Eksamensoppgaver etter tema
Øv på ett tema om gangen. Velg fag og tema, så henter vi oppgavene fra alle eksamenene vi har lagt ut. Prøv selv først – løsningen ligger under oppgaven når du står fast.
Fag
Del
lineære funksjoner
Velger du flere tema, får du oppgavene som har alle sammen.
3 oppgaver i S1 om lineære funksjoner
Oppgavene
S1 vår 2024 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 6
4 poeng
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om lineære funksjoner,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om regresjon
Det har vært en stor endring i hvilken type drivstoff bilene i Norge bruker. Statistisk sentralbyrå samler inn data om dette, og tabellen viser en oversikt over typen drivstoff til registrerte personbiler i Moss i perioden 2010—2022.
Personbiler, K-3103 Moss
Fotnoter
Annet drivstoff inneholder hovedsakelig hybrid.
Kilde: Skjermdump av ssb.no, utdrag fra tabell 07849
Oppgave 6a)
Bruk opplysningene i tabellen til å lage modeller du mener beskriver utviklingen i drivstofftypene bensin og elektrisk («El.») år etter 2010. Argumenter for valg av modeller.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6a
Svar
Bensin synker lineært, og elbilene vokser eksponentielt fra 2015. Med avrundet til hele tall og til fire gjeldende siffer:
Vi ser på hvordan tallene endrer seg fra år til år. Endrer de seg med omtrent like mye hvert år, passer en lineær modell. Endrer de seg med omtrent samme prosent, passer en eksponentiell modell.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan vi ikke gjøre regresjon. Øv heller på å lage modellene fra to av årene: en rett linje for bensin, og vekstfaktoren for elbilene med en rot, for eksempel \( {\left(\dfrac{5363}{557}\right)^{\tfrac{1}{7}} \approx 1{,}38} \) fra 2015 til 2022.
Metode: Med GeoGebra
1. Velg modellene
Bensinbilene blir færre hvert år, med mellom 193 og 895 biler. Nedgangen varierer, men den blir verken større eller mindre over tid: fra 2010 til 2016 er den i snitt 452 per år, og fra 2016 til 2022 er den 461. Vi velger derfor en lineær modell for bensin.
Elbilene blir stadig flere. Fram til 2015 var det få elbiler, og antallet ble mellom 1,8 og 7 ganger så stort hvert år. Fra 2015 ble det mellom 1,33 og 1,43 ganger så stort hvert år, altså omtrent samme prosent. Da er antallet startverdien ganget med en fast vekstfaktor én gang per år, som i videoen Vekstfaktor. Vi velger derfor en eksponentiell modell for elbilene, fra 2015, da \( {t = 5}\text{.} \)
2. Lag modellene med regresjon
Vi skriver \( t \) og bensintallene i regnearket og lager en liste med punkt, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Det samme gjør vi med elbilene fra 2015. Regresjonen finner den linja og den eksponentialfunksjonen som går nærmest punktene, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023:
Skriv inn i GeoGebra:
B(x) = RegLin(l1)
E(x) = RegEksp(l2)
GeoGebra bruker \( x \) der vi bruker \( t\text{.} \) Det gir modellene:
\[ \begin{aligned} B(t) &\approx \textcolor{blue}{-451{,}79}t + 14\,243{,}25 \\ E(t) &\approx 107{,}76 \cdot \textcolor{red}{1{,}3868}^t \end{aligned} \]Bensinbilene blir omtrent \( \textcolor{blue}{452} \) færre hvert år, og elbilene blir omtrent \( \textcolor{red}{39\,\%} \) flere hvert år fra 2015. Andre begrunnede modeller kan også være riktige, for eksempel en andregradsfunksjon for elbilene.
Oppgave 6b)
Ut fra modellene du har laget, hvordan vil du vurdere veksten i drivstofftypene bensin og elektrisk i årene framover, etter 2022? Kommenter gyldigheten til modellene dine.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 6b
Svar
Ifølge modellene er bensinbilene borte mellom 2041 og 2042, og i 2030 er det nesten tre ganger så mange elbiler som alle personbilene i Moss i 2022. Modellene kan gjelde:
Vi bruker modellene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Vi ser hva modellene sier om noen år, og sammenligner med hvor mange biler som finnes.
Metode: Med kalkulator
1. Se på bensinmodellen
I a) fant vi modellen:
\[ B(t) \approx \textcolor{blue}{-452}t + \textcolor{blue}{14\,243} \]Den gir \( {B(t) = 0} \) når
\[ t = \dfrac{\textcolor{blue}{14\,243}}{\textcolor{blue}{452}} \approx 31{,}5 \]Ifølge modellen er bensinbilene borte mellom 2041 og 2042. Etter det gir den et negativt antall, så den kan gjelde høyst til 2041. Nedgangen vil trolig også endre seg når det blir færre bensinbiler igjen.
2. Se på elbilmodellen
I a) fant vi modellen:
\[ E(t) \approx 107{,}8 \cdot \textcolor{red}{1{,}387}^t \]Vekstfaktoren \( {\textcolor{red}{1{,}387} = 1 + 0{,}387} \) betyr at elbilene blir omtrent \( 39\,\% \) flere hvert år, som i videoen Vekstfaktor. I 2030 er \( {t = 20}\text{:} \)
\[ E(20) \approx 107{,}8 \cdot \textcolor{red}{1{,}387}^{20} \approx 74\,800 \]
I 2022 var det til sammen dette antallet personbiler i Moss:
\[ \begin{aligned} &8705 + 8533 + 0 \\ &+ 2 + 5363 + 3414 \\ &= 26\,017 \end{aligned} \]Modellen gir nesten tre ganger så mange elbiler i 2030. Så mange biler blir det ikke, så veksten må flate ut. Den eksponentielle modellen gjelder derfor bare noen få år framover.
Metode: Med GeoGebra
1. Bruk modellene i GeoGebra
I a) lagret vi modellene som \( B \) og \( E \) i GeoGebra, med alle desimalene:
\[ \begin{aligned} B(t) &\approx \textcolor{blue}{-451{,}79}t + 14\,243{,}25 \\ E(t) &\approx 107{,}76 \cdot \textcolor{red}{1{,}3868}^t \end{aligned} \]Vi finner nullpunktet til \( B \) og regner ut \( E(20)\text{:} \)
Skriv inn i GeoGebra:
N = Nullpunkt(B)
e = E(20)
Nullpunktet er \( {N \approx (31{,}5266,\ 0)}\text{,} \) altså mellom 2041 og 2042, og \( {E(20) \approx 74\,578}\text{:} \) nesten tre ganger alle de 26 017 personbilene i Moss i 2022. Bensinmodellen kan derfor gjelde høyst til 2041, og elbilmodellen bare noen få år.
S1 vår 2023 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 4
- Flere oppgaver om andregradslikninger,
- Flere oppgaver om derivasjon,
- Flere oppgaver om lineære funksjoner,
- Flere oppgaver om optimering,
- Flere oppgaver om økonomi
Grafen nedenfor viser hvor mange enheter av en vare som blir solgt hver dag dersom prisen for varen er kroner.
Oppgave 4a)
Hva blir de daglige inntektene dersom prisen settes til 40 kroner?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4a
Svar
Inntektene er prisen ganget med antall solgte enheter. Vi leser av grafen hvor mange enheter som blir solgt når prisen er 40 kroner.
Metode: For hånd
1. Les av grafen
Vi går opp fra \( {p = 40} \) til grafen og bortover til den loddrette aksen. Linja treffer rutenettet én tynn rute over 2000:
\[ e(\textcolor{blue}{40}) = \textcolor{red}{2100} \]
2. Regn ut inntektene
Inntektene er prisen per enhet ganget med antall solgte enheter, slik inntekten for sofaene i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023 er prisen per sofa ganget med antall sofaer. Med \( \textcolor{red}{2100} \) enheter til \( \textcolor{blue}{40} \) kroner er:
\[ I = \textcolor{blue}{40} \cdot \textcolor{red}{2100} = 84\,000 \]
Oppgave 4b)
Hva må prisen være dersom de daglige inntektene skal bli kroner?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4b
Svar
Begge prisene gir daglige inntekter på kroner:
Vi finner et uttrykk for \( e(p) \) fra grafen og setter opp inntektene \( {I(p) = p \cdot e(p)}\text{.} \) Så løser vi likningen \( {I(p) = 75\,000}\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Finn uttrykket for den rette linja
Grafen er en rett linje. Den skjærer den loddrette aksen i \( 4500 \) og går gjennom rutekrysset \( (50, 1500)\text{.} \) Stigningstallet er endringen i \( e \) delt på endringen i \( p\text{,} \) som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ \dfrac{\Delta e}{\Delta p} = \dfrac{1500 - 4500}{50 - 0} = -60 \]Med stigningstallet \( {-60} \) og konstantleddet \( 4500 \) er \( {e(p) = -60p + 4500}\text{.} \)
2. Sett opp inntektene
Inntektene er prisen ganget med antall solgte enheter:
\[ \begin{aligned} I(p) &= p \cdot e(p) = p(4500 - 60p) \\ I(p) &= -60p^2 + 4500p \end{aligned} \]
3. Løs likningen
Vi setter \( {I(p) = 75\,000}\text{,} \) samler alt på én side og deler på \( {-60}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} -60p^2 + 4500p &= 75\,000 \\ p^2 - 75p + 1250 &= 0 \end{aligned} \]
Med abc-formelen har \( {\textcolor{blue}{a}p^2 + \textcolor{red}{b}p + \textcolor{green}{c} = 0} \) løsningene:
\[ p = \dfrac{-\textcolor{red}{b} \pm \sqrt{\textcolor{red}{b}^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{a} \cdot \textcolor{green}{c}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{a}} \]Hvis du er usikker på den, kan du se videoen Andregradslikninger & abc-formelen.
Her er \( {\textcolor{blue}{a} = \textcolor{blue}{1}}\text{,} \) \( {\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{-75}} \) og \( {\textcolor{green}{c} = \textcolor{green}{1250}}\text{,} \) så \( {-\textcolor{red}{b} = \textcolor{red}{75}}\text{.} \) Plugger vi dette inn, får vi:
\[ \begin{aligned} p &= \dfrac{\textcolor{red}{75} \pm \sqrt{(\textcolor{red}{-75})^2 - 4 \cdot \textcolor{blue}{1} \cdot \textcolor{green}{1250}}}{2 \cdot \textcolor{blue}{1}} \\ p &= \dfrac{75 \pm \sqrt{625}}{2} = \dfrac{75 \pm 25}{2} \end{aligned} \]Det gir \( {p = 25} \) eller \( {p = 50}\text{.} \) Begge prisene gir \( 75\,000 \) kroner: \( {25 \cdot 3000 = 75\,000} \) og \( {50 \cdot 1500 = 75\,000}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningen i CAS
Med \( {e(p) = 4500 - 60p} \) fra kalkulatorruten løser vi \( {p \cdot e(p) = 75\,000} \) i CAS:
Skriv inn i GeoGebra:
Løs(p*(4500 - 60p) = 75000, p)
CAS gir \( {p = 25} \) eller \( {p = 50}\text{.} \)
Oppgave 4c)
Hvilken pris gir størst daglige inntekter?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 4c
Svar
Med prisen 37,50 kroner blir de daglige inntektene 84 375 kroner:
Vi bruker inntektene \( I(p) \) fra b). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Inntektene er størst i toppunktet til \( I\text{,} \) der den deriverte er null.
Metode: Med kalkulator
1. Deriver inntektene
I b) fant vi:
\[ I(p) = -60p^2 + 4500p \]
Toppunktet ligger der den deriverte er null, som i videoen Oppgave 1C (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Med potensregelen, \( {(x^n)' = n \cdot x^{n - 1}}\text{,} \) er:
\[ I'(p) = -120p + 4500 \]
2. Sett den deriverte lik null
Vi setter \( {I'(p) = 0}\text{:} \)
\[ \begin{aligned} -120p + 4500 &= 0 \\ p &= \dfrac{4500}{120} = \textcolor{blue}{37{,}5} \end{aligned} \]Grafen til \( I \) er en parabel som vender ned, fordi \( {-60 < 0}\text{,} \) så dette er et toppunkt.
3. Regn ut inntektene
Med prisen \( \textcolor{blue}{37{,}5} \) kroner selges \( {4500 - 60 \cdot \textcolor{blue}{37{,}5} = \textcolor{red}{2250}} \) enheter:
\[ I(\textcolor{blue}{37{,}5}) = \textcolor{blue}{37{,}5} \cdot \textcolor{red}{2250} = 84\,375 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Finn toppunktet i GeoGebra
Vi skriver inn \( I \) med \( x \) for prisen og finner toppunktet med Ekstremalpunkt, som i videoen Oppgave 1B (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023:
Skriv inn i GeoGebra:
I(x) = x*(4500 - 60x)
T = Ekstremalpunkt(I)
Toppunktet er \( {T = (37{,}5,\ 84\,375)}\text{.} \) Prisen \( 37{,}50 \) kroner gir størst inntekter.
S1 høst 2022 - Del 2 - med hjelpemidler
Oppgave 3
- Flere oppgaver om eksponentialfunksjoner,
- Flere oppgaver om lineære funksjoner,
- Flere oppgaver om logaritmer,
- Flere oppgaver om modellering,
- Flere oppgaver om regresjon,
- Flere oppgaver om vekstfart
Tabellen nedenfor viser verdien av den totale vareeksporten fra Norge for noen år i perioden 1980–2018.
Oppgave 3a)
Bruk tallene fra tabellen til å lage to ulike modeller som kan brukes til å anslå verdien av norsk vareeksport i årene framover. Begrunn hvilken av modellene du mener passer best i denne situasjonen. Kall denne modellen for
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3a
Svar
Med år etter 1980 passer den lineære modellen best:
Vi lar \( x \) være antall år etter 1980, som i modellen for importen senere i oppgaven. Vi lager en lineær og en eksponentiell modell med regresjon, og ser hvilken som følger tallene best de siste årene.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Uten PC kan vi ikke gjøre regresjon. Øv heller på å se om tallene vokser med like mye eller med like mange prosent hvert år, og på å lage en lineær modell gjennom to av punktene.
Metode: Med GeoGebra
1. Legg punktene inn i GeoGebra
1980 blir \( {x = 0}\text{,} \) 1990 blir \( {x = 10} \) og så videre, til 2018, som blir \( {x = 38}\text{.} \) Vi skriver \( x \) i kolonne A og verdien i kolonne B i regnearket, markerer tallene og lager en liste med punkt, som i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Lista får navnet \( l_1\text{.} \)
2. Lag to modeller med regresjon
Regresjon finner de tallene som gjør at grafen går så nær punktene som mulig, slik regresjonen gjør i videoen Oppgave 1A (Del 2) - S1 Eksamen Høst 2023. Vi lager en lineær og en eksponentiell modell:
Skriv inn i GeoGebra:
g(x) = RegLin(l1)
h(x) = RegEksp(l1)
Avrundet er:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{g(x)} &\approx \textcolor{blue}{24{,}90x + 36{,}32} \\ \textcolor{red}{h(x)} &\approx \textcolor{red}{109{,}05 \cdot 1{,}0660^x} \end{aligned} \]
3. Velg modellen som passer best
Fra 1990 har eksporten økt med omtrent like mye hvert år, 26 til 32 milliarder kroner. Den prosentvise veksten har derimot falt: verdien ble 2,5 ganger så stor fra 1990 til 2000, men bare 1,5 ganger så stor fra 2000 til 2010. Det passer med en lineær modell, som øker med like mye hvert år, og ikke med en eksponentiell, som øker med like mange prosent.
Den lineære modellen \( \textcolor{blue}{g} \) ligger høyst 18 milliarder kroner fra tallene fra 2000 til 2018. Den eksponentielle modellen \( \textcolor{red}{h} \) ligger 237 milliarder kroner for høyt allerede i 2018, og vokser stadig raskere. Vi velger derfor \( \textcolor{blue}{g}\text{.} \) Andre modeller, for eksempel en andregradsfunksjon, kan også være riktige når valget er begrunnet.
Oppgave 3b)
Anslå den gjennomsnittlige årlige veksten av norsk vareeksport fra 2015 til 2025 for hver av de to modellene du fant i oppgave a).
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3b
Svar
Fra 2015 til 2025, avrundet til én desimal, i milliarder kroner per år:
Vi bruker de to modellene fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
2015 er \( {x = 35} \) og 2025 er \( {x = 45}\text{.} \) Den gjennomsnittlige årlige veksten er endringen i verdi delt på antall år.
Metode: Med kalkulator
1. Skriv opp den gjennomsnittlige veksten
Den gjennomsnittlige veksten fra \( {x = 35} \) til \( {x = 45} \) er stigningstallet til linja mellom de to punktene på grafen, som i videoen Definisjonen til den deriverte:
\[ \dfrac{\Delta y}{\Delta x} = \dfrac{y(45) - y(35)}{45 - 35} \]
2. Regn ut for begge modellene
I a) fant vi modellene, og vi regner videre med tallene i svaret:
\[ \begin{aligned} \textcolor{blue}{g(x)} &\approx \textcolor{blue}{24{,}90x + 36{,}32} \\ \textcolor{red}{h(x)} &\approx \textcolor{red}{109{,}05 \cdot 1{,}0660^x} \end{aligned} \]
\( \textcolor{blue}{g} \) er en rett linje, så stigningstallet er det samme overalt, \( \textcolor{blue}{24{,}90}\text{.} \) Eksporten øker altså med omtrent 24,9 milliarder kroner hvert år.
For \( \textcolor{red}{h} \) regner vi ut verdiene med kalkulatoren:
\[ \begin{aligned} \textcolor{red}{h(35)} &\approx 109{,}05 \cdot 1{,}0660^{35} \approx 1021{,}2 \\ \textcolor{red}{h(45)} &\approx 109{,}05 \cdot 1{,}0660^{45} \approx 1935{,}1 \end{aligned} \]
Det gir:
\[ \dfrac{\textcolor{red}{1935{,}1} - \textcolor{red}{1021{,}2}}{10} \approx 91{,}4 \]
Metode: Med GeoGebra
1. Regn ut i CAS
For \( g \) er veksten stigningstallet, \( 24{,}8971 \) i Algebrafeltet i a). For \( h \) regner vi ut i CAS med modellen fra a), slik den er lagret med alle desimalene, med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
(h(45) - h(35))/10
CAS gir \( 91{,}4306\text{.} \)
Funksjonen gitt ved
er en modell for verdien av den totale vareimporten til Norge i milliarder kroner, år etter 1980.
Oppgave 3c)
Når vil verdien av vareimporten til Norge være 10 ganger større enn det den var i 1980?
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3c
Svar
Ifølge modellen, avrundet til én desimal:
I 1980 er \( {x = 0}\text{,} \) så verdien var \( {f(0) = 91}\text{.} \) Vi setter \( f(x) \) lik \( {10 \cdot 91} \) og får \( x \) ned fra eksponenten med \( \lg\text{.} \)
Metode: Med kalkulator
1. Sett opp likningen
Ti ganger så mye som i 1980 er \( {10 \cdot 91 = 910}\text{.} \) Vi deler begge sider på 91:
\[ \begin{aligned} 91 \cdot 1{,}057^{\textcolor{green}{x}} &= 910 \\ 1{,}057^{\textcolor{green}{x}} &= 10 \end{aligned} \]
2. Løs med lg
Vi tar \( \lg \) på begge sider. Logaritmeregelen for potenser forteller oss at:
\[ \lg\left(a^{\textcolor{green}{x}}\right) = \textcolor{green}{x} \cdot \lg a \quad \text{for } a > 0 \]Den flytter \( \textcolor{green}{x} \) ned fra eksponenten, som i videoen Regneregler med Logaritmer.
Med \( {\lg 10 = 1} \) får vi:
\[ \begin{aligned} \textcolor{green}{x} \cdot \lg 1{,}057 &= 1 \\ \textcolor{green}{x} &= \dfrac{1}{\lg 1{,}057} \approx 41{,}54 \end{aligned} \]Det er \( {1980 + 41{,}5 = 2021{,}5}\text{,} \) altså midt i 2021.
Metode: Med GeoGebra
1. Løs likningen i CAS
Vi løser likningen i CAS med knappen ≈:
Skriv inn i GeoGebra:
Løs(91*1.057^x = 10*91, x)
CAS gir \( {x \approx 41{,}5369}\text{,} \) altså midt i 2021.
Dersom verdien av vareeksporten i et land er større enn verdien av vareimporten, sier vi at landet har et handelsoverskudd.
Oppgave 3d)
Bruk modellene og til å vurdere når Norge har et handelsoverskudd.
Vis løsningSkjul løsning på oppgave 3d
Svar
Ifølge modellene har Norge handelsoverskudd fra slutten av 1982 til våren 2026, altså når
Vi bruker modellen \( g \) fra a). Ved følgefeil kan det gis full uttelling.
Norge har handelsoverskudd når eksporten er større enn importen, altså når \( {g(x) > f(x)}\text{.} \) Vi finner skjæringspunktene mellom grafene.
Merk – Eksamen uten PC fra 2027: Likningen \( {g(x) = f(x)} \) kan ikke løses for hånd. Uten PC kan vi regne ut \( g(x) \) og \( f(x) \) for noen \( x \) med kalkulatoren: \( g \) er mindre enn \( f \) i \( {x = 2}\text{,} \) større i \( {x = 3} \) og i \( {x = 46}\text{,} \) og mindre igjen i \( {x = 47}\text{.} \)
Metode: Med GeoGebra
1. Finn skjæringspunktene
I a) fant vi \( {\textcolor{blue}{g(x)} \approx \textcolor{blue}{24{,}8971x + 36{,}3169}} \) med regresjon. Vi skriver inn modellen for importen og bruker verktøyet Skjæring mellom to objekter på grafene, som i videoen Oppgave 1C - Del 2 - R1 Eksamen Høst 2025:
Skriv inn i GeoGebra:
f(x) = 91*1.057^x
Skjæringspunktene er \( {P \approx (2{,}8132,\ 106{,}36)} \) og \( {Q \approx (46{,}3992,\ 1191{,}52)}\text{.} \)
2. Vurder når det er overskudd
Mellom \( P \) og \( Q \) ligger den blå linja \( \textcolor{blue}{g} \) over den røde grafen \( \textcolor{red}{f}\text{,} \) så eksporten er større enn importen når:
\[ 2{,}8 < x < 46{,}4 \]Det er fra slutten av 1982 til våren 2026. Etter det vokser importen, som er eksponentiell, forbi den lineære eksporten. Modellene bygger på tall fram til 2018, så hvor lenge overskuddet varer, er usikkert.