Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

89 oppgaver i NTNU Matematikk 3 · viser 41–50

Oppgavene

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 1

Oppgave 1a)

Finn alle løsninger av ligningen z4+16=0. {z^4 + 16 = 0}\text{.}
Vis løsning på oppgave 1a
Svar
z=2+2 i,  −2+2 i‾‾ \underline{\underline{z = \sqrt{2} + \sqrt{2}\,i,\ \ -\sqrt{2} + \sqrt{2}\,i}}
z=−2−2 i,  2−2 i‾‾ \underline{\underline{z = -\sqrt{2} - \sqrt{2}\,i,\ \ \sqrt{2} - \sqrt{2}\,i}}
Vi flytter \( 16 \) over og får \( {z^4 = -16}\text{.} \) Så skriver vi \( {-16} \) på polarform og tar fjerderoten.
1. Skriv likningen på polarform Vi flytter \( 16 \) over til høyre side: \[ z^4 = -16 \]
Polarformen forteller oss at: \[ a + bi = \textcolor{blue}{r}e^{\textcolor{red}{\theta} i}, \quad \textcolor{blue}{r} = \sqrt{a^2 + b^2} \]der \( \textcolor{red}{\theta} \) er vinkelen fra den positive reelle aksen. Hvis du er usikker på polarform, kan du se videoen Polar Form / Eulers Formel.
Her er \( {a = -16} \) og \( {b = 0}\text{,} \) så lengden er: \[ \textcolor{blue}{r} = \sqrt{(-16)^2 + 0^2} = \textcolor{blue}{16} \]
Tallet ligger på den negative reelle aksen, så vinkelen er \( \textcolor{red}{\pi}\text{.} \) En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ z^4 = \textcolor{blue}{16}\,e^{(\textcolor{red}{\pi} + 2\pi k)i} \]
2. Ta fjerderoten Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{4}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \begin{aligned} z &= \textcolor{blue}{16}^{\tfrac{1}{4}}\,e^{\left(\tfrac{\textcolor{red}{\pi}}{4} + \tfrac{2\pi k}{4}\right)i} \\ &= 2\,e^{\left(\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}\right)i} \end{aligned} \]
Siden vi har \( z^4\text{,} \) velger vi fire verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall: \[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 2\,e^{\tfrac{\pi}{4}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 2\,e^{\tfrac{3\pi}{4}i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 2\,e^{\tfrac{5\pi}{4}i} \\ k = 3: \quad z_3 &= 2\,e^{\tfrac{7\pi}{4}i} \end{aligned} \]
3. Skriv røttene på standardform Kartesisk form med trigonometri forteller oss at: \[ re^{\theta i} = r\cos\theta + r\sin\theta \cdot i \]Hvis du er usikker på denne, kan du se videoen Kartesisk form med Trigonometri.
For \( z_0 \) er \( {r = 2} \) og \( {\theta = \dfrac{\pi}{4}}\text{,} \) der \( {\cos\dfrac{\pi}{4} = \sin\dfrac{\pi}{4} = \dfrac{\sqrt{2}}{2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ z_0 = 2 \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2} + 2 \cdot \dfrac{\sqrt{2}}{2}\,i = \sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \]
De andre vinklene ligger en kvart runde videre hver gang. Cosinus og sinus har samme tallverdi \( \dfrac{\sqrt{2}}{2}\text{,} \) men fortegnet følger kvadranten: \[ \begin{aligned} z_1 &= -\sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_2 &= -\sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \\ z_3 &= \sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \end{aligned} \]

Oppgave 1b)

Skissér løsningene i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 1b
Svar
Røttene ligger på sirkelen med radius 2, 2\text{,} én i hver kvadrant, i vinklene:
θ=π4, 3π4, 5π4, 7π4‾‾ \underline{\underline{\theta = \dfrac{\pi}{4},\ \dfrac{3\pi}{4},\ \dfrac{5\pi}{4},\ \dfrac{7\pi}{4}}}
Vi bruker løsningene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Alle løsningene har samme lengde, så de ligger på en sirkel om origo. Vinklene forteller hvor på sirkelen.
1. Plasser røttene på sirkelen I a) fant vi: \[ z = \textcolor{blue}{2}\,e^{\left(\textcolor{red}{\tfrac{\pi}{4} + \tfrac{\pi k}{2}}\right)i}, \quad k = 0, 1, 2, 3 \]
Alle har lengde \( \textcolor{blue}{2}\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( \textcolor{blue}{2} \) om origo. Vinkelen, i rødt, sier hvor på sirkelen. Den første har vinkel \( \textcolor{red}{\dfrac{\pi}{4}}\text{,} \) midt i første kvadrant. Vinklene øker med \( \dfrac{\pi}{2} \) hver gang, så det er én rot i hver kvadrant, og de danner hjørnene i et kvadrat.
Tallet \( {a + bi} \) er punktet \( (a, b)\text{,} \) som i videoen Det komplekse planet. Fra a) har vi: \[ \begin{aligned} z_0 &= \sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_1 &= -\sqrt{2} + \sqrt{2}\,i \\ z_2 &= -\sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \\ z_3 &= \sqrt{2} - \sqrt{2}\,i \end{aligned} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 2

Finn en basis for rommene Null⁡(A) \operatorname{Null}(A) og Col⁡(A) \operatorname{Col}(A) når
A=[12102242134851924306] A = \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 2 & 4 & 2 & 1 & 3 \\ 4 & 8 & 5 & 1 & 9 \\ 2 & 4 & 3 & 0 & 6 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

Null⁡(A): {[−21000],[00−211]}‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Null}(A)\text{: } \left\{ \begin{bmatrix} -2 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ -2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} \right\}}}
Col⁡(A): {[1242],[1253],[0110]}‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Col}(A)\text{: } \left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 5 \\ 3 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \right\}}}
Vi radreduserer \( A \) til trappeform. Pivotkolonnene gir en basis for \( \operatorname{Col}(A)\text{,} \) og de frie variablene gir en basis for \( \operatorname{Null}(A)\text{.} \)
1. Radreduser matrisen Vi radreduserer, som i videoen Eksempel Gauss Eliminering. Først lager vi nuller under den første eneren. Raden vi endrer, står i blått.
\( {R_2 \to R_2 - 2R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{-1} \\ 4 & 8 & 5 & 1 & 9 \\ 2 & 4 & 3 & 0 & 6 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 4R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 0 & 1 & -1 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{1} \\ 2 & 4 & 3 & 0 & 6 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 - 2R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 0 & 1 & -1 \\ 0 & 0 & 1 & 1 & 1 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \leftrightarrow R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{-1} \\ 0 & 0 & 1 & 0 & 2 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 - R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 1 & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 1 & 1 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 1 & -1 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{1} \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 + R_3}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} \textcolor{red}{1} & 2 & 1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{1} & 1 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & \textcolor{red}{1} & -1 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{bmatrix} \]
Nå står matrisen på trappeform. Pivotene, i rødt, står i kolonne \( 1\text{,} \) \( 3 \) og \( 4\text{.} \)
2. Finn en basis for kolonnerommet Pivotkolonnene i den opprinnelige matrisen \( A \) er en basis for kolonnerommet. Vi tar kolonnene fra \( A\text{,} \) ikke fra trappeformen, siden radoperasjonene endrer kolonnene: \[ \operatorname{Col}(A) = \operatorname{Sp}\left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 4 \\ 2 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 5 \\ 3 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \right\} \]
3. Finn en basis for nullrommet Nullrommet er alle løsningene av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \) Kolonne \( 2 \) og \( 5 \) har ingen pivot, så \( x_2 \) og \( x_5 \) er frie. Vi setter: \[ x_2 = \textcolor{darkorange}{s}, \quad x_5 = \textcolor{magenta}{t} \]
Vi løser radene i trappeformen nedenfra. Rad \( 3\text{,} \) \( 2 \) og \( 1 \) sier: \[ \begin{aligned} x_4 - \textcolor{magenta}{t} &= 0 \\ x_3 + x_4 + \textcolor{magenta}{t} &= 0 \\ x_1 + 2\textcolor{darkorange}{s} + x_3 + 2\textcolor{magenta}{t} &= 0 \end{aligned} \]
Setter vi inn nedenfra, får vi: \[ x_4 = \textcolor{magenta}{t}, \quad x_3 = -2\textcolor{magenta}{t}, \quad x_1 = -2\textcolor{darkorange}{s} \]
Det gir oss: \[ \mathbf{x} = \begin{bmatrix} -2\textcolor{darkorange}{s} \\ \textcolor{darkorange}{s} \\ -2\textcolor{magenta}{t} \\ \textcolor{magenta}{t} \\ \textcolor{magenta}{t} \end{bmatrix} = \textcolor{darkorange}{s}\begin{bmatrix} -2 \\ 1 \\ 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} + \textcolor{magenta}{t}\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ -2 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} \]
De to vektorene utspenner nullrommet. De er lineært uavhengige, siden bare den første har noe annet enn \( 0 \) på plass \( 2\text{,} \) og bare den andre på plass \( 5\text{.} \) Altså er de en basis.

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

La a a være et gitt reelt tall, og betrakt ligningssystemet Ax=b {A\mathbf{x} = \mathbf{b}} hvor
A=[a−101a20−11a],b=[2−20] A = \begin{bmatrix} a & -1 & 0 \\ 1 & a^2 & 0 \\ -1 & 1 & a \end{bmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{bmatrix} 2 \\ -2 \\ 0 \end{bmatrix}

Oppgave 3a)

Beregn determinanten til A. A\text{.}
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
det⁡A=a4+a‾‾ \underline{\underline{\det A = a^4 + a}}
Vi utvikler determinanten langs første rad med formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise.
1. Utvikle langs første rad Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant forteller oss at: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{a}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{a}\begin{vmatrix} a^2 & 0 \\ 1 & a \end{vmatrix} - (\textcolor{red}{-1})\begin{vmatrix} 1 & 0 \\ -1 & a \end{vmatrix} \\ &\quad + \textcolor{green}{0} \cdot \begin{vmatrix} 1 & a^2 \\ -1 & 1 \end{vmatrix} \\ &= a(a^2 \cdot a - 0 \cdot 1) \\ &\quad + (1 \cdot a - 0 \cdot (-1)) \\ &= a^4 + a \end{aligned} \]

Oppgave 3b)

Avgjør hvor mange løsninger ligningssystemet har (avhengig av verdien a a ). Hint: Tilfellene der determinanten er lik 0 må sjekkes for hånd.
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
Systemet har alltid løsninger:
a∉{0,−1}: eˊn løsning‾‾ \underline{\underline{a \notin \{0, -1\}\text{: én løsning}}}
a∈{0,−1}: uendelig mange‾‾ \underline{\underline{a \in \{0, -1\}\text{: uendelig mange}}}
Vi bruker determinanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) har systemet nøyaktig én løsning. De verdiene av \( a \) som gir determinant \( 0\text{,} \) setter vi inn og radreduserer.
1. Finn når determinanten er null I a) fant vi: \[ \det A = a^4 + a \]
Vi faktoriserer ut \( a \) og setter lik \( 0\text{:} \) \[ a(a^3 + 1) = 0 \]
Et produkt er \( 0 \) bare når en av faktorene er \( 0\text{:} \) \[ a = 0 \quad \text{eller} \quad a^3 = -1 \;\Rightarrow\; a = -1 \]Siden \( a \) er reell, er \( {-1} \) den eneste løsningen av \( {a^3 = -1}\text{.} \)
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{.} \) En kvadratisk matrise har invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0: \[ \det A \neq 0 \iff A \text{ er inverterbar} \]
Da har systemet nøyaktig én løsning: \[ \mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b} \]
2. Sett inn a lik 0 Med \( {a = 0} \) er totalmatrisen, der raden vi endrer, står i blått: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 0 & -1 & 0 & 2 \\ 1 & 0 & 0 & -2 \\ -1 & 1 & 0 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_1 \leftrightarrow R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} \\ -1 & 1 & 0 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 0 & -2 \\ 0 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-2} \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & 0 & 0 & -2 \\ 0 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 0}\text{,} \) som alltid stemmer, og ingen rad gir en motsigelse som \( {0 = 1}\text{.} \) Kolonne \( 3 \) har ingen pivot, så \( x_3 \) er fri. Da har systemet uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
3. Sett inn a lik minus 1 Med \( {a = -1} \) er \( {a^2 = 1}\text{,} \) og totalmatrisen er: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ 1 & 1 & 0 & -2 \\ -1 & 1 & -1 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \\ -1 & 1 & -1 & 0 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{-2} \end{array}\right] \]
\( {R_2 \leftrightarrow R_3}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} -1 & -1 & 0 & 2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-1} & \textcolor{blue}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{array}\right] \]
Også her er siste rad \( {0 = 0}\text{,} \) og ingen rad motsier de andre. Kolonne \( 3 \) har ingen pivot, så \( x_3 \) er fri, og systemet har uendelig mange løsninger.

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 4

La T ⁣:R2→R3 T\colon \mathbb{R}^2 \to \mathbb{R}^3 være en lineærtransformasjon hvor
T([11])=[2−20]ogT([1−1])=[0−410] \begin{aligned} T\left(\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 2 \\ -2 \\ 0 \end{bmatrix} \quad \text{og} \\ T\left(\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 0 \\ -4 \\ 10 \end{bmatrix} \end{aligned}
Bestem
T([10])ogT([01]) T\left(\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}\right) \quad \text{og} \quad T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \end{bmatrix}\right)
Vis løsning på oppgave 4

Svar

T([10])=[1−35]‾‾ \underline{\underline{T\left(\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}\right) = \begin{bmatrix} 1 \\ -3 \\ 5 \end{bmatrix}}}
T([01])=[11−5]‾‾ \underline{\underline{T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \end{bmatrix}\right) = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -5 \end{bmatrix}}}
Vi skriver de to enhetsvektorene som kombinasjoner av de to vektorene vi kjenner bildet av. Så bruker vi at \( T \) er lineær.
1. Skriv vektorene som kombinasjoner Summen av de to kjente vektorene er \( \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \end{bmatrix}\text{,} \) og differansen er \( \begin{bmatrix} 0 \\ 2 \end{bmatrix}\text{.} \) Deler vi på \( 2\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix} &= \dfrac{1}{2}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} + \dfrac{1}{2}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \\ \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \end{bmatrix} &= \dfrac{1}{2}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} - \dfrac{1}{2}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Bruk at T er lineær At \( T \) er lineær, forteller oss at: \[ T(c\,\textcolor{blue}{\mathbf{u}} + d\,\textcolor{red}{\mathbf{v}}) = c\,T(\textcolor{blue}{\mathbf{u}}) + d\,T(\textcolor{red}{\mathbf{v}}) \]Bildet av en kombinasjon er altså den samme kombinasjonen av bildene, som i videoen Transformasjon og multiplikasjon.
Her er: \[ \begin{aligned} T(\textcolor{blue}{\mathbf{u}}) &= T\left(\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}\right) = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -2 \\ 0 \end{bmatrix}} \\ T(\textcolor{red}{\mathbf{v}}) &= T\left(\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}}\right) = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -4 \\ 10 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Plugger vi inn \( {c = d = \dfrac{1}{2}}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} T\left(\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix}\right) &= \dfrac{1}{2}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -2 \\ 0 \end{bmatrix}} + \dfrac{1}{2}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -4 \\ 10 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 1 \\ -3 \\ 5 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Plugger vi inn \( {c = \dfrac{1}{2}} \) og \( {d = -\dfrac{1}{2}}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} T\left(\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \end{bmatrix}\right) &= \dfrac{1}{2}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 2 \\ -2 \\ 0 \end{bmatrix}} - \dfrac{1}{2}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ -4 \\ 10 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -5 \end{bmatrix} \end{aligned} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 5

La
u=[212]ogv=[121] \mathbf{u} = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \mathbf{v} = \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix}

Oppgave 5a)

Bruk Gram-Schmidts metode og lag en ortonormal basis for V=Sp⁡{u,v}. {V = \operatorname{Sp}\{\mathbf{u}, \mathbf{v}\}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
q1=13[212],q2=132[−14−1]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{q}_1 = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{q}_2 = \dfrac{1}{3\sqrt{2}}\begin{bmatrix} -1 \\ 4 \\ -1 \end{bmatrix}}}
Vi beholder \( \mathbf{u}\text{,} \) trekker fra \( \mathbf{v} \) den delen som peker langs \( \mathbf{u}\text{,} \) og deler til slutt begge vektorene på lengden sin.
1. Lag en ortogonal basis Gram-Schmidts metode forteller oss at: \[ \begin{aligned} \mathbf{w}_1 &= \mathbf{u} \\ \mathbf{w}_2 &= \mathbf{v} - \dfrac{\textcolor{red}{\mathbf{v} \cdot \mathbf{w}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{w}_1 \cdot \mathbf{w}_1}}\,\mathbf{w}_1 \end{aligned} \]
Prikkproduktene regner vi ut ledd for ledd, som i videoen Multiplikasjon. Siden \( {\mathbf{w}_1 = \mathbf{u}}\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\mathbf{v} \cdot \mathbf{w}_1} &= 1 \cdot 2 + 2 \cdot 1 + 1 \cdot 2 = \textcolor{red}{6} \\ \textcolor{blue}{\mathbf{w}_1 \cdot \mathbf{w}_1} &= 2^2 + 1^2 + 2^2 = \textcolor{blue}{9} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{w}_2 &= \begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix} - \dfrac{\textcolor{red}{6}}{\textcolor{blue}{9}}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 - \tfrac{4}{3} \\ 2 - \tfrac{2}{3} \\ 1 - \tfrac{4}{3} \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} -1 \\ 4 \\ -1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi sjekker at \( \mathbf{w}_1 \) og \( \mathbf{w}_2 \) står vinkelrett på hverandre: \[ \mathbf{w}_1 \cdot \mathbf{w}_2 = \dfrac{1}{3}(-2 + 4 - 2) = 0 \]
2. Del på lengdene Vi deler hver vektor på lengden sin. Lengden av \( \mathbf{w}_1 \) er \( {\sqrt{9} = 3}\text{:} \) \[ \mathbf{q}_1 = \dfrac{\mathbf{w}_1}{\lVert \mathbf{w}_1 \rVert} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} \]
\( \mathbf{w}_2 \) peker samme vei som \( {3\mathbf{w}_2 = (-1, 4, -1)}\text{,} \) så vi kan dele den vektoren på lengden sin: \[ \begin{aligned} \lVert 3\mathbf{w}_2 \rVert &= \sqrt{(-1)^2 + 4^2 + (-1)^2} \\ &= \sqrt{18} = 3\sqrt{2} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \mathbf{q}_2 = \dfrac{1}{3\sqrt{2}}\begin{bmatrix} -1 \\ 4 \\ -1 \end{bmatrix} \]

Oppgave 5b)

Beregn punktet i V V med kortest avstand til
x=[311] \mathbf{x} = \begin{bmatrix} 3 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
x^=[212]‾‾ \underline{\underline{\hat{\mathbf{x}} = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix}}}
Vi bruker den ortonormale basisen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Punktet i \( V \) nærmest \( \mathbf{x} \) er projeksjonen av \( \mathbf{x} \) ned på \( V\text{.} \) Med en ortonormal basis finner vi den med to prikkprodukter.
1. Projiser x ned på V I a) fant vi: \[ \mathbf{q}_1 = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{q}_2 = \dfrac{1}{3\sqrt{2}}\begin{bmatrix} -1 \\ 4 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Projeksjonsformelen forteller oss at: \[ \hat{\mathbf{x}} = (\textcolor{blue}{\mathbf{x} \cdot \mathbf{q}_1})\,\mathbf{q}_1 + (\textcolor{red}{\mathbf{x} \cdot \mathbf{q}_2})\,\mathbf{q}_2 \]
Prikkproduktene regner vi ut som i videoen Multiplikasjon. Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\mathbf{x} \cdot \mathbf{q}_1} &= \dfrac{1}{3}(6 + 1 + 2) = \textcolor{blue}{3} \\ \textcolor{red}{\mathbf{x} \cdot \mathbf{q}_2} &= \dfrac{1}{3\sqrt{2}}(-3 + 4 - 1) = \textcolor{red}{0} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \hat{\mathbf{x}} = \textcolor{blue}{3} \cdot \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} + \textcolor{red}{0} \cdot \mathbf{q}_2 = \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} \]
2. Sjekk at differansen står vinkelrett Vektoren fra punktet til \( \mathbf{x} \) skal stå vinkelrett på hele \( V\text{:} \) \[ \mathbf{x} - \hat{\mathbf{x}} = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Den står vinkelrett på både \( \mathbf{u} \) og \( \mathbf{v}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \mathbf{u} \cdot (\mathbf{x} - \hat{\mathbf{x}}) &= 2 + 0 - 2 = 0 \\ \mathbf{v} \cdot (\mathbf{x} - \hat{\mathbf{x}}) &= 1 + 0 - 1 = 0 \end{aligned} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 6

En forsker gjør følgende observasjoner i et eksperiment:
kontroll (x)ma˚ling (y)0−6102−83−10 \begin{array}{r|r} \text{kontroll } (x) & \text{måling } (y) \\ \hline 0 & -6 \\ 1 & 0 \\ 2 & -8 \\ 3 & -10 \end{array}
Hun ønsker å modellere den underliggende prosessen som et andregradspolynom. Bruk minste kvadraters metode til å finne koeffisientene a,b,c a, b, c slik at p(x)=ax2+bx+c {p(x) = ax^2 + bx + c} passer best mulig til dataene.
Vis løsning på oppgave 6

Svar

a=−2,b=4,c=−5‾‾ \underline{\underline{a = -2, \quad b = 4, \quad c = -5}}
p(x)=−2x2+4x−5‾‾ \underline{\underline{p(x) = -2x^2 + 4x - 5}}
Hvert punkt gir én likning, så vi får fire likninger med tre ukjente. De har ingen eksakt løsning, så vi løser normallikningene i stedet.
1. Sett opp likningssystemet Setter vi hvert punkt inn i \( {p(x) = y}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} a \cdot 0^2 + b \cdot 0 + c &= -6 \\ a \cdot 1^2 + b \cdot 1 + c &= 0 \\ a \cdot 2^2 + b \cdot 2 + c &= -8 \\ a \cdot 3^2 + b \cdot 3 + c &= -10 \end{aligned} \]
På matriseform er det \( {X\boldsymbol{\beta} = \mathbf{y}}\text{,} \) der: \[ \begin{aligned} X &= \begin{bmatrix} 0 & 0 & 1 \\ 1 & 1 & 1 \\ 4 & 2 & 1 \\ 9 & 3 & 1 \end{bmatrix}, \quad \boldsymbol{\beta} = \begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix}, \\ \mathbf{y} &= \begin{bmatrix} -6 \\ 0 \\ -8 \\ -10 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
2. Sett opp normallikningene Minste kvadraters metode forteller oss at den beste \( \boldsymbol{\beta} \) løser: \[ X^TX\boldsymbol{\beta} = X^T\mathbf{y} \]
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon. Radene i \( X^T \) er kolonnene \( x^2\text{,} \) \( x \) og \( 1\text{,} \) så hvert tall blir en sum over de fire punktene: \[ \begin{aligned} \textstyle\sum x^4 &= 0 + 1 + 16 + 81 = 98 \\ \textstyle\sum x^3 &= 0 + 1 + 8 + 27 = 36 \\ \textstyle\sum x^2 &= 0 + 1 + 4 + 9 = 14 \\ \textstyle\sum x &= 0 + 1 + 2 + 3 = 6 \end{aligned} \]
Høyresiden får vi på samme måte: \[ \begin{aligned} \textstyle\sum x^2y &= 0 + 0 - 32 - 90 = -122 \\ \textstyle\sum xy &= 0 + 0 - 16 - 30 = -46 \\ \textstyle\sum y &= -6 + 0 - 8 - 10 = -24 \end{aligned} \]
Med fire punkter er \( {\sum 1 = 4}\text{.} \) Det gir oss: \[ \begin{bmatrix} 98 & 36 & 14 \\ 36 & 14 & 6 \\ 14 & 6 & 4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} -122 \\ -46 \\ -24 \end{bmatrix} \]
3. Løs normallikningene Vi deler hver likning på \( 2\text{:} \) \[ \begin{aligned} 49a + 18b + 7c &= -61 \\ 18a + 7b + 3c &= -23 \\ 7a + 3b + 2c &= -12 \end{aligned} \]
Vi fjerner \( c \) ved å trekke likningene fra hverandre, som i videoen Gauss Eliminering. Den andre ganget med \( 2 \) minus den tredje ganget med \( 3 \) gir: \[ 15a + 5b = -10 \;\Rightarrow\; \textcolor{blue}{b = -2 - 3a} \]
Den første ganget med \( 2 \) minus den tredje ganget med \( 7 \) gir: \[ 49a + 15b = -38 \]
Setter vi inn \( {\textcolor{blue}{b = -2 - 3a}}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} 49a + 15(\textcolor{blue}{-2 - 3a}) &= -38 \\ 4a - 30 &= -38 \\ a &= -2 \end{aligned} \]
Da er \( {b = -2 + 6 = 4}\text{,} \) og fra den tredje likningen: \[ c = \dfrac{-12 - 7 \cdot (-2) - 3 \cdot 4}{2} = -5 \]

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 7

Et system består av tre tanker (A,B A, B og C C ) med vann. En andel vann strømmer fra hver tank til en av de andre, mens en viss andel ikke strømmer. Skjemaet til høyre viser den andelen av vannet som strømmer fra en tank til en annen ved hjelp av tall og piler.

Oppgave 7a)

Bestem en stokastisk matrise M M for denne prosessen.
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
M=[131213131413131413]‾‾ \underline{\underline{M = \begin{bmatrix} \dfrac{1}{3} & \dfrac{1}{2} & \dfrac{1}{3} \\ \dfrac{1}{3} & \dfrac{1}{4} & \dfrac{1}{3} \\ \dfrac{1}{3} & \dfrac{1}{4} & \dfrac{1}{3} \end{bmatrix}}}
Kolonnen for en tank viser hvor vannet fra den tanken havner etter ett steg. Andelen som blir igjen, er det som mangler for at kolonnen skal summere til \( 1\text{.} \)
1. Finn andelen som blir igjen Vi leser av pilene ut fra hver tank. Resten av vannet blir igjen i tanken: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{A}&: \ 1 - \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{3} = \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} \\ \textcolor{red}{B}&: \ 1 - \dfrac{1}{2} - \dfrac{1}{4} = \textcolor{red}{\dfrac{1}{4}} \\ \textcolor{green}{C}&: \ 1 - \dfrac{1}{3} - \dfrac{1}{3} = \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}} \end{aligned} \]
2. Sett opp matrisen Vi lar kolonnene være tanken vannet kommer fra, og radene tanken det havner i, i rekkefølgen \( A, B, C\text{.} \) Første kolonne er da bildet av vannet i \( A\text{,} \) slik kolonnene i en matrise er bildene av enhetsvektorene i videoen Transformasjon og multiplikasjon: \[ M = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} & \textcolor{red}{\dfrac{1}{2}} & \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}} \\ \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} & \textcolor{red}{\dfrac{1}{4}} & \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}} \\ \textcolor{blue}{\dfrac{1}{3}} & \textcolor{red}{\dfrac{1}{4}} & \textcolor{green}{\dfrac{1}{3}} \end{bmatrix} \]
Alle tallene er ikke-negative, og hver kolonne summerer til \( 1\text{,} \) så \( M \) er stokastisk: \[ \dfrac{1}{3} + \dfrac{1}{3} + \dfrac{1}{3} = 1, \quad \dfrac{1}{2} + \dfrac{1}{4} + \dfrac{1}{4} = 1 \]

Oppgave 7b)

Bruk M M til å avgjøre hvor stor andel av vannet som befinner seg i hver tank i det lange løp.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
I det lange løp er andelene:
A: 513,B: 413,C: 413‾‾ \underline{\underline{A\text{: } \dfrac{5}{13}, \quad B\text{: } \dfrac{4}{13}, \quad C\text{: } \dfrac{4}{13}}}
Vi bruker matrisen fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
I det lange løp når fordelingen en likevekt \( \mathbf{q} \) som ikke endrer seg, altså \( {M\mathbf{q} = \mathbf{q}}\text{.} \) Vi løser den likningen og skalerer \( \mathbf{q} \) slik at andelene summerer til \( 1\text{.} \)
1. Sett opp likningen I a) fant vi: \[ M = \begin{bmatrix} \dfrac{1}{3} & \dfrac{1}{2} & \dfrac{1}{3} \\ \dfrac{1}{3} & \dfrac{1}{4} & \dfrac{1}{3} \\ \dfrac{1}{3} & \dfrac{1}{4} & \dfrac{1}{3} \end{bmatrix} \]
Vi flytter \( \mathbf{q} \) over og faktoriserer den ut, som når vi finner egenvektorer i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer: \[ M\mathbf{q} = \mathbf{q} \quad \Rightarrow \quad (M - I)\mathbf{q} = \mathbf{0} \]
Vi trekker \( 1 \) fra hvert tall på diagonalen: \[ M - I = \begin{bmatrix} -\dfrac{2}{3} & \dfrac{1}{2} & \dfrac{1}{3} \\ \dfrac{1}{3} & -\dfrac{3}{4} & \dfrac{1}{3} \\ \dfrac{1}{3} & \dfrac{1}{4} & -\dfrac{2}{3} \end{bmatrix} \]
Å gange en rad med et tall endrer ikke løsningene, så vi ganger alle radene med \( 12\text{.} \)
\( R_1 \to 12R_1\text{,} \) \( R_2 \to 12R_2\text{,} \) \( R_3 \to 12R_3\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} -8 & 6 & 4 \\ 4 & -9 & 4 \\ 4 & 3 & -8 \end{bmatrix} \]
2. Radreduser Vi radreduserer, som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer. Raden vi endrer, står i blått.
\( {R_1 \to -\dfrac{1}{2}R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{4} & \textcolor{blue}{-3} & \textcolor{blue}{-2} \\ 4 & -9 & 4 \\ 4 & 3 & -8 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 - R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 4 & -3 & -2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-6} & \textcolor{blue}{6} \\ 4 & 3 & -8 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 4 & -3 & -2 \\ 0 & -6 & 6 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{6} & \textcolor{blue}{-6} \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 + R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 4 & -3 & -2 \\ 0 & -6 & 6 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{0} \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to -\dfrac{1}{6}R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 4 & -3 & -2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{-1} \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
\( {R_1 \to R_1 + 3R_2}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{4} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{-5} \\ 0 & 1 & -1 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
3. Skaler slik at summen blir 1 Med \( {\mathbf{q} = (q_A, q_B, q_C)} \) sier radene: \[ 4q_A = 5q_C, \quad q_B = q_C \]
Vi setter \( {q_C = \textcolor{red}{t}}\text{:} \) \[ \mathbf{q} = \begin{bmatrix} \dfrac{5}{4}\textcolor{red}{t} \\ \textcolor{red}{t} \\ \textcolor{red}{t} \end{bmatrix} \]
Andelene skal summere til \( 1\text{:} \) \[ \begin{aligned} \dfrac{5}{4}\textcolor{red}{t} + \textcolor{red}{t} + \textcolor{red}{t} &= 1 \\ \dfrac{13}{4}\textcolor{red}{t} &= 1 \\ \textcolor{red}{t} &= \dfrac{4}{13} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \mathbf{q} = \begin{bmatrix} \dfrac{5}{13} \\ \dfrac{4}{13} \\ \dfrac{4}{13} \end{bmatrix} \]
Alle tallene i \( M \) er positive. Da nærmer fordelingen seg \( \mathbf{q}\text{,} \) uansett hvordan vannet er fordelt i starten.

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 8

Finn den generelle løsningen av ligningen
y′′−3y′+2y=2e2x y'' - 3y' + 2y = 2e^{2x}
Vis løsning på oppgave 8

Svar

y=C1ex+C2e2x+2xe2x‾‾ \underline{\underline{y = C_1e^{x} + C_2e^{2x} + 2xe^{2x}}}
Løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Vi finner den homogene med den karakteristiske likningen, og den partikulære ved å gjette en form og sette inn.
1. Finn den homogene løsningen Setter vi \( {y = e^{rx}} \) inn i \( {y'' - 3y' + 2y = 0}\text{,} \) får vi den karakteristiske likningen: \[ \textcolor{blue}{1} \cdot r^2 \textcolor{red}{- 3}r + \textcolor{green}{2} = 0 \]
abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen her, kan du se videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{2} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-3}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-3})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{2}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{3 \pm 1}{2} \end{aligned} \]
To ulike røtter \( \textcolor{darkorange}{r_1} \) og \( \textcolor{magenta}{r_2} \) gir den homogene løsningen, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI: \[ y_h = C_1e^{\textcolor{darkorange}{r_1}x} + C_2e^{\textcolor{magenta}{r_2}x} \]
Her er \( {\textcolor{darkorange}{r_1 = 1}} \) og \( {\textcolor{magenta}{r_2 = 2}}\text{,} \) så: \[ \begin{aligned} y_h &= C_1e^{\textcolor{darkorange}{1} \cdot x} + C_2e^{\textcolor{magenta}{2}x} \\ &= C_1e^{x} + C_2e^{2x} \end{aligned} \]
2. Velg formen på den partikulære løsningen Høyresiden er \( 2e^{2x}\text{,} \) men \( e^{2x} \) er selv en av de homogene løsningene. Gjetter vi \( Ae^{2x}\text{,} \) blir venstre side \( 0\text{.} \) Vi ganger derfor med \( x\text{,} \) som i videoen Inhomogene diffligninger eksempel: \[ y_p = \textcolor{red}{Ax}\,\textcolor{blue}{e^{2x}} \]
3. Deriver den partikulære løsningen Produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Med kjerneregelen er \( {(e^{2x})' = 2e^{2x}}\text{,} \) som i videoen Kjerneregelen. Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{Ax} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{A} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{2x}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{2e^{2x}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} y_p' &= \textcolor{red}{A}\textcolor{blue}{e^{2x}} + \textcolor{red}{Ax} \cdot \textcolor{blue}{2e^{2x}} \\ &= Ae^{2x}(1 + 2x) \end{aligned} \]
Vi deriverer en gang til med produktregelen, nå med \( {\textcolor{red}{u} = \textcolor{red}{A(1 + 2x)}} \) og \( {\textcolor{red}{u'} = \textcolor{red}{2A}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} y_p'' &= \textcolor{red}{2A}\textcolor{blue}{e^{2x}} + \textcolor{red}{A(1 + 2x)} \cdot \textcolor{blue}{2e^{2x}} \\ &= Ae^{2x}(4 + 4x) \end{aligned} \]
4. Sett inn i likningen Plugger vi \( y_p\text{,} \) \( y_p' \) og \( y_p'' \) inn i likningen, får vi: \[ \begin{aligned} & Ae^{2x}(4 + 4x) - 3Ae^{2x}(1 + 2x) \\ & + 2Axe^{2x} = 2e^{2x} \end{aligned} \]
Faktoriserer vi ut \( Ae^{2x}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} Ae^{2x}(4 + 4x - 3 - 6x + 2x) &= 2e^{2x} \\ Ae^{2x} &= 2e^{2x} \\ A &= 2 \end{aligned} \]
Leddene med \( x \) forsvinner, slik de skal. Den partikulære løsningen er: \[ y_p = 2xe^{2x} \]
5. Legg sammen løsningene Den generelle løsningen er den homogene pluss den partikulære, som i videoen Inhomogene diffligner eksempel: \[ \begin{aligned} y &= y_h + y_p \\ &= C_1e^{x} + C_2e^{2x} + 2xe^{2x} \end{aligned} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 9

La
A=[120210003] A = \begin{bmatrix} 1 & 2 & 0 \\ 2 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & 3 \end{bmatrix}

Oppgave 9a)

Finn en inverterbar matrise P P og en diagonalmatrise D D slik at A=PDP−1. {A = PDP^{-1}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 9a
Svar
P=[10110−1010]‾‾ \underline{\underline{P = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 1 \\ 1 & 0 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \end{bmatrix}}}
D=[30003000−1]‾‾ \underline{\underline{D = \begin{bmatrix} 3 & 0 & 0 \\ 0 & 3 & 0 \\ 0 & 0 & -1 \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene og egenvektorene til \( A\text{.} \) Egenvektorene blir kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Egenverdiene er der \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant forteller oss at: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1 - \lambda}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{2}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} 1 - \lambda & 2 & 0 \\ 2 & 1 - \lambda & 0 \\ 0 & 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &= (\textcolor{blue}{1 - \lambda})\begin{vmatrix} 1 - \lambda & 0 \\ 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &\quad - \textcolor{red}{2}\begin{vmatrix} 2 & 0 \\ 0 & 3 - \lambda \end{vmatrix} \\ &= (1 - \lambda)^2(3 - \lambda) - 4(3 - \lambda) \\ &= (3 - \lambda)\big((1 - \lambda)^2 - 4\big) \end{aligned} \]
Konjugatsetningen \( {x^2 - 4 = (x - 2)(x + 2)} \) med \( {x = 1 - \lambda} \) gir: \[ \begin{aligned} (1 - \lambda)^2 - 4 &= (-1 - \lambda)(3 - \lambda) \\ &= (\lambda + 1)(\lambda - 3) \end{aligned} \]
Setter vi determinanten lik \( 0\text{,} \) får vi: \[ (3 - \lambda)(\lambda + 1)(\lambda - 3) = 0 \]
Det gir egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda = 3}}\text{,} \) som er en dobbel rot, og \( {\textcolor{red}{\lambda = -1}}\text{.} \) Fra nå av står \( {\lambda = 3} \) og vektorene som hører til, i blått, og \( {\lambda = -1} \) i rødt.
2. Finn egenvektorene Vi løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}} \) for hver egenverdi, som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda = 3}} \) er: \[ A - 3I = \begin{bmatrix} -2 & 2 & 0 \\ 2 & -2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} -2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
Bare første rad er igjen: \[ -2v_1 + 2v_2 = 0 \quad \Rightarrow \quad v_1 = v_2 \]Både \( v_2 \) og \( v_3 \) er frie. Med \( {v_2 = s} \) og \( {v_3 = t} \) får vi: \[ \mathbf{v} = s\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}} + t\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \]Den doble egenverdien gir altså to uavhengige egenvektorer.
For \( {\textcolor{red}{\lambda = -1}} \) er: \[ A + I = \begin{bmatrix} 2 & 2 & 0 \\ 2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 4 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 - R_1}\text{:} \) \[ \begin{bmatrix} 2 & 2 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 4 \end{bmatrix} \]
De to andre radene sier: \[ 2v_1 + 2v_2 = 0, \quad 4v_3 = 0 \]Det gir \( {v_1 = -v_2} \) og \( {v_3 = 0}\text{.} \) Vi velger \( {v_2 = -1}\text{:} \) \[ \mathbf{v} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står i samme rekkefølge på diagonalen i \( D\text{,} \) som i videoen Intro diagonalisering: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{1} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{0} \end{bmatrix} \]\[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{3} & 0 & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{3} & 0 \\ 0 & 0 & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]
\( P \) er inverterbar, for med formelen langs første rad er: \[ \begin{aligned} \det P &= 1 \cdot (0 \cdot 0 - (-1) \cdot 1) - 0 \\ &\quad + 1 \cdot (1 \cdot 1 - 0 \cdot 0) \\ &= 2 \neq 0 \end{aligned} \]
Andre valg av egenvektorer, og en annen rekkefølge, er like riktige så lenge \( P \) og \( D \) følger hverandre.

Oppgave 9b)

Finn løsningen av initialverdiproblemet
y′(t)=Ay(t),y(0)=[201] \mathbf{y}'(t) = A\mathbf{y}(t), \qquad \mathbf{y}(0) = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 9b
Svar
y(t)=[e3t+e−te3t−e−te3t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} e^{3t} + e^{-t} \\ e^{3t} - e^{-t} \\ e^{3t} \end{bmatrix}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med tre uavhengige egenvektorer kan vi skrive opp den generelle løsningen direkte. Startverdien bestemmer så konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen av \( {\mathbf{y}' = A\mathbf{y}} \) er, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\mathbf{v}_1e^{\lambda_1t} + C_2\mathbf{v}_2e^{\lambda_2t} \\ & + C_3\mathbf{v}_3e^{\lambda_3t} \end{aligned} \]
I a) fant vi: \[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 3}, \quad \mathbf{v}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \]\[ \textcolor{blue}{\lambda_2 = 3}, \quad \mathbf{v}_2 = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \]\[ \textcolor{red}{\lambda_3 = -1}, \quad \mathbf{v}_3 = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{\textcolor{blue}{3}t} + C_2\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}e^{\textcolor{blue}{3}t} \\ & + C_3\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix}e^{(\textcolor{red}{-1})t} \end{aligned} \]
2. Bruk startverdien Med \( {t = 0} \) er alle eksponentialfaktorene \( 1\text{:} \) \[ \begin{aligned} & C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} + C_3\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 0 \end{bmatrix} \\ & = \begin{bmatrix} 2 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Rad for rad gir det: \[ \begin{aligned} C_1 + C_3 &= 2 \\ C_1 - C_3 &= 0 \\ C_2 &= 1 \end{aligned} \]
Legger vi sammen de to første, får vi \( {2C_1 = 2}\text{,} \) så: \[ C_1 = 1, \quad C_2 = 1, \quad C_3 = 1 \]
3. Skriv ut løsningen Plugger vi konstantene inn og legger sammen komponent for komponent, får vi: \[ \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} e^{3t} + e^{-t} \\ e^{3t} - e^{-t} \\ e^{3t} \end{bmatrix} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2024

Oppgave 10

La A A være en n×n n \times n -matrise og AT A^T den transponerte. Vis at A A er inverterbar, hvis og bare hvis ATA A^TA er inverterbar.
Vis løsning på oppgave 10

Svar

Siden det⁡(ATA)=(det⁡A)2, {\det(A^TA) = (\det A)^2}\text{,} gjelder:
A er inverterbar⇕ATA er inverterbar‾‾ \underline{\underline{\begin{gathered} A \text{ er inverterbar} \\ \Updownarrow \\ A^TA \text{ er inverterbar} \end{gathered}}}
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut \( \det(A^TA) \) og sammenligner med \( \det A\text{.} \)
1. Skriv opp reglene En kvadratisk matrise \( M \) har invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0: \[ M \text{ er inverterbar} \iff \det M \neq 0 \]
Determinanten til et produkt er produktet av determinantene: \[ \det(\textcolor{blue}{B}\textcolor{red}{C}) = \det \textcolor{blue}{B} \cdot \det \textcolor{red}{C} \]
Transponering endrer ikke determinanten: \[ \det(A^T) = \det A \]
2. Regn ut determinanten Både \( A^T \) og \( A \) er \( n \times n\text{,} \) så \( A^TA \) er også \( n \times n\text{.} \) Med \( {\textcolor{blue}{B} = \textcolor{blue}{A^T}} \) og \( {\textcolor{red}{C} = \textcolor{red}{A}} \) får vi: \[ \begin{aligned} \det(\textcolor{blue}{A^T}\textcolor{red}{A}) &= \det \textcolor{blue}{A^T} \cdot \det \textcolor{red}{A} \\ &= \det A \cdot \det A \\ &= (\det A)^2 \end{aligned} \]
3. Trekk konklusjonen Et tall i andre er \( 0 \) bare når tallet selv er \( 0\text{.} \) Da henger de fem utsagnene sammen begge veier: \[ \begin{aligned} & A \text{ er inverterbar} \\ \iff{} & \det A \neq 0 \\ \iff{} & (\det A)^2 \neq 0 \\ \iff{} & \det(A^TA) \neq 0 \\ \iff{} & A^TA \text{ er inverterbar} \end{aligned} \]