r &= \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{3}})^2} = \sqrt{4} = 2 \\ \tan\theta &= \dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{3}}}{\textcolor{blue}{1}} \;\Rightarrow\; \theta = \dfrac{\pi}{3} \end{aligned} \]
\( {1 - \sqrt{3}\,i} \) er den konjugerte. Den har samme lengde \( 2\text{,} \) men ligger i fjerde kvadrant, speilet om den reelle aksen: \[ \theta = -\dfrac{\pi}{3} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 4

Oppgave 4a)

Beregn determinanten til
A=[012−125−730362−2−54−2] A = \begin{bmatrix} 0 & 1 & 2 & -1 \\ 2 & 5 & -7 & 3 \\ 0 & 3 & 6 & 2 \\ -2 & -5 & 4 & -2 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
det⁡A=−30‾‾ \underline{\underline{\det A = -30}}
Første kolonne har bare to tall som ikke er null. Legger vi rad 2 til rad 4, står det bare ett igjen, og vi utvikler langs første kolonne.
1. Rydd første kolonne Legger vi et multiplum av en rad til en annen rad, endres ikke determinanten: \[ R_4 \to R_4 + kR_2 \;\Rightarrow\; \det \text{ er uendret} \]
\( {R_4 \to R_4 + R_2}\text{:} \) \[ \det A = \begin{vmatrix} 0 & 1 & 2 & -1 \\ \textcolor{darkorange}{2} & 5 & -7 & 3 \\ 0 & 3 & 6 & 2 \\ 0 & 0 & -3 & 1 \end{vmatrix} \]
2. Utvikl langs første kolonne Vi utvikler langs første kolonne. Hvert tall \( a_{i1} \) ganges med fortegnet \( {(-1)^{i+1}} \) og determinanten \( M_{i1} \) vi får når rad \( i \) og kolonne 1 strykes: \[ \det A = \sum_{i=1}^{4} (-1)^{i+1}a_{i1}M_{i1} \]
Her er bare \( {\textcolor{darkorange}{a_{21} = 2}} \) ulik null, og fortegnet er \( {(-1)^{2+1} = -1}\text{.} \) Vi stryker rad 2 og kolonne 1: \[ \det A = \textcolor{darkorange}{-2}\begin{vmatrix} 1 & 2 & -1 \\ 3 & 6 & 2 \\ 0 & -3 & 1 \end{vmatrix} \]
3. Regn ut 3x3-determinanten Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{2}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{-1} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{1}(6 \cdot 1 - 2 \cdot (-3)) \\ &\quad - \textcolor{red}{2}(3 \cdot 1 - 2 \cdot 0) \\ &\quad + (\textcolor{green}{-1})(3 \cdot (-3) - 6 \cdot 0) \\ &= 12 - 6 + 9 = 15 \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \det A = \textcolor{darkorange}{-2} \cdot 15 = -30 \]

Oppgave 4b)

Hvor mange løsninger har ligningssystemet
Ax=[6−12135]? A\mathbf{x} = \begin{bmatrix} 6 \\ -12 \\ 13 \\ 5 \end{bmatrix}\text{?}
(Begrunn svaret.)
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
Fordi det⁡A≠0, {\det A \neq 0}\text{,} er A A inverterbar:
Nøyaktig eˊn løsning‾‾ \underline{\underline{\text{Nøyaktig én løsning}}}
Vi bruker determinanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Determinanten er ikke null, så \( A \) er inverterbar. Da har systemet nøyaktig én løsning, uansett høyreside.
1. Bruk determinanten I a) fant vi: \[ \textcolor{blue}{\det A = -30} \neq 0 \]
En kvadratisk matrise med determinant ulik null har en invers, som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten 0. Vi kaller høyresiden \( \mathbf{b} \) og ganger begge sider med \( {A^{-1}} \) fra venstre: \[ \begin{aligned} A\mathbf{x} &= \mathbf{b} \\ A^{-1}A\mathbf{x} &= A^{-1}\mathbf{b} \\ \mathbf{x} &= A^{-1}\mathbf{b} \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{blue}{\det A \neq 0}}\text{,} \) finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) og \( {\mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b}} \) er en løsning fordi \( {AA^{-1}\mathbf{b} = \mathbf{b}}\text{.} \) Utregningen over viser at det ikke finnes andre, så systemet har nøyaktig én løsning, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Avgjør om polynomene
p(t)=2−t,q(t)=1+t2 p(t) = 2 - t, \qquad q(t) = 1 + t^2
og
r(t)=1+2t−3t2 r(t) = 1 + 2t - 3t^2
er lineært uavhengige eller ikke i P2(R), \mathcal{P}_2(\mathbb{R})\text{,} vektorrommet av reelle andregradspolynomer.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Bare c1=c2=c3=0 {c_1 = c_2 = c_3 = 0} gir nullpolynomet, så:
p,q,r er lineært uavhengige‾‾ \underline{\underline{p, q, r \text{ er lineært uavhengige}}}
Polynomene er lineært uavhengige hvis den eneste kombinasjonen som gir nullpolynomet, er den der alle koeffisientene er null. Vi setter opp kombinasjonen og sammenligner leddene.
1. Sett opp kombinasjonen Lineært uavhengige betyr at: \[ \begin{aligned} &c_1p + c_2q + c_3r = 0 \\ &\Rightarrow\; c_1 = c_2 = c_3 = 0 \end{aligned} \]
Vi setter inn polynomene og samler leddene etter potens av \( t\text{:} \) \[ \begin{aligned} &c_1(2 - t) + c_2(1 + t^2) \\ &\quad + c_3(1 + 2t - 3t^2) \\ &= (\textcolor{blue}{2c_1 + c_2 + c_3}) + (\textcolor{red}{-c_1 + 2c_3})t \\ &\quad + (\textcolor{green}{c_2 - 3c_3})t^2 \end{aligned} \]
Et polynom er nullpolynomet bare når alle koeffisientene er null: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{2c_1 + c_2 + c_3} &= 0 \\ \textcolor{red}{-c_1 + 2c_3} &= 0 \\ \textcolor{green}{c_2 - 3c_3} &= 0 \end{aligned} \]
2. Løs likningssystemet Vi legger sammen og trekker likningene fra hverandre, slik videoen Gauss Eliminering gjør før den bruker matriser. Den første pluss \( 2 \) ganger den andre fjerner \( c_1\text{:} \) \[ \begin{aligned} (\textcolor{blue}{2c_1 + c_2 + c_3}) + 2(\textcolor{red}{-c_1 + 2c_3}) &= 0 \\ c_2 + 5c_3 &= 0 \end{aligned} \]
Trekker vi fra den tredje, \( {\textcolor{green}{c_2 - 3c_3} = 0}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} (c_2 + 5c_3) - (\textcolor{green}{c_2 - 3c_3}) &= 0 \\ 8c_3 &= 0 \\ c_3 &= 0 \end{aligned} \]
Den andre og den tredje likningen gir så: \[ \textcolor{red}{c_1 = 2c_3 = 0}, \qquad \textcolor{green}{c_2 = 3c_3 = 0} \]
Den eneste kombinasjonen som gir nullpolynomet, er altså den der alle koeffisientene er null.

Oppgave 5b)

Finn så ut om p p og q q står ortogonalt på hverandre med hensyn på indreproduktet
⟨f,g⟩=∑k=02f(k)g(k), \langle f, g \rangle = \sum_{k=0}^{2} f(k)g(k),
f,g∈P2(R). f, g \in \mathcal{P}_2(\mathbb{R})\text{.}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
⟨p,q⟩=4≠0, ikke ortogonale‾‾ \underline{\underline{\langle p, q \rangle = 4 \neq 0\text{, ikke ortogonale}}}
To vektorer står ortogonalt på hverandre når indreproduktet deres er null. Vi regner ut verdiene i \( {k = 0, 1, 2} \) og legger sammen produktene.
1. Regn ut verdiene Vi setter inn \( {k = 0, 1, 2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{p(0)} &= \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{q(0)} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{p(1)} &= \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{q(1)} &= \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{blue}{p(2)} &= \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{q(2)} &= \textcolor{red}{5} \end{aligned} \]
2. Regn ut indreproduktet Indreproduktet ganger verdiene parvis og legger sammen, slik prikkproduktet gjør med koordinatene, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \textcolor{blue}{p(0)}\textcolor{red}{q(0)} + \textcolor{blue}{p(1)}\textcolor{red}{q(1)} \\ &\quad + \textcolor{blue}{p(2)}\textcolor{red}{q(2)} \end{aligned} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{red}{1} + \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{red}{2} + \textcolor{blue}{0} \cdot \textcolor{red}{5} \\ &= 4 \end{aligned} \]
Indreproduktet er ikke null, så \( p \) og \( q \) står ikke ortogonalt på hverandre.

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 6

Bestem generell løsning til differensialligningen
y′′+y′−6y=5e2t−36t y'' + y' - 6y = 5e^{2t} - 36t
Vis løsning på oppgave 6

Svar

y=C1e2t+C2e−3t+te2t+6t+1‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} y &= C_1e^{2t} + C_2e^{-3t} \\ &\quad + te^{2t} + 6t + 1 \end{aligned}}}
Dette er en inhomogen andreordens differensiallikning. Den generelle løsningen er den homogene løsningen pluss en partikulær løsning, og høyresiden har to ledd som vi finner en partikulær løsning for hver for seg.
1. Finn den homogene løsningen Vi setter \( {y = e^{rt}} \) inn i \( {y'' + y' - 6y = 0} \) og får den karakteristiske likningen, som i videoen Andre ordens diffligning Eksempel: \[ r^2 + r - 6 = 0 \]
To tall med produkt \( {-6} \) og sum \( 1 \) er \( 3 \) og \( {-2}\text{,} \) så: \[ (r - 2)(r + 3) = 0 \]
Det gir oss: \[ r_1 = 2, \qquad r_2 = -3 \]
Det gir den homogene løsningen: \[ y_h = C_1e^{2t} + C_2e^{-3t} \]
2. Finn en partikulær løsning for eksponentialleddet \( e^{2t} \) er allerede en homogen løsning, så \( Ae^{2t} \) gir \( 0 \) på venstresiden. Vi ganger derfor gjetningen med \( t\text{,} \) som i videoen Inhomogene diffligninger eksempel: \[ y_1 = A\,t\,e^{2t} \]
Den er et produkt, så produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{At} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{A} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{2t}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2e^{2t}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} y_1' &= \textcolor{red}{A}\textcolor{blue}{e^{2t}} + \textcolor{red}{At} \cdot \textcolor{blue}{2e^{2t}} \\ &= Ae^{2t}(1 + 2t) \\ y_1'' &= 2Ae^{2t}(1 + 2t) + Ae^{2t} \cdot 2 \\ &= Ae^{2t}(4 + 4t) \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i venstresiden, får vi: \[ \begin{aligned} &y_1'' + y_1' - 6y_1 \\ &= Ae^{2t}\big((4 + 4t) + (1 + 2t) - 6t\big) \\ &= 5Ae^{2t} \end{aligned} \]
Dette skal være \( 5e^{2t}\text{,} \) så: \[ 5A = 5 \quad \Rightarrow \quad A = 1 \]
3. Finn en partikulær løsning for t-leddet Høyresiden \( {-36t} \) er et førstegradspolynom, så vi gjetter på et fullstendig førstegradspolynom, som i videoen Differensialligninger partikulær løsning: \[ \begin{aligned} y_2 &= \textcolor{blue}{B}t + \textcolor{red}{C} \\ y_2' &= \textcolor{blue}{B} \\ y_2'' &= 0 \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i venstresiden, får vi: \[ \begin{aligned} &0 + \textcolor{blue}{B} - 6(\textcolor{blue}{B}t + \textcolor{red}{C}) \\ &= -6\textcolor{blue}{B}t + (\textcolor{blue}{B} - 6\textcolor{red}{C}) \end{aligned} \]
Dette skal være lik \( {-36t}\text{.} \) Vi sammenligner leddene med \( t \) og konstantleddene hver for seg: \[ \begin{aligned} t\text{:} \quad -6\textcolor{blue}{B} &= -36 \;\Rightarrow\; \textcolor{blue}{B} = 6 \\ 1\text{:} \quad \textcolor{blue}{B} - 6\textcolor{red}{C} &= 0 \;\Rightarrow\; \textcolor{red}{C} = 1 \end{aligned} \]
4. Skriv opp den generelle løsningen Siden likningen er lineær, er summen \( {y_1 + y_2} \) en partikulær løsning for hele høyresiden. Den generelle løsningen er den homogene pluss den partikulære, som i videoen Inhomogene diffligner eksempel: \[ y = y_h + y_1 + y_2 \]
Det gir oss: \[ y = C_1e^{2t} + C_2e^{-3t} + te^{2t} + 6t + 1 \]

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 7

En ortogonal basis for kolonnerommet til matrisen
A=[135110112133] A = \begin{bmatrix} 1 & 3 & 5 \\ 1 & 1 & 0 \\ 1 & 1 & 2 \\ 1 & 3 & 3 \end{bmatrix}
er gitt ved {u1,u2,u3}, \{\mathbf{u}_1, \mathbf{u}_2, \mathbf{u}_3\}\text{,} hvor
u1=[1111],u2=[1−1−11] \mathbf{u}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{u}_2 = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix}
og
u3=[1−11−1] \mathbf{u}_3 = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix}

Oppgave 7a)

Regn ut projeksjonen av b=[−1010] {\mathbf{b} = \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}} ned på Col⁡A. \operatorname{Col} A\text{.} (Svaret skal bli [−1/21/21/2−1/2].) {\begin{bmatrix} -1/2 \\ 1/2 \\ 1/2 \\ -1/2 \end{bmatrix}}\text{.)}
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
b^=[−1/21/21/2−1/2]‾‾ \underline{\underline{\hat{\mathbf{b}} = \begin{bmatrix} -1/2 \\ 1/2 \\ 1/2 \\ -1/2 \end{bmatrix}}}
Basisen er ortogonal, så projeksjonen på \( \operatorname{Col} A \) er summen av projeksjonene på hver av basisvektorene.
1. Skriv opp projeksjonsformelen Med en ortogonal basis \( \{\mathbf{u}_1, \mathbf{u}_2, \mathbf{u}_3\} \) er projeksjonen av \( \mathbf{b} \) på underrommet de utspenner: \[ \begin{aligned} \hat{\mathbf{b}} &= \dfrac{\mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_1}{\mathbf{u}_1 \cdot \mathbf{u}_1}\mathbf{u}_1 + \dfrac{\mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_2}{\mathbf{u}_2 \cdot \mathbf{u}_2}\mathbf{u}_2 \\ &\quad + \dfrac{\mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_3}{\mathbf{u}_3 \cdot \mathbf{u}_3}\mathbf{u}_3 \end{aligned} \]
2. Regn ut skalarproduktene Skalarproduktet ganger koordinatene parvis og legger sammen, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_1 &= -1 + 0 + 1 + 0 = \textcolor{blue}{0} \\ \mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_2 &= -1 - 0 - 1 + 0 = \textcolor{red}{-2} \\ \mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_3 &= -1 - 0 + 1 - 0 = \textcolor{green}{0} \end{aligned} \]
Hver \( \mathbf{u}_i \) har fire koordinater som er \( 1 \) eller \( {-1}\text{,} \) så: \[ \mathbf{u}_1 \cdot \mathbf{u}_1 = \mathbf{u}_2 \cdot \mathbf{u}_2 = \mathbf{u}_3 \cdot \mathbf{u}_3 = 4 \]
3. Sett inn i formelen Plugger vi dette inn, blir bare leddet med \( \mathbf{u}_2 \) igjen: \[ \begin{aligned} \hat{\mathbf{b}} &= \dfrac{\textcolor{blue}{0}}{4}\mathbf{u}_1 + \dfrac{\textcolor{red}{-2}}{4}\mathbf{u}_2 + \dfrac{\textcolor{green}{0}}{4}\mathbf{u}_3 \\ &= -\dfrac{1}{2}\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} -1/2 \\ 1/2 \\ 1/2 \\ -1/2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]

Oppgave 7b)

Finn minste-kvadratsløsningen til det overbestemte ligningssystemet Ax=b. {A\mathbf{x} = \mathbf{b}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
x^=[1−1/20]‾‾ \underline{\underline{\hat{\mathbf{x}} = \begin{bmatrix} 1 \\ -1/2 \\ 0 \end{bmatrix}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: projeksjonen \( \hat{\mathbf{b}} \) står i oppgaveteksten.
Minste-kvadratsløsningen er den \( \hat{\mathbf{x}} \) som gjør \( A\hat{\mathbf{x}} \) så nær \( \mathbf{b} \) som mulig. Det nærmeste punktet i \( \operatorname{Col} A \) er projeksjonen, så vi løser \( {A\hat{\mathbf{x}} = \hat{\mathbf{b}}}\text{.} \)
1. Sett opp likningssystemet Projeksjonen \( \hat{\mathbf{b}} \) er vektoren i \( \operatorname{Col} A \) som ligger nærmest \( \mathbf{b}\text{.} \) Minste-kvadratsløsningen er derfor løsningen av: \[ A\hat{\mathbf{x}} = \hat{\mathbf{b}} \]
I a) fant vi: \[ \hat{\mathbf{b}} = \begin{bmatrix} -1/2 \\ 1/2 \\ 1/2 \\ -1/2 \end{bmatrix} \]
Med \( {\hat{\mathbf{x}} = (\textcolor{blue}{x_1}, \textcolor{red}{x_2}, \textcolor{green}{x_3})} \) gir radene i \( A \) likningene: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x_1} + 3\textcolor{red}{x_2} + 5\textcolor{green}{x_3} &= -\tfrac{1}{2} & &\text{(I)} \\ \textcolor{blue}{x_1} + \textcolor{red}{x_2} &= \tfrac{1}{2} & &\text{(II)} \\ \textcolor{blue}{x_1} + \textcolor{red}{x_2} + 2\textcolor{green}{x_3} &= \tfrac{1}{2} & &\text{(III)} \\ \textcolor{blue}{x_1} + 3\textcolor{red}{x_2} + 3\textcolor{green}{x_3} &= -\tfrac{1}{2} & &\text{(IV)} \end{aligned} \]
2. Løs likningssystemet Vi trekker likningene fra hverandre, slik videoen Gauss Eliminering gjør før den bruker matriser. (III) minus (II) gir: \[ 2\textcolor{green}{x_3} = 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{green}{x_3} = 0 \]
Med \( {\textcolor{green}{x_3} = 0} \) gir (I) minus (II): \[ 2\textcolor{red}{x_2} = -1 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{x_2} = -\dfrac{1}{2} \]
Setter vi dette inn i (II), får vi: \[ \textcolor{blue}{x_1} = \dfrac{1}{2} - \left(-\dfrac{1}{2}\right) = 1 \]
\( \operatorname{Col} A \) har dimensjon \( 3\text{,} \) og \( A \) har tre kolonner, så kolonnene er lineært uavhengige og løsningen er den eneste.
Kontroll: (IV) gir \( {1 - \tfrac{3}{2} + 0 = -\tfrac{1}{2}}\text{,} \) som stemmer.

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 8

To ulike ordnede basiser for R2 \mathbb{R}^2 er B=(b1,b2) {\mathscr{B} = (\mathbf{b}_1, \mathbf{b}_2)} og C=(c1,c2), {\mathscr{C} = (\mathbf{c}_1, \mathbf{c}_2)}\text{,} hvor
b1=[−18],b2=[1−5], \mathbf{b}_1 = \begin{bmatrix} -1 \\ 8 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{b}_2 = \begin{bmatrix} 1 \\ -5 \end{bmatrix},
c1=[14]ogc2=[11] \mathbf{c}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 4 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \mathbf{c}_2 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}

Oppgave 8a)

En vektor har koordinater [12] \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \end{bmatrix} med hensyn på basis B. \mathscr{B}\text{.} Hva er koordinatene til denne vektoren i standardbasisen?
Vis løsning på oppgave 8a
Svar
x=[1−2]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{x} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix}}}
Koordinatene med hensyn på \( \mathscr{B} \) sier hvor mange av hver basisvektor vektoren består av. Vi setter derfor sammen \( 1 \) gang \( \mathbf{b}_1 \) og \( 2 \) ganger \( \mathbf{b}_2\text{.} \)
1. Sett sammen basisvektorene Koordinatene sier hvor mye vi tar av hver basisvektor, slik vi bygger en vektor av \( \hat{\imath} \) og \( \hat{\jmath} \) i videoen Lineær transformasjon. At koordinatene er \( (\textcolor{blue}{1}, \textcolor{red}{2}) \) med hensyn på \( \mathscr{B}\text{,} \) betyr: \[ \mathbf{x} = \textcolor{blue}{1} \cdot \mathbf{b}_1 + \textcolor{red}{2} \cdot \mathbf{b}_2 \]
Plugger vi inn vektorene, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{x} &= \textcolor{blue}{1}\begin{bmatrix} -1 \\ 8 \end{bmatrix} + \textcolor{red}{2}\begin{bmatrix} 1 \\ -5 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -1 + 2 \\ 8 - 10 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ -2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]

Oppgave 8b)

Bestem basisbyttematrisen fra C \mathscr{C} til B. \mathscr{B}\text{.}
Vis løsning på oppgave 8b
Svar
PB←C=[3243]‾‾ \underline{\underline{P_{\mathscr{B} \leftarrow \mathscr{C}} = \begin{bmatrix} 3 & 2 \\ 4 & 3 \end{bmatrix}}}
Basisbyttematrisen gjør \( \mathscr{C} \)-koordinater om til \( \mathscr{B} \)-koordinater. Vi går via standardbasisen med matrisene som har basisvektorene som kolonner.
1. Finn et uttrykk for matrisen Vi lar \( {P_{\mathscr{B}} = \begin{bmatrix} \mathbf{b}_1 & \mathbf{b}_2 \end{bmatrix}} \) og \( {P_{\mathscr{C}} = \begin{bmatrix} \mathbf{c}_1 & \mathbf{c}_2 \end{bmatrix}}\text{.} \) Som i a) er en vektor lik matrisen ganget med koordinatene, i begge basisene: \[ \mathbf{x} = P_{\mathscr{B}}[\mathbf{x}]_{\mathscr{B}} = P_{\mathscr{C}}[\mathbf{x}]_{\mathscr{C}} \]
Ganger vi med \( {P_{\mathscr{B}}^{-1}} \) fra venstre, får vi: \[ [\mathbf{x}]_{\mathscr{B}} = \underbrace{P_{\mathscr{B}}^{-1}P_{\mathscr{C}}}_{P_{\mathscr{B} \leftarrow \mathscr{C}}}[\mathbf{x}]_{\mathscr{C}} \]
2. Finn den inverse matrisen Inversen til en \( 2 \times 2 \)-matrise er, som i videoen Invers matrise med determinanter: \[ \begin{bmatrix} \textcolor{green}{a} & \textcolor{magenta}{b} \\ \textcolor{magenta}{c} & \textcolor{green}{d} \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{\textcolor{green}{a}\textcolor{green}{d} - \textcolor{magenta}{b}\textcolor{magenta}{c}}\begin{bmatrix} \textcolor{green}{d} & -\textcolor{magenta}{b} \\ -\textcolor{magenta}{c} & \textcolor{green}{a} \end{bmatrix} \]
Her er: \[ P_{\mathscr{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{green}{-1} & \textcolor{magenta}{1} \\ \textcolor{magenta}{8} & \textcolor{green}{-5} \end{bmatrix} \]
Determinanten er: \[ (\textcolor{green}{-1})(\textcolor{green}{-5}) - \textcolor{magenta}{1} \cdot \textcolor{magenta}{8} = -3 \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ P_{\mathscr{B}}^{-1} = \dfrac{1}{-3}\begin{bmatrix} \textcolor{green}{-5} & -\textcolor{magenta}{1} \\ -\textcolor{magenta}{8} & \textcolor{green}{-1} \end{bmatrix} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 5 & 1 \\ 8 & 1 \end{bmatrix} \]
3. Gang sammen matrisene Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} P_{\mathscr{B} \leftarrow \mathscr{C}} &= \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 5 & 1 \\ 8 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 4 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 5 + 4 & 5 + 1 \\ 8 + 4 & 8 + 1 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 9 & 6 \\ 12 & 9 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 & 2 \\ 4 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Første kolonne sier at \( {\mathbf{c}_1 = 3\mathbf{b}_1 + 4\mathbf{b}_2}\text{,} \) og \( {3\mathbf{b}_1 + 4\mathbf{b}_2 = (1, 4)}\text{,} \) som stemmer.

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 9

La T ⁣:V→W T\colon V \to W være en lineærtransformasjon mellom to vektorrom V V og W W og la U U være et underrom av V. V\text{.} Vis at
T(U)={T(u)∣u∈U} T(U) = \{T(u) \mid u \in U\}
er et underrom av W. W\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

T(U) T(U) inneholder 0 \mathbf{0} og er lukket under addisjon og skalering:
T(U) er et underrom av W‾‾ \underline{\underline{T(U) \text{ er et underrom av } W}}
En delmengde er et underrom når den inneholder nullvektoren og er lukket under addisjon og multiplikasjon med skalar. Vi sjekker de tre kravene for \( T(U) \) ved å bruke at \( U \) oppfyller dem og at \( T \) er lineær.
1. Skriv opp kravene En delmengde \( H \) av \( W \) er et underrom når: \[ \begin{aligned} &\text{(i)} \quad \mathbf{0} \in H \\ &\text{(ii)} \quad \textcolor{blue}{w_1}, \textcolor{red}{w_2} \in H \;\Rightarrow\; \textcolor{blue}{w_1} + \textcolor{red}{w_2} \in H \\ &\text{(iii)} \quad \textcolor{blue}{w_1} \in H,\ c \text{ en skalar} \\ &\qquad \Rightarrow\; c\textcolor{blue}{w_1} \in H \end{aligned} \]
At \( T \) er lineær, betyr at den bevarer addisjon og skalering, slik matrisene i kapittelet Transformasjon gjør. For alle \( u, v \in V \) og skalarer \( c \) er: \[ \begin{aligned} T(u + v) &= T(u) + T(v) \\ T(cu) &= cT(u) \end{aligned} \]
2. Vis at nullvektoren er med \( U \) er et underrom, så \( \mathbf{0} \in U\text{.} \) Med \( {c = 0} \) i den andre regelen får vi: \[ T(\mathbf{0}) = T(0 \cdot \mathbf{0}) = 0 \cdot T(\mathbf{0}) = \mathbf{0} \]
Altså er: \[ \mathbf{0} = T(\mathbf{0}) \in T(U) \]
3. Vis at summer er med La \( \textcolor{blue}{w_1}, \textcolor{red}{w_2} \in T(U)\text{.} \) Da finnes \( \textcolor{blue}{u_1}, \textcolor{red}{u_2} \in U \) med \( {\textcolor{blue}{w_1} = T(\textcolor{blue}{u_1})} \) og \( {\textcolor{red}{w_2} = T(\textcolor{red}{u_2})}\text{.} \) Linearitet gir: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{w_1} + \textcolor{red}{w_2} &= T(\textcolor{blue}{u_1}) + T(\textcolor{red}{u_2}) \\ &= T(\textcolor{blue}{u_1} + \textcolor{red}{u_2}) \end{aligned} \]
\( U \) er lukket under addisjon, så \( {\textcolor{blue}{u_1} + \textcolor{red}{u_2} \in U}\text{.} \) Derfor er: \[ \textcolor{blue}{w_1} + \textcolor{red}{w_2} \in T(U) \]
4. Vis at skalering er med La \( {\textcolor{blue}{w_1} = T(\textcolor{blue}{u_1})} \) være i \( T(U)\text{,} \) med \( \textcolor{blue}{u_1} \in U\text{,} \) og \( c \) en skalar. Linearitet gir: \[ c\textcolor{blue}{w_1} = cT(\textcolor{blue}{u_1}) = T(c\textcolor{blue}{u_1}) \]
\( U \) er lukket under skalering, så \( c\textcolor{blue}{u_1} \in U\text{.} \) Derfor er: \[ c\textcolor{blue}{w_1} \in T(U) \]
Alle tre kravene holder, så \( T(U) \) er et underrom av \( W\text{.} \)

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 10

La A≠0 {A \neq 0} være en n×n n \times n -matrise slik at A3=0. {A^3 = 0}\text{.} Vis at I−A {I - A} er en inverterbar matrise. Hint: En matrise B B er inverterbar hvis det finnes en matrise C C slik at BC=I=CB. {BC = I = CB}\text{.}
Vis løsning på oppgave 10

Svar

I−A {I - A} er inverterbar, med inversen:
(I−A)−1=I+A+A2‾‾ \underline{\underline{(I - A)^{-1} = I + A + A^2}}
Vi kjenner igjen mønsteret fra tall, der \( {1 - a^3} \) er \( {(1 - a)(1 + a + a^2)}\text{.} \) Vi ganger derfor \( {I - A} \) med \( {I + A + A^2} \) og bruker at \( {A^3 = 0}\text{.} \)
1. Velg en kandidat for inversen Etter hintet er \( {I - A} \) inverterbar hvis vi finner en matrise \( C \) med: \[ (I - A)C = I = C(I - A) \]
En matrise ganget med sin invers gir identitetsmatrisen, som i videoen Inversmatrise. Vi prøver: \[ \textcolor{blue}{C} = \textcolor{blue}{I + A + A^2} \]
2. Gang ut i begge rekkefølger Identitetsmatrisen endrer ingenting når vi ganger med den, \( {IA = AI = A}\text{,} \) som i videoen Identitetsmatrise introduksjon. Vi ganger ut parentesene ledd for ledd: \[ \begin{aligned} &(I - A)(\textcolor{blue}{I + A + A^2}) \\ &= I + A + A^2 - A - A^2 - \textcolor{red}{A^3} \\ &= I - \textcolor{red}{A^3} \end{aligned} \]
Ganger vi i motsatt rekkefølge, får vi: \[ \begin{aligned} &(\textcolor{blue}{I + A + A^2})(I - A) \\ &= I - A + A - A^2 + A^2 - \textcolor{red}{A^3} \\ &= I - \textcolor{red}{A^3} \end{aligned} \]
3. Bruk at tredjepotensen er null Med \( {\textcolor{red}{A^3 = 0}} \) blir begge produktene: \[ I - \textcolor{red}{A^3} = I - \textcolor{red}{0} = I \]
Dermed er \( {(I - A)\textcolor{blue}{C} = I = \textcolor{blue}{C}(I - A)}\text{,} \) så \( {I - A} \) er inverterbar.