Universitetseksamen etter tema
Øv på ett tema om gangen med oppgavene fra universitetseksamenene vi har lagt ut, foreløpig NTNU Matematikk 1 og NTNU Matematikk 3. Velg område og tema, så henter vi oppgavene fra alle settene. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Område
Emne
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
89 oppgaver i NTNU Matematikk 3 · viser 1–10
Oppgavene
Oppgave 1
Finn alle løsningene til for og skissér løsningene i det komplekse planet.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 1
Svar
Røttene ligger på sirkelen med radius en tredjedels runde fra hverandre:
Vi skriver \( {1 + \sqrt{3}i} \) på polarform. Da er det lett å opphøye i \( 9\text{,} \) og likningen løser vi med tre verdier for \( k\text{.} \)
1. Skriv tallet på polarform
Polarformen forteller oss at:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} + \textcolor{red}{b}i &= re^{\theta i} \\ r &= \sqrt{\textcolor{blue}{a}^2 + \textcolor{red}{b}^2} \\ \theta &= \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{b}}{\textcolor{blue}{a}}\right) \quad \text{når } \textcolor{blue}{a} > 0 \end{aligned} \]Hvis du er usikker på polarformen, kan du se videoen Polar Form / Eulers Formel.
Her er:
\[ \textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}, \quad \textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{\sqrt{3}} \]
Plugger vi dette inn, får vi lengden:
\[ r = \sqrt{\textcolor{blue}{1}^2 + (\textcolor{red}{\sqrt{3}})^2} = \sqrt{4} = 2 \]
Tallet ligger i første kvadrant, så:
\[ \theta = \tan^{-1}\left(\dfrac{\textcolor{red}{\sqrt{3}}}{\textcolor{blue}{1}}\right) = \dfrac{\pi}{3} \]
Det gir oss:
\[ 1 + \sqrt{3}i = 2e^{\tfrac{\pi}{3}i} \]
2. Regn ut høyresiden
Når vi opphøyer et tall på polarform, opphøyes lengden, og vinkelen ganges med eksponenten:
\[ \left(re^{\theta i}\right)^n = r^ne^{n\theta i} \]
Med \( {n = 9} \) får vi:
\[ \begin{aligned} (1 + \sqrt{3}i)^9 &= \left(2e^{\tfrac{\pi}{3}i}\right)^9 \\ &= 2^9e^{3\pi i} \end{aligned} \]
Vinkelen \( 3\pi \) er en hel runde pluss \( \pi\text{,} \) så den gir samme punkt som \( \pi\text{,} \) og \( {e^{\pi i} = \cos\pi + i\sin\pi = -1}\text{:} \)
\[ (1 + \sqrt{3}i)^9 = 512e^{\pi i} = -512 \]
3. Løs likningen
En hel runde gir samme punkt, så vi legger til \( 2\pi k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ z^3 = 512e^{(\pi + 2\pi k)i} \]
Vi opphøyer begge sider i \( \dfrac{1}{3}\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall, og \( {512^{\tfrac{1}{3}} = 8}\text{:} \)
\[ z = 8e^{\left(\tfrac{\pi}{3} + \tfrac{2\pi k}{3}\right)i} \]
Siden vi har \( z^3\text{,} \) velger vi tre verdier for \( k\text{,} \) som i videoen Oppgave 1 komplekse tall:
\[ \begin{aligned} k = 0: \quad z_0 &= 8e^{\tfrac{\pi}{3}i} \\ k = 1: \quad z_1 &= 8e^{\pi i} \\ k = 2: \quad z_2 &= 8e^{\tfrac{5\pi}{3}i} \end{aligned} \]
4. Skriv røttene på kartesisk form
Vi går tilbake med formelen fra polarformen, som i videoen Løs den komplekse likningen og svar på kartesisk form:
\[ re^{\theta i} = r\cos\theta + r\sin\theta \, i \]
Plugger vi inn \( {r = 8} \) og de tre vinklene, får vi:
\[ \begin{aligned} z_0 &= 8 \cdot \tfrac{1}{2} + 8 \cdot \tfrac{\sqrt{3}}{2}i = 4 + 4\sqrt{3}i \\ z_1 &= 8 \cdot (-1) + 8 \cdot 0 \cdot i = -8 \\ z_2 &= 8 \cdot \tfrac{1}{2} - 8 \cdot \tfrac{\sqrt{3}}{2}i = 4 - 4\sqrt{3}i \end{aligned} \]
5. Skisser løsningene
Alle røttene har lengde \( 8\text{,} \) så de ligger på sirkelen med radius \( 8\text{.} \) Vinklene ligger \( \dfrac{2\pi}{3} \) fra hverandre, så røttene er hjørnene i en likesidet trekant.
Oppgave 2
Se på punktene
i
Finn et førstegradspolynom som passer best mulig til punktene.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 2
Svar
De fire punktene ligger ikke på én linje, så vi finner linjen med minste kvadraters metode: vi løser normallikningene.
1. Sett opp likningssystemet
Hvert punkt \( (x, y) \) gir en likning \( {ax + b = y}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} a \cdot 0 + b &= 1 \\ a \cdot 1 + b &= -1 \\ a \cdot 2 + b &= 2 \\ a \cdot 3 + b &= 2 \end{aligned} \]
De to første gir \( {b = 1} \) og \( {a = -2}\text{,} \) men da blir den tredje \( {-3 = 2}\text{.} \) Systemet har altså ingen løsning. På matriseform er det:
\[ \underbrace{\begin{bmatrix} 0 & 1 \\ 1 & 1 \\ 2 & 1 \\ 3 & 1 \end{bmatrix}}_{X}\begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} = \underbrace{\begin{bmatrix} 1 \\ -1 \\ 2 \\ 2 \end{bmatrix}}_{\mathbf{y}} \]
2. Sett opp normallikningene
Minste kvadraters metode forteller oss at linjen som gjør summen av de kvadrerte avstandene så liten som mulig, er løsningen av:
\[ X^TX\begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} = X^T\mathbf{y} \]
Vi ganger rad med kolonne, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} X^TX &= \begin{bmatrix} 0 & 1 & 2 & 3 \\ 1 & 1 & 1 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 0 & 1 \\ 1 & 1 \\ 2 & 1 \\ 3 & 1 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{14} & \textcolor{red}{6} \\ \textcolor{blue}{6} & \textcolor{red}{4} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Høyresiden blir:
\[ X^T\mathbf{y} = \begin{bmatrix} 0 - 1 + 4 + 6 \\ 1 - 1 + 2 + 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 9 \\ 4 \end{bmatrix} \]
3. Løs normallikningene
Formelen for den inverse forteller oss at:
\[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{A} & \textcolor{red}{B} \\ \textcolor{blue}{C} & \textcolor{red}{D} \end{bmatrix}^{-1} \\ &= \dfrac{1}{\textcolor{blue}{A}\textcolor{red}{D} - \textcolor{red}{B}\textcolor{blue}{C}}\begin{bmatrix} \textcolor{red}{D} & -\textcolor{red}{B} \\ -\textcolor{blue}{C} & \textcolor{blue}{A} \end{bmatrix} \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Invers matrise med determinanter.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{A} &= \textcolor{blue}{14} & \textcolor{red}{B} &= \textcolor{red}{6} \\ \textcolor{blue}{C} &= \textcolor{blue}{6} & \textcolor{red}{D} &= \textcolor{red}{4} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, er nevneren:
\[ \textcolor{blue}{14} \cdot \textcolor{red}{4} - \textcolor{red}{6} \cdot \textcolor{blue}{6} = 20 \]
Så ganger vi den inverse med høyresiden:
\[ \begin{aligned} \begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} &= \dfrac{1}{20}\begin{bmatrix} \textcolor{red}{4} & -\textcolor{red}{6} \\ -\textcolor{blue}{6} & \textcolor{blue}{14} \end{bmatrix}\begin{bmatrix} 9 \\ 4 \end{bmatrix} \\ &= \dfrac{1}{20}\begin{bmatrix} 12 \\ 2 \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \tfrac{3}{5} \\ \tfrac{1}{10} \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Oppgave 3
Oppgave 3a)
La være matrisen
For hvilke verdier av er matrisen inverterbar?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
er inverterbar for:
En kvadratisk matrise er inverterbar nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut determinanten og finner når den er \( 0\text{.} \)
1. Regn ut determinanten
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at:
\[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{red}{p} & \textcolor{blue}{q} & \textcolor{green}{r} \\ d & e & f \\ g & h & i \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{red}{p}(ei - fh) - \textcolor{blue}{q}(di - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{r}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Her er:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{red}{2} & \textcolor{blue}{0} & \textcolor{green}{a} \\ -a & -1 & 0 \\ 4 & 1 & a \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \det A &= \textcolor{red}{2}((-1) \cdot a - 0 \cdot 1) \\ &\quad - \textcolor{blue}{0} \\ &\quad + \textcolor{green}{a}((-a) \cdot 1 - (-1) \cdot 4) \\ &= -2a + a(4 - a) \\ &= a(2 - a) \end{aligned} \]
2. Finn når determinanten er null
Matrisen har en invers nøyaktig når determinanten ikke er \( 0\text{,} \) som i videoen Hvorfor eksisterer ikke inversmatrisen når determinanten er 0:
\[ A \text{ er inverterbar} \iff \det A \neq 0 \]
Et produkt er \( 0 \) når en av faktorene er \( 0\text{:} \)
\[ \begin{aligned} a(2 - a) &= 0 \\ a = 0 \quad \text{eller} \quad a &= 2 \end{aligned} \]
For alle andre \( a \) er determinanten ulik \( 0\text{.} \)
Oppgave 3b)
For hvilke reelle tall har ligningssystemet
- ingen løsning?
- nøyaktig én løsning?
- uendelig mange løsninger?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Koeffisientmatrisen til systemet er matrisen \( A \) fra a), men vi radreduserer på nytt, så du kan løse denne uten a).
Vi radreduserer totalmatrisen. Den siste raden får \( a \) foran \( z\text{,} \) og den forteller oss når vi får én, ingen eller uendelig mange løsninger.
1. Radreduser totalmatrisen
Vi setter opp totalmatrisen, som i videoen En, Ingen eller Uendelig mange løsninger?:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ -a & -1 & 0 & -4 \\ 4 & 1 & a & 10 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to R_3 - 2R_1}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ -a & -1 & 0 & -4 \\ 0 & 1 & -a & -2 \end{array}\right] \]
\( {R_2 \to 2R_2 + aR_1}\text{.} \) Vi ganger \( R_2 \) med \( 2 \) først, så vi slipper brøker:
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ 0 & -2 & a^2 & 6a - 8 \\ 0 & 1 & -a & -2 \end{array}\right] \]
\( {R_3 \to 2R_3 + R_2}\text{:} \)
\[ \left[\begin{array}{ccc|c} 2 & 0 & a & 6 \\ 0 & -2 & a^2 & 6a - 8 \\ 0 & 0 & \textcolor{blue}{a^2 - 2a} & \textcolor{red}{6a - 12} \end{array}\right] \]
Den siste raden er likningen:
\[ \textcolor{blue}{a(a - 2)}\,z = \textcolor{red}{6(a - 2)} \]
2. Les av de tre tilfellene
Hva en nullrad betyr, går videoen Hva betyr de forskjellige løsningene? gjennom. De to første radene har alltid pivot i \( x \) og \( y\text{.} \)
Når \( {a \neq 0} \) og \( {a \neq 2}\text{,} \) er tallet foran \( z \) ulikt \( 0\text{,} \) så \( z \) er bestemt, og da er \( y \) og \( x \) det også:
\[ z = \dfrac{\textcolor{red}{6(a - 2)}}{\textcolor{blue}{a(a - 2)}} = \dfrac{6}{a} \]
Når \( {a = 0}\text{,} \) blir den siste raden:
\[ \textcolor{blue}{0} \cdot z = \textcolor{red}{-12} \]Det går aldri, så systemet har ingen løsning.
Når \( {a = 2}\text{,} \) blir den siste raden:
\[ \textcolor{blue}{0} \cdot z = \textcolor{red}{0} \]Det stemmer for alle \( z\text{,} \) så \( z \) er fri, og vi får uendelig mange løsninger.
Oppgave 4
La
Oppgave 4a)
Finn en basis for nullrommet til og bestem dimensjonen til kolonnerommet og nullrommet til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
En basis for nullrommet er:
Nullrommet er alle løsninger av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{.} \) Vi radreduserer derfor \( A\text{,} \) og antallet pivoter gir begge dimensjonene.
1. Radreduser matrisen
Vi bruker Gauss-eliminasjon, som i videoen Eksempel Gauss Eliminering. \( {R_1 \leftrightarrow R_2}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ -1 & 5 & 14 & 4 \\ -2 & 3 & 7 & 1 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 + R_1}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ 0 & 8 & 24 & 8 \\ -2 & 3 & 7 & 1 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 + 2R_1}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ 0 & 8 & 24 & 8 \\ 0 & 9 & 27 & 9 \end{bmatrix} \]
\( {R_3 \to R_3 - 8R_2}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 9 & 27 & 9 \end{bmatrix} \]
\( {R_4 \to R_4 - 9R_2}\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 1 & 3 & 10 & 4 \\ 0 & 1 & 3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
\( {R_1 \to R_1 - 3R_2} \) gir redusert trappeform:
\[ \begin{bmatrix} \textcolor{red}{1} & 0 & 1 & 1 \\ 0 & \textcolor{red}{1} & 3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
2. Finn nullrommet
Pivotene står i kolonne \( 1 \) og \( 2\text{,} \) så \( x_3 \) og \( x_4 \) er frie. Vi setter \( {x_3 = \textcolor{blue}{s}} \) og \( {x_4 = \textcolor{green}{t}}\text{,} \) og radene gir:
\[ \begin{aligned} x_1 &= -\textcolor{blue}{s} - \textcolor{green}{t} \\ x_2 &= -3\textcolor{blue}{s} - \textcolor{green}{t} \end{aligned} \]
Det gir oss alle løsningene av \( {A\mathbf{x} = \mathbf{0}}\text{:} \)
\[ \mathbf{x} = \textcolor{blue}{s}\begin{bmatrix} -1 \\ -3 \\ 1 \\ 0 \end{bmatrix} + \textcolor{green}{t}\begin{bmatrix} -1 \\ -1 \\ 0 \\ 1 \end{bmatrix} \]
De to vektorene spenner ut nullrommet. De er lineært uavhengige, siden bare den første har noe annet enn \( 0 \) på tredje plass og bare den andre på fjerde. De er altså en basis, og nullrommet har dimensjon \( 2\text{.} \)
3. Finn dimensjonene
Antallet pivoter er rangen, og den er dimensjonen til kolonnerommet:
\[ \dim \operatorname{Col} A = \operatorname{rang} A = \textcolor{red}{2} \]
Rangteoremet forteller oss at for en matrise med \( n \) kolonner er:
\[ \operatorname{rang} M + \dim \operatorname{Nul} M = n \]
Her er \( {M = A^T}\text{,} \) som har \( {n = 4} \) kolonner. Radrommet og kolonnerommet har samme dimensjon, så \( {\operatorname{rang} A^T = \operatorname{rang} A = \textcolor{red}{2}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \dim \operatorname{Nul} A^T = 4 - \textcolor{red}{2} = 2 \]
Oppgave 4b)
Finn en ortogonal basis for kolonnerommet til
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
En ortogonal basis for kolonnerommet er:
Vi bruker radreduksjonen fra a).
Pivotkolonnene i \( A \) er en basis for kolonnerommet. Vi gjør dem ortogonale med Gram-Schmidt.
1. Finn en basis for kolonnerommet
I a) fant vi den reduserte trappeformen:
\[ \begin{bmatrix} \textcolor{red}{1} & 0 & 1 & 1 \\ 0 & \textcolor{red}{1} & 3 & 1 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \]
Pivotene står i kolonne \( 1 \) og \( 2\text{,} \) så kolonne \( 1 \) og \( 2 \) i \( A \) er en basis for kolonnerommet. Vi tar kolonnene fra \( A\text{,} \) ikke fra den reduserte matrisen:
\[ \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} = \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \\ -2 \end{bmatrix}, \quad \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} = \begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ 5 \\ 3 \end{bmatrix} \]
2. Bruk Gram-Schmidt
Gram-Schmidt forteller oss at vi beholder den første vektoren og trekker projeksjonen på den fra den andre:
\[ \begin{aligned} \mathbf{v}_1 &= \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \\ \mathbf{v}_2 &= \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} - \dfrac{\textcolor{red}{\mathbf{a}_2} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1}}{\textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1}}\,\textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \end{aligned} \]
Vi regner ut prikkproduktene, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} &= 0 + 3 - 5 - 6 = -8 \\ \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \cdot \textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} &= 0 + 1 + 1 + 4 = 6 \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} \mathbf{v}_2 &= \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} - \dfrac{-8}{6}\,\textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} = \textcolor{red}{\mathbf{a}_2} + \dfrac{4}{3}\,\textcolor{blue}{\mathbf{a}_1} \\ &= \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ 3 \\ 5 \\ 3 \end{bmatrix}} + \dfrac{4}{3}\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \\ -2 \end{bmatrix}} = \dfrac{1}{3}\begin{bmatrix} 3 \\ 13 \\ 11 \\ 1 \end{bmatrix} \end{aligned} \]
Vi kan gange \( \mathbf{v}_2 \) med \( 3\text{,} \) for et multiplum står fortsatt vinkelrett på \( \mathbf{v}_1\text{.} \) Vi sjekker med prikkproduktet:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ -1 \\ -2 \end{bmatrix}} \cdot \begin{bmatrix} 3 \\ 13 \\ 11 \\ 1 \end{bmatrix} &= 0 + 13 - 11 - 2 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Oppgave 5
La være vektorrommet bestående av reelle -matriser og la
Oppgave 5a)
Vis at er et underrom av
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5a
Svar
inneholder nullmatrisen og er lukket under addisjon og skalarmultiplikasjon:
En matrise ligger i \( U \) når første og tredje kolonne er like. Vi sjekker de tre kravene til et underrom.
1. Skriv opp kravene
En delmengde \( U \) er et underrom når den inneholder nullmatrisen og er lukket under addisjon og skalarmultiplikasjon:
\[ \begin{aligned} &1. \ \ 0 \in U \\ &2. \ \ X, Y \in U \ \Rightarrow \ X + Y \in U \\ &3. \ \ X \in U, \ k \in \mathbb{R} \ \Rightarrow \ kX \in U \end{aligned} \]
2. Sjekk nullmatrisen
Med \( {a = b = c = d = 0} \) får vi nullmatrisen, så den ligger i \( U\text{:} \)
\[ \begin{bmatrix} 0 & 0 & 0 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix} \in U \]
3. Sjekk addisjon
Vi legger sammen to matriser i \( U \) tall for tall, som i videoen Addisjon og subtraksjon:
\[ \begin{aligned} &\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & b & \textcolor{blue}{a} \\ \textcolor{red}{c} & d & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} + \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a'} & b' & \textcolor{blue}{a'} \\ \textcolor{red}{c'} & d' & \textcolor{red}{c'} \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a + a'} & b + b' & \textcolor{blue}{a + a'} \\ \textcolor{red}{c + c'} & d + d' & \textcolor{red}{c + c'} \end{bmatrix} \end{aligned} \]Første og tredje kolonne er fortsatt like, så summen ligger i \( U\text{.} \)
4. Sjekk skalarmultiplikasjon
Vi ganger med et tall \( k\text{:} \)
\[ k\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a} & b & \textcolor{blue}{a} \\ \textcolor{red}{c} & d & \textcolor{red}{c} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{ka} & kb & \textcolor{blue}{ka} \\ \textcolor{red}{kc} & kd & \textcolor{red}{kc} \end{bmatrix} \]Også her er første og tredje kolonne like, så \( kX \) ligger i \( U\text{.} \) Alle tre kravene holder.
Oppgave 5b)
La være lineærtransformasjonen gitt ved
Vis at er surjektiv, men ikke injektiv.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 5b
Svar
Hver vektor i treffes, men en matrise ulik går til
For surjektiv viser vi at vi treffer hver vektor i \( \mathbb{R}^3\text{.} \) For ikke injektiv holder det med én matrise ulik nullmatrisen som går til nullvektoren.
1. Skriv opp definisjonene
\( T \) er surjektiv når hver vektor i \( \mathbb{R}^3 \) er bildet av en matrise i \( U\text{:} \)
\[ \begin{aligned} &\text{for hver } \mathbf{w} \in \mathbb{R}^3 \text{ finnes } X \in U \\ &\text{slik at } T(X) = \mathbf{w} \end{aligned} \]
En lineærtransformasjon er injektiv nøyaktig når bare nullmatrisen går til nullvektoren, altså når kjernen bare inneholder nullmatrisen:
\[ \ker T = \{ 0 \} \]Hvis du vil se hva en lineærtransformasjon gjør med vektorer, kan du se videoen Lineær transformasjon.
2. Vis at T er surjektiv
Vi tar en vilkårlig vektor med koordinatene \( \textcolor{blue}{x}, \textcolor{red}{y}, \textcolor{green}{z} \) og velger \( {a = \textcolor{blue}{x}}\text{,} \) \( {b = 0}\text{,} \) \( {c = \textcolor{red}{y}} \) og \( {d = \textcolor{green}{z}}\text{.} \) Da får vi:
\[ T\left(\begin{bmatrix} \textcolor{blue}{x} & 0 & \textcolor{blue}{x} \\ \textcolor{red}{y} & \textcolor{green}{z} & \textcolor{red}{y} \end{bmatrix}\right) = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{x} + 0 \\ \textcolor{red}{y} \\ \textcolor{green}{z} \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{x} \\ \textcolor{red}{y} \\ \textcolor{green}{z} \end{bmatrix} \]Hver vektor i \( \mathbb{R}^3 \) blir truffet, så \( T \) er surjektiv.
3. Vis at T ikke er injektiv
Vi velger \( {a = 1} \) og \( {b = -1}\text{,} \) så \( {a + b = 0}\text{,} \) og \( {c = d = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} T\left(\begin{bmatrix} 1 & -1 & 1 \\ 0 & 0 & 0 \end{bmatrix}\right) &= \begin{bmatrix} 1 - 1 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \\ &= \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \\ 0 \end{bmatrix} \end{aligned} \]Matrisen er ikke nullmatrisen, men ligger i kjernen. Dermed er \( {\ker T \neq \{ 0 \}}\text{,} \) og \( T \) er ikke injektiv.
Oppgave 6
- Flere oppgaver om determinanter,
- Flere oppgaver om lineær uavhengighet,
- Flere oppgaver om ortogonalitet
Oppgave 6a)
Avgjør om polynomene
er lineært uavhengige eller ikke i vektorrommet bestående av reelle andregradspolynomer.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Determinanten er så:
Vi skriver polynomene som koordinatvektorer med koeffisientene foran \( 1\text{,} \) \( x \) og \( x^2\text{.} \) Tre vektorer i et rom med dimensjon \( 3 \) er uavhengige når determinanten ikke er \( 0\text{.} \)
1. Skriv polynomene som vektorer
Med koeffisientene foran \( 1\text{,} \) \( x \) og \( x^2 \) i den rekkefølgen får vi:
\[ \textcolor{red}{p} \to \begin{bmatrix} 0 \\ 1 \\ 3 \end{bmatrix}, \ \textcolor{blue}{q} \to \begin{bmatrix} 1 \\ -6 \\ 1 \end{bmatrix}, \ \textcolor{green}{r} \to \begin{bmatrix} 1 \\ 1 \\ 1 \end{bmatrix} \]
Polynomene er lineært uavhengige når \( {c_1p + c_2q + c_3r = 0} \) bare har løsningen \( {c_1 = c_2 = c_3 = 0}\text{.} \) Med \( M \) som matrisen med vektorene som kolonner skjer det nøyaktig når:
\[ \textcolor{red}{p}, \textcolor{blue}{q}, \textcolor{green}{r} \text{ uavhengige} \iff \det M \neq 0 \]
2. Regn ut determinanten
Formelen for en \( 3 \times 3 \)-matrise, utviklet langs første rad, forteller oss at:
\[ \begin{aligned} & \begin{vmatrix} \textcolor{red}{a} & \textcolor{blue}{b} & \textcolor{green}{c} \\ d & e & f \\ g & h & i \end{vmatrix} \\ &= \textcolor{red}{a}(ei - fh) - \textcolor{blue}{b}(di - fg) \\ &\quad + \textcolor{green}{c}(dh - eg) \end{aligned} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Determinanter 3x3 matrise.
Vi setter vektorene inn som kolonner i \( M\text{,} \) så her er:
\[ \begin{vmatrix} \textcolor{red}{0} & \textcolor{blue}{1} & \textcolor{green}{1} \\ 1 & -6 & 1 \\ 3 & 1 & 1 \end{vmatrix} \]
Plugger vi dette inn i formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} \det M &= \textcolor{red}{0}((-6) \cdot 1 - 1 \cdot 1) \\ &\quad - \textcolor{blue}{1}(1 \cdot 1 - 1 \cdot 3) \\ &\quad + \textcolor{green}{1}(1 \cdot 1 - (-6) \cdot 3) \\ &= 0 + 2 + 19 \\ &= 21 \end{aligned} \]
Determinanten er ikke \( 0\text{,} \) så polynomene er lineært uavhengige.
Oppgave 6b)
Avgjør om og er ortogonale med hensyn til indreproduktet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
Indreproduktet er så:
To vektorer er ortogonale når indreproduktet er \( 0\text{.} \) Vi regner derfor ut \( p \) og \( q \) i \( {-1}\text{,} \) \( 0 \) og \( 1 \) og setter inn.
1. Regn ut funksjonsverdiene
Vi setter inn i \( {p(x) = 3x^2 + x}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} p(-1) &= 3 - 1 = \textcolor{blue}{2} \\ p(0) &= \textcolor{red}{0} \\ p(1) &= 3 + 1 = \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Vi setter inn i \( {q(x) = x^2 - 6x + 1}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} q(-1) &= 1 + 6 + 1 = \textcolor{blue}{8} \\ q(0) &= \textcolor{red}{1} \\ q(1) &= 1 - 6 + 1 = \textcolor{green}{-4} \end{aligned} \]
2. Regn ut indreproduktet
To polynomer er ortogonale når indreproduktet er \( 0\text{.} \) Indreproduktet ganger verdiene i hvert punkt og legger sammen, slik prikkproduktet gjør med koordinatene, som i videoen Multiplikasjon:
\[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle = {} & \textcolor{blue}{p(-1)q(-1)} \\ & + \textcolor{red}{p(0)q(0)} \\ & + \textcolor{green}{p(1)q(1)} \end{aligned} \]
Plugger vi inn verdiene, får vi:
\[ \begin{aligned} \langle p, q \rangle &= \textcolor{blue}{2} \cdot \textcolor{blue}{8} + \textcolor{red}{0} \cdot \textcolor{red}{1} + \textcolor{green}{4} \cdot (\textcolor{green}{-4}) \\ &= 16 + 0 - 16 \\ &= 0 \end{aligned} \]
Indreproduktet er \( 0\text{,} \) så \( p \) og \( q \) er ortogonale.
Oppgave 7
- Flere oppgaver om differensiallikninger,
- Flere oppgaver om egenverdier,
- Flere oppgaver om systemer av differensiallikninger
Løs initialverdiproblemet
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 7
Svar
Dette er et system av differensiallikninger. Vi finner derfor egenverdiene og egenvektorene til matrisen, skriver opp den generelle løsningen og bruker startverdien til å finne konstantene.
1. Skriv opp den generelle løsningen
Med to ulike egenverdier \( \lambda_1, \lambda_2 \) og egenvektorer \( \mathbf{v}_1, \mathbf{v}_2 \) er den generelle løsningen, som i videoen System av difflikninger:
\[ \mathbf{y}(t) = C_1\textcolor{blue}{\mathbf{v}_1}e^{\textcolor{blue}{\lambda_1}t} + C_2\textcolor{red}{\mathbf{v}_2}e^{\textcolor{red}{\lambda_2}t} \]
2. Finn egenverdiene
Vi kaller matrisen \( A \) og setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen System av difflikninger:
\[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} -3 - \lambda & -2 \\ 4 & 6 - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (-3 - \lambda)(6 - \lambda) + 8 &= 0 \\ \lambda^2 - 3\lambda - 10 &= 0 \\ (\lambda - 5)(\lambda + 2) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = -2} \]
3. Finn egenvektorene
Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen System av difflikninger. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = 5}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} -8 & -2 \\ 4 & 1 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Andre rad gir:
\[ 4a + b = 0 \quad \Rightarrow \quad b = -4a \]Vi velger \( {a = 1}\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -2}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} -1 & -2 \\ 4 & 8 \end{bmatrix}\begin{bmatrix} a \\ b \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad gir:
\[ -a - 2b = 0 \quad \Rightarrow \quad a = -2b \]Vi velger \( {b = -1}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} \]
Plugger vi dette inn, er den generelle løsningen:
\[ \mathbf{y}(t) = C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{blue}{5}t} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}}e^{\textcolor{red}{-2}t} \]
4. Bruk startverdien
Vi setter inn \( {t = 0}\text{,} \) der \( {e^0 = 1}\text{,} \) som i videoen System av differensiallikninger, partikulær løsning:
\[ C_1\textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -4 \end{bmatrix}} + C_2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}} = \begin{bmatrix} 4 \\ -2 \end{bmatrix} \]
Det gir to likninger:
\[ \begin{aligned} C_1 + 2C_2 &= 4 \\ -4C_1 - C_2 &= -2 \end{aligned} \]
Vi ganger den første med \( 4 \) og legger til den andre:
\[ 7C_2 = 14 \quad \Rightarrow \quad C_2 = 2 \]Da gir den første likningen:
\[ C_1 = 4 - 2 \cdot 2 = 0 \]
Startvektoren er altså selv en egenvektor for \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = -2}}\text{,} \) så bare det ene leddet blir igjen:
\[ \mathbf{y}(t) = 2\textcolor{red}{\begin{bmatrix} 2 \\ -1 \end{bmatrix}}e^{-2t} = \begin{bmatrix} 4e^{-2t} \\ -2e^{-2t} \end{bmatrix} \]
Oppgave 8
Finn generell løsning av
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 8
Svar
Dette er en inhomogen andreordens differensiallikning. Vi finner derfor den homogene løsningen og en partikulær løsning, og legger dem sammen.
1. Finn den homogene løsningen
Setter vi inn \( {y = e^{rt}}\text{,} \) får vi den karakteristiske likningen:
\[ \textcolor{blue}{1} \cdot r^2 + \textcolor{red}{4}r + \textcolor{green}{4} = 0 \]
abc-formelen forteller oss at:
\[ r = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4\textcolor{blue}{a}\textcolor{green}{c}}}{2\textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på abc-formelen, kan du se videoen Andre ordens homogene diff ligninger TEORI.
Her er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{a} &= \textcolor{blue}{1} \\ \textcolor{red}{b} &= \textcolor{red}{4} \\ \textcolor{green}{c} &= \textcolor{green}{4} \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i abc-formelen, får vi:
\[ \begin{aligned} r &= \dfrac{-\textcolor{red}{4} \pm \sqrt{\textcolor{red}{4}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{4}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ &= \dfrac{-4 \pm 0}{2} \\ &= -2 \end{aligned} \]
Vi får bare én rot, altså en dobbel rot. Da må den andre løsningen ha med en ekstra \( t\text{,} \) som i videoen Differensiallikning med dobbel rot:
\[ y_h = (C_1 + C_2t)e^{\textcolor{darkorange}{r}t} \]
Med \( {\textcolor{darkorange}{r = -2}} \) får vi:
\[ y_h = C_1e^{\textcolor{darkorange}{-2}t} + C_2te^{\textcolor{darkorange}{-2}t} \]
2. Finn en partikulær løsning
Høyresiden er \( \sin(t)\text{,} \) så vi gjetter på en blanding av sinus og cosinus, som i videoen Inhomogene diffligner eksempel. Nå er blå og rød koeffisientene \( \textcolor{blue}{A} \) og \( \textcolor{red}{B}\text{:} \)
\[ y_p = \textcolor{blue}{A}\cos t + \textcolor{red}{B}\sin t \]
Vi deriverer to ganger:
\[ \begin{aligned} y_p' &= -\textcolor{blue}{A}\sin t + \textcolor{red}{B}\cos t \\ y_p'' &= -\textcolor{blue}{A}\cos t - \textcolor{red}{B}\sin t \end{aligned} \]
Plugger vi dette inn i \( {y'' + 4y' + 4y}\text{,} \) og samler cosinusleddene og sinusleddene hver for seg, får vi:
\[ \begin{aligned} &(-\textcolor{blue}{A} + 4\textcolor{red}{B} + 4\textcolor{blue}{A})\cos t \\ &+ (-\textcolor{red}{B} - 4\textcolor{blue}{A} + 4\textcolor{red}{B})\sin t = \sin t \end{aligned} \]
Tallet foran \( \cos t \) må være \( 0\text{,} \) og tallet foran \( \sin t \) må være \( 1\text{:} \)
\[ \begin{aligned} 3\textcolor{blue}{A} + 4\textcolor{red}{B} &= 0 \\ -4\textcolor{blue}{A} + 3\textcolor{red}{B} &= 1 \end{aligned} \]
Den første gir \( {\textcolor{blue}{A} = -\dfrac{4}{3}\textcolor{red}{B}}\text{.} \) Setter vi det inn i den andre, får vi:
\[ \dfrac{16}{3}\textcolor{red}{B} + 3\textcolor{red}{B} = 1 \quad \Rightarrow \quad \textcolor{red}{B} = \dfrac{3}{25} \]
Da er:
\[ \textcolor{blue}{A} = -\dfrac{4}{3} \cdot \dfrac{3}{25} = -\dfrac{4}{25} \]
3. Legg sammen løsningene
Den generelle løsningen er den homogene pluss den partikulære, som i videoen Inhomogene diffligner eksempel:
\[ \begin{aligned} y = {} & C_1e^{-2t} + C_2te^{-2t} \\ & - \dfrac{4}{25}\cos t + \dfrac{3}{25}\sin t \end{aligned} \]
Oppgave 9
La
Finn en inverterbar matrise og en diagonalmatrise slik at
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 9
Svar
I \( {A = PDP^{-1}} \) har \( D \) egenverdiene på diagonalen og \( P \) egenvektorene som kolonner. Vi finner derfor egenverdiene og egenvektorene. De blir komplekse, men regningen er den samme.
1. Finn egenverdiene
Vi setter determinanten til \( {A - \lambda I} \) lik \( 0\text{,} \) som i videoen Finn egenverdiene og egenvektorene til matrise B:
\[ \begin{aligned} \begin{vmatrix} a - \lambda & -b \\ b & a - \lambda \end{vmatrix} &= 0 \\ (a - \lambda)^2 + b^2 &= 0 \\ (a - \lambda)^2 &= -b^2 \end{aligned} \]
Siden \( {-b^2 = (bi)^2}\text{,} \) får vi:
\[ \begin{aligned} (a - \lambda)^2 &= (bi)^2 \\ a - \lambda &= \pm bi \\ \lambda &= a \mp bi \end{aligned} \]
Det gir oss:
\[ \textcolor{blue}{\lambda_1 = a + bi}, \quad \textcolor{red}{\lambda_2 = a - bi} \]Siden \( {b \neq 0}\text{,} \) er de to egenverdiene ulike.
2. Finn egenvektorene
Vi setter inn hver egenverdi og løser \( {(A - \lambda I)\mathbf{v} = \mathbf{0}}\text{,} \) som i videoen Finn egenverdiene og egenvektorene til matrise B. Andre rad er et multiplum av første, så én likning er nok.
For \( {\textcolor{blue}{\lambda_1 = a + bi}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} -bi & -b \\ b & -bi \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad er \( {-bix - by = 0}\text{.} \) Vi deler på \( {-b}\text{,} \) som går fordi \( {b \neq 0}\text{:} \)
\[ ix + y = 0 \quad \Rightarrow \quad y = -ix \]Vi velger \( {x = 1}\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{\mathbf{v}_1} = \textcolor{blue}{\begin{bmatrix} 1 \\ -i \end{bmatrix}} \]
For \( {\textcolor{red}{\lambda_2 = a - bi}} \) får vi:
\[ \begin{bmatrix} bi & -b \\ b & bi \end{bmatrix}\begin{bmatrix} x \\ y \end{bmatrix} = \begin{bmatrix} 0 \\ 0 \end{bmatrix} \]Første rad er \( {bix - by = 0}\text{.} \) Vi deler på \( b\text{:} \)
\[ ix - y = 0 \quad \Rightarrow \quad y = ix \]Vi velger \( {x = 1}\text{:} \)
\[ \textcolor{red}{\mathbf{v}_2} = \textcolor{red}{\begin{bmatrix} 1 \\ i \end{bmatrix}} \]
3. Sett opp P og D
Diagonalisering forteller oss at \( D \) har egenverdiene på diagonalen, og \( P \) egenvektorene som kolonner i samme rekkefølge, som i videoen Intro diagonalisering:
\[ A = PDP^{-1} \]
Plugger vi inn egenverdiene og egenvektorene, får vi:
\[ P = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{1} & \textcolor{red}{1} \\ \textcolor{blue}{-i} & \textcolor{red}{i} \end{bmatrix} \]\[ D = \begin{bmatrix} \textcolor{blue}{a + bi} & 0 \\ 0 & \textcolor{red}{a - bi} \end{bmatrix} \]
\( P \) er inverterbar, for determinanten er ikke \( 0\text{:} \)
\[ \det P = 1 \cdot i - 1 \cdot (-i) = 2i \neq 0 \]
Andre valg av egenvektorer, eller den andre rekkefølgen i både \( P \) og \( D\text{,} \) er like riktige.
Oppgave 10
La være en reelt diagonaliserbar, kvadratisk matrise. Anta at Vis at da må også
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 10
Svar
Egenverdiene til kan bare være eller så og:
Vi skriver \( {A = PDP^{-1}}\text{.} \) Da flytter likningen \( {A^4 = A} \) seg over på egenverdiene, og de kan bare være \( 0 \) eller \( 1\text{.} \)
1. Skriv A på diagonal form
Siden \( A \) er reelt diagonaliserbar, finnes en inverterbar \( P \) og en diagonalmatrise \( D \) med reelle egenverdier \( \lambda_1, \dots, \lambda_n \) på diagonalen slik at:
\[ A = PDP^{-1} \]
Når vi ganger \( A \) med seg selv, blir hvert \( {P^{-1}P} \) i midten lik \( I\text{,} \) som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering:
\[ \begin{aligned} A^4 &= (PDP^{-1})(PDP^{-1}) \\ &\quad \cdot (PDP^{-1})(PDP^{-1}) \\ &= PD^4P^{-1} \end{aligned} \]
2. Overfør likningen til D
Vi setter inn i \( {A^4 = A}\text{:} \)
\[ PD^4P^{-1} = PDP^{-1} \]
Vi ganger med \( {P^{-1}} \) fra venstre og \( P \) fra høyre:
\[ D^4 = D \]
En potens av en diagonalmatrise opphøyer hvert tall på diagonalen, som i videoen Eksempel 2x2 diagonalisering. For hver egenverdi gir det:
\[ \textcolor{blue}{\lambda}^4 = \textcolor{blue}{\lambda} \]
3. Finn de mulige egenverdiene
Vi flytter over og faktoriserer:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{\lambda}^4 - \textcolor{blue}{\lambda} &= 0 \\ \textcolor{blue}{\lambda}(\textcolor{blue}{\lambda}^3 - 1) &= 0 \end{aligned} \]
Det gir \( {\textcolor{blue}{\lambda} = 0} \) eller \( {\textcolor{blue}{\lambda}^3 = 1}\text{.} \) Egenverdiene er reelle, og det eneste reelle tallet med \( {\lambda^3 = 1} \) er \( 1\text{:} \)
\[ \textcolor{blue}{\lambda} = 0 \quad \text{eller} \quad \textcolor{blue}{\lambda} = 1 \]
Her trenger vi at \( A \) er reelt diagonaliserbar: de komplekse tredjerøttene av \( 1 \) oppfyller ikke \( {\lambda^2 = \lambda}\text{.} \)
4. Gå tilbake til A
For begge verdiene er \( {\lambda^2 = \lambda}\text{,} \) siden \( {0^2 = 0} \) og \( {1^2 = 1}\text{.} \) Da er hvert tall på diagonalen i \( D^2 \) det samme som i \( D\text{:} \)
\[ D^2 = D \]
Plugger vi dette inn i \( {A^2 = PD^2P^{-1}}\text{,} \) får vi:
\[ A^2 = PD^2P^{-1} = PDP^{-1} = A \]