Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
matriser
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om matriser · viser 11–12
Oppgavene
Oppgave 6
- Flere oppgaver om basis og dimensjon,
- Flere oppgaver om lineærtransformasjoner,
- Flere oppgaver om matriser
La være lineærtransformasjonen definert ved
der
Finn matrisa som oppfyller for alle
La være en basis for gitt ved og være standardbasisen, Finn matrisa som oppfyller
Finn også matrisa som oppfyller og vis at
Husk: er koordinatvektoren til med hensyn på basisen
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6
Svar
Kolonnene i \( A \) er bildene av enhetsvektorene. Kolonnene i \( P \) er basisvektorene i \( \mathcal{B}\text{,} \) og kolonnene i \( B \) er bildene av basisvektorene, skrevet med hensyn på \( \mathcal{B}\text{.} \)
1. Finn standardmatrisen
Kolonnene i \( A \) er der enhetsvektorene havner, som i videoen Vis at transformasjonen stemmer:
\[ A = \begin{bmatrix} T(\textcolor{blue}{\mathbf{e}_1}) & T(\textcolor{red}{\mathbf{e}_2}) \end{bmatrix} \]
Her er \( {\mathbf{v} \cdot \mathbf{v} = 2^2 + 2^2 = 8}\text{,} \) \( {\textcolor{blue}{\mathbf{e}_1} \cdot \mathbf{v} = 2} \) og \( {\textcolor{red}{\mathbf{e}_2} \cdot \mathbf{v} = 2}\text{.} \) Det gir:
\[ \begin{aligned} T(\textcolor{blue}{\mathbf{e}_1}) &= \dfrac{2}{8}\begin{bmatrix} 2 \\ 2 \end{bmatrix} - 2\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \end{bmatrix} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} -\tfrac{3}{2} \\ \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}} \\ T(\textcolor{red}{\mathbf{e}_2}) &= \dfrac{2}{8}\begin{bmatrix} 2 \\ 2 \end{bmatrix} - 2\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \end{bmatrix} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} \tfrac{1}{2} \\ -\tfrac{3}{2} \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ A = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{-\tfrac{3}{2}} & \textcolor{red}{\tfrac{1}{2}} \\ \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}} & \textcolor{red}{-\tfrac{3}{2}} \end{bmatrix} \]
2. Finn P
At \( {[\mathbf{x}]_{\mathcal{B}} = \begin{bmatrix} c_1 \\ c_2 \end{bmatrix}} \) betyr at \( {\mathbf{x} = c_1\mathbf{b}_1 + c_2\mathbf{b}_2}\text{.} \) Skrevet som et matriseprodukt er det:
\[ \mathbf{x} = \begin{bmatrix} \mathbf{b}_1 & \mathbf{b}_2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} c_1 \\ c_2 \end{bmatrix} \]
Altså er \( P \) matrisen med basisvektorene som kolonner:
\[ P = \begin{bmatrix} 3 & 1 \\ 2 & 5 \end{bmatrix} \]
3. Finn B
Setter vi inn \( {\mathbf{x} = \mathbf{b}_j}\text{,} \) er \( {[\mathbf{b}_j]_{\mathcal{B}} = \mathbf{e}_j}\text{,} \) og \( B\mathbf{e}_j \) er kolonne \( j \) i \( B\text{.} \) Kolonnene i \( B \) er altså:
\[ B = \begin{bmatrix} [T(\mathbf{b}_1)]_{\mathcal{B}} & [T(\mathbf{b}_2)]_{\mathcal{B}} \end{bmatrix} \]
Bildene av basisvektorene er:
\[ \begin{aligned} T(\mathbf{b}_1) &= A\begin{bmatrix} 3 \\ 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} -\tfrac{9}{2} + 1 \\ \tfrac{3}{2} - 3 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -\tfrac{7}{2} \\ -\tfrac{3}{2} \end{bmatrix} \\ T(\mathbf{b}_2) &= A\begin{bmatrix} 1 \\ 5 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} -\tfrac{3}{2} + \tfrac{5}{2} \\ \tfrac{1}{2} - \tfrac{15}{2} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 1 \\ -7 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Koordinatene finner vi med \( {[\mathbf{y}]_{\mathcal{B}} = P^{-1}\mathbf{y}}\text{.} \) Formelen for den inverse til en \( 2 \times 2 \)-matrise forteller oss at:
\[ \begin{bmatrix} p & q \\ r & s \end{bmatrix}^{-1} = \dfrac{1}{ps - qr}\begin{bmatrix} s & -q \\ -r & p \end{bmatrix} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er:
\[ \begin{aligned} p &= 3 & q &= 1 \\ r &= 2 & s &= 5 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} P^{-1} &= \dfrac{1}{3 \cdot 5 - 1 \cdot 2}\begin{bmatrix} 5 & -1 \\ -2 & 3 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{13}\begin{bmatrix} 5 & -1 \\ -2 & 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Det gir oss kolonnene i \( B\text{:} \)
\[ \begin{aligned} [T(\mathbf{b}_1)]_{\mathcal{B}} &= \dfrac{1}{13}\begin{bmatrix} -\tfrac{35}{2} + \tfrac{3}{2} \\ 7 - \tfrac{9}{2} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} -\tfrac{16}{13} \\ \tfrac{5}{26} \end{bmatrix} \\ [T(\mathbf{b}_2)]_{\mathcal{B}} &= \dfrac{1}{13}\begin{bmatrix} 5 + 7 \\ -2 - 21 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \tfrac{12}{13} \\ -\tfrac{23}{13} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Altså er:
\[ \begin{aligned} B &= \begin{bmatrix} -\tfrac{16}{13} & \tfrac{12}{13} \\ \tfrac{5}{26} & -\tfrac{23}{13} \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{26}\begin{bmatrix} -32 & 24 \\ 5 & -46 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Vis at AP = PB
\( AP \) har \( A\mathbf{b}_1 \) og \( A\mathbf{b}_2 \) som kolonner, og dem fant vi over:
\[ AP = \begin{bmatrix} -\tfrac{7}{2} & 1 \\ -\tfrac{3}{2} & -7 \end{bmatrix} \]
Vi setter \( \tfrac{1}{26} \) utenfor og ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} PB &= \dfrac{1}{26}\begin{bmatrix} 3 & 1 \\ 2 & 5 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} -32 & 24 \\ 5 & -46 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{26}\begin{bmatrix} -96 + 5 & 72 - 46 \\ -64 + 25 & 48 - 230 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{26}\begin{bmatrix} -91 & 26 \\ -39 & -182 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} -\tfrac{7}{2} & 1 \\ -\tfrac{3}{2} & -7 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Altså er \( {AP = PB}\text{.} \) Det er ingen tilfeldighet: begge sider tar \( [\mathbf{x}]_{\mathcal{B}} \) til \( [T(\mathbf{x})]_{\mathcal{E}}\text{.} \)
Oppgave 8
Vi ser på flytting mellom byene og Hvert år blir
– 80 % av befolkningen værende igjen i 15 % flytter fra til og 5 % flytter fra til
– 90 % av befolkningen værende igjen i 5 % flytter fra til og 5 % flytter fra til
– 80 % av befolkningen værende igjen i 10 % flytter fra til og 10 % flytter fra til
Anta det totale innbyggertallet i og er og at ingen fødes eller dør.
Hvor mange mennesker bor henholdsvis i og i det lange løp (når tiden går mot uendelig)?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8
Svar
I det lange løp er antall innbyggere:
Vi setter opp overgangsmatrisen \( M\text{,} \) der hver kolonne sier hvor innbyggerne i én by bor året etter. I det lange løp går fordelingen mot likevektsvektoren \( \mathbf{q}\text{,} \) som oppfyller \( {M\mathbf{q} = \mathbf{q}}\text{.} \)
1. Sett opp overgangsmatrisen
Vi ordner byene som \( A\text{,} \) \( B\text{,} \) \( C\text{.} \) Kolonne \( j \) er andelene av innbyggerne i by \( j \) som bor i hver by året etter, så hver kolonne summerer til \( 1\text{.} \) Fargen viser hvilken by tallene hører til:
\[ M = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{0{,}8} & \textcolor{red}{0{,}05} & \textcolor{green}{0{,}1} \\ \textcolor{blue}{0{,}15} & \textcolor{red}{0{,}9} & \textcolor{green}{0{,}1} \\ \textcolor{blue}{0{,}05} & \textcolor{red}{0{,}05} & \textcolor{green}{0{,}8} \end{bmatrix} = \dfrac{1}{20}N \]
der
\[ N = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{16} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{2} \\ \textcolor{blue}{3} & \textcolor{red}{18} & \textcolor{green}{2} \\ \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{1} & \textcolor{green}{16} \end{bmatrix} \]
Fordelingen året etter får vi ved å gange med \( M\text{:} \)
\[ \mathbf{x}_{k+1} = M\mathbf{x}_k \]
2. Sett opp likningen for likevekten
Alle tallene i \( M \) er positive, så \( M \) er regulær. Da finnes én likevektsvektor, og \( \mathbf{x}_k \) går mot den uansett hvordan folk bor i starten:
\[ M\mathbf{q} = \mathbf{q} \]
Vi ganger med \( 20 \) og flytter over:
\[ \begin{aligned} N\mathbf{q} &= 20\mathbf{q} \\ (N - 20I)\mathbf{q} &= \mathbf{0} \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \begin{bmatrix} -4 & 1 & 2 \\ 3 & -2 & 2 \\ 1 & 1 & -4 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} q_1 \\ q_2 \\ q_3 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]
3. Radreduser
Vi radreduserer som i videoen Gauss Eliminering.
\( {R_1 \leftrightarrow R_3} \) gir:
\[ \begin{bmatrix} 1 & 1 & -4 \\ 3 & -2 & 2 \\ -4 & 1 & 2 \end{bmatrix} \]
\( {R_2 \to R_2 - 3R_1} \) gir:
\[ \begin{bmatrix} 1 & 1 & -4 \\ 0 & -5 & 14 \\ -4 & 1 & 2 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 + 4R_1} \) gir:
\[ \begin{bmatrix} 1 & 1 & -4 \\ 0 & -5 & 14 \\ 0 & 5 & -14 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 + R_2} \) gir:
\[ \begin{bmatrix} 1 & 1 & -4 \\ 0 & -5 & 14 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
4. Løs for q
Nullraden gir uendelig mange løsninger, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?, så \( q_3 \) er fri. Vi setter \( {q_3 = 5t} \) for å slippe brøker:
\[ \begin{aligned} -5q_2 + 14 \cdot 5t &= 0 \\ q_2 &= 14t \end{aligned} \]
Første rad gir da:
\[ \begin{aligned} q_1 + 14t - 4 \cdot 5t &= 0 \\ q_1 &= 6t \end{aligned} \]
Ingen fødes eller dør, så summen er \( 100\,000\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 6t + 14t + 5t &= 100\,000 \\ 25t &= 100\,000 \\ t &= 4000 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \mathbf{q} = 4000\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{6} \\ \textcolor{red}{14} \\ \textcolor{green}{5} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{24\,000} \\ \textcolor{red}{56\,000} \\ \textcolor{green}{20\,000} \end{bmatrix} \]
Kontroll: Første rad i \( M\mathbf{q} \) gir \( {19\,200 + 2800 + 2000}\text{,} \) som er \( 24\,000\text{.} \)