Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

89 oppgaver i NTNU Matematikk 3 · viser 21–30

Oppgavene

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 1

Finn alle løsningene til (z2+iz+6)(z−1)=0, {(z^2 + iz + 6)(z - 1) = 0}\text{,} for z∈C z \in \mathbb{C} og skissér disse i det komplekse planet.
Vis løsning på oppgave 1

Svar

1 1 ligger på den reelle aksen, 2i 2i og −3i {-3i} på den imaginære:
z=1,z=2i,z=−3i‾‾ \underline{\underline{z = 1, \quad z = 2i, \quad z = -3i}}
Venstresiden er et produkt, så den er null når en av faktorene er null. Andregradsfaktoren løser vi med abc-formelen.
1. Sett hver faktor lik null Et produkt er null når minst én av faktorene er null: \[ z^2 + iz + 6 = 0 \quad \text{eller} \quad z - 1 = 0 \]
Den andre faktoren gir: \[ z = 1 \]
2. Løs andregradslikningen abc-formelen forteller oss at: \[ z = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen med et negativt tall under rota, kan du se videoen Komplekse tall.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{i} \\ \textcolor{green}{c} &= \textcolor{green}{6} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, og bruker at \( {i^2 = -1}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-\textcolor{red}{i} \pm \sqrt{\textcolor{red}{i}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{6}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-i \pm \sqrt{-25}}{2} \end{aligned} \]
Vi skriver rota som \( {\sqrt{25} \cdot \sqrt{-1} = 5i}\text{:} \) \[ z = \dfrac{-i \pm 5i}{2} \]
Pluss og minus gir de to løsningene: \[ \begin{aligned} z &= \dfrac{-i + 5i}{2} = 2i \\ z &= \dfrac{-i - 5i}{2} = -3i \end{aligned} \]
Kontroll: Satt inn i \( {z^2 + iz + 6} \) gir \( 2i \) verdien \( {-4 - 2 + 6 = 0} \) og \( {-3i} \) verdien \( {-9 + 3 + 6 = 0}\text{.} \)
3. Skisser løsningene Tallet \( {a + bi} \) ligger i punktet \( (a, b) \) i det komplekse planet, som i videoen Det komplekse planet. Løsningene ligger derfor her: \[ \begin{aligned} 1 &\leftrightarrow (1, 0) \\ 2i &\leftrightarrow (0, 2) \\ -3i &\leftrightarrow (0, -3) \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 2

Vi får oppgitt basisen B={u,v,w} {\mathcal{B} = \{u, v, w\}} for vektorrommet V V og en lineærtransformasjon T:V→V, T : V \to V\text{,} gitt ved
T(u)=2u−4w,T(v)=u+v+w,T(w)=−2u+12v \begin{aligned} T(u) &= 2u - 4w, \\ T(v) &= u + v + w, \\ T(w) &= -2u + \tfrac{1}{2}v \end{aligned}

Oppgave 2a)

Hva er matriserepresentasjonen til T T med hensyn på basisen B? \mathcal{B}\text{?}
Hint: uttrykk u u som [100]BT \begin{bmatrix} 1 & 0 & 0 \end{bmatrix}_{\mathcal{B}}^{T} og tilsvarende med v v og w. w\text{.}
Vis løsning på oppgave 2a
Svar
[T]B=[21−20112−410]‾‾ \underline{\underline{[T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix}}}
Kolonnene i matrisen er bildene av basisvektorene, skrevet i koordinater med hensyn på \( \mathcal{B}\text{.} \)
1. Skriv bildene i koordinater Matrisen til \( T \) har bildet av hver basisvektor som kolonne, på samme måte som kolonnene i videoen Transformasjon og multiplikasjon er de nye enhetsvektorene: \[ \begin{aligned} &[T]_{\mathcal{B}} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{[T(u)]_{\mathcal{B}}} & \textcolor{red}{[T(v)]_{\mathcal{B}}} & \textcolor{green}{[T(w)]_{\mathcal{B}}} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Koordinatene er tallene foran \( u\text{,} \) \( v \) og \( w\text{.} \) Vi skriver med alle tre: \[ \begin{aligned} T(u) &= \textcolor{blue}{2}u + \textcolor{blue}{0}v \textcolor{blue}{- 4}w \\ T(v) &= \textcolor{red}{1}u + \textcolor{red}{1}v + \textcolor{red}{1}w \\ T(w) &= \textcolor{green}{-2}u + \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}}v + \textcolor{green}{0}w \end{aligned} \]
2. Sett kolonnene sammen Hvert bilde blir én kolonne: \[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{-2} \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{-4} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{0} \end{bmatrix} \]

Oppgave 2b)

Finn T(u−3w+2v) {T(u - 3w + 2v)} uttrykt i koordinater med hensyn på basisen B. \mathcal{B}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2b
Svar
[T(u−3w+2v)]B=[1012−2]‾‾ \underline{\underline{[T(u - 3w + 2v)]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} 10 \\ \tfrac{1}{2} \\ -2 \end{bmatrix}}}
Vi bruker matrisen \( [T]_{\mathcal{B}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi skriver vektoren i koordinater og ganger med matrisen til \( T\text{.} \)
1. Skriv vektoren i koordinater Vi ordner leddene etter \( u\text{,} \) \( v \) og \( w\text{:} \) \[ u - 3w + 2v = \textcolor{blue}{1}u + \textcolor{red}{2}v \textcolor{green}{- 3}w \]
Koordinatvektoren er da: \[ [u - 3w + 2v]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{-3} \end{bmatrix} \]
2. Gang med matrisen I a) fant vi: \[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} 2 & 1 & -2 \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{2} \\ \textcolor{green}{-3} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 2 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} - 2 \cdot (\textcolor{green}{-3}) \\ 0 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} + \tfrac{1}{2} \cdot (\textcolor{green}{-3}) \\ -4 \cdot \textcolor{blue}{1} + 1 \cdot \textcolor{red}{2} + 0 \cdot (\textcolor{green}{-3}) \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 10 \\ \tfrac{1}{2} \\ -2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Med linearitet blir \( {T(u) + 2T(v) - 3T(w)} \) det samme: \( {10u + \tfrac{1}{2}v - 2w}\text{.} \)

Oppgave 2c)

Hva er kjernen og bildet til T? T\text{?} Avgjør om T T er surjektiv og/eller injektiv.
Vis løsning på oppgave 2c
Svar
T T er både injektiv og surjektiv:
ker⁡T={0},im⁡T=V‾‾ \underline{\underline{\ker T = \{\mathbf{0}\}, \quad \operatorname{im} T = V}}
Vi bruker matrisen \( [T]_{\mathcal{B}} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Er determinanten til matrisen ulik null, er matrisen inverterbar. Da sender \( T \) bare nullvektoren til null og treffer hele \( V\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Determinanten til en \( 3 \times 3 \)-matrise finner vi ved å utvikle langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
I a) fant vi: \[ [T]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{-2} \\ 0 & 1 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 1 & 0 \end{bmatrix} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \det [T]_{\mathcal{B}} &= \textcolor{blue}{2}\begin{vmatrix} 1 & \tfrac{1}{2} \\ 1 & 0 \end{vmatrix} \\ &\quad - \textcolor{red}{1}\begin{vmatrix} 0 & \tfrac{1}{2} \\ -4 & 0 \end{vmatrix} \\ &\quad + (\textcolor{green}{-2})\begin{vmatrix} 0 & 1 \\ -4 & 1 \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{2} \cdot \left(-\tfrac{1}{2}\right) - \textcolor{red}{1} \cdot 2 \\ &\quad + (\textcolor{green}{-2}) \cdot 4 \\ &= -11 \end{aligned} \]
2. Finn kjernen og bildet Determinanten er ikke null, så matrisen er inverterbar, som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0. Likningen \( {[T]_{\mathcal{B}}\mathbf{x} = \mathbf{0}} \) har da bare løsningen \( {\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{:} \) \[ \ker T = \{\mathbf{0}\} \]
Kolonnene er lineært uavhengige, så \( T(u)\text{,} \) \( T(v) \) og \( T(w) \) er det også. Tre uavhengige vektorer i \( V\text{,} \) som har dimensjon \( 3\text{,} \) utspenner hele \( V\text{:} \) \[ \operatorname{im} T = V \]
3. Avgjør injektiv og surjektiv \( T \) er injektiv nøyaktig når kjernen bare er nullvektoren, og surjektiv nøyaktig når bildet er hele \( V\text{:} \) \[ \begin{aligned} \ker T = \{\mathbf{0}\} \;&\Rightarrow\; T \text{ er injektiv} \\ \operatorname{im} T = V \;&\Rightarrow\; T \text{ er surjektiv} \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 3

Oppgave 3a)

For hvilke a∈R a \in \mathbb{R} er matrisen
A=[1−30−1a220a−2] A = \begin{bmatrix} 1 & -3 & 0 \\ -1 & a & 2 \\ 2 & 0 & a - 2 \end{bmatrix}
inverterbar?
Vis løsning på oppgave 3a
Svar
A A er inverterbar for alle andre verdier enn −1 {-1} og 6: 6\text{:}
a≠−1 og a≠6‾‾ \underline{\underline{a \neq -1 \text{ og } a \neq 6}}
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er null. Vi regner derfor ut determinanten som et uttrykk i \( a\text{.} \)
1. Regn ut determinanten Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-3}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0} \]
Siden \( {\textcolor{green}{r} = 0}\text{,} \) faller det siste leddet bort. Plugger vi inn resten, får vi: \[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{blue}{1}\begin{vmatrix} a & 2 \\ 0 & a - 2 \end{vmatrix} \\ &\quad - (\textcolor{red}{-3})\begin{vmatrix} -1 & 2 \\ 2 & a - 2 \end{vmatrix} \\ &= a(a - 2) + 3(-a + 2 - 4) \\ &= a^2 - 2a - 3a - 6 \\ &= a^2 - 5a - 6 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null To tall med produkt \( {-6} \) og sum \( {-5} \) er \( {-6} \) og \( 1\text{,} \) så vi kan faktorisere: \[ \det A = (a - 6)(a + 1) \]
Et produkt er null bare når en av faktorene er null: \[ \det A = 0 \;\Leftrightarrow\; a = 6 \text{ eller } a = -1 \]
For alle andre \( a \) er \( {\det A \neq 0}\text{,} \) og da finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten = 0.

Oppgave 3b)

For hvilke a∈R a \in \mathbb{R} har ligningssystemet
{x−3y=−2−x+ay+2z=02x+(a−2)z=−1 \begin{cases} x - 3y = -2 \\ -x + ay + 2z = 0 \\ 2x + (a - 2)z = -1 \end{cases}
i) nøyaktig én løsning? ii) ingen løsning? iii) uendelig mange løsninger?
Vis løsning på oppgave 3b
Svar
i) a≠−1 og a≠6‾‾ \underline{\underline{\text{i) } a \neq -1 \text{ og } a \neq 6}}
ii) a=6‾‾ \underline{\underline{\text{ii) } a = 6}}
iii) a=−1‾‾ \underline{\underline{\text{iii) } a = -1}}
Koeffisientmatrisen er \( A \) fra a), der vi fant \( {\det A = (a - 6)(a + 1)}\text{.} \) Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Når \( {\det A \neq 0}\text{,} \) har systemet nøyaktig én løsning. For \( {a = 6} \) og \( {a = -1} \) radreduserer vi totalmatrisen og ser om vi får en nullrad eller en selvmotsigelse.
1. Finn når det er én løsning Er \( A \) inverterbar, er \( {\mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b}} \) den eneste løsningen. Fra a) vet vi at: \[ \det A \neq 0 \quad \Leftrightarrow \quad a \neq -1 \ \text{ og } \ a \neq 6 \]
2. Radreduser totalmatrisen Vi setter opp totalmatrisen og radreduserer, som i videoen Gauss Eliminering: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ -1 & a & 2 & 0 \\ 2 & 0 & a - 2 & -1 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to R_2 + R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ \textcolor{blue}{0} & \textcolor{blue}{a - 3} & \textcolor{blue}{2} & \textcolor{blue}{-2} \\ 2 & 0 & a - 2 & -1 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & a - 3 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{6} & \textcolor{red}{a - 2} & \textcolor{red}{3} \end{array}\right] \]
3. Sett inn a lik 6 Med \( {a = 6} \) står det: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & 3 & 2 & -2 \\ 0 & 6 & 4 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & 3 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{7} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 7}\text{,} \) som aldri stemmer. Da har systemet ingen løsning, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
4. Sett inn a lik minus 1 Med \( {a = -1} \) står det: \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & -4 & 2 & -2 \\ 0 & 6 & -3 & 3 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 + \tfrac{3}{2}R_2}\text{:} \) \[ \left[\begin{array}{ccc|c} 1 & -3 & 0 & -2 \\ 0 & -4 & 2 & -2 \\ \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{red}{0} \end{array}\right] \]
Siste rad sier \( {0 = 0}\text{,} \) så vi har bare to likninger for tre ukjente. Da er \( z \) fri, og systemet har uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 4

La T:C→M2 T : \mathbb{C} \to \mathcal{M}_2 være gitt ved
T(z)=[a−bba] T(z) = \begin{bmatrix} a & -b \\ b & a \end{bmatrix}
for z=a+bi {z = a + bi} og der M2 \mathcal{M}_2 er vektorrommet av reelle (2×2) (2 \times 2) -matriser.

Oppgave 4a)

Vis at T T er en lineærtransformasjon.
Vis løsning på oppgave 4a
Svar
For alle z,w∈C z, w \in \mathbb{C} og k∈R k \in \mathbb{R} er:
T(z+w)=T(z)+T(w)‾‾ \underline{\underline{T(z + w) = T(z) + T(w)}}
T(kz)=kT(z)‾‾ \underline{\underline{T(kz) = kT(z)}}
Vi må vise at \( T \) bevarer addisjon og multiplikasjon med en skalar. Skalarene er reelle tall, siden \( \mathcal{M}_2 \) består av reelle matriser.
1. Vis at T bevarer addisjon Vi lar \( {\textcolor{blue}{z = a + bi}} \) og \( {\textcolor{red}{w = c + di}}\text{.} \) Summen er: \[ z + w = (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c}) + (\textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d})i \]
Vi setter inn i \( T \) og legger sammen tallene i samme posisjon, som i videoen Addisjon og subtraksjon: \[ \begin{aligned} T(z + w) &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c} & -(\textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d}) \\ \textcolor{blue}{b} + \textcolor{red}{d} & \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{-b} \\ \textcolor{blue}{b} & \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} \textcolor{red}{c} & \textcolor{red}{-d} \\ \textcolor{red}{d} & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= T(z) + T(w) \end{aligned} \]
2. Vis at T bevarer skalering For et reelt tall \( \textcolor{green}{k} \) er \( {\textcolor{green}{k}z = \textcolor{green}{k}a + \textcolor{green}{k}bi}\text{.} \) Det gir oss: \[ \begin{aligned} T(\textcolor{green}{k}z) &= \begin{bmatrix} \textcolor{green}{k}a & -\textcolor{green}{k}b \\ \textcolor{green}{k}b & \textcolor{green}{k}a \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{green}{k}\begin{bmatrix} a & -b \\ b & a \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{green}{k}\,T(z) \end{aligned} \]
\( T \) bevarer altså både addisjon og skalering, og er derfor en lineærtransformasjon.

Oppgave 4b)

Vis at T T bevarer multiplikasjon (det vil si at T(zw)=T(z)T(w), {T(zw) = T(z)T(w)}\text{,} for z,w∈C, z, w \in \mathbb{C}\text{,} der høyreside angir matrisemultiplikasjon).
Vis løsning på oppgave 4b
Svar
For alle z,w∈C z, w \in \mathbb{C} er:
T(zw)=T(z)T(w)‾‾ \underline{\underline{T(zw) = T(z)T(w)}}
Vi regner ut \( zw \) på formen \( {a + bi} \) og setter inn i \( T\text{.} \) Så ganger vi ut \( T(z)T(w) \) og ser at vi får det samme.
1. Regn ut venstresiden Vi lar \( {\textcolor{blue}{z = a + bi}} \) og \( {\textcolor{red}{w = c + di}}\text{,} \) og ganger ut ledd for ledd med \( {i^2 = -1}\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon med Komplekse tall: \[ \begin{aligned} zw &= (\textcolor{blue}{a} + \textcolor{blue}{b}i)(\textcolor{red}{c} + \textcolor{red}{d}i) \\ &= ac + adi + bci + bdi^2 \\ &= (ac - bd) + (ad + bc)i \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i \( T\text{,} \) får vi: \[ T(zw) = \begin{bmatrix} ac - bd & -(ad + bc) \\ ad + bc & ac - bd \end{bmatrix} \]
2. Regn ut høyresiden Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} &T(z)T(w) \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{blue}{-b} \\ \textcolor{blue}{b} & \textcolor{blue}{a} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{red}{c} & \textcolor{red}{-d} \\ \textcolor{red}{d} & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} ac - bd & -ad - bc \\ bc + ad & -bd + ac \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} ac - bd & -(ad + bc) \\ ad + bc & ac - bd \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Dette er det samme som \( T(zw)\text{.} \)

Oppgave 4c)

Vis at T(z) T(z) kan skrives som
[r00r][cos⁡θ−sin⁡θsin⁡θcos⁡θ] \begin{bmatrix} r & 0 \\ 0 & r \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \cos\theta & -\sin\theta \\ \sin\theta & \cos\theta \end{bmatrix}
og finn z∈C z \in \mathbb{C} slik at T(z)=AB {T(z) = AB} for
A=[2002] A = \begin{bmatrix} 2 & 0 \\ 0 & 2 \end{bmatrix}
og
B=[12−323212] B = \begin{bmatrix} \tfrac{1}{2} & -\tfrac{\sqrt{3}}{2} \\ \tfrac{\sqrt{3}}{2} & \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}
Vis løsning på oppgave 4c
Svar
T(z) T(z) har formen i oppgaven med r=∣z∣ {r = |z|} og θ \theta lik vinkelen til z, z\text{,} og:
z=1+3 i‾‾ \underline{\underline{z = 1 + \sqrt{3}\,i}}
Vi skriver \( z \) med lengden \( r \) og vinkelen \( \theta\text{.} \) Da kan vi lese \( r \) av \( A \) og \( \theta \) av \( B\text{.} \)
1. Skriv z med lengde og vinkel Et komplekst tall \( {a + bi} \) med lengde \( \textcolor{blue}{r} \) og vinkel \( \textcolor{red}{\theta} \) har, som i videoen Kartesisk form med Trigonometri: \[ a = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta}, \quad b = \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \]
Plugger vi dette inn i \( T(z)\text{,} \) får vi: \[ T(z) = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} & -\textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} & \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} \]
2. Skriv matrisen som et produkt Ganger vi ut produktet i oppgaven rad med kolonne, får vi den samme matrisen: \[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r} & 0 \\ 0 & \textcolor{blue}{r} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \cos\textcolor{red}{\theta} & -\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \sin\textcolor{red}{\theta} & \cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} & -\textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \\ \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} & \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} \end{bmatrix} = T(z) \end{aligned} \]
3. Finn z Vi sammenligner med \( A \) og \( B\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{r} = \textcolor{blue}{2}, \quad \cos\textcolor{red}{\theta} = \dfrac{1}{2}, \quad \sin\textcolor{red}{\theta} = \dfrac{\sqrt{3}}{2} \]
Begge er positive, så vinkelen ligger i første kvadrant: \[ \textcolor{red}{\theta} = \textcolor{red}{\dfrac{\pi}{3}} \]
Plugger vi dette inn i \( {z = \textcolor{blue}{r}\cos\textcolor{red}{\theta} + \textcolor{blue}{r}\sin\textcolor{red}{\theta} \cdot i}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} z &= \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{1}{2} + \textcolor{blue}{2} \cdot \dfrac{\sqrt{3}}{2} \cdot i \\ &= 1 + \sqrt{3}\,i \end{aligned} \]
Kontroll: \( AB \) har \( 1 \) på diagonalen og \( \sqrt{3} \) nede til venstre, som er \( {T(1 + \sqrt{3}\,i)}\text{.} \)

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Vis at
u=[020],v=[−111] u = \begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix}, \quad v = \begin{bmatrix} -1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}
og
w=[0−11]∈R3 w = \begin{bmatrix} 0 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} \in \mathbb{R}^3
er lineært uavhengige.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
Determinanten er ulik null, så u, u\text{,} v v og w w er lineært uavhengige:
det⁡[uvw]=2≠0‾‾ \underline{\underline{\det\begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} = 2 \neq 0}}
Tre vektorer i \( \mathbb{R}^3 \) er lineært uavhengige nøyaktig når matrisen med dem som kolonner har determinant ulik null.
1. Sett opp matrisen Vi setter vektorene inn som kolonner: \[ \begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{0} & \textcolor{red}{-1} & \textcolor{green}{0} \\ 2 & 1 & -1 \\ 0 & 1 & 1 \end{bmatrix} \]
Er determinanten ulik null, har \( {c_1u + c_2v + c_3w = \mathbf{0}} \) bare løsningen \( {c_1 = c_2 = c_3 = 0}\text{.} \) Det er det lineært uavhengig betyr.
2. Regn ut determinanten Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise: \[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er \( {\textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{0}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}} \) og \( {\textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{0}}\text{,} \) så bare midtleddet blir igjen: \[ \begin{aligned} &\det\begin{bmatrix} u & v & w \end{bmatrix} \\ &= -(\textcolor{red}{-1})\begin{vmatrix} 2 & -1 \\ 0 & 1 \end{vmatrix} \\ &= 1 \cdot (2 \cdot 1 - (-1) \cdot 0) \\ &= 2 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke null, så vektorene er lineært uavhengige.

Oppgave 5b)

Hva er korteste avstand mellom u u og V=Sp⁡{v,w}? {V = \operatorname{Sp}\{v, w\}}\text{?}
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
Avstanden er 63‾‾ \underline{\underline{\text{Avstanden er } \dfrac{\sqrt{6}}{3}}}
Korteste avstand er lengden av den delen av \( u \) som står vinkelrett på planet \( V\text{.} \) Vi finner den ved å trekke projeksjonen av \( u \) på \( V \) fra \( u\text{.} \)
1. Sjekk vinkelen mellom v og w Skalarproduktet ganger koordinatene parvis og legger sammen, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{red}{w} &= (-1) \cdot 0 + 1 \cdot (-1) + 1 \cdot 1 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Skalarproduktet er null, så \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{red}{w} \) står vinkelrett på hverandre.
2. Projiser u på V Når \( \textcolor{blue}{v} \) og \( \textcolor{red}{w} \) står vinkelrett på hverandre, er projeksjonen på \( V \) summen av projeksjonene på hver av dem: \[ \operatorname{Proj}_V(u) = \dfrac{u \cdot \textcolor{blue}{v}}{\textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{blue}{v}}\,\textcolor{blue}{v} + \dfrac{u \cdot \textcolor{red}{w}}{\textcolor{red}{w} \cdot \textcolor{red}{w}}\,\textcolor{red}{w} \]
Her er: \[ \begin{aligned} u \cdot \textcolor{blue}{v} &= 0 + 2 + 0 = 2 & \textcolor{blue}{v} \cdot \textcolor{blue}{v} &= 3 \\ u \cdot \textcolor{red}{w} &= 0 - 2 + 0 = -2 & \textcolor{red}{w} \cdot \textcolor{red}{w} &= 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} &\operatorname{Proj}_V(u) \\ &= \dfrac{2}{3}\,\textcolor{blue}{v} + \dfrac{-2}{2}\,\textcolor{red}{w} \\ &= \dfrac{2}{3}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{-1} \\ \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{blue}{1} \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{red}{-1} \\ \textcolor{red}{1} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
3. Regn ut avstanden Den delen av \( u \) som står vinkelrett på \( V\text{,} \) er: \[ \begin{aligned} &u - \operatorname{Proj}_V(u) \\ &= \begin{bmatrix} 0 \\ 2 \\ 0 \end{bmatrix} - \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \tfrac{2}{3} \\ \tfrac{1}{3} \\ \tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Skalarproduktet med \( v \) er \( {-\tfrac{2}{3} + \tfrac{1}{3} + \tfrac{1}{3} = 0} \) og med \( w \) er det \( {0 - \tfrac{1}{3} + \tfrac{1}{3} = 0}\text{.} \)
Lengden av en vektor finner vi med Pytagoras, som i videoen Lengden til en Vektor: \[ \begin{aligned} &\left|u - \operatorname{Proj}_V(u)\right| \\ &= \sqrt{\left(\tfrac{2}{3}\right)^2 + \left(\tfrac{1}{3}\right)^2 + \left(\tfrac{1}{3}\right)^2} \\ &= \sqrt{\dfrac{6}{9}} = \dfrac{\sqrt{6}}{3} \end{aligned} \]

Oppgave 5c)

Lag en skisse av u,v,w,V u, v, w, V og Proj⁡V(u). \operatorname{Proj}_V(u)\text{.}
Vis løsning på oppgave 5c
Svar
u u står litt over planet, med projeksjonen rett under seg:
Proj⁡V(u)=[−2353−13]‾‾ \underline{\underline{\operatorname{Proj}_V(u) = \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix}}}
Vi bruker projeksjonen fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
\( V \) er planet gjennom origo som \( v \) og \( w \) utspenner. Projeksjonen ligger i planet, rett under spissen av \( u\text{.} \)
1. Plasser vektorene \( V \) består av alle kombinasjoner av \( v \) og \( w\text{,} \) på samme måte som \( \hat{\imath} \) og \( \hat{\jmath} \) lager hver vektor i \( xy \)-planet i videoen Lineær transformasjon: \[ V = \{\, s v + t w : s, t \in \mathbb{R} \,\} \]
I b) fant vi: \[ \operatorname{Proj}_V(u) = \begin{bmatrix} -\tfrac{2}{3} \\ \tfrac{5}{3} \\ -\tfrac{1}{3} \end{bmatrix} \]
\( v \) og \( w \) ligger i planet og står vinkelrett på hverandre. Fra spissen av \( \textcolor{green}{\operatorname{Proj}_V(u)} \) går en linje vinkelrett opp til spissen av \( u\text{,} \) med lengden \( \dfrac{\sqrt{6}}{3} \) fra b).
2. Tegn skissen

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 6

Oppgave 6a)

Vis at
⟨p,q⟩=p(0)q(0)+p(1)q(1)+p(2)q(2) \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= p(0)q(0) + p(1)q(1) \\ &\quad + p(2)q(2) \end{aligned}
er et indreprodukt i P2, \mathcal{P}_2\text{,} vektorrommet bestående av polynomer av grad mindre enn eller lik 2. 2\text{.}
Hint: vis linearitet, symmetri og positivitet.
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
For alle p,q,r∈P2 p, q, r \in \mathcal{P}_2 og c∈R c \in \mathbb{R} er:
⟨p,q⟩=⟨q,p⟩‾‾ \underline{\underline{\langle p, q \rangle = \langle q, p \rangle}}
⟨cp+q,r⟩=c⟨p,r⟩+⟨q,r⟩‾‾ \underline{\underline{\langle cp + q, r \rangle = c\langle p, r \rangle + \langle q, r \rangle}}
⟨p,p⟩≥0,  lik 0 bare for p=0‾‾ \underline{\underline{\langle p, p \rangle \geq 0, \ \text{ lik } 0 \text{ bare for } p = 0}}
Indreproduktet er skalarproduktet av verdiene i \( 0\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{.} \) Vi sjekker de tre kravene ett for ett.
1. Skriv indreproduktet som en sum Vi samler de tre leddene i en sum. Det er det samme som skalarproduktet av verdivektorene \( (p(0), p(1), p(2)) \) og \( (q(0), q(1), q(2))\text{,} \) som i videoen Multiplikasjon: \[ \langle p, q \rangle = \sum_{k=0}^{2} p(k)q(k) \]
2. Vis symmetri Reelle tall kan ganges i hvilken som helst rekkefølge: \[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \sum_{k=0}^{2} p(k)q(k) \\ &= \sum_{k=0}^{2} q(k)p(k) = \langle q, p \rangle \end{aligned} \]
3. Vis linearitet For polynomer \( p, q, r \) i \( \mathcal{P}_2 \) og et reelt tall \( \textcolor{blue}{c} \) ganger vi ut og deler summen i to: \[ \begin{aligned} &\langle \textcolor{blue}{c}p + q, r \rangle \\ &= \sum_{k=0}^{2} \big(\textcolor{blue}{c}p(k) + q(k)\big)r(k) \\ &= \textcolor{blue}{c}\sum_{k=0}^{2} p(k)r(k) + \sum_{k=0}^{2} q(k)r(k) \\ &= \textcolor{blue}{c}\langle p, r \rangle + \langle q, r \rangle \end{aligned} \]
4. Vis positivitet Et kvadrat er aldri negativt: \[ \langle p, p \rangle = \textcolor{red}{p(0)}^2 + \textcolor{red}{p(1)}^2 + \textcolor{red}{p(2)}^2 \geq 0 \]
Summen er null bare når alle tre kvadratene er null. Da har \( p \) tre nullpunkter, mens et polynom av grad høyst \( 2 \) som ikke er nullpolynomet, har høyst to: \[ \begin{aligned} &\langle p, p \rangle = 0 \\ &\Rightarrow\; \textcolor{red}{p(0)} = \textcolor{red}{p(1)} = \textcolor{red}{p(2)} = 0 \\ &\Rightarrow\; p = 0 \end{aligned} \]
Alle tre kravene holder, så \( \langle p, q \rangle \) er et indreprodukt i \( \mathcal{P}_2\text{.} \)

Oppgave 6b)

Finn en ortogonal basis for underrommet U U utspent av vektorene {1−x,−1+x2} {\{1 - x, -1 + x^2\}} i P2 \mathcal{P}_2 med hensyn på indreproduktet i a).
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
{ 1−x, x2−2x+1 }‾‾ \underline{\underline{\{\, 1 - x, \ x^2 - 2x + 1 \,\}}}
Vi bruker Gram-Schmidt: vi beholder den første vektoren og trekker fra den andre det som peker i samme retning som den første.
1. Skriv opp Gram-Schmidt Gram-Schmidt for to vektorer \( p_1 \) og \( p_2 \) forteller oss at: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{q_1} &= p_1 \\ \textcolor{red}{q_2} &= p_2 - \dfrac{\langle p_2, \textcolor{blue}{q_1} \rangle}{\langle \textcolor{blue}{q_1}, \textcolor{blue}{q_1} \rangle}\,\textcolor{blue}{q_1} \end{aligned} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{q_1} = p_1 = \textcolor{blue}{1 - x}, \qquad p_2 = -1 + x^2 \]
2. Regn ut indreproduktene Vi trenger verdiene i \( 0\text{,} \) \( 1 \) og \( 2\text{:} \) \[ \begin{array}{c|ccc} x & 0 & 1 & 2 \\ \hline \textcolor{blue}{q_1}(x) & 1 & 0 & -1 \\ p_2(x) & -1 & 0 & 3 \end{array} \]
Indreproduktet ganger verdiene parvis og legger sammen, som skalarproduktet i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \langle p_2, \textcolor{blue}{q_1} \rangle &= (-1) \cdot 1 + 0 \cdot 0 + 3 \cdot (-1) \\ &= -4 \\ \langle \textcolor{blue}{q_1}, \textcolor{blue}{q_1} \rangle &= 1^2 + 0^2 + (-1)^2 = 2 \end{aligned} \]
3. Finn den andre basisvektoren Plugger vi dette inn i Gram-Schmidt, får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{q_2} &= -1 + x^2 - \dfrac{-4}{2}(\textcolor{blue}{1 - x}) \\ &= -1 + x^2 + 2 - 2x \\ &= x^2 - 2x + 1 \end{aligned} \]
Kontroll: \( \textcolor{red}{q_2} \) har verdiene \( 1\text{,} \) \( 0\text{,} \) \( 1\text{,} \) så \( {\langle \textcolor{red}{q_2}, \textcolor{blue}{q_1} \rangle = 1 + 0 - 1 = 0}\text{.} \)
\( \textcolor{blue}{q_1} \) og \( \textcolor{red}{q_2} \) er ortogonale, ikke null og utspenner det samme rommet som \( p_1 \) og \( p_2\text{,} \) så de er en ortogonal basis for \( U\text{.} \)

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 7

Gitt datapunktene (1,4), (1, 4)\text{,} (2,1) (2, 1) og (−1,0). {(-1, 0)}\text{.}

Oppgave 7a)

Finn et andregradspolynom, på formen p(x)=a1x2+b1x+c1, {p(x) = a_1x^2 + b_1x + c_1}\text{,} som går igjennom disse punktene.
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
p(x)=−53x2+2x+113‾‾ \underline{\underline{p(x) = -\dfrac{5}{3}x^2 + 2x + \dfrac{11}{3}}}
Hvert punkt gir én likning for de tre ukjente koeffisientene. Vi løser likningssystemet ved å trekke likningene fra hverandre.
1. Sett opp likningene Vi setter inn \( x \) og krever at \( p(x) \) blir \( y\text{,} \) som i videoen Polynom interpolasjon: \[ \begin{aligned} p(1) &= \textcolor{blue}{a_1} + \textcolor{red}{b_1} + \textcolor{green}{c_1} = 4 & &\text{(I)} \\ p(2) &= 4\textcolor{blue}{a_1} + 2\textcolor{red}{b_1} + \textcolor{green}{c_1} = 1 & &\text{(II)} \\ p(-1) &= \textcolor{blue}{a_1} - \textcolor{red}{b_1} + \textcolor{green}{c_1} = 0 & &\text{(III)} \end{aligned} \]
2. Løs likningssystemet (I) minus (III) fjerner \( \textcolor{blue}{a_1} \) og \( \textcolor{green}{c_1}\text{:} \) \[ 2\textcolor{red}{b_1} = 4 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{b_1} = 2 \]
(II) minus (I) fjerner \( \textcolor{green}{c_1}\text{:} \) \[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{a_1} + \textcolor{red}{b_1} &= -3 \\ 3\textcolor{blue}{a_1} + 2 &= -3 \\ \textcolor{blue}{a_1} &= -\dfrac{5}{3} \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i (I), får vi: \[ \begin{aligned} \textcolor{green}{c_1} &= 4 - \textcolor{blue}{a_1} - \textcolor{red}{b_1} \\ &= 4 + \dfrac{5}{3} - 2 = \dfrac{11}{3} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {p(2) = -\tfrac{20}{3} + 4 + \tfrac{11}{3} = 1} \) og \( {p(-1) = -\tfrac{5}{3} - 2 + \tfrac{11}{3} = 0}\text{.} \)

Oppgave 7b)

Bruk minste kvadraters metode til å finne linjen g(x)=a2x+b2 {g(x) = a_2x + b_2} som passer dataene best.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
g(x)=47x+97‾‾ \underline{\underline{g(x) = \dfrac{4}{7}x + \dfrac{9}{7}}}
Ingen rett linje går gjennom alle tre punktene. Vi setter opp likningssystemet likevel og løser normallikningene, som gir linja med minst sum av kvadrerte avvik.
1. Sett opp likningssystemet Skulle linja gått gjennom alle punktene, måtte \( {\textcolor{blue}{a_2}x + \textcolor{red}{b_2} = y} \) for hvert punkt. På matriseform er det \( {A\mathbf{x} = \mathbf{y}}\text{:} \) \[ \underbrace{\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & 1 \\ -1 & 1 \end{bmatrix}}_{A}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a_2} \\ \textcolor{red}{b_2} \end{bmatrix} = \underbrace{\begin{bmatrix} 4 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}}_{\mathbf{y}} \]
Linja gjennom \( (1, 4) \) og \( (2, 1) \) er \( {y = -3x + 7}\text{,} \) og den bommer på det tredje punktet: \[ -3 \cdot (-1) + 7 = 10 \neq 0 \]
Systemet har altså ingen løsning, så vi bruker minste kvadraters metode. Den velger \( \textcolor{blue}{a_2} \) og \( \textcolor{red}{b_2} \) slik at summen av de kvadrerte avvikene blir minst mulig, og forteller oss at de løser normallikningene: \[ A^T\!A\,\mathbf{x} = A^T\mathbf{y} \]
2. Regn ut normallikningene Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} A^T\!A &= \begin{bmatrix} 1 & 2 & -1 \\ 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & 1 \\ -1 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 & 2 \\ 2 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} A^T\mathbf{y} &= \begin{bmatrix} 1 & 2 & -1 \\ 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 4 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 6 \\ 5 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Det gir likningene: \[ \begin{aligned} 6\textcolor{blue}{a_2} + 2\textcolor{red}{b_2} &= 6 \\ 2\textcolor{blue}{a_2} + 3\textcolor{red}{b_2} &= 5 \end{aligned} \]
3. Løs normallikningene Vi ganger den andre likningen med \( 3 \) og trekker fra den første: \[ \begin{aligned} 7\textcolor{red}{b_2} &= 15 - 6 \\ \textcolor{red}{b_2} &= \dfrac{9}{7} \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i den første likningen, får vi: \[ \begin{aligned} 6\textcolor{blue}{a_2} &= 6 - 2 \cdot \dfrac{9}{7} = \dfrac{24}{7} \\ \textcolor{blue}{a_2} &= \dfrac{4}{7} \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 8

Julegavemaskinen til Julenissen er ødelagt og produserer i år bare tre ulike gaver: PlayStation, barbiedukke og trekkspill. I tillegg spytter den ut bare én gave i døgnet, men Julenissen har oppdaget at den følger et visst mønster:
– Hvis det produseres PlayStation én dag, er det 1/4 1/4 sjanse for at det kommer PlayStation på nytt dagen etter, 1/2 1/2 sjanse for at det kommer en barbiedukke og 1/4 1/4 sjanse for at det kommer et trekkspill. – Dagen etter at det har kommet en barbiedukke kommer det alltid et trekkspill. – Det kommer aldri trekkspill to dager på rad, men dagen etter det blir produsert et trekkspill er det like sannsynlig med barbiedukke som med PlayStation.

Oppgave 8a)

Finn en stokastisk matrise M M som representerer hvordan julegaveproduksjonen endres fra dag til dag og avgjør om matrisen er regulær.
Vis løsning på oppgave 8a
Svar
M M er regulær, siden alle tallene i M3 M^3 er positive:
M=[14012120121410]‾‾ \underline{\underline{M = \begin{bmatrix} \tfrac{1}{4} & 0 & \tfrac{1}{2} \\ \tfrac{1}{2} & 0 & \tfrac{1}{2} \\ \tfrac{1}{4} & 1 & 0 \end{bmatrix}}}
Hver kolonne i \( M \) er fordelingen dagen etter én bestemt gave. For å avgjøre om matrisen er regulær, regner vi ut potenser av den.
1. Sett opp overgangsmatrisen Vi ordner gavene som PlayStation, barbiedukke, trekkspill. Kolonne \( j \) sier hvor sannsynlig hver gave er dagen etter gave \( j\text{,} \) så hver kolonne summerer til \( 1\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\text{PlayStation}}&: \ \tfrac{1}{4}, \ \tfrac{1}{2}, \ \tfrac{1}{4} \\ \textcolor{red}{\text{barbiedukke}}&: \ 0, \ 0, \ 1 \\ \textcolor{green}{\text{trekkspill}}&: \ \tfrac{1}{2}, \ \tfrac{1}{2}, \ 0 \end{aligned} \]
Setter vi dem inn som kolonner, får vi: \[ M = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{\tfrac{1}{4}} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}} & \textcolor{red}{0} & \textcolor{green}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{\tfrac{1}{4}} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{0} \end{bmatrix} = \dfrac{1}{4}\begin{bmatrix} 1 & 0 & 2 \\ 2 & 0 & 2 \\ 1 & 4 & 0 \end{bmatrix} \]
2. Avgjør om matrisen er regulær En stokastisk matrise er regulær hvis en potens av den bare har positive tall: \[ \begin{aligned} &M \text{ er regulær} \\ &\Leftrightarrow\; M^k \text{ har bare positive tall} \\ &\quad\;\, \text{for en } k \geq 1 \end{aligned} \]
\( M \) har nuller, så vi regner ut potenser. Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ M^2 = \dfrac{1}{16}\begin{bmatrix} 3 & 8 & 2 \\ 4 & 8 & 4 \\ 9 & \textcolor{darkorange}{0} & 10 \end{bmatrix} \]
\( M^2 \) har fortsatt en null. Vi ganger med \( M \) én gang til: \[ M^3 = M^2M = \dfrac{1}{64}\begin{bmatrix} 21 & 8 & 22 \\ 24 & 16 & 24 \\ 19 & 40 & 18 \end{bmatrix} \]
Alle tallene i \( M^3 \) er positive, så \( M \) er regulær.

Oppgave 8b)

Gitt at det ble produsert en PlayStation én dag, hva er sannsynligheten for at det blir produsert en barbiedukke tre dager senere?
Vis løsning på oppgave 8b
Svar
Sannsynligheten for barbiedukke tre dager senere er:
38‾‾ \underline{\underline{\dfrac{3}{8}}}
Vi bruker matrisen \( M \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi starter med all sannsynlighet på PlayStation og ganger med \( M \) én gang for hver dag.
1. Sett opp startfordelingen Dag \( 0 \) er det PlayStation: \[ \mathbf{x}_0 = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
Fordelingen dagen etter får vi ved å gange med \( M\text{:} \) \[ \mathbf{x}_{k+1} = M\mathbf{x}_k \]
I a) fant vi: \[ M = \dfrac{1}{4}\begin{bmatrix} 1 & 0 & 2 \\ 2 & 0 & 2 \\ 1 & 4 & 0 \end{bmatrix} \]
2. Gang med M tre ganger Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \mathbf{x}_1 &= M\mathbf{x}_0 = \dfrac{1}{4}\begin{bmatrix} 1 \\ 2 \\ 1 \end{bmatrix} \\ \mathbf{x}_2 &= M\mathbf{x}_1 = \dfrac{1}{16}\begin{bmatrix} 3 \\ 4 \\ 9 \end{bmatrix} \\ \mathbf{x}_3 &= M\mathbf{x}_2 = \dfrac{1}{64}\begin{bmatrix} 21 \\ \textcolor{red}{24} \\ 19 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Barbiedukke er den andre plassen: \[ \dfrac{\textcolor{red}{24}}{64} = \dfrac{3}{8} \]

Oppgave 8c)

Det er heldigvis lenge til jul, så det vil bli produsert gaver til alle snille barn. Hva vil fordelingen av Playstation, barbiedukker og trekkspill bli i det lange løp?
Vis løsning på oppgave 8c
Svar
I det lange løp er fordelingen av PlayStation, barbiedukker og trekkspill:
q=[4151325]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{q} = \begin{bmatrix} \tfrac{4}{15} \\ \tfrac{1}{3} \\ \tfrac{2}{5} \end{bmatrix}}}
Vi bruker matrisen \( M \) fra a), som er regulær. Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Siden \( M \) er regulær, går fordelingen mot én likevektsvektor \( \mathbf{q} \) med \( {M\mathbf{q} = \mathbf{q}}\text{.} \) Det er egenvektoren for egenverdien \( 1\text{,} \) skalert så tallene summerer til \( 1\text{.} \)
1. Sett opp likningen For en regulær stokastisk matrise finnes én likevektsvektor, og \( \mathbf{x}_k \) går mot den uansett start: \[ M\mathbf{q} = \mathbf{q}, \qquad q_1 + q_2 + q_3 = 1 \]
I a) fant vi: \[ M = \dfrac{1}{4}N, \qquad N = \begin{bmatrix} 1 & 0 & 2 \\ 2 & 0 & 2 \\ 1 & 4 & 0 \end{bmatrix} \]
Vi ganger likningen med \( 4 \) og flytter over: \[ \begin{aligned} M\mathbf{q} &= \mathbf{q} \\ N\mathbf{q} &= 4\mathbf{q} \\ (N - 4I)\mathbf{q} &= \mathbf{0} \end{aligned} \]
Vi løser for vektoren som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?: \[ \begin{bmatrix} -3 & 0 & 2 \\ 2 & -4 & 2 \\ 1 & 4 & -4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{q_1} \\ \textcolor{red}{q_2} \\ \textcolor{green}{q_3} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
2. Løs likningene Første rad gir \( \textcolor{green}{q_3} \) uttrykt ved \( \textcolor{blue}{q_1}\text{:} \) \[ -3\textcolor{blue}{q_1} + 2\textcolor{green}{q_3} = 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{green}{q_3} = \dfrac{3}{2}\textcolor{blue}{q_1} \]
Andre rad gir \( \textcolor{red}{q_2}\text{:} \) \[ \begin{aligned} 2\textcolor{blue}{q_1} - 4\textcolor{red}{q_2} + 3\textcolor{blue}{q_1} &= 0 \\ \textcolor{red}{q_2} &= \dfrac{5}{4}\textcolor{blue}{q_1} \end{aligned} \]
Kontroll: Tredje rad: \( {q_1 + 5q_1 - 6q_1 = 0}\text{.} \)
3. Skaler så summen blir 1 Summen skal være \( 1\text{:} \) \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{q_1} + \dfrac{5}{4}\textcolor{blue}{q_1} + \dfrac{3}{2}\textcolor{blue}{q_1} &= 1 \\ \dfrac{15}{4}\textcolor{blue}{q_1} &= 1 \\ \textcolor{blue}{q_1} &= \dfrac{4}{15} \end{aligned} \]
Det gir oss: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{q_2} &= \dfrac{5}{4} \cdot \dfrac{4}{15} = \dfrac{1}{3} \\ \textcolor{green}{q_3} &= \dfrac{3}{2} \cdot \dfrac{4}{15} = \dfrac{2}{5} \end{aligned} \]

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 9

Gitt
A=[2321] A = \begin{bmatrix} 2 & 3 \\ 2 & 1 \end{bmatrix}

Oppgave 9a)

Er A A diagonaliserbar? Begrunn svaret.
Vis løsning på oppgave 9a
Svar
Ja, A A er diagonaliserbar, fordi den har to ulike egenverdier:
λ1=4,λ2=−1‾‾ \underline{\underline{\lambda_1 = 4, \quad \lambda_2 = -1}}
En \( 2 \times 2 \)-matrise med to ulike egenverdier er diagonaliserbar. Vi finner derfor egenverdiene med \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{.} \)
1. Sett opp determinanten Determinanten til en \( 2 \times 2 \)-matrise er, som i videoen Determinanter 2x2 matrise: \[ \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{a} & \textcolor{red}{b} \\ \textcolor{red}{c} & \textcolor{blue}{d} \end{vmatrix} = \textcolor{blue}{a}\textcolor{blue}{d} - \textcolor{red}{b}\textcolor{red}{c} \]
Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?: \[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{2 - \lambda} & \textcolor{red}{3} \\ \textcolor{red}{2} & \textcolor{blue}{1 - \lambda} \end{vmatrix} &= 0 \\ (\textcolor{blue}{2 - \lambda})(\textcolor{blue}{1 - \lambda}) - \textcolor{red}{3} \cdot \textcolor{red}{2} &= 0 \\ \lambda^2 - 3\lambda - 4 &= 0 \end{aligned} \]
2. Finn egenverdiene To tall med produkt \( {-4} \) og sum \( {-3} \) er \( {-4} \) og \( 1\text{,} \) så vi kan faktorisere: \[ (\lambda - 4)(\lambda + 1) = 0 \]
Det gir oss: \[ \lambda_1 = 4, \qquad \lambda_2 = -1 \]
3. Avgjør om A er diagonaliserbar Egenvektorer til ulike egenverdier er lineært uavhengige. Setter vi dem inn som kolonner i \( P\text{,} \) blir \( P \) inverterbar, og: \[ A = PDP^{-1}, \qquad D = \begin{bmatrix} \lambda_1 & 0 \\ 0 & \lambda_2 \end{bmatrix} \]
Det betyr at: \[ \lambda_1 \neq \lambda_2 \;\Rightarrow\; A \text{ er diagonaliserbar} \]

Oppgave 9b)

Bruk diagonalisering av A A til å finne A5. A^5\text{.}
Vis løsning på oppgave 9b
Svar
A5=[614615410409]‾‾ \underline{\underline{A^5 = \begin{bmatrix} 614 & 615 \\ 410 & 409 \end{bmatrix}}}
Vi bruker egenverdiene \( {\lambda_1 = 4} \) og \( {\lambda_2 = -1} \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Med \( {A = PDP^{-1}} \) faller alle \( {P^{-1}P} \) i midten bort, så \( {A^5 = PD^5P^{-1}}\text{.} \) Vi trenger egenvektorene, \( {P^{-1}} \) og \( D^5\text{.} \)
1. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser for vektoren, som i videoen Hvordan regner vi ut egenverdier egenvektorer?. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 4}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -2 & 3 \\ 2 & -3 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {2x = 3y}\text{.} \) Vi velger \( {y = 2}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 3 \\ 2 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 3 & 3 \\ 2 & 2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Det gir \( {x = -y}\text{.} \) Vi velger \( {y = -1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
2. Sett opp P og D Egenvektorene er kolonnene i \( P\text{,} \) og egenverdiene står på diagonalen i \( D\text{,} \) i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering: \[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{3} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{2} & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix}, \qquad D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{4} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{-1} \end{bmatrix} \]
3. Finn den inverse til P Formelen for den inverse forteller oss at: \[ \begin{bmatrix} a & b \\ c & d \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ad - bc}\begin{bmatrix} d & -b \\ -c & a \end{bmatrix} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er: \[ \begin{aligned} a &= 3 & b &= 1 \\ c &= 2 & d &= -1 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{3 \cdot (-1) - 1 \cdot 2}\begin{bmatrix} -1 & -1 \\ -2 & 3 \end{bmatrix} \\ &= -\dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} -1 & -1 \\ -2 & 3 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & -3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Regn ut A opphøyd i 5 Når vi ganger \( {PDP^{-1}} \) med seg selv, blir \( {P^{-1}P = I} \) i midten, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ A^5 = PD^5P^{-1} \]
En diagonalmatrise opphøyer vi tall for tall på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ D^5 = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{4}^5 & 0 \\ 0 & (\textcolor{red}{-1})^5 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1024 & 0 \\ 0 & -1 \end{bmatrix} \]
Vi ganger først \( P \) med \( D^5\text{:} \) \[ \begin{aligned} PD^5 &= \begin{bmatrix} 3 & 1 \\ 2 & -1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1024 & 0 \\ 0 & -1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 3072 & -1 \\ 2048 & 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Så ganger vi med \( {P^{-1}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A^5 &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 3072 & -1 \\ 2048 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 2 & -3 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{5}\begin{bmatrix} 3070 & 3075 \\ 2050 & 2045 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 614 & 615 \\ 410 & 409 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: Summen på diagonalen er \( {614 + 409 = 1023}\text{,} \) som er \( {4^5 + (-1)^5}\text{.} \)

TMA4110 ordinær eksamen 2024

Oppgave 10

Finn generell løsning av
y′′(t)−2y′(t)+y(t)=−3cos⁡(t) y''(t) - 2y'(t) + y(t) = -3\cos(t)
og løs for initialbetingelser y(0)=2 {y(0) = 2} og y′(0)=0. {y'(0) = 0}\text{.}
Vis løsning på oppgave 10

Svar

Den generelle løsningen og løsningen med startverdiene er:
y=C1et+C2tet+32sin⁡t‾‾ \underline{\underline{y = C_1e^{t} + C_2te^{t} + \dfrac{3}{2}\sin t}}
y=2et−72tet+32sin⁡t‾‾ \underline{\underline{y = 2e^{t} - \dfrac{7}{2}te^{t} + \dfrac{3}{2}\sin t}}
Dette er en inhomogen andreordens differensiallikning. Den generelle løsningen er den homogene løsningen pluss en partikulær løsning, og startverdiene gir konstantene.
1. Finn den homogene løsningen Setter vi inn \( {y = e^{rt}}\text{,} \) blir \( {y' = re^{rt}} \) og \( {y'' = r^2e^{rt}}\text{.} \) Vi deler på \( e^{rt}\text{,} \) som aldri er null, og får den karakteristiske likningen, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI: \[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{a}y'' + \textcolor{red}{b}y' + \textcolor{green}{c}y = 0 \\ &\Rightarrow\; \textcolor{blue}{a}r^2 + \textcolor{red}{b}r + \textcolor{green}{c} = 0 \end{aligned} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-2}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{1} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ r^2 - 2r + 1 = 0 \]
Andre kvadratsetning forteller oss at: \[ (r - 1)^2 = r^2 - 2r + 1 \]
Likningen blir derfor: \[ (r - 1)^2 = 0 \quad \Rightarrow \quad r = 1 \]
Vi får bare én rot, altså en dobbel rot. Da får den andre løsningen en ekstra \( t\text{,} \) som i videoen Differensiallikning med dobbel rot: \[ y_h = C_1e^{t} + C_2te^{t} \]
2. Finn en partikulær løsning Høyresiden er en cosinus, så vi gjetter på både cosinus og sinus, som i videoen Inhomogene diffligner eksempel: \[ \begin{aligned} y_p &= \textcolor{darkorange}{A}\cos t + \textcolor{magenta}{B}\sin t \\ y_p' &= -\textcolor{darkorange}{A}\sin t + \textcolor{magenta}{B}\cos t \\ y_p'' &= -\textcolor{darkorange}{A}\cos t - \textcolor{magenta}{B}\sin t \end{aligned} \]
Setter vi dette inn i venstresiden, får vi: \[ \begin{aligned} &y_p'' - 2y_p' + y_p \\ &= (-\textcolor{darkorange}{A} - 2\textcolor{magenta}{B} + \textcolor{darkorange}{A})\cos t \\ &\quad + (-\textcolor{magenta}{B} + 2\textcolor{darkorange}{A} + \textcolor{magenta}{B})\sin t \\ &= -2\textcolor{magenta}{B}\cos t + 2\textcolor{darkorange}{A}\sin t \end{aligned} \]
Dette skal være lik \( {-3\cos t}\text{.} \) Vi sammenligner leddene med cosinus og sinus hver for seg: \[ \begin{aligned} \cos t\text{:} \quad -2\textcolor{magenta}{B} &= -3 \;\Rightarrow\; \textcolor{magenta}{B} = \dfrac{3}{2} \\ \sin t\text{:} \quad 2\textcolor{darkorange}{A} &= 0 \;\Rightarrow\; \textcolor{darkorange}{A} = 0 \end{aligned} \]
3. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen er den homogene pluss den partikulære, som i videoen Inhomogene diffligner eksempel: \[ y = C_1e^{t} + C_2te^{t} + \dfrac{3}{2}\sin t \]
4. Bruk startverdiene Setter vi inn \( {y(0) = 2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} C_1 \cdot 1 + C_2 \cdot 0 + \dfrac{3}{2} \cdot 0 &= 2 \\ C_1 &= 2 \end{aligned} \]
Vi trenger \( y'\text{.} \) Leddet \( C_2te^{t} \) er et produkt, så vi bruker produktregelen, med fargene til den. Produktregelen forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{C_2t} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{C_2} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{t}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{e^{t}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ y' = C_1e^{t} + \textcolor{red}{C_2}\textcolor{blue}{e^{t}} + \textcolor{red}{C_2t}\textcolor{blue}{e^{t}} + \dfrac{3}{2}\cos t \]
Setter vi inn \( {y'(0) = 0} \) og \( {C_1 = 2}\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} 2 + C_2 + 0 + \dfrac{3}{2} &= 0 \\ C_2 &= -\dfrac{7}{2} \end{aligned} \]