Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

ortogonalitet

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

15 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om ortogonalitet · viser 11–15

Oppgavene

TMA4110 ordinær eksamen 2023

Oppgave 7

En ortogonal basis for kolonnerommet til matrisen
A=[135110112133] A = \begin{bmatrix} 1 & 3 & 5 \\ 1 & 1 & 0 \\ 1 & 1 & 2 \\ 1 & 3 & 3 \end{bmatrix}
er gitt ved {u1,u2,u3}, \{\mathbf{u}_1, \mathbf{u}_2, \mathbf{u}_3\}\text{,} hvor
u1=[1111],u2=[1−1−11] \mathbf{u}_1 = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{u}_2 = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix}
og
u3=[1−11−1] \mathbf{u}_3 = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix}

Oppgave 7a)

Regn ut projeksjonen av b=[−1010] {\mathbf{b} = \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix}} ned på Col⁡A. \operatorname{Col} A\text{.} (Svaret skal bli [−1/21/21/2−1/2].) {\begin{bmatrix} -1/2 \\ 1/2 \\ 1/2 \\ -1/2 \end{bmatrix}}\text{.)}
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
b^=[−1/21/21/2−1/2]‾‾ \underline{\underline{\hat{\mathbf{b}} = \begin{bmatrix} -1/2 \\ 1/2 \\ 1/2 \\ -1/2 \end{bmatrix}}}
Basisen er ortogonal, så projeksjonen på \( \operatorname{Col} A \) er summen av projeksjonene på hver av basisvektorene.
1. Skriv opp projeksjonsformelen Med en ortogonal basis \( \{\mathbf{u}_1, \mathbf{u}_2, \mathbf{u}_3\} \) er projeksjonen av \( \mathbf{b} \) på underrommet de utspenner: \[ \begin{aligned} \hat{\mathbf{b}} &= \dfrac{\mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_1}{\mathbf{u}_1 \cdot \mathbf{u}_1}\mathbf{u}_1 + \dfrac{\mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_2}{\mathbf{u}_2 \cdot \mathbf{u}_2}\mathbf{u}_2 \\ &\quad + \dfrac{\mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_3}{\mathbf{u}_3 \cdot \mathbf{u}_3}\mathbf{u}_3 \end{aligned} \]
2. Regn ut skalarproduktene Skalarproduktet ganger koordinatene parvis og legger sammen, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_1 &= -1 + 0 + 1 + 0 = \textcolor{blue}{0} \\ \mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_2 &= -1 - 0 - 1 + 0 = \textcolor{red}{-2} \\ \mathbf{b} \cdot \mathbf{u}_3 &= -1 - 0 + 1 - 0 = \textcolor{green}{0} \end{aligned} \]
Hver \( \mathbf{u}_i \) har fire koordinater som er \( 1 \) eller \( {-1}\text{,} \) så: \[ \mathbf{u}_1 \cdot \mathbf{u}_1 = \mathbf{u}_2 \cdot \mathbf{u}_2 = \mathbf{u}_3 \cdot \mathbf{u}_3 = 4 \]
3. Sett inn i formelen Plugger vi dette inn, blir bare leddet med \( \mathbf{u}_2 \) igjen: \[ \begin{aligned} \hat{\mathbf{b}} &= \dfrac{\textcolor{blue}{0}}{4}\mathbf{u}_1 + \dfrac{\textcolor{red}{-2}}{4}\mathbf{u}_2 + \dfrac{\textcolor{green}{0}}{4}\mathbf{u}_3 \\ &= -\dfrac{1}{2}\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ -1 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} -1/2 \\ 1/2 \\ 1/2 \\ -1/2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]

Oppgave 7b)

Finn minste-kvadratsløsningen til det overbestemte ligningssystemet Ax=b. {A\mathbf{x} = \mathbf{b}}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
x^=[1−1/20]‾‾ \underline{\underline{\hat{\mathbf{x}} = \begin{bmatrix} 1 \\ -1/2 \\ 0 \end{bmatrix}}}
Selv om du ikke fikk til a), kan du løse denne: projeksjonen \( \hat{\mathbf{b}} \) står i oppgaveteksten.
Minste-kvadratsløsningen er den \( \hat{\mathbf{x}} \) som gjør \( A\hat{\mathbf{x}} \) så nær \( \mathbf{b} \) som mulig. Det nærmeste punktet i \( \operatorname{Col} A \) er projeksjonen, så vi løser \( {A\hat{\mathbf{x}} = \hat{\mathbf{b}}}\text{.} \)
1. Sett opp likningssystemet Projeksjonen \( \hat{\mathbf{b}} \) er vektoren i \( \operatorname{Col} A \) som ligger nærmest \( \mathbf{b}\text{.} \) Minste-kvadratsløsningen er derfor løsningen av: \[ A\hat{\mathbf{x}} = \hat{\mathbf{b}} \]
I a) fant vi: \[ \hat{\mathbf{b}} = \begin{bmatrix} -1/2 \\ 1/2 \\ 1/2 \\ -1/2 \end{bmatrix} \]
Med \( {\hat{\mathbf{x}} = (\textcolor{blue}{x_1}, \textcolor{red}{x_2}, \textcolor{green}{x_3})} \) gir radene i \( A \) likningene: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{x_1} + 3\textcolor{red}{x_2} + 5\textcolor{green}{x_3} &= -\tfrac{1}{2} & &\text{(I)} \\ \textcolor{blue}{x_1} + \textcolor{red}{x_2} &= \tfrac{1}{2} & &\text{(II)} \\ \textcolor{blue}{x_1} + \textcolor{red}{x_2} + 2\textcolor{green}{x_3} &= \tfrac{1}{2} & &\text{(III)} \\ \textcolor{blue}{x_1} + 3\textcolor{red}{x_2} + 3\textcolor{green}{x_3} &= -\tfrac{1}{2} & &\text{(IV)} \end{aligned} \]
2. Løs likningssystemet Vi trekker likningene fra hverandre, slik videoen Gauss Eliminering gjør før den bruker matriser. (III) minus (II) gir: \[ 2\textcolor{green}{x_3} = 0 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{green}{x_3} = 0 \]
Med \( {\textcolor{green}{x_3} = 0} \) gir (I) minus (II): \[ 2\textcolor{red}{x_2} = -1 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{x_2} = -\dfrac{1}{2} \]
Setter vi dette inn i (II), får vi: \[ \textcolor{blue}{x_1} = \dfrac{1}{2} - \left(-\dfrac{1}{2}\right) = 1 \]
\( \operatorname{Col} A \) har dimensjon \( 3\text{,} \) og \( A \) har tre kolonner, så kolonnene er lineært uavhengige og løsningen er den eneste.
Kontroll: (IV) gir \( {1 - \tfrac{3}{2} + 0 = -\tfrac{1}{2}}\text{,} \) som stemmer.

TMA4115 konteeksamen 2023

Oppgave 6

La V⊆R3 V \subseteq \mathbb{R}^3 betegne det lineære spennet
Sp⁡{[111],[012]}. \operatorname{Sp}\left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix} \right\}\text{.}

Oppgave 6a)

Finn en ortogonal basis for V. V\text{.}
Vis løsning på oppgave 6a
Svar
En ortogonal basis for V V er:
{[111],[−101]}‾‾ \underline{\underline{\left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \right\}}}
De to vektorene er ikke parallelle, så de er en basis for \( V\text{.} \) Vi gjør dem ortogonale med Gram-Schmidt.
1. Bruk Gram-Schmidt Vi kaller vektorene \( {\textcolor{blue}{\mathbf{x}_1} = (1, 1, 1)} \) og \( {\textcolor{red}{\mathbf{x}_2} = (0, 1, 2)}\text{.} \) Gram-Schmidt forteller oss at vi beholder den første vektoren og trekker projeksjonen på den fra den andre: \[ \begin{aligned} \mathbf{v}_1 &= \textcolor{blue}{\mathbf{x}_1} \\ \mathbf{v}_2 &= \textcolor{red}{\mathbf{x}_2} - \dfrac{\textcolor{red}{\mathbf{x}_2} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{x}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{x}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{x}_1}}\,\textcolor{blue}{\mathbf{x}_1} \end{aligned} \]
Vi regner ut prikkproduktene, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\mathbf{x}_2} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{x}_1} &= 0 + 1 + 2 = 3 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{x}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{x}_1} &= 1 + 1 + 1 = 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{v}_2 &= \textcolor{red}{\mathbf{x}_2} - \dfrac{3}{3}\,\textcolor{blue}{\mathbf{x}_1} \\ &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 2 \end{bmatrix}} - \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi sjekker med prikkproduktet at de står vinkelrett på hverandre: \[ \mathbf{v}_1 \cdot \mathbf{v}_2 = -1 + 0 + 1 = 0 \]

Oppgave 6b)

Beregn den ortogonale projeksjonen av
[3−21] \begin{bmatrix} 3 \\ -2 \\ 1 \end{bmatrix}
ned på V. V\text{.}
Vis løsning på oppgave 6b
Svar
proj⁡V[3−21]=13[52−1]‾‾ \underline{\underline{\operatorname{proj}_V \begin{bmatrix} 3 \\ -2 \\ 1 \end{bmatrix} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 5 \\ 2 \\ -1 \end{bmatrix}}}
Vi bruker den ortogonale basisen fra a).
Med en ortogonal basis er projeksjonen på \( V \) summen av projeksjonene på hver av basisvektorene.
1. Sett opp projeksjonsformelen I a) fant vi den ortogonale basisen: \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}, \quad \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \]
Vi kaller vektoren \( {\mathbf{y} = (3, -2, 1)}\text{.} \) For en ortogonal basis forteller projeksjonsformelen oss at: \[ \operatorname{proj}_V \mathbf{y} = \dfrac{\mathbf{y} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}\,\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} + \dfrac{\mathbf{y} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2}}{\textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2}}\,\textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \]
2. Regn ut prikkproduktene Vi regner ut prikkproduktene, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} \mathbf{y} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 3 - 2 + 1 = 2 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 + 1 + 1 = 3 \\ \mathbf{y} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= -3 + 0 + 1 = -2 \\ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= 1 + 0 + 1 = 2 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \operatorname{proj}_V \mathbf{y} &= \dfrac{2}{3}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}} + \dfrac{-2}{2}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} -1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} \tfrac{2}{3} + 1 \\ \tfrac{2}{3} + 0 \\ \tfrac{2}{3} - 1 \end{bmatrix} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 5 \\ 2 \\ -1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi sjekker at \( {\mathbf{y} - \operatorname{proj}_V \mathbf{y} = \tfrac{1}{3}(4, -8, 4)} \) står vinkelrett på begge basisvektorene: \[ \begin{aligned} (4, -8, 4) \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 4 - 8 + 4 = 0 \\ (4, -8, 4) \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= -4 + 0 + 4 = 0 \end{aligned} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2023

Oppgave 7

La V⊆R3 V \subseteq \mathbb{R}^3 utgjøre det lineære spennet
Sp⁡{[111],[11−1]} \operatorname{Sp}\left\{ \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}, \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix} \right\}

Oppgave 7a)

Regn ut den ortogonale projeksjonen av
b=[102] \mathbf{b} = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix}
ned på V. V\text{.}
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
b^=[12122]‾‾ \underline{\underline{\hat{\mathbf{b}} = \begin{bmatrix} \tfrac{1}{2} \\ \tfrac{1}{2} \\ 2 \end{bmatrix}}}
De to vektorene som utspenner \( V\text{,} \) står ikke vinkelrett på hverandre. Vi lager derfor først en ortogonal basis med Gram-Schmidt, og projiserer så \( \mathbf{b} \) på hver basisvektor.
1. Lag en ortogonal basis Vi kaller vektorene \( {\mathbf{u}_1 = (1, 1, 1)} \) og \( {\mathbf{u}_2 = (1, 1, -1)}\text{.} \) Prikkproduktet, som i videoen Multiplikasjon, er: \[ \mathbf{u}_1 \cdot \mathbf{u}_2 = 1 + 1 - 1 = 1 \neq 0 \]
De står altså ikke vinkelrett på hverandre. Gram-Schmidt forteller oss at vi beholder \( {\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \mathbf{u}_1} \) og trekker projeksjonen på \( \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \) fra \( \mathbf{u}_2\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \mathbf{u}_2 - \dfrac{\mathbf{u}_2 \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}\,\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \mathbf{u}_2 \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 + 1 + 1 = 3 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix} - \dfrac{1}{3}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} \tfrac{2}{3} \\ \tfrac{2}{3} \\ -\tfrac{4}{3} \end{bmatrix} \]
Vi kan gange med \( \dfrac{3}{2}\text{,} \) siden retningen er det som teller: \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}}, \quad \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -2 \end{bmatrix}} \]
Nå er \( {\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = 1 + 1 - 2 = 0}\text{.} \)
2. Projiser b på V Med en ortogonal basis er projeksjonen summen av projeksjonene på hver basisvektor: \[ \hat{\mathbf{b}} = \dfrac{\mathbf{b} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}}\,\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} + \dfrac{\mathbf{b} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2}}{\textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2}}\,\textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \mathbf{b} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 + 0 + 2 = 3 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= 1 + 1 + 1 = 3 \\ \mathbf{b} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= 1 + 0 - 4 = -3 \\ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} \cdot \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= 1 + 1 + 4 = 6 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \hat{\mathbf{b}} &= \dfrac{3}{3}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}} - \dfrac{3}{6}\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ -2 \end{bmatrix}} \\ &= \begin{bmatrix} 1 - \tfrac{1}{2} \\ 1 - \tfrac{1}{2} \\ 1 + 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \tfrac{1}{2} \\ \tfrac{1}{2} \\ 2 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Kontroll: \( {\mathbf{b} - \hat{\mathbf{b}} = (\tfrac{1}{2}, -\tfrac{1}{2}, 0)} \) har prikkprodukt \( 0 \) med både \( (1, 1, 1) \) og \( {(1, 1, -1)}\text{,} \) så den står vinkelrett på \( V\text{.} \)

Oppgave 7b)

Finn minste kvadraters-løsningen til
{x1+x2=1x1+x2=0x1−x2=2 \begin{cases} x_1 + x_2 = 1 \\ x_1 + x_2 = 0 \\ x_1 - x_2 = 2 \end{cases}
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
x^=[54−34]‾‾ \underline{\underline{\hat{\mathbf{x}} = \begin{bmatrix} \tfrac{5}{4} \\ -\tfrac{3}{4} \end{bmatrix}}}
De to første likningene motsier hverandre, så systemet har ingen løsning. Minste kvadraters-løsningen finner vi fra normallikningene \( {A^{\top}A\hat{\mathbf{x}} = A^{\top}\mathbf{b}}\text{.} \)
1. Skriv systemet på matriseform Systemet er \( {A\mathbf{x} = \mathbf{b}} \) med: \[ A = \begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 1 & 1 \\ 1 & -1 \end{bmatrix}, \quad \mathbf{b} = \begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 2 \end{bmatrix} \]
2. Sett opp normallikningene Minste kvadraters-løsningen \( \hat{\mathbf{x}} \) er løsningen av normallikningene: \[ A^{\top}A\hat{\mathbf{x}} = A^{\top}\mathbf{b} \]
Vi regner ut produktene rad ganger kolonne, som i videoen Multiplikasjon: \[ \begin{aligned} A^{\top}A &= \begin{bmatrix} 1 & 1 & 1 \\ 1 & 1 & -1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 1 & 1 \\ 1 & 1 \\ 1 & -1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 1 + 1 + 1 & 1 + 1 - 1 \\ 1 + 1 - 1 & 1 + 1 + 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 3 & 1 \\ 1 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Og for høyresiden: \[ A^{\top}\mathbf{b} = \begin{bmatrix} 1 + 0 + 2 \\ 1 + 0 - 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Med \( {\hat{\mathbf{x}} = (\textcolor{blue}{x_1}, \textcolor{red}{x_2})} \) er normallikningene: \[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{x_1} + \textcolor{red}{x_2} &= 3 \\ \textcolor{blue}{x_1} + 3\textcolor{red}{x_2} &= -1 \end{aligned} \]
3. Løs normallikningene Vi ganger den andre likningen med \( 3 \) og trekker den første fra, som når vi løser på vanlig måte i videoen Gauss Eliminering: \[ 8\textcolor{red}{x_2} = -6 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{x_2} = -\dfrac{3}{4} \]
Setter vi dette inn i den andre likningen, får vi: \[ \textcolor{blue}{x_1} = -1 - 3 \cdot \left(-\dfrac{3}{4}\right) = \dfrac{5}{4} \]
Kontroll: \( {A\hat{\mathbf{x}} = (\tfrac{1}{2}, \tfrac{1}{2}, 2)}\text{,} \) som er projeksjonen fra a): kolonnene i \( A \) utspenner \( V\text{,} \) og høyresiden er \( \mathbf{b}\text{.} \)

TMA4115 ordinær eksamen 2022

Oppgave 2

La a=[311], {\mathbf{a} = \begin{bmatrix} 3 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}}\text{,} og la V V være mengden V={x∈R3:aTx=0}. {V = \{\mathbf{x} \in \mathbb{R}^3 : \mathbf{a}^T\mathbf{x} = 0\}}\text{.}
Vis at V V er et underrom av R3, \mathbb{R}^3\text{,} og finn en basis for det ortogonale komplementet V⊥. V^{\perp}\text{.}
Vis løsning på oppgave 2

Svar

V er et underrom av R3‾‾ \underline{\underline{V \text{ er et underrom av } \mathbb{R}^3}}
Basis for V⊥: {[311]}‾‾ \underline{\underline{\text{Basis for } V^{\perp}\text{: } \left\{\begin{bmatrix} 3 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix}\right\}}}
\( V \) er alle vektorene som står vinkelrett på \( \mathbf{a}\text{.} \) Vi sjekker de tre kravene til et underrom, og ser så at \( V^{\perp} \) er linjen langs \( \mathbf{a}\text{.} \)
1. Skriv opp kravene \( V \) er et underrom av \( \mathbb{R}^3 \) når: \[ \begin{aligned} &1.\ \ \mathbf{0} \in V \\ &2.\ \ \mathbf{x}, \mathbf{y} \in V \;\Rightarrow\; \mathbf{x} + \mathbf{y} \in V \\ &3.\ \ \mathbf{x} \in V,\ c \in \mathbb{R} \;\Rightarrow\; c\mathbf{x} \in V \end{aligned} \]
2. Sjekk de tre kravene Nullvektoren gir: \[ \mathbf{a}^T\mathbf{0} = 0 \]Altså er \( \mathbf{0} \in V\text{.} \)
La \( \textcolor{blue}{\mathbf{x}} \) og \( \textcolor{red}{\mathbf{y}} \) ligge i \( V\text{,} \) altså \( {\textcolor{blue}{\mathbf{a}^T\mathbf{x} = 0}} \) og \( {\textcolor{red}{\mathbf{a}^T\mathbf{y} = 0}}\text{.} \) Vi ganger inn, som med vanlige tall: \[ \begin{aligned} \mathbf{a}^T(\textcolor{blue}{\mathbf{x}} + \textcolor{red}{\mathbf{y}}) &= \textcolor{blue}{\mathbf{a}^T\mathbf{x}} + \textcolor{red}{\mathbf{a}^T\mathbf{y}} \\ &= \textcolor{blue}{0} + \textcolor{red}{0} = 0 \end{aligned} \]Altså er \( {\mathbf{x} + \mathbf{y} \in V}\text{.} \)
Med et tall \( c \) setter vi \( c \) utenfor: \[ \mathbf{a}^T(c\textcolor{blue}{\mathbf{x}}) = c \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}^T\mathbf{x}} = c \cdot \textcolor{blue}{0} = 0 \]Altså er \( c\mathbf{x} \in V\text{.} \) Alle tre kravene holder, så \( V \) er et underrom.
3. Finn dimensjonen til V Kravet \( {\mathbf{a}^T\mathbf{x} = 0} \) er én likning: \[ 3x_1 + x_2 + x_3 = 0 \]
Likningen har uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?. Vi kan velge \( {x_1 = s} \) og \( {x_2 = t} \) fritt, og da er \( {x_3 = -3s - t}\text{:} \) \[ \begin{aligned} \mathbf{x} &= \begin{bmatrix} s \\ t \\ -3s - t \end{bmatrix} \\ &= s\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ -3 \end{bmatrix} + t\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
De to vektorene er ikke multipler av hverandre, så de er lineært uavhengige og en basis for \( V\text{:} \) \[ \dim V = 2 \]
4. Finn det ortogonale komplementet \( V^{\perp} \) er alle vektorene som står vinkelrett på hver vektor i \( V\text{.} \) Siden \( {\mathbf{a}^T\mathbf{x} = \mathbf{a} \cdot \mathbf{x}}\text{,} \) står \( \mathbf{a} \) vinkelrett på hele \( V\text{:} \) \[ \begin{aligned} &\mathbf{a} \cdot \mathbf{x} = 0 \text{ for alle } \mathbf{x} \in V \\ &\Rightarrow \quad \mathbf{a} \in V^{\perp} \end{aligned} \]
Dimensjonene til et underrom og komplementet summerer seg til dimensjonen av hele rommet: \[ \dim V + \dim V^{\perp} = 3 \]
Plugger vi inn \( {\dim V = 2}\text{,} \) får vi: \[ \dim V^{\perp} = 3 - 2 = 1 \]
\( V^{\perp} \) har altså dimensjon \( 1\text{,} \) og \( {\mathbf{a} \neq \mathbf{0}} \) ligger i den. Da er \( \{\mathbf{a}\} \) en basis for \( V^{\perp}\text{.} \)

TMA4115 ordinær eksamen 2022

Oppgave 4

Bestem om funksjonene
f1(x)=1,  f2(x)=x,  f3(x)=sin⁡(x), f_1(x) = 1,\ \ f_2(x) = x,\ \ f_3(x) = \sin(x)\text{,}
er ortogonale i indreproduktsrommet C([−π,π]), {\mathcal{C}([-\pi, \pi])}\text{,} når indreproduktet er definert ved
⟨f,g⟩=∫−ππf(x)g(x) dx. \langle f, g \rangle = \int_{-\pi}^{\pi} f(x)g(x)\,dx\text{.}
Hvis ikke, finn en ortogonal basis for det lineære spennet span(f1,f2,f3) \text{span}(f_1, f_2, f_3) ved å bruke Gram-Schmidts ortogonaliseringsmetode.
Vis løsning på oppgave 4

Svar

Funksjonene er ikke ortogonale, men en ortogonal basis er:
{1, x, sin⁡x−3π2 x}‾‾ \underline{\underline{\left\{ 1,\ x,\ \sin x - \dfrac{3}{\pi^2}\,x \right\}}}
Funksjonene er ortogonale når indreproduktet av hvert par er \( 0\text{.} \) Vi regner ut de tre integralene, og bruker Gram-Schmidt når ett av dem ikke er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut de to enkle integralene \[ \begin{aligned} \langle f_1, f_2 \rangle &= \int_{-\pi}^{\pi} x\,dx = \left[\dfrac{x^2}{2}\right]_{-\pi}^{\pi} \\ &= \dfrac{\pi^2}{2} - \dfrac{\pi^2}{2} = 0 \end{aligned} \]
\[ \begin{aligned} \langle f_1, f_3 \rangle &= \int_{-\pi}^{\pi} \sin x\,dx \\ &= \Big[-\cos x\Big]_{-\pi}^{\pi} \\ &= -\cos\pi + \cos(-\pi) \\ &= 1 - 1 = 0 \end{aligned} \]
2. Regn ut det tredje integralet \( \langle f_2, f_3 \rangle \) er integralet av et produkt, så vi bruker delvis integrasjon. Den forteller oss at: \[ \int \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'}\,dx = \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v} - \int \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v}\,dx \]Videoen Delvis integrasjon regner nettopp \( \int x\sin x\,dx\text{.} \)
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{x} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{\sin x} & \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{-\cos x} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \langle f_2, f_3 \rangle &= \Big[\textcolor{red}{x} \cdot (\textcolor{blue}{-\cos x})\Big]_{-\pi}^{\pi} \\ &\quad - \int_{-\pi}^{\pi} \textcolor{red}{1} \cdot (\textcolor{blue}{-\cos x})\,dx \\ &= \Big[-x\cos x + \sin x\Big]_{-\pi}^{\pi} \\ &= (\pi + 0) - (-\pi + 0) = 2\pi \end{aligned} \]
Siden \( {\langle f_2, f_3 \rangle = 2\pi \neq 0}\text{,} \) er funksjonene ikke ortogonale.
3. Skriv opp Gram-Schmidt Gram-Schmidt forteller oss at: \[ \begin{aligned} u_1 &= f_1 \\ u_2 &= f_2 - \dfrac{\langle f_2, u_1 \rangle}{\langle u_1, u_1 \rangle}\,u_1 \\ u_3 &= f_3 - \dfrac{\langle f_3, u_1 \rangle}{\langle u_1, u_1 \rangle}\,u_1 - \dfrac{\textcolor{green}{\langle f_3, u_2 \rangle}}{\textcolor{darkorange}{\langle u_2, u_2 \rangle}}\,u_2 \end{aligned} \]Da er \( u_1\text{,} \) \( u_2 \) og \( u_3 \) ortogonale og spenner ut det samme rommet.
4. Finn de ortogonale funksjonene Siden \( {\langle f_2, f_1 \rangle = 0}\text{,} \) blir \( {u_2 = f_2 = x}\text{.} \) Siden \( {\langle f_3, f_1 \rangle = 0}\text{,} \) faller det midterste leddet i \( u_3 \) bort. Vi trenger: \[ \textcolor{green}{\langle f_3, u_2 \rangle} = \langle f_3, f_2 \rangle = \textcolor{green}{2\pi} \]
\[ \begin{aligned} \textcolor{darkorange}{\langle u_2, u_2 \rangle} &= \int_{-\pi}^{\pi} x^2\,dx = \left[\dfrac{x^3}{3}\right]_{-\pi}^{\pi} \\ &= \dfrac{\pi^3}{3} + \dfrac{\pi^3}{3} = \textcolor{darkorange}{\dfrac{2\pi^3}{3}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} u_3 &= \sin x - \dfrac{\textcolor{green}{2\pi}}{\textcolor{darkorange}{\tfrac{2\pi^3}{3}}}\,x \\ &= \sin x - \dfrac{3}{\pi^2}\,x \end{aligned} \]
Vi sjekker at \( u_3 \) står ortogonalt på \( u_2\text{:} \) \[ \begin{aligned} \langle u_3, u_2 \rangle &= 2\pi - \dfrac{3}{\pi^2} \cdot \dfrac{2\pi^3}{3} \\ &= 2\pi - 2\pi = 0 \end{aligned} \]