Hopp til hovedinnholdet

Universitetseksamen etter tema

Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.

Område

Emne

differensiallikninger

Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.

15 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om differensiallikninger · viser 11–15

Oppgavene

TMA4115 konteeksamen 2023

Oppgave 4

Løs initialverdiproblemet
y′′(t)−2y′(t)+3y(t)=9t,y(0)=−1,y′(0)=2. \begin{aligned} & y''(t) - 2y'(t) + 3y(t) = 9t, \\ & y(0) = -1, \quad y'(0) = \sqrt{2}\text{.} \end{aligned}
Vis løsning på oppgave 4

Svar

y=et(−3cos⁡(2t)+sin⁡(2t))+3t+2‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} y = {} & e^{t}\big(-3\cos(\sqrt{2}t) + \sin(\sqrt{2}t)\big) \\ & + 3t + 2 \end{aligned}}}
Dette er en inhomogen andreordens differensiallikning. Vi finner den homogene løsningen og en partikulær løsning, legger dem sammen og bruker startverdiene til å finne konstantene.
1. Finn den homogene løsningen Setter vi inn \( {y = e^{rt}}\text{,} \) får vi den karakteristiske likningen: \[ \textcolor{blue}{1} \cdot r^2 + (\textcolor{red}{-2}) \cdot r + \textcolor{green}{3} = 0 \]
abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen, kan du se videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI.
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-2}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{3} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi, med \( {\sqrt{-8} = 2\sqrt{2}\,i}\text{:} \) \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-2}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-2})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{3}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{2 \pm \sqrt{-8}}{2} = \dfrac{2 \pm 2\sqrt{2}\,i}{2} \\ &= 1 \pm \sqrt{2}\,i \end{aligned} \]
Røttene er komplekse. Når \( {r = \alpha \pm \beta i}\text{,} \) er den homogene løsningen, som i videoen Andre ordens homogene diff lign m.komplekse røtter TEORI: \[ y_h = e^{\alpha t}\big(C_1\cos(\beta t) + C_2\sin(\beta t)\big) \]
Med \( {\alpha = 1} \) og \( {\beta = \sqrt{2}} \) får vi: \[ \begin{aligned} y_h = e^{t}\big(&C_1\cos(\sqrt{2}\,t) \\ &+ C_2\sin(\sqrt{2}\,t)\big) \end{aligned} \]
2. Finn en partikulær løsning Høyresiden er et førstegradspolynom, så vi gjetter på et førstegradspolynom med alle leddene, som i videoen Differensialligninger partikulær løsning. Nå er blå og rød koeffisientene \( \textcolor{blue}{A} \) og \( \textcolor{red}{B}\text{:} \) \[ \begin{aligned} y_p &= \textcolor{blue}{A}t + \textcolor{red}{B} \\ y_p' &= \textcolor{blue}{A} \\ y_p'' &= 0 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i likningen, får vi: \[ \begin{aligned} 0 - 2\textcolor{blue}{A} + 3(\textcolor{blue}{A}t + \textcolor{red}{B}) &= 9t \\ 3\textcolor{blue}{A}t + (3\textcolor{red}{B} - 2\textcolor{blue}{A}) &= 9t \end{aligned} \]
Tallene foran \( t \) og konstantleddene må være like på hver side: \[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{A} &= 9 &&\Rightarrow\ \textcolor{blue}{A} = 3 \\ 3\textcolor{red}{B} - 2 \cdot \textcolor{blue}{3} &= 0 &&\Rightarrow\ \textcolor{red}{B} = 2 \end{aligned} \]
Den generelle løsningen er den homogene pluss den partikulære, som i videoen Inhomogene diffligner eksempel: \[ \begin{aligned} y = {} & e^{t}\big(C_1\cos(\sqrt{2}\,t) + C_2\sin(\sqrt{2}\,t)\big) \\ & + 3t + 2 \end{aligned} \]
3. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) som i videoen Andre ordens diffligning Eksempel. Der er \( {e^0 = 1}\text{,} \) \( {\cos 0 = 1} \) og \( {\sin 0 = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} y(0) = C_1 + 2 &= -1 \\ C_1 &= -3 \end{aligned} \]
For \( y' \) bruker vi produktregelen på det første leddet, nå med \( \textcolor{red}{u} \) i rødt og \( \textcolor{blue}{v} \) i blått: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]Hvis du er usikker på produktregelen, kan du se videoen Produktregelen.
Med kjerneregelen, som i videoen Kjerneregelen, får vi faktoren \( \textcolor{green}{\sqrt{2}} \) fra kjernen: \[ \begin{aligned} \big(\cos(\textcolor{green}{\sqrt{2}\,t})\big)' &= -\textcolor{green}{\sqrt{2}}\sin(\textcolor{green}{\sqrt{2}\,t}) \\ \big(\sin(\textcolor{green}{\sqrt{2}\,t})\big)' &= \textcolor{green}{\sqrt{2}}\cos(\textcolor{green}{\sqrt{2}\,t}) \end{aligned} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^t}, \quad \textcolor{red}{u'} = \textcolor{red}{e^t} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{C_1\cos(\sqrt{2}\,t) + C_2\sin(\sqrt{2}\,t)} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-\sqrt{2}\,C_1\sin(\sqrt{2}\,t)} \\ &\quad \textcolor{blue}{{}+ \sqrt{2}\,C_2\cos(\sqrt{2}\,t)} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, og deriverer \( {3t + 2} \) til \( 3\text{,} \) får vi i \( {t = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} y'(0) &= \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{C_1} + \textcolor{red}{1} \cdot \textcolor{blue}{\sqrt{2}\,C_2} + 3 \\ &= -3 + \sqrt{2}\,C_2 + 3 = \sqrt{2}\,C_2 \end{aligned} \]
Startverdien \( {y'(0) = \sqrt{2}} \) gir: \[ \sqrt{2}\,C_2 = \sqrt{2} \quad \Rightarrow \quad C_2 = 1 \]

TMA4115 konteeksamen 2023

Oppgave 7

La A A være matrisen
[0−1−10100−2−1]. \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}\text{.}

Oppgave 7a)

Finn alle egenverdiene til A A og regn ut A31. A^{31}\text{.}
Vis løsning på oppgave 7a
Svar
λ=0,λ=1,λ=−1‾‾ \underline{\underline{\lambda = 0, \quad \lambda = 1, \quad \lambda = -1}}
A31=A=[0−1−10100−2−1]‾‾ \underline{\underline{A^{31} = A = \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}}}
Vi finner egenverdiene med \( {\det(A - \lambda I) = 0}\text{.} \) Med tre ulike egenverdier kan \( A \) diagonaliseres, og da er \( {A^{31} = PD^{31}P^{-1}}\text{.} \)
1. Finn egenverdiene Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer: \[ \begin{vmatrix} -\lambda & -1 & -1 \\ 0 & 1 - \lambda & 0 \\ 0 & -2 & -1 - \lambda \end{vmatrix} = 0 \]
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant, utviklet langs første rad, forteller oss at: \[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(ek - fh) - \textcolor{red}{q}(dk - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er: \[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{-\lambda}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{-1} \]
Plugger vi dette inn, får vi, siden \( {d = g = 0}\text{:} \) \[ \begin{aligned} & \textcolor{blue}{-\lambda}\big((1 - \lambda)(-1 - \lambda) - 0 \cdot (-2)\big) \\ & - (\textcolor{red}{-1})(0 - 0) + (\textcolor{green}{-1})(0 - 0) \\ &= -\lambda(1 - \lambda)(-1 - \lambda) = 0 \end{aligned} \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{.} \) Det gir oss tre egenverdier: \[ \lambda_1 = 0, \quad \lambda_2 = 1, \quad \lambda_3 = -1 \]
2. Diagonaliser matrisen De tre egenverdiene er ulike, så de tre egenvektorene er lineært uavhengige, og \( A \) kan diagonaliseres, som i videoen Intro diagonalisering: \[ A = PDP^{-1}, \quad D = \begin{bmatrix} 0 & 0 & 0 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & 0 & -1 \end{bmatrix} \]der \( P \) har egenvektorene som kolonner.
3. Regn ut potensen Ganger vi \( {PDP^{-1}} \) med seg selv, blir hver \( {P^{-1}P} \) i midten lik \( I\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering: \[ A^{31} = PD^{31}P^{-1} \]
En diagonalmatrise opphøyer vi ved å opphøye tallene på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering. Siden \( 31 \) er et oddetall, er \( {(-1)^{31} = -1}\text{:} \) \[ D^{31} = \begin{bmatrix} 0^{31} & 0 & 0 \\ 0 & 1^{31} & 0 \\ 0 & 0 & (-1)^{31} \end{bmatrix} = D \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ A^{31} = PD^{31}P^{-1} = PDP^{-1} = A \]
Vi trenger altså ikke regne ut \( P \) og \( {P^{-1}}\text{.} \)

Oppgave 7b)

Løs initialverdiproblemet
y′(t)=Ay(t),y(0)=[703] \mathbf{y}'(t) = A\mathbf{y}(t), \qquad \mathbf{y}(0) = \begin{bmatrix} 7 \\ 0 \\ 3 \end{bmatrix}
og bestem lim⁡t→∞y(t) \displaystyle\lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) hvis grensen eksisterer.
Vis løsning på oppgave 7b
Svar
y(t)=[4+3e−t03e−t]‾‾ \underline{\underline{\mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 + 3e^{-t} \\ 0 \\ 3e^{-t} \end{bmatrix}}}
lim⁡t→∞y(t)=[400]‾‾ \underline{\underline{\lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}}}
Vi bruker egenverdiene fra a).
Dette er et system av differensiallikninger. Vi finner egenvektorene, skriver opp den generelle løsningen og bruker startverdien til å finne konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen I a) fant vi egenverdiene \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 0}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 1}} \) og \( {\textcolor{green}{\lambda_3 = -1}}\text{.} \) Med tre ulike egenverdier og egenvektorene \( \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2, \mathbf{v}_3 \) er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) = {} & C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \\ & + C_3\textcolor{green}{\mathbf{v}_3}e^{\textcolor{green}{\lambda_3}t} \end{aligned} \]
2. Finn egenvektorene Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) med \( {\mathbf{v} = (a, b, c)}\text{,} \) som i videoen Eksempel 3x3 egenverdier egenvektorer.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 0}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 0 & -1 & -1 \\ 0 & 1 & 0 \\ 0 & -2 & -1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Andre og første rad gir: \[ \begin{aligned} b &= 0 \\ -b - c &= 0 \;\Rightarrow\; c = 0 \end{aligned} \]\( a \) er fri, og vi velger \( {a = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = 1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} -1 & -1 & -1 \\ 0 & 0 & 0 \\ 0 & -2 & -2 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Tredje og første rad gir: \[ \begin{aligned} -2b - 2c &= 0 \;\Rightarrow\; c = -b \\ -a - b - c &= 0 \;\Rightarrow\; a = 0 \end{aligned} \]Vi velger \( {b = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{green}{\lambda_3 = -1}} \) får vi: \[ \begin{bmatrix} 1 & -1 & -1 \\ 0 & 2 & 0 \\ 0 & -2 & 0 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \\ c \end{bmatrix} = \mathbf{0} \]Andre og første rad gir: \[ \begin{aligned} 2b &= 0 \;\Rightarrow\; b = 0 \\ a - b - c &= 0 \;\Rightarrow\; a = c \end{aligned} \]Vi velger \( {c = 1}\text{:} \) \[ \textcolor{green}{\mathbf{v}_3} = \textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} \]
3. Bruk startverdien Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{,} \) som i videoen System av differensiallikninger, partikulær løsning: \[ \begin{aligned} & C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \end{bmatrix}} \\ & + C_3\textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 7 \\ 0 \\ 3 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Det gir tre likninger: \[ \begin{aligned} C_1 + C_3 &= 7 \\ C_2 &= 0 \\ -C_2 + C_3 &= 3 \end{aligned} \]
Med \( {C_2 = 0} \) gir den tredje \( {C_3 = 3}\text{,} \) og den første \( {C_1 = 4}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} \mathbf{y}(t) &= 4\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix}} + 3\textcolor{green}{\begin{bmatrix} 1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{-t} \\ &= \begin{bmatrix} 4 + 3e^{-t} \\ 0 \\ 3e^{-t} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
4. Finn grenseverdien Leddet med \( e^{t}\text{,} \) som vokser, falt bort fordi \( {C_2 = 0}\text{.} \) Når \( t \) vokser, går \( {e^{-t}} \) mot \( 0\text{:} \) \[ \lim_{t \to \infty} \mathbf{y}(t) = \begin{bmatrix} 4 + 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 4 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2023

Oppgave 3

Finn den generelle løsningen til
y′′(t)−4y′(t)+4y(t)=t2+1 y''(t) - 4y'(t) + 4y(t) = t^2 + 1
Vis løsning på oppgave 3

Svar

Med vilkårlige konstanter C1 C_1 og C2: C_2\text{:}
y=(C1+C2t)e2t+14t2+12t+58‾‾ \underline{\underline{y = (C_1 + C_2t)e^{2t} + \tfrac{1}{4}t^2 + \tfrac{1}{2}t + \tfrac{5}{8}}}
Den generelle løsningen er den homogene løsningen pluss én partikulær løsning. Høyresiden er et andregradspolynom, så vi gjetter et andregradspolynom som partikulær løsning.
1. Løs den homogene likningen Setter vi inn \( {y = e^{rt}}\text{,} \) blir \( {\textcolor{blue}{a}y'' + \textcolor{red}{b}y' + \textcolor{green}{c}y = 0} \) til den karakteristiske likningen, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI: \[ \textcolor{blue}{a}r^2 + \textcolor{red}{b}r + \textcolor{green}{c} = 0 \]
Her er den: \[ \textcolor{blue}{1} \cdot r^2 \textcolor{red}{- 4}r + \textcolor{green}{4} = 0 \]
abc-formelen forteller oss at: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-4}, \quad \textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{4} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-4}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-4})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{4 \pm \sqrt{0}}{2} = 2 \end{aligned} \]
Under rottegnet står det \( 0\text{,} \) så vi får bare én rot, \( {r = 2}\text{.} \) Det er en dobbel rot, og da er den homogene løsningen, som i videoen Differensiallikning med dobbel rot: \[ y_h = (C_1 + C_2t)e^{rt} \]
Med \( {r = 2} \) blir det: \[ y_h = (C_1 + C_2t)e^{2t} \]
2. Finn en partikulær løsning Høyresiden er et andregradspolynom, så vi gjetter et andregradspolynom med alle leddene, som i videoen Differensialligninger partikulær løsning: \[ y_p = At^2 + Bt + C \]
De deriverte er: \[ y_p' = 2At + B, \quad y_p'' = 2A \]
Vi setter inn i likningen: \[ \begin{aligned} & 2A - 4(2At + B) \\ & + 4(At^2 + Bt + C) = t^2 + 1 \end{aligned} \]
Vi ganger ut og samler leddene etter potensen av \( t\text{:} \) \( t^2 \)-leddene i blått, \( t \)-leddene i rødt og konstantene i grønt. Høyresiden skriver vi med \( {0 \cdot t}\text{:} \) \[ \begin{aligned} & \textcolor{blue}{4A}t^2 + \textcolor{red}{(-8A + 4B)}t \\ & + \textcolor{green}{(2A - 4B + 4C)} \\ &= \textcolor{blue}{1} \cdot t^2 + \textcolor{red}{0} \cdot t + \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
3. Sammenlign koeffisientene Likningen skal stemme for alle \( t\text{,} \) så tallene foran hver potens må være like på begge sider, som i videoen Differensialligninger partikulær løsning: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{4A} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{-8A + 4B} &= \textcolor{red}{0} \\ \textcolor{green}{2A - 4B + 4C} &= \textcolor{green}{1} \end{aligned} \]
Vi løser ovenfra: \[ \begin{aligned} A &= \dfrac{1}{4} \\ B &= 2A = \dfrac{1}{2} \\ C &= \dfrac{1 - 2A + 4B}{4} \\ &= \dfrac{1 - \tfrac{1}{2} + 2}{4} = \dfrac{5}{8} \end{aligned} \]
Den partikulære løsningen er derfor: \[ y_p = \dfrac{1}{4}t^2 + \dfrac{1}{2}t + \dfrac{5}{8} \]
4. Sett sammen løsningen Den generelle løsningen er homogen pluss partikulær løsning, som i videoen Differensiallikning med dobbel rot: \[ y = y_h + y_p \]
Plugger vi inn, får vi: \[ y = (C_1 + C_2t)e^{2t} + \dfrac{1}{4}t^2 + \dfrac{1}{2}t + \dfrac{5}{8} \]

TMA4115 ordinær eksamen 2023

Oppgave 5

Oppgave 5a)

Finn egenverdiene til
A=[2−11212] A = \begin{bmatrix} 2 & -1 \\ \dfrac{1}{2} & \dfrac{1}{2} \end{bmatrix}
når det er kjent at
[11]og[21] \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} \quad \text{og} \quad \begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}
er egenvektorer.
Vis løsning på oppgave 5a
Svar
λ1=1,λ2=32‾‾ \underline{\underline{\lambda_1 = 1, \quad \lambda_2 = \dfrac{3}{2}}}
Vi kjenner egenvektorene, så vi slipper determinanten. Vi ganger \( A \) med hver av dem og ser hvilket tall vektoren blir ganget med.
1. Gang A med egenvektorene En egenvektor \( \mathbf{v} \) med egenverdi \( \lambda \) oppfyller, som i videoen Introduksjon egenverdier egenvektorer: \[ A\mathbf{v} = \lambda\mathbf{v} \]
Rad ganger kolonne gir for \( {\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1 = (1, 1)}}\text{:} \) \[ \begin{aligned} A\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} &= \begin{bmatrix} 2 \cdot 1 - 1 \cdot 1 \\ \tfrac{1}{2} \cdot 1 + \tfrac{1}{2} \cdot 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Vektoren blir ganget med \( 1\text{,} \) så \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 1}}\text{.} \)
For \( {\textcolor{red}{\mathbf{v}_2 = (2, 1)}} \) får vi: \[ \begin{aligned} A\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} &= \begin{bmatrix} 2 \cdot 2 - 1 \cdot 1 \\ \tfrac{1}{2} \cdot 2 + \tfrac{1}{2} \cdot 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 3 \\ \tfrac{3}{2} \end{bmatrix} \\ &= \textcolor{red}{\dfrac{3}{2}} \cdot \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
Vektoren blir ganget med \( \dfrac{3}{2}\text{,} \) så \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = \tfrac{3}{2}}}\text{.} \) En \( 2 \times 2 \)-matrise har høyst to egenverdier, så dette er alle.

Oppgave 5b)

Løs deretter initialverdiproblemet
{dx1dt=2x1−x2dx2dt=12x1+12x2 \begin{cases} \dfrac{\mathrm{d}x_1}{\mathrm{d}t} = 2x_1 - x_2 \\ \dfrac{\mathrm{d}x_2}{\mathrm{d}t} = \dfrac{1}{2}x_1 + \dfrac{1}{2}x_2 \end{cases}
x1(0)=1,x2(0)=−1 x_1(0) = 1, \qquad x_2(0) = -1
Vis løsning på oppgave 5b
Svar
x1(t)=−3et+4e32t‾‾ \underline{\underline{x_1(t) = -3e^{t} + 4e^{\tfrac{3}{2}t}}}
x2(t)=−3et+2e32t‾‾ \underline{\underline{x_2(t) = -3e^{t} + 2e^{\tfrac{3}{2}t}}}
Vi bruker egenverdiene og egenvektorene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Systemet er \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}} \) med matrisen fra a). Den generelle løsningen bygges av egenverdiene og egenvektorene, og startverdiene bestemmer konstantene.
1. Skriv systemet på matriseform Vi samler \( x_1 \) og \( x_2 \) i én vektor \( \mathbf{x}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger: \[ \begin{bmatrix} x_1' \\ x_2' \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 2 & -1 \\ \tfrac{1}{2} & \tfrac{1}{2} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x_1 \\ x_2 \end{bmatrix} \]
Matrisen er \( A \) fra a), der vi fant: \[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda_1} &= \textcolor{blue}{1}, & \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} &= \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}} \\ \textcolor{red}{\lambda_2} &= \textcolor{red}{\tfrac{3}{2}}, & \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}} \end{aligned} \]
2. Skriv opp den generelle løsningen Den generelle løsningen av \( {\mathbf{x}' = A\mathbf{x}} \) er, som i videoen System av difflikninger: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
Plugger vi inn, får vi: \[ \mathbf{x} = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{t}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{\tfrac{3}{2}}t} \]
3. Bruk startverdiene Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{:} \) \[ C_1\begin{bmatrix} 1 \\ 1 \end{bmatrix} + C_2\begin{bmatrix} 2 \\ 1 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 1 \\ -1 \end{bmatrix} \]
Rad for rad gir det: \[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 1 \\ C_1 + C_2 &= -1 \end{aligned} \]
Trekker vi den andre likningen fra den første, får vi: \[ C_2 = 2 \]
Da er: \[ C_1 = -1 - C_2 = -3 \]
Plugger vi inn konstantene, får vi: \[ \begin{aligned} x_1 &= -3e^{t} + 2 \cdot 2e^{\tfrac{3}{2}t} = -3e^{t} + 4e^{\tfrac{3}{2}t} \\ x_2 &= -3e^{t} + 2e^{\tfrac{3}{2}t} \end{aligned} \]
Kontroll: Med \( {t = 0} \) får vi \( {x_1(0) = -3 + 4 = 1} \) og \( {x_2(0) = -3 + 2 = -1}\text{.} \)

TMA4115 ordinær eksamen 2022

Oppgave 9

La x(t) x(t) og y(t) y(t) være to kontinuerlig deriverbare reelle funksjoner, og a a et reelt tall. Vi ser på ligningssystemet
x′(t)=x(t)+ay(t)y′(t)=x(t). \begin{aligned} x'(t) &= x(t) + ay(t) \\ y'(t) &= x(t)\text{.} \end{aligned}
Finn den generelle løsningen for systemet av differensialligninger for alle reelle tall a. a\text{.}
Vis løsning på oppgave 9

Svar

C1 C_1 og C2 C_2 er vilkårlige konstanter:
a>−14, r1,2=1±1+4a2:x=C1r1er1t+C2r2er2ty=C1er1t+C2er2t‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &a > -\tfrac{1}{4}\text{, } r_{1,2} = \tfrac{1 \pm \sqrt{1 + 4a}}{2}\text{:} \\ &x = C_1r_1e^{r_1t} + C_2r_2e^{r_2t} \\ &y = C_1e^{r_1t} + C_2e^{r_2t} \end{aligned}}}
a=−14:x=(12C1+C2+12C2t)e12ty=(C1+C2t)e12t‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &a = -\tfrac{1}{4}\text{:} \\ &x = \left(\tfrac{1}{2}C_1 + C_2 + \tfrac{1}{2}C_2t\right)e^{\tfrac{1}{2}t} \\ &y = (C_1 + C_2t)e^{\tfrac{1}{2}t} \end{aligned}}}
a<−14, β=−1−4a2:x=e12t((12C1+βC2)cos⁡βt+(12C2−βC1)sin⁡βt)y=e12t(C1cos⁡βt+C2sin⁡βt)‾‾ \underline{\underline{\begin{aligned} &a < -\tfrac{1}{4}\text{, } \beta = \tfrac{\sqrt{-1 - 4a}}{2}\text{:} \\ &x = e^{\tfrac{1}{2}t}\Big(\left(\tfrac{1}{2}C_1 + \beta C_2\right)\cos\beta t \\ &\qquad + \left(\tfrac{1}{2}C_2 - \beta C_1\right)\sin\beta t\Big) \\ &y = e^{\tfrac{1}{2}t}\left(C_1\cos\beta t + C_2\sin\beta t\right) \end{aligned}}}
Den andre likningen sier at \( {x = y'}\text{.} \) Setter vi det inn i den første, får vi én andreordens likning for \( y\text{,} \) og formen på løsningen avhenger av fortegnet til diskriminanten.
1. Lag en andreordens likning Vi deriverer \( {y' = x} \) og bruker den første likningen: \[ y'' = x' = x + ay = y' + ay \]
Det gir oss: \[ y'' - y' - ay = 0 \]Når vi har funnet \( y\text{,} \) er \( {x = y'}\text{.} \) Omvendt løser hvert slikt par systemet, så vi får alle løsningene.
2. Finn røttene En likning \( {\textcolor{blue}{A}y'' + \textcolor{red}{B}y' + \textcolor{green}{C}y = 0} \) har den karakteristiske likningen, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI: \[ \textcolor{blue}{A}r^2 + \textcolor{red}{B}r + \textcolor{green}{C} = 0 \]Tallet \( \textcolor{green}{C} \) her er ikke konstantene \( C_1 \) og \( C_2 \) i løsningen.
Røttene finner vi med abc-formelen: \[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{B} \pm \sqrt{\textcolor{red}{B}^2 - 4\textcolor{blue}{A}\textcolor{green}{C}}}{2\textcolor{blue}{A}} \]
Her er: \[ \textcolor{blue}{A} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{B} = \textcolor{red}{-1}, \quad \textcolor{green}{C} = \textcolor{green}{-a} \]
Den karakteristiske likningen er altså: \[ r^2 - r - a = 0 \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi: \[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-(\textcolor{red}{-1}) \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-1})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1}(\textcolor{green}{-a})}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{1 \pm \sqrt{1 + 4a}}{2} \end{aligned} \]
Tallet \( {1 + 4a} \) under rottegnet avgjør hvilken form løsningen har. Det er positivt, null eller negativt når: \[ a > -\tfrac{1}{4}, \quad a = -\tfrac{1}{4}, \quad a < -\tfrac{1}{4} \]
3. Løs tilfellet med to reelle røtter For \( {a > -\tfrac{1}{4}} \) er \( {1 + 4a > 0}\text{,} \) og vi får to ulike reelle røtter: \[ \begin{aligned} r_1 &= \dfrac{1 + \sqrt{1 + 4a}}{2} \\ r_2 &= \dfrac{1 - \sqrt{1 + 4a}}{2} \end{aligned} \]
Den generelle løsningen er da, som i videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI: \[ y = C_1e^{r_1t} + C_2e^{r_2t} \]
Vi deriverer og får \( x\text{:} \) \[ x = y' = C_1r_1e^{r_1t} + C_2r_2e^{r_2t} \]
4. Løs tilfellet med dobbeltrot For \( {a = -\tfrac{1}{4}} \) er \( {1 + 4a = 0}\text{,} \) og vi får dobbeltroten \( {r = \tfrac{1}{2}}\text{.} \) Den generelle løsningen er da, som i videoen Oppgave 1C - Differensiallikning med dobbel rot: \[ y = (C_1 + C_2t)e^{\tfrac{1}{2}t} \]
Vi finner \( {x = y'} \) med produktregelen. Den forteller oss at: \[ (\textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v})' = \textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'} \]
Her er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{C_1 + C_2t} & \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{C_2} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{e^{\tfrac{1}{2}t}} & \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}e^{\tfrac{1}{2}t}} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi: \[ \begin{aligned} x = y' &= \textcolor{red}{C_2}\textcolor{blue}{e^{\tfrac{1}{2}t}} + (\textcolor{red}{C_1 + C_2t}) \cdot \textcolor{blue}{\tfrac{1}{2}e^{\tfrac{1}{2}t}} \\ &= \left(\tfrac{1}{2}C_1 + C_2 + \tfrac{1}{2}C_2t\right)e^{\tfrac{1}{2}t} \end{aligned} \]
5. Løs tilfellet med komplekse røtter For \( {a < -\tfrac{1}{4}} \) er \( {1 + 4a < 0}\text{,} \) og vi får komplekse røtter. Vi skriver \( {\sqrt{1 + 4a} = \sqrt{-1 - 4a}\,i}\text{:} \) \[ r = \dfrac{1}{2} \pm \beta i, \quad \beta = \dfrac{\sqrt{-1 - 4a}}{2} \]
Den generelle løsningen er da, som i videoen Andre ordens homogene diff lign m.komplekse røtter TEORI: \[ y = e^{\tfrac{1}{2}t}\left(C_1\cos\beta t + C_2\sin\beta t\right) \]
Vi finner \( {x = y'} \) med produktregelen igjen. Nå er: \[ \begin{aligned} \textcolor{red}{u} &= \textcolor{red}{e^{\tfrac{1}{2}t}} \\ \textcolor{red}{u'} &= \textcolor{red}{\tfrac{1}{2}e^{\tfrac{1}{2}t}} \\ \textcolor{blue}{v} &= \textcolor{blue}{C_1\cos\beta t + C_2\sin\beta t} \\ \textcolor{blue}{v'} &= \textcolor{blue}{-\beta C_1\sin\beta t + \beta C_2\cos\beta t} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i \( {\textcolor{red}{u'}\textcolor{blue}{v} + \textcolor{red}{u}\textcolor{blue}{v'}}\text{,} \) setter \( e^{\tfrac{1}{2}t} \) utenfor og samler leddene med \( \cos \) og \( \sin\text{,} \) får vi: \[ \begin{aligned} x &= e^{\tfrac{1}{2}t}\Big(\tfrac{1}{2}C_1\cos\beta t + \tfrac{1}{2}C_2\sin\beta t \\ &\quad - \beta C_1\sin\beta t + \beta C_2\cos\beta t\Big) \\ &= e^{\tfrac{1}{2}t}\Big(\left(\tfrac{1}{2}C_1 + \beta C_2\right)\cos\beta t \\ &\quad + \left(\tfrac{1}{2}C_2 - \beta C_1\right)\sin\beta t\Big) \end{aligned} \]