Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
determinanter
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
12 oppgaver i NTNU Matematikk 3 om determinanter · viser 11–12
Oppgavene
Oppgave 4
Oppgave 4a)
Beregn determinanten til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Første kolonne har bare to tall som ikke er null. Legger vi rad 2 til rad 4, står det bare ett igjen, og vi utvikler langs første kolonne.
1. Rydd første kolonne
Legger vi et multiplum av en rad til en annen rad, endres ikke determinanten:
\[ R_4 \to R_4 + kR_2 \;\Rightarrow\; \det \text{ er uendret} \]
\( {R_4 \to R_4 + R_2}\text{:} \)
\[ \det A = \begin{vmatrix} 0 & 1 & 2 & -1 \\ \textcolor{darkorange}{2} & 5 & -7 & 3 \\ 0 & 3 & 6 & 2 \\ 0 & 0 & -3 & 1 \end{vmatrix} \]
2. Utvikl langs første kolonne
Vi utvikler langs første kolonne. Hvert tall \( a_{i1} \) ganges med fortegnet \( {(-1)^{i+1}} \) og determinanten \( M_{i1} \) vi får når rad \( i \) og kolonne 1 strykes:
\[ \det A = \sum_{i=1}^{4} (-1)^{i+1}a_{i1}M_{i1} \]
Her er bare \( {\textcolor{darkorange}{a_{21} = 2}} \) ulik null, og fortegnet er \( {(-1)^{2+1} = -1}\text{.} \) Vi stryker rad 2 og kolonne 1:
\[ \det A = \textcolor{darkorange}{-2}\begin{vmatrix} 1 & 2 & -1 \\ 3 & 6 & 2 \\ 0 & -3 & 1 \end{vmatrix} \]
3. Regn ut 3x3-determinanten
Vi utvikler langs første rad, som i videoen Determinanter 3x3 matrise:
\[ \begin{aligned} &\begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}\begin{vmatrix} e & f \\ h & k \end{vmatrix} - \textcolor{red}{q}\begin{vmatrix} d & f \\ g & k \end{vmatrix} + \textcolor{green}{r}\begin{vmatrix} d & e \\ g & h \end{vmatrix} \end{aligned} \]
Her er:
\[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{2}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{-1} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} &\textcolor{blue}{1}(6 \cdot 1 - 2 \cdot (-3)) \\ &\quad - \textcolor{red}{2}(3 \cdot 1 - 2 \cdot 0) \\ &\quad + (\textcolor{green}{-1})(3 \cdot (-3) - 6 \cdot 0) \\ &= 12 - 6 + 9 = 15 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \det A = \textcolor{darkorange}{-2} \cdot 15 = -30 \]
Oppgave 4b)
Hvor mange løsninger har ligningssystemet
(Begrunn svaret.)
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Fordi er inverterbar:
Vi bruker determinanten fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Determinanten er ikke null, så \( A \) er inverterbar. Da har systemet nøyaktig én løsning, uansett høyreside.
1. Bruk determinanten
I a) fant vi:
\[ \textcolor{blue}{\det A = -30} \neq 0 \]
En kvadratisk matrise med determinant ulik null har en invers, som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten 0. Vi kaller høyresiden \( \mathbf{b} \) og ganger begge sider med \( {A^{-1}} \) fra venstre:
\[ \begin{aligned} A\mathbf{x} &= \mathbf{b} \\ A^{-1}A\mathbf{x} &= A^{-1}\mathbf{b} \\ \mathbf{x} &= A^{-1}\mathbf{b} \end{aligned} \]
Siden \( {\textcolor{blue}{\det A \neq 0}}\text{,} \) finnes \( {A^{-1}}\text{,} \) og \( {\mathbf{x} = A^{-1}\mathbf{b}} \) er en løsning fordi \( {AA^{-1}\mathbf{b} = \mathbf{b}}\text{.} \) Utregningen over viser at det ikke finnes andre, så systemet har nøyaktig én løsning, som i videoen Hva betyr de forskjellige løsningene?
Oppgave 1
For hvilke verdier er matrisen
inverterbar?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Matrisen er inverterbar for:
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut determinanten og finner når den er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten
Vi kaller matrisen \( M\text{.} \) Formelen for en \( 3 \times 3 \)-determinant, utviklet langs første rad, forteller oss at:
\[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{blue}{p} & \textcolor{red}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & k \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{blue}{p}(ek - fh) - \textcolor{red}{q}(dk - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på formelen, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise. Vi bruker \( p, q, r \) i stedet for \( a, b, c\text{,} \) og \( k \) i stedet for \( i\text{,} \) siden \( a \) allerede står i matrisen.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{p} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{q} = \textcolor{red}{0}, \quad \textcolor{green}{r} = \textcolor{green}{1} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \det M &= \textcolor{blue}{1}\big(2a \cdot (-a) - (-4) \cdot 1\big) \\ &\quad - \textcolor{red}{0} \\ &\quad + \textcolor{green}{1}\big(0 \cdot 1 - 2a \cdot a\big) \\ &= -2a^2 + 4 - 2a^2 \\ &= 4 - 4a^2 \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null
Matrisen har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten er 0:
\[ M \text{ er inverterbar} \iff \det M \neq 0 \]
Vi setter determinanten lik \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 4 - 4a^2 &= 0 \\ a^2 &= 1 \\ a = -1 \quad \text{eller} \quad a &= 1 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er determinanten ulik \( 0\text{.} \)